OleG

Virker litt tvilsomt at det skal være særlig å hente når det gjelder å øke energiutnyttelsen per forbrukt gassmengede (masse). Hvordan kan det ha seg?

Da jeg var barn kjøpte min mor noen 'ormetabletter' til å ha på hytta i tilfelle jeg ble bitt av huggorm. Etter 10-15 år ryddet hun opp i medisinskapet og fant igjen tablettene. Da leste hun litt nøyere på etiketten og fant ut at de var mot innvollsorm

Det er riktig at artikkelen tok utgangspunkt i filmer, men opplistingen ved siden av artikkelen var mer generell: 'Nettsider som samler friluftsfolket'.

I siste nummer av Fjell og Vidde står det en interresant artikkel 'Film til fjells - Fjellfanter filmer for nettet'. Den omtaler forskjellige nettsteder der folk legger ut filmer de tar opp selv fra opplevelser i fjellet. I tillegg har de en oversikt over 'Nettsider som samler friluftsfolket' som lister opp www.youtube.com, www.bouldering.no, www.steepstone.com og www.kite.no. I artikkelen nevnes også www.friflyt.no. Men, fjellforum er ikke nevnt ! Dette er overraskende ettersom fjellforum ligger nærmere DNT medlemmenes aktiviteter enn alle de nevnte nettstedene. Er ikke artikkelforfatteren oppmerksom på fjellforum ? Eller er det for mange DNT kritikere her ?

Hyttevertene er svært lite glad i at man fyrer med primus på rommene pga brannsikkerhet og sikkert også fordi de vil selge maten de tilbyr. Derfor vil de vel ikke akkurat oppmuntre til det ved å selge drivstoff.

Joda, det er derfor vi har innsjøer, vann og tjern. Det var nettopp det som var poenget mitt, man finner ikke større fordypninger i terrenget her i landet uten at de er fyllt med vann. Er det noe særlig med tjern over 2000m ?

En liten geometribetraktning / digresjon: 'Øyene' inne i 2k arealet er da fordypninger, og fordypninger fylles med vann til de renner over og blir tjern med utløp, altså blir det likevel over 2k. Med mindre du regner bunnen av tjernet eller det har underjordisk utløp da...

Det enkleste er å ta kontakt med Plan og byggningstjenesten i den aktuelle kommunen. De burde gi deg fasiten. Det er de som skal godkjenne til syvende og sist. Praksisen er sikkert forskjellig rundt omkring, men er de like restriktive som der jeg bor er nok veien ganske lang - å sette opp en koie ville vært helt umulig med mindre området var regulert for det. Hadde stor glede av å følge med på 'Etaten' da jeg søkte om å bygge på huset sist høst

Jeg gjorde noen spede forsøk tidligere på telemarkkjøring med fjellski og lærstøvler. Men det var først for to år siden da jeg gikk inn for saken, gikk på kurs, satte av tid og samtidig anskaffet meg MODERNE telemarkustyr at det ble virkelig moro. Alle skigrener utvikler seg mht utsyr (slalom, utfor, langrenn, hopp,...), så hvorfor skulle ikke telemark også ? (så vidt jeg vet har slalom tatt til seg mer innsving de siste 10 årene, det har det vel vært på telemarkski en god stund ?). Telemarkteknikken har ikke tilnærmet seg slalom. Men, for å være litt djevelens advokat den andre veien: Har egentlig telemark noen som helst fortrinn fremfor alpint i nedoverbakkene ? Blir det litt som å drive kappgang i stedet for løping ? Jeg har aldri hatt alpinstøvler på meg men det virker rimelig opplagt at er man i stand til å klare mere/brattere med alpinutstyr enn telemarkutstyr. En fordel med telemark er jo at det er moro å berherske på fjelltur med innlagte topper underveis der rando-utsyr blir for klumpete.

