Gå til innhold

osala

Aktiv medlem
  • Innholdsteller

    30
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  1. osala

    Blitt litt tent på Svea 123R

    Svea 123 er nok ingen utpreget vinterprimus. Den blir nok for liten til å holde et større telt varmt, og til å tine vann til flere personer. Skal du derimot på tur alene holder den både til å tine vann og til å holde et 1-2 mannstelt varmt. For å øke trykket på tanken må du dessverre ta av deg vottene, eller du må velge en av de andre metodene for å få trykk på tanken. Sigg-pakka som runegutt123 snakker om produseres ikke lenger, men klarer du å skaffe den brukt har du en god vinterprimus til alt unntatt teltvarme i større telt. Et minus er at du relativt ofte må fylle opp tanken.
  2. osala

    Blitt litt tent på Svea 123R

    Jeg har Svea 123 og fire andre brennere. Svea 123 er min desiderte favoritt. Da jeg skulle kjøpe den sjekket jeg litt rund på amerikanske forum for å finne ut hvordan man gikk frem under forvarmingen. Jeg fant ut at nesten alle hadde sin egen prosedyre for å få forvarmet den. Dersom du ønsker å droppe rødsprit og tennpasta har jeg funnet fram til flere metoder. Siden Svea 123 lager sitt eget trykk med varmen den produserer under bruk, mangler den pumpe. Men det finnes en pumpe som man får kjøpt som ekstrautstyr. Tror denne pumpa heter Midi-pumpe. Med denne får du pumpet opp trykk på tanken, for så å åpne ventilen for å slippe ut litt bensin som renner ned i forvarmingsskåla oppå tanken. Deretter lukker man ventilen, tenner på og åpner ventilen når bensinen i forvarmingsskåla nesten er brent ut. En annen metode for å øke trykket i tanken, slik at man får opp bensin til forvarminga, er å varme messingtanken med hendene en liten stund. Denne metoden bruker jeg som oftest selv, og står beskrevet i eldre bruksanvisninger. Dette tar ikke lang tid, ca 30-60 sekunder vil jeg tro, før du har nok trykk til at det pipler ut bensin til forvarminga. Om man bruker denne metoden er det lurt å først åpne tanklokket et sekund. Dette for å få jevnet ut trykket i tanken, da det ofte er vakum i tanken etter forrige fyring. Andre bruker en fyrstikk eller en ligther som de varmer opp bunnen av tanken med. Man skal da ikke varme i mer enn 30 sekunder pga eksplosjonsfare. Denne metoden har jeg prøvd selv og den fungerer bra. Tror ikke det er noen stor eksplojonsfare. Kanskje runegutt123 har noen mening om dette? Så er det de som har med seg en brukt øyedråpe-tube, som de bruker til å suge opp bensin fra tanken, for så å tømme den i forvarmingsskåla. Man kan også snu Svean opp ned og tømme øyedråpe-tuben i bunnen av brenneren og tenne på. Når bensinen har brent ut, snur man brenneren igjen, slipper ut noen dråper bensin og forvarmer på vanlig måte. Det finnes sikkert flere metoder for å tenne den. Må si jeg er svært fornøyd men denne brenneren, og kan absolutt anbefale den. Relativt lett og svært driftssikker. Når det gjelder effekt synes jeg ikke den er mye tregere enn feks Optimus Nova, selv om den er oppgitt til å være endel lavere. Ooops! runegutt123 svarte visst før meg.
  3. Dette er jeg fullstendig enig i. Men dersom man skal gi råd til andre så kan man ikke gå ut fra seg selv om man har en så ekstrem forbrenning som lagfører har. I tilfellet som jeg skisserte lengre oppe på siden må person ha bært med seg ca 4500 kalorier mer per dag om han skulle ha fulgt lagførers råd. Den turmaten jeg bruker, som er havregryn, sjokolade, nøtter, real turmat, gryteretter har et ca kaloriinnhold på 450 pr 100 gram i tørrvekt i snitt. Dvs at personen må ha med seg en kilo mat mer per døgn. Dersom personen skal på en ukestur over vidda må han i starten altså bære 7 kilo, pluss emballasje, mer enn legen jeg refererte til anbefaler. Jeg vil nesten si at det nesten grenser til det uforsvarlige å legge så mange "unødvendige" ekstra kilo oppi en fra før av alt for tung sekk, om man ikke har en så spesiell forbrenning som lagfører har. Syv kilo utgjør forskjellen mellom en passe behaglig sekk og en veldig tung sekk. Disse ekstra kiloene kan jo faktisk i seg selv forklare en stor del av det store kaloriforbruket. Men ja, selvfølgelig er det viktig å ha med seg nok mat, og den beste måten å finne ut hva man trenger er jo å ta utgangspunkt i erfaring. Har man ikke erfaring fra vintertur kan man ta utgangspunkt i hva man har med seg på en sommertur, og legge på litt. Min erfaring er at man ikke forbruker mye mer på en vintertur enn på en sommertur. Når man går svetter man stort sett uansett, man beveger seg ofte lite utenom selve forflyttningen, etappene er gjerne ikke lange på grunn av mangel på dagslys, man kler seg godt og man har en god og varm sovepose om natta. Dersom man tar utgangspunkt i formelen til helsenett.no har man et godt utgangspunkt, og jeg kan ikke tro at noen skal utsette seg for noen som helst fare ved å følge denne når man pakker for en ukestur over vidda.
  4. osala

