smaaseien

Er jo en ide å høre med eldre folk i bygdene som har brukt fjellområder tidligere til beite, jakt og fiske.. Hvis gamle navn fortsatt lever på folkemunne bør man få tatt vare på disse og bruke de! I noen områder kan det nok være for seint, og det kan finnes navnløse topper, og da er det vel greit å gi de navn, men ikke uten å sjekke ståa litt først..

Har også gode erfaringer med R310s. Brukte min gamle Ericsson R310s i mange år. Men litt for hardt bruk og at den etterhvert ble litt "utdatert" og kanskje var litt treg gjorde at jeg kjøpte ny da antenna tok kveld. Synn at denne telefonen ikke ble videreutviklet. Bra med funksjoner når den var ny, "bra baterikapasitet" (er vel 8 år siden den kom nå?), 4 døgn?, med ramme i magnesium og skikkelig vanntett var den fantastisk! Angrer på at jeg ikke fikk ordna antenna slik at jeg kunne brukt den til turtelefon.. Jeg brukte min til mye rart, alt fra hammer til objekt for å dykke etter i badehøla om sommeren:) En av di få gangene jeg opplevde at den blækka ut var en gang den var fotball og gikk rett i asfalten etter en tur høyt opp mot himmelen.. Men det var selvfølgelig bare å slå den på igjen.. Har i dag Sony Ericsson W810i, som selv om den ikke har de spesifikasjonene som her etterspørres kan anbefales, siden den har vist seg å være sterk og holdbar. Har et par venner som jobber i entrepenørbransjen, og som aldri hadde hatt en telefon mer enn 3 mnd før de fikk seg W810, og begge har nå hatt denne godt over ett år..(ingen av di har hatt R310s..).

Ja den ene ble vel påkjørt på susendalsveien... Er øde områder oppover på svensk side der..

Det ble også observert bisamrotte i Unkervatnet ved svenskegrensen i Hattfjelldal i Nordland for et par år siden. Tror det ble skutt ett eller to eksemplar da, og ingen er sett der siden. Bisamrotte er nok ikke den største trusselen for norsk fauna, siden den ikke er direkte konkurent med noen av våre opprinnelige arter. Har heller ikke hørt at den bærer med seg sykdommer. Det er imidlertid sikkert at det er mennesker som har bidratt til dens utbredelse i Europa. Mink og mårhund er derimot større trussler. Mårhund er i likhet med mink et robust dyr som er generalist (spiser alt), fra fugleegg til søppel og odsler. Den er derimot større og lettere og oppdage enn minken som vi nok ikke kan gjøre noe med annet enn prøve å begrense bestandenes størrelse. I tillegg til rabiessmitte vil mårhund være en trussel mot mange opprinnelige arter i Norge som ny predator og næringskonkurent. Hvis vi er oppmerksomme på problemet og ikke lar den få fotfeste er det nok mulig å holde den i sjakk. Villsvin er en art som tidligere har levd i Norge, og som "naturlig" trolig hadde tilhørt vår natur hadde de ikke vært for menneskers predtasjon i tidligere tider. Likevel er den ikke ønsket pga at man fryker den kan overføre sykdommer til besetninger med "tamsvin". Programmet det vises til over er nok det danske "Viten om:" mener jeg og huske, uten at jeg greide å finne det hos NRK i farten.. http://www.nrk.no/programmer/sider/viten_om/

Det finnes flere modeller ganske brede jaktski uten stålkant.

Til opplysning betyr p den negatve logaritmen, og H er konsentrasjonen av H+ ioner. Sammen med vannmlekylet dannes da det posetivt ladde H3O+, som vi kjenner som surt. (pH er -log[H+]).

det kan vel ikke være nødvendig å ha breiere feller enn 50cm på dine ski, det er nok rikelig. om lengden er 2m eller 2,10 har heller ingen betydning..

Ingen som vet om store vann i nordre nordmarka ennå er helt eller delvis åpne?

En feil på gjenkjennelse av grenser å sånn Sant d me russland, var veldig mange små republikker og fylker..

vet noen om katnosa er åpen enda?