Var på tur fra Bessheim mot Besshø sist helg (17 mars), men måtte snu ved ca 1750 moh pga mye vind og snøfokk. Litt avblåst noen steder, men nok snø i massevis til å gå på ski. Vi satte opp teltet ved Bessa for eventuelt å kunne finne vann i elven for å slippe smelting. Prøvde med søkestang før vi skulle begynne å grave men den rakk ikke til bakken. Og den var ca 3 meter lang.

Valgte du feil forum for diskusjonen ? De aller fleste kan fremdeles gå på tur i området. Og det finnes mange andre høye topper man kan gå på uten å måtte gå veldig langt, hvis det er det som er målet.

Enig ! Mange har glede av å gå turen mellom Leirvassbu og Spiterstulen. Hadde det gått en vei der hadde langt færre sett på dette som en fjelltur. Tilsvarende er det nesten ingen som går inn Leirdalen til Leirvassbu. Hadde det kun vært sti der ville flere gått tur der. En vei reduserer mao turområdet. ...sier en som har hatt stor glede av å nå Leirvassbu på kort tid for å kunne rekke flest mulig topper på kortere fjellturer (ca 3-4 dager). Og det er det som er utviklingen; folk reiser kanskje oftere på tur men for kortere tid av gangen. Og jeg er for fjerning av veiene på Dovre, selv om 2k toppene blir større prosjekter å nå. Kanskje nettopp derfor? Skal man på fjellet uten å gå fra bilen er det nok av muligheter igjen.

Jeg har opplevd flere ganger at posen (gammel Tyin Elite) har tørket i løpet av dagen når den har ligget uinnpakket i teltet og det har vært sol. Selv om det har vært ganske kaldt. Men dette går jo bare de dagene man ikke flytter teltet.

Om vinteren går jeg med følgende 'buksekombinasjon': Brynjebukse, fleecebukse m fullengde glidelåser i sidene og skallselebukse m fullengde glidelåser i sidene. Dette gir stor fleksibilitet mht isolasjon. Når jeg er i aktivitet er fleecebukseglidelåsene åpne ned til leggene og jeg har god åpning øverst i skallbuksen. Ved pauser, i teltleir eller hvis drittværet kommer lukker jeg igjen glidelåsene etter behov. (og skal jeg stå ned en bakke med en viss sjanse for å tryne lukker jeg igjen skallbuksen)

Når man velger kombiløsning må man til syvende og sist ta stilling til om det er bortover eller nedover man skal legge mest vekt på. En annen binding som også kan vurderes er Rottefella M98. Dette er en enkel kabelbinding med wire slik at den ikke blir så altfor stiv å gå med, sammenlignet med Cobra. Samtidig har man mer kontroll over skien enn med Super Telemark. Selv valgte jeg denne bindingen til mine Fischer E109 og Scarpa T4 for kombibruk i fjellet. Dette er nok ikke løsningen for de store vidder. Mannen på Oslo Sportslager hørtes veldig overbevisende ut når det gjaldt dette valget til denne kombinasjonen. Det gjenstår å prøve dem.

Hei Jeg driver og ønsker meg et par Fisher E109 til jul til omtrent samme bruk som Knut. Jeg lurer på om jeg skal velge Riva- eller Chili-binding. Er det stor forskjell på disse? Er det noe særlig med Chili hvis man skal gå en del bortover også før man begynner på toppturen ? Bindingen skal brukes sammen med et par Scarpa T4 jeg kjøpte før påske. Støvlene funka utmerket på mine utslitte ski med Super Telemark bindinger, men nå kunne jeg tenke meg noe mer for nedoverbakkene.

