Heriks

Ettermiddagstur til Rafjellet I dag ble det en ettermiddagstur til Rafjellet. Rafjellet er Kongsvingers høyeste topp 576 meter over havet, og turen er enkel og grei. En fin ettermiddagstur. Bilen parkerer man ved Sveivenkoia og derfra er det to mulige veier å ta seg til toppen av Rafjellet (eller ta det som en runde) . Jeg har bare gått den «korte bratte» som riktignok er kort, men så veldig bratt er den nå ikke. Uansett, 1,6 km fra der stien starter + noen hundre meter på skogsbilveg først. Det blir vel ca. 2 km hver vei. Er man av typen som mener turen er ødelagt om man ser et hogstfelt er ikke denne turen noe for deg, for det er hogd mye her. Ellers er det fortsatt mye vann i skogen så det er greit med noe vanntett på bena enn så lenge i alle fall. Gjennom et svært hogstfelt, opp ei lita kneik hvor man nesten kan få litt «gammelskogfølelse» og så er man på toppen. Her har Hokåsen utmarkslag satt opp ei hytte som står åpen til fri benyttelse. Har aldri kommet så langt at jeg har sovet der, ta med fyrstikker og godt liggeunderlag (kun sengebrisker) Det står på planen en gang … Branntårn og hytte Ellers er det et gammelt branntårn på toppen. Det var i bruk frem til 1977 og er i metall, solid og med gode stigtrinn. All klatring på eget ansvar, men utsikten fra toppen er upåklagelig. Her kan man se milevis utover Glåmdalen og innover Finnskogene. Skog så langt øyet kan se, er det noe vi har nok av i Hedmark er det trær ... Retur samme veg, eller man kan ta den andre veien ned igjen så har man fått en fin runde. I dag rakk jeg akkurat turen mellom 2 regnskurer og fikk en flott regnbue som belønning

Gjør ikke det hos meg, eller prikkene forsvinner men blir store lyseblå felter i stedet (etter at man har trykket på "Vis norgeskortet i kart" Det er en popup så har du noe som blokkerer popups virker det vel ikke.)

Hvis denne linken virker: oversikt i kartet fra Inatur.no

Har akkurat trykket "confirm" på en bestilling av InReach explorer fra Delorme .. så da er det bare å vente i spenning og håpe den dukker opp i posten. Det pleier å funke Kan jo være greit å ha mulighet til å komme i kontakt med omverden selv om man ikke skulle ha mobilsignaler, og ser ut som den kan brukes til litt planlegging og logging og slikt også. Kjekt for meg som liker tekniske dupeditter

Hovinfjellet i Ullensaker Skal man ut for å nyte naturens fred og ro, dra et annet sted. Nå trenger man vel ikke være rakettforsker for å skjønne at et turområde som ligger kliss oppi landets hovedflyplass, E6 og toglinja mellom Oslo og Eidsvoll ikke akkurat er støyfritt, men det er rimelig konstant bakgrunnsstøy der. Ikke det mest spennende turterrenget, men lettgått om ikke annet Det er grusvei hele veien, omtrent rullestolvennlig (hvis man kommer seg gjennom bommen), eller man kan ta "Høydestien" Det er i alle fall en sti (ganske våt sådan). På toppen er det laget gapahuk og bålplass. Utsikt over et svært hogstfelt. Ingen stor eller krevende tur, men ble da litt frisk luft i dag også. Det skal visstnok være bra med både vilt, bær og sopp i området. Så ut som det kan bli et bra blåbærår om vekstforholdene slår til. Av dyreliv var det kun en stålorm som ville vise seg frem i dag.

