Tom

Leirvassbu er et hyggelig sted med hyggelig betjening. Spiterstulen er et søplested med søplebetjening.

Jeg skriver det ned på et vanlig A4-ark med topp, høyde og dato for bestigningen.

Gangster-rap pleier å funke veldig bra. Kult å sitte på en topp, se utover og fantasere om en driveby-shootout i Los Angeles' bakgater

Hva slags bil har du, ods? Jeg klarer meg med langt under 1000 kroner tur/retur Stulen med bil, fra Asker. 500 holder.

Hehe, Mosabjønn

Barre, vi nordmenn er så vant til innvandrere fra alle land at vi behersker de fleste av verdens språk. Kult at du mailet Stulen, men jeg tror at de enten: 1. Ignorerer det fordi de anser sine kunder som uverdige undersåtter 2. Sjekker mailen en gang per skuddår Derfor bør vi nok ikke altfor forhåpningsfulle i forhold til å få svar.

Panda skrev: Det er flere som har kommet med paragrafer som kan støtte opp om pengekravet fra Stulens side. Det at du ignorerer dette, gjør det ikke mindre relevant. Jeg er motstander av pengeinnkrevingen selv, men jeg er slett ikke sikker på om den er ulovlig.

Berit, her er tre kremtopper som en nybegynner kan klare dersom innstillingen og været er bra: Store Knutsholstind - Du går opp fra Gjendebu Tjørnholstind - Du går fra Valdresflya, via Raudhamrene Store Dyrhaugstind - Enkel rygg opp fra Turtagrø, og morsom egg siste stykket

Jeg tok med en jente ut på tunet og pekte på alle toppene jeg hadde vært. Deretter ble jeg geleidet inn på hennes rom. Den videre historien må jeg nok holde for meg selv, all den tid dette forum er tilgjengelig for mindreårige.

Vet ikke om man kan nå skaret mellom Store og Kniven uten brepassering, men har en sterk følelse av at det bør være mulig. Når det gjelder renna opp til Store, så har jeg aldri lest at det skal være behov for tau der. Og du er jo som kjent ikke helt ved dine fulle fem, så du kan sikkert gå eggen direkte uten tau også

Jeg parkerte en gang på Spiterstulen og benyttet meg av WC før jeg dro på tur. Var det uetisk å ikke gå opp til resepsjonen og betale for dette? Har forresten en morsom historie om den gamle merr som jobber i resepsjonen på dette stedet som er en vits på alt hva service og vennlighet angår: Undertegnede bodde på Stulen to netter i september 2002 i forbindelse med tur til Heillstugutindene. Ved ankomst mottok jeg en dusjpolett som var inkludert i prisen. Joda, digg nok med dusj (5 minutter, hvorav 2-3 med håpløs temperatur på vannet) - derfor tenkte jeg at jeg skulle få meg en dusj også etter 13 timers tur dagen etter. Jeg regnet med at det var en polett per overnatting, alt annet ville jo være ulogisk. Jeg gikk derfor opp i resepsjonen, der det sto en ung og søt jente, og spurte om å få en polett for denne natten også. Tom: Hei, skulle gjerne hatt meg en dusj. Jeg skal overnatte i natt, så da er det vel en polett inkludert? Ung jente: Jo, det er nok det. Skal bare spørre. (Gamla sto baki kroken og skulte) Ung jente: Han kan vel få en polett til, siden han overnatter to netter? Gamla: Nei, en polett er en polett! (hvorpå hun trampet ut på bakrommet, dritsur - spør meg ikke hvorfor) Ungjenta bare trakk på skuldrene og gav meg en polett. Etter dette har jeg sneket i bommen.

Hei! Dette skal nok ordne seg. For det første er det neppe farlig å gå fra Raudalsbandet til Simledalsbandet. Der finner du garantert en grei vei, og rasfaren er neppe særlig stor. Fra Simledalsbandet kan du ikke gå direkte opp på Midtre Høgvagltind, men hvis du sikter inn mot bandet/skaret mellom denne og vesttoppen, så er det slett ikke så bratt. Der kommer du også garantert opp. Fra bandet greit opp til toppen. Jeg gikk fra Simledalsbandet om sommeren, og så at dette er null problem.

Haldis, jeg skal ikke skryte av alle turene mine, og hvor lite jeg sikrer. Jeg velger heller å holde meg til tema: Ja, det har vært skrevet om at det er sva oppover der som kan være glatte. Det var en wire der før, men jeg tror den er fjernet. I tørt vær går det sikkert bra, men jeg tror det kan være litt skummelt hvis det er vått.