    Bålbrenning

    I følge denne brosjyren http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=24657 fra Direktoratet for naturforvaltning har du rett til å tenne bål når du er på tur. "Du kan tenne opp bål når du er på tur, men ikke i eller i nærheten av skogsmark i tidsrommet 15.4. til 15.9. Ikke skad trær når du skal finne ved til bålet, bruk tørre kvister."
  5. Når du tar fram polfarere som eksempler , så er det på sin plass å nevne at det finnes grader av hardt arbeid. Får en liten følelse av at du kanskje har lest litt vel mange bøker om polfarere, og kanskje er litt for lite ut på tur når du snakker om dine enorme rasjoner. Prøv rasjonen du anbefaler på neste tur, og jeg er sikker på at du kommer fram litt rundere enn du var da du dro.
  6. Fatter du ikke at å gå med 20 kg i ryggsekk/pulk i 6-8 timer i moderat tempo ikke er noe spesielt hardt arbeid??
  7. Siden du nevnte polfarer sjekket jeg litt rundt for å finne ut hva Børge Ousland har med seg av kalorier på sine ekspedisjoner. Vet ikke hva vekta til Ousland er, men han er ingen smågutt. Fant ut at han spiser ca 6000 kalorier per dag på en 90 dager lang polferd. Han drar da på en pulk som veier 170 kilo!!!!!!!!!!!!!, og går 10-12 timer hver dag. Da går han riktignok ned i vekt. Dette er helt ekstremt, og har ingenting med de forholdene som gjelder for en vanlig turgåer å gjøre. Dersom jeg skulle krysset Hardangervidda mellom Finse og Haukeliseter, gått med sekk/pulk på i overkant av 20 kilo og brukt de vanlige 5-7 dagene skulle jeg ha levd fett på de 3500 kaloriene.
  8. Her er en link til Helsenett.no hvor en spesialist i allmennmedisin skriver om beregning av kaloribehov http://www.helsenett.no/index.php?option=com_content&task=view&id=3558&Itemid=55. Formelen for beregning av kaloribehov er slik: Menn: = 66 + (13.7 x vekt i kg) + (5 x høyden i centimeter) - (6.8 x alder i år) Kvinner: 655 + (9,6 x vekt i kg) + (1,8 x høyden i centimeter) - (4,7 x alder i år) Deretter ganger du BMR med følgende tall avhengig av aktivitetsnivået ditt: Rolig = BMR x 1.2 (lite eller ingen aktivitet) Litt aktiv = BMR x 1.375 (rolig mosjon 1-3 dager pr. uke) Moderat aktiv = BMR x 1.55 (middels mosjon 3-5 dager pr. uke) Meget aktiv = BMR x 1.725 (intensiv trening 6-7 dager pr. uke) Ekstremt aktiv = BMR x 1.9 (daglig intenisiv trening og fysisk krevende jobb eller trening to ganger daglig) For en 30 år gammel mann med høyde 185 cm og vekt 80 kg får vi et kaloribehov på 3578 kalorier dersom han er ekstremt aktiv. Vi har altså i følge modellen et kaloribehov som er under halvparten av hva lagfører antyder på det meste. Jeg sier ikke at jeg tror det er umulig å klare å komme opp i slike ekstreme verdier som lagfører antyder, men tror da det må være under meget spesielle forhold, hos en person med en generelt høy forbrenning. Det å krysse Hardangervidda kan vel neppe ses på som særlig ekstremt. Når man er på tur er det de færreste av oss som går som gale hunder. Jeg tror mao at formelen over er et bedre utgangspunkt for å beregne kaloribehovet sitt. Maten skal jo tross alt bæres også !
  9. Hvilken planet er du fra? Vi jordboere klarer oss meget bra med halvparten av hva du skisserer her! Da tenker jeg på kalorier. Vannbehovet virker også høyt!
  10. osala