Dagens tur gikk til høyeste toppen i Akershus, Fjellsjøkampen i Hurdal 812 moh. Fridag og pent vær, det må utnyttes til en tur. Tenkte at det var på tide å avlegge FJELLSJØKAMPEN I HURDAL et besøk. Det er ikke mer enn en time å kjøre hjemmfra, og jeg har vært i Hurdal noen ganger før så visste i det minste hvor jeg skulle denne gangen. Er ikke så ofte jeg har selskap på turene mine, men denne gangen fikk jeg jammen med mor på tur. Sånn midt på formiddagen en gang var sekken pakket og vi var klar for tur. Turen til Fjellsjøkampen starter ved Gjødingsseter. Det er bomvei, og denne gangen var ikke myntene med! Men det løste seg jo fint for her nyttet det ikke å komme med mynter likevel, og ikke kort heller. Men har du ikke med mobiltelefon med på tur her ligger du dårlig an i bommen (men det er vel ingen som reiser på tur uten telefon i dag uansett). Her må man sende tekstmelding nemlig for å registrere at man passerer bommen, så får du melding tilbake med konto- og kidnummer for betaling av bomavgift kr. 40,- (så gjelder det å huske å betale den da, ellers er purregebyret større enn avgifta) Vel, opp veien kjører vi … og veien blir smalere og smalere og smalere, til vi tror den skal stoppe på en tun. Men visst kan man kjøre gjennom her også, og blir veien smalere nå er det sti. Men når vi begynner å tro at nå er vi på ville veier, vi må ha gått glipp av et skilt, da kommer vi til parkeringsplassen ved en ny bom. Så da er det bare å knyte på seg fjellstøvlene, sele på bikkja og lempe sekken på ryggen. Ut på tur, aldri sur! Vi følger Gjødingsætervegen rundt en sving og ikke mange metrene senere er det skiltet opp til Fjellsjøkampen. Her kan man velge om man vil gå den lange og slake (5,7 km) eller bratte og korte (2,6 km). Vi skulle jo på tur, så vi bestemte oss for å gå rundt. Altså, den lange slake veien opp og den korte bratte veien ned. Bare å fortsette bortover skogsbilvegen, hvor langt kan det være 1,5 – 2 km kanskje. Veien går langs med Fjellsjøen så vi må ned til denne og kikke oss rundt. Skal visstnok være fint å fiske der, men det får vel heller bli en annen gang. Etter hvert tar stien av opp i skogen. Stien er tydelig og godt merket med blått hele veien. Fjellsjøen Godt merket Det er veldig vått i skogen om dagen! Mye vann som skal ned i lavere terreng og dette har i stor grad valgt stiene som letteste nedfartsveg. Her må man ha vanntett fottøy! Stien går jevnt oppover, mye av området er naturreservat. Mathiesen Eidsvold Værk som er grunneier i område vernet i 1962 ca 170 mål på privat initiativ, området ble offentlig verket i 1983 og utvidet i 2008. I dag er dekker naturreservatet 5029 dekar og består av et stort område med gammelskog med dets naturlige økosystem, naturtyper og arter. Her er det mye gamle krokete trær! Noe av område nærmer seg urskog, og det er et rikt dyreliv. Vi så store mengder møkk etter skogsfugl, for ikke så snakke om elg (men at det er elg i Hurdal overrasker vel ingen) Snø, var det forbausende mye av. Mye mer enn jeg hadde forventet, noen steder var den råtten. Men for det meste gikk det greit å gå på den, men noe tyngre enn å gå på snøfri mark. Vel, opp til toppen kom vi og for en utsikt! Eller det vil si, går man opp i utsiktstårnet som er bygget har man en fantastisk utsikt i alle retninger, går man ikke opp i utkikkstårnet ser man bare trær. Det er vel knapt nok et fjell i Sørnorge man ikke kan skimte fra denne toppen. En kvikklunsj på toppen så var vi klar for en kort(ere) tur ned til bilen igjen. Det var ikke noe mindre vått ned denne veien, og i tillegg var det veldig mye stein i stien. Legg til en hund som ikke trekker i oppoverbakken, men til gjengjeld veldig bra i nedoverbakker så har man lagt grunnlaget for å gå grundig på trynet. Klarte heldigvis å holde meg på bena hele veien, men det var med et nødskrik til tider. Etter 2,6 km med våt, steinete nedoverbakke var vi nede på Gjødingsetervegen igjen, og alt som gjenstod var noen meter tilbake til bilen. Kort oppsummert: Fin tur, helt greit å ta det som en runde, men veldig vått. Mer snø enn jeg forventet, fantastisk utsikt. Vel verdt turen, men det er sannsynligvis enda bedre når det er tørt og uten snø.

Jeg har ikke noen konkrete anbefalinger å komme med, og du må selvfølgelig vurdere ut i fra hvordan turer du skal på. Jeg tror jeg hadde valgt ett som veier litt mindre om jeg skulle bære det med meg, sekken pleier å bli tung nok likevel.

Det bør du sjekke med kursholder, i min lokalforening måtte vi ordne bok selv.

Du er kanskje på jakt etter ei brukt bok, men skulle du ikke finne en kjøper du boka i nettbutikken til NJFF. Har gode erfaringer med alt jeg har bestilt derifra, ganske raske er de også Når det gjelder linker er de eneste jeg vil gå god for at det som ligger ute er riktig, materiellet som ligger ute på NJFF sine sider om jegerprøven og www.jegerproveeksamen.no som er miljødirektoratet sin side om jegerprøven. Her finner du en prøveeksamen som er "up to date"

Kommer jo litt an på hvor glad man er i folk og hvor mye man liker å stå til tjeneste for andre, men ellers vil jeg tenke vertskap/jobb på turisthytte er en mulighet.

Crispi har jeg ingen erfaring med men jeg er veldig godt fornøyd med mine Alfa Tinde støvler, har brukt dem mer eller mindre året rundt de siste 3-4 årene. Man begynner jo å se at de er brukt men fortsatt vanntette og med godt mønster under. Med en runde impregnering i ny og ne er de bedre enn nye (slipper å gå de inn på nytt). Jeg synes de har god støtte, men de må gås inn, de er stive i starten. edit: Er jo ikke mye vits å anbefale noe det ikke ser ut til at man får tak i lenger, med mindre man bruke str. 36 og kan kjøpe de på restesalg hos magasinet.

Har satt kursen mot Numedal denne helga, det gjør jeg forsåvidt ganske ofte så ikke noe nytt i det. Det er vel ikke å overdrive å si at jeg ikke er noen racer på ski, selv om jeg skal innrømme at jeg i det minste tok dem ut av boden i år. Uansett, jeg foretrekker å gå på bena og har et svært godt forhold til fjellstøvlene mine. Etter et raskt blikk ut av vinduet i dag, på snødekte topper konkluderte jeg ganske kjapt med at det blir nok ingen topptur til fots i disse traktene denne helga. Jaja, søket etter alternativer var i gang. Ut.no blir flittig brukt, sommer som vinter. Vel, om vinteren mest til å drømme om turene jeg kan tenke meg å ta til sommeren men men. Jeg hadde nå surfet innom Vrågåvarden ved en eller annen anledning og satt opp den på lista mi over turer i Numedal. Så da var det bare å pakke sekken, laste bikkja i bilen og sette kursen fra Veggli til Rollag. Sjekka at jeg hadde penger til bommen og dro avgårde. Var forberedt på en enkel tur på 2,3 km hver vei fra parkeringen og opp til Vrågåvarden. Lett som en plett Vel, det var jo en strek i regninga. Men når jeg hadde kommet så langt da, så syntes jeg jo ikke at jeg kunne