Ja, det var nok snø, men det var ikke mye snø.

Hei! Har hatt en deilig helg i Valdres. Besteg Gravfjell og Kjølafjell den ene dagen, og Skaget nå i dag. Deilig begge turene

Ren spasertur er vel ikke hva vedkommende ønsker heller, men han ønsker noe han mestrer (les: ikke-klatring). Og Vestre kan han altså nå fint uten klatring.

Nå skal jeg ikke være skråsikker, men jeg tror bommen står et stykke nedenfor Jotunheimen Fjellstue. Det er likevel ikke så langt å gå opp dit på ski. Loftet er helt klart innen grei rekkevidde på en dagstur. Hvis formen er bra kan du gå videre til Veslfjelltind.

Morten, Er det ikke Leirungsbandet som ligger der hvor nedstigningen til Svartdalen begynner da? Jeg mener å runde Vestre Leirungstind på vestsiden mot Svartdalen. Jeg er klar over at man da ikke får en travers i ordets rette forstand, men man får i hvert fall besteget begge toppene.

Øystein, hvis du runder Vestre Leirungstind via Leirungsbandet, og går opp fra skarat mellom Vestre Leirungstind og Søre Knutsholstind, så kommer du greit opp.

Glimrende! Har sjekket hos Kolsås nå, og det kan godt tenktes at jeg melder meg på et kurs der i mai. Vil gjerne klatre med noen, men jeg er primært interessert i utendørsklatring (les: Trening for klatring i høyfjellet).

Jeg har lyst til å ta et lite klatrekurs i nærheten av Oslo-området. Er det noen som vet hvor man kan finne informasjon om hvilke kurs som finnes og hvordan man får meldt seg på?

DNT ble opprettet først og fremst for å åpne folks øyne mot fjellene, og legge til rette for mer turisme i strøk som tidligere lå nesten øde. Foreningen ble ikke opprettet med det for øye å drive miljøvern. I 1868 var nemlig ikke miljøvern like aktuelt som i dag.

For meg går grensen der hvor jeg forstår at et glipptak, et håndtak som løsner eller et feilsteg medfører døden. Det er spesielt to opplevelser jeg har hatt hvor jeg har kjent sterk redsel: 1. Slettmarkpiggen i pøsregn. Over det siste svaet for å nå toppvarden var det svært glatt, og jeg måtte balansere på en smal hylle. Nedenfor var det sva, og deretter stup - altså ingen mulighet til å redde seg ved et glipptak. Tett tåke gjorde det hele desto mer uhyggelig. 2. Den østlige delen av Memururyggen i vind og snøvær. Jeg hadde traverssert over topp 2151 og 2301. Det var tett tøke, vind og snø til tross for at det egentlig var en ganske ok julidag. Snøeggen ned fra 2301 østover gikk greit, selv om det var ubehagelig åp ikke se enden på den grunnet tåka. Men så kom jeg til et parti der jeg følte for å søke noe ned fra ryggen på nordsiden for å komme videre (husker ikke om det var en hammer som stoppet meg eller hva det var). På nordsiden var det lagt seg en glasur av is på mange av steinene, som i tillegg var løse. Nedenfor var det sva med stup. Under gode forhold ville nok dette være greit, for takene var ganske gode. Men når isen gjorde det glatt for både armer og bein, var det en særdeles ekkel opplevelse. Et par steder måtte jeg gamble på at relativt løse steiner skulle holde osv. Noe annet som var ekkelt var at jeg ikke visste hva som lå foran meg, og jeg hadde liten lyst til å snu. Heldigvis løste det seg opp relativt raskt, men det var 100 meter fylt av frykt. Ellers har jeg gått mange toppturer der jeg på enkelte steder har fått høy puls og følt behovet for 100% konsentrasjon, men det er sjelden at jeg føler jeg ser døden direkte i øynene. Det farligste synes jeg er når man må over et vanskelig/utsatt parti, eller gå en lang omvei. Da hender det at jeg tar sjanser for å slippe en time eller to med ekstra gange. Når man ser ting i litt større perspektiv, er det vel ikke verd det.

Herr Stabell, siden du tydeligvis er en erfaren mann i Hurrungane. Vet du noe om renna fra Maradalsbreen og opp i Gjertvasskarat?

Din antakelse medfører riktighet.