    Telt_Hjelp

    Hvor har du det fra at Unna markedsføres som et 3-sesongstelt. Hilleberg markedsfører teltet som et 4-sesongstelt.
  11. osala

    Telt til krevende vinterbruk

    Jeg har Hilleberg Unna og er godt fornøyd teltet. Har ikke brukt teltet på vintertur i fjellet før, men sendte en e-post til Hilleberg og spurte om vinteregenskapene til teltet. Det jeg spurte om var nettopp hvor trygt teltet ville være ved kryssing av Hardangervidda i januar. Her har du hele svaret fra Hilleberg: "Hej, Som själv säger lämnar det öppet för vida tolkningar, och du får väl helt enkelt göra din egen tolkning. Vi kan väl säga så här: Det finns ännu bättre konstruktioner för hårda stormvindar än ett ultralätt tält med endast två korsande 387 cm långa stänger! Unna är relativt litet och fångar inte så mycket vind. Rätt uppställt (med samtliga staglinor säkert förankrade) klarar det avsevärda vindstyrkor. Men att lämna garantier att en viss tältmodell alltid klarar varje tänkbar situation, det går naturligtvis inte. Klart är också att tält i vår ultralätta serie inte riktigt svarar upp mot de lite tyngre och kraftigare modellerna. Men väljer man lägsta viktalternativen i sin utrustning är man sannolikt medveten om att det kan ha konsekvenser på ett eller annat sätt. Tält i vår ultralätta serie (Kerlon 1200), är ändå i de flesta avseenden överlägsna det mesta du kan finna på marknaden. Väven har 12 kg rivstyrka vilket är ca 4 gånger mer än de standardvävar som finns i många tält. Vårt lilla Akto har t ex använts på solotur till nordpolen utan problem. Jag ser inte att du ska oroa dig alltför mycket med ett Unna på skandinaviska vinterturer. Vi kommer visserligen med en än mer kraftfull variant i samma viktklass till 2008. Det heter Soulo och kan ses på www.hilleberg.com under produkter, nyheter. mvh Hilleberg AB Kenneth Westman Drake" Håper dette kan være til hjelp!
  12. Et meget godt og saklig innlegg av Trond Erik! Helt enig i ditt ressonement!
  13. osala

    Sekk valg

    Oslosportslager har laget en oppskrift som du finner her http://www.oslosportslager.no/artikkel/423502/Slik_gj%F8r_du_tursekken_lett..html Her har du en svensk side med masse ideer http://www.fjaderlatt.se/ I USA har det vært en trend å pakke lett i flere år. I det siste har dette også kommet for fullt i sverige. Om du går inn på den svenske nettsiden http://www.utsidan.se/, som tilsvarer fjellforum.net, vil du finne ut at det meste av utstyrprat dreier seg om lettpakking. Det forundrer meg at dette ikke har fått et større omfang i norge ennå, men det kommer helt sikkert. En annen morsom side du kan ta en titt på er http://www.andersj.se/. Denne karen er en ihuga lettpakker, samtidig som han lager det meste av utstyret sitt selv. Han har lagt ut masse oppskrifter på utstyr han har laget. Personlig har jeg også tidligere dratt rundt på sekker som har veid opp mot 30 kg, men har funnet ut at jeg får mye mer gjen for turen om jeg ikke sliter meg fullstendig ut på å bære utstyr. Kanskje blir det til tider litt mindre komfort, men dette tar jeg igjen på naturopplevelser. Man blir mere tilstede i naturen om ma ikke sliter så mye med bæringen.
  14. osala

    Sekk valg

    Hvor stor sekk du trenger kommer mye an på hvilket utstyr du har. Dersom du har et lett telt, dunsovepose av god dunkvalitet(meget komprimerbar og lett) og ellers velger lett utstyr kan du klare deg med en 50 liters sekk til 3-sesongsbruk. Dette er fullt mulig uten at det på noen måte går ut over sikkerheten. Velg kvalitet, lette produkter og dropp alt unødvendig. ter Selv har jeg en Bergans Alpine Guide 50 som holder fint til en ukestur med fiskeutstyr (skulle jeg ha kjøpt sekk i dag ville jeg ha gått for Bergans Helium 55 pga vekta, 1,1 kilo). Til vinterbruk trenger du selvfølgelig en litt større sekk, men ikke mye. Har du derimot tungt, volumiøst utstyr og ikke har planer om å bytte ut noe, må du ha en stor sekk. Feks en Isbjørn Jan Mayen sovepose tar alene ca 40 liter av sekken. Med andre ord her er det ingen fasit, du må velge sekkestørrelse etter utstyret ditt.
×

Viktig informasjon

Ved å bruke dette nettstedet godtar du våre Bruksvilkår. Du finner våre Personvernvilkår regler her.