Denne hendelsen dreide seg fra irriterende til mer i retning av komisk: Vi var en gjeng på fire stykker som hadde vært på helgeskitur på Norefjell. Bilen parkerte vi i nærheten av Toveseter. Da vi returnerte til bilen på søndagen pakket vi sammen, la sekker, bager og yttertøy i bagasjerommet, smalt igjen lokket og satte oss inn for å kjøre hjem. Sjåføren, Ole, hadde på seg en tusenlommersanorakk og ble mer og mer bekymret for hver runde han hadde gått gjemmom alle lommene uten å finne bilnøkkelen. Etterhvert ble det klart at bilnøkkelen lå i bagen hans i det låste bagasjerommet. Det var vinter og kaldt og vi hadde ikke yttertøy. Utenom Ole med sin anorakk. Vi bestemte oss derfor raskt for å ringe Falken som var klare til å rykke ut og dirke opp bagasjelokket. Mens vi ventet og hutret kom Jørn på at det kunne la seg gjøre å komme inn i bagasjerommet på egen hånd . Dette var en gammel Volvo 244 (?) sedan der skillet mellom setene og bagasjelokket var av sponplater. Vi hadde en lommekniv med sag, og satte i gang med å penetrere seteskillet. Vi fikk et passe stort hull og jeg, siden jeg hadde lengst armer, ble satt på saken for å få tak i Oles bag. Bagen var stor, mye større enn hullet, og selvfølgelig bakerst. Etter å ha drevet med enhånds omstokking av bager, sekker og annet skrammel i blinde fikk jeg endelig tak i den. Bagen ble tømt ved å vrenge innholdet gjennom hullet, men der var det ingen bilnøkkel. Hmmmm... Ole stakk hendene ned lommene i den store anorakken sin igjen. Mest for å ha et sted å gjøre av hendene, og der lå nøkkelen. Gleden var stor og vi kjørte av gårde. Vi stoppet ikke Falken for å se dem i øynene da vi passerte dem på veien ned i dalen. Det var enklest å ringe dem. Greit at det var samme person som rotet med nøklene som også eide bilen, og at bilen var såpass gammel.

Tom er jo inne på noe da. Asker og Bærum, som ligger i Akershus, er omringet av 'kategorien' Oppland-Oslo-Buskerud-Vestfold. Østfold og Hedemark blir litt fjernt .

Hei Jeg har en turklokke som jeg ikke bruker lenger, vel å merke kun med høydemåler, barometer og termometer (og tid). Før GPS ble allemanseie pga av prisen var høydemåleren for meg først og fremst et ekstrahelpemiddel til navigering. Men med GPS blir høydemåleren ifm navigering helt overflødig. De andre funksjonene ser jeg ikke helt poenget med. GPS gir høyde. Kompassfunksjonen er vanligvis dårligere enn standard kompass, termometeret måler tempen ved håndleddet, barometerstand kan kanskje være nyttig, men man må kompensere for høyden. Høydemeter pr tid?, tja hvis man skal drive og måle alt mulig mens man går på tur i fjellet. Men mange av turklokkene ser jo kule ut da, det skal de ha !

Takk for tipset!

Kona og jeg vurderer en liten vårskitur til Grindaflethytta i mai. Er det noen som vet noe om hvor lenge det pleier å være skiføre på strekningen Uppsete - Grindaflethytta ? Hvordan ligger det an i år, forsvinner snøen tidligere pga snøforholdene ?

Du kan sikkert finne en del på nettet om risikotall hvis du googler med forskjellige varianter av risk climbing "fatal accident rate" Jeg fant kjapt noen sammenligninger mellom klatring og andre aktiviteter under www.bootsacrossscotland.org.uk/Site/Safety/Research.html lorien.ncl.ac.uk/ming/safety/rm/Risk-Criteria.pdf

Har El Gringo et bilde av Øvre Høgvagltjern retning vestover ?

I Bærumsmarka/Krokskogen har vi Dritarholberget, som forøvrig ligger rett ovenfor Aurevannet og Byvannet som er drikkevannsreservoar.

Hei Var der på vinteren en gang for noen år siden. Vi gikk opp ura fra breen, litt i retning Svånåtindmassivet til vi nådde ryggen et lite stykke til høyre for venstre billedkant og derfra greit opp langs ryggen til toppen av Bruri. Det var relativt bratt oppover ura, men jeg kan ikke huske noen spesielle problemer under veis eller med veivalget. Det kan hende det er litt løsere på sommerstid ?