"I skyggen av Alaska" av Morten Brekke. ISBN 82-529-2472-7 Ellers har vel Aasheim flere..

Åsså blir det ganske tungt med vanntrukne ullklær Ull er vel kanske noe av det mest miljøvenlige tøyet likevel.. Bomull (forøvrig lite egnet til turtøy i de fleste tilfeller) blir i dag i all hovedsak produsert med genmodifiserte bommulsplanter, og disse blir sprøytet... Kunststoff-produksjon gir også utslipp..

Dette er vel for mange et kjent problem, men man føler seg litt maktesløse. Det beste vi kan håpe på er vel forskifter som tvinger frem nye og mindre skadelige produkter. Dessuten er impregneringsprodukter for bomull og andre stoffer heller ikke så snille mot miljøet. Man kan jo ikke gå naken heller... Men vask klærne minst mulig, og kjøp kvalitet som varer lengre. Det vil redusere utslipp i forbinnelse med produksjon og gi mindre avfall med slike forbinnelser. Eller er det noen som har gode tips om miljøvenlige turklær som duger i høstvær på vestlandet, eller til en kjølig og våt nordlandssommer?

noen som kan si meg om det er tåke i nord i nordmarka eller ringeriksåsene nå...? AA

Men det at havet tar opp mye co2 gjør også vannet surere, pga det dannes karbonsyre. Det går ut over den del av livet der, spesielt koraller og andre arte med kalk-skall/skjelett, om kråkeboller og sjøstjerner og en del planktonarter.. Dette kan få store konsekvenser for næringskjedene i havet, og korallrev som er viktige oppvekstområder for fisken står i fae for å brytes ned.

Stemmer det, du ser toppen på Botenkrona, og antageli minst en til av toppene i di syv søstre..

selv om andelen co2 i atmosfæren er liten, er jo konsentrasjonen av co2 mer enn fordoblet siden den industrielle revolusjonen!

For meg som er vant til å gå i fjellet uten noen form for løyper, kanske bortsett fra ekelte eldgamle vardede ferdselsveier, er det ikke det samme å gå etter T-løper, uanset hvor det er. Syns at det som i dag er umerket må få forbli det, slik at de som ikke vil etter slike løyper, ikke blir nødt til å gå i kyss og tvers mellom dem! Forøvrig er jeg jo til dels enig med Svein i at tradisjonell norsk fjellkultur er knyttet til ferdselsveier med fjellstuer, jakt, fiske, sanking og husdyrbeite. Det som skjedde i Norge var imidlertid at vi fortsatte å bruke fjellet på nesten samme måte da vi ikke lenger var avhengige av det for å overleve. Endringne fra næringsvei til friluftsliv skedde gradvis, istdet for at bruken av fjellet forsvant helt.

Det er vel horva som er lengst øst på alsten, og dermed den du ser, men den er vel ikke en av de syv søstrene, så dermed blir denne toppen ofte glemt.. ellers korekt:)

Noen som kansi meg hva jeg beskuer her? Er vel egentlig en del svar hvis man skal ta med alt:)

Det jeg mente var at det var riktig område:) Tja, kan vel si det, var jo heller ikke kjent, så gikk litt feil et par ganger.. brukte i alt 16 timer tror jeg.. det værste var nesten at det hadde gått en elg før oss, helt fra elgviddevatnet, å om den kom seg ned i lomsdalen, og i såfall hvordan, det vet jeg ikke..

Det var i 2005!

Nei, det er Elgviddevatnet.. Kommer ned fra Måsskardvatnan... Tror det er siste uka i Juli 2006. Lå ved Måsskardvatn, kaffeskvettn i koppen frøys om natta.. Var så vidt isen var gått deroppe... Elgviddevatnet var iskaldt og vi så kun ett lite vak.. Gikk fra Måsskardvatn og til Strompdalen ned gjennom Grunnvassdalen.. Har du prøvd det kjiver?

Er vel hestmannen det vel? Du har ikke et annet forslag til vann da, TL?

Du er ikke på bærtur, men derimot på rett vei:) skjøl om det ikke er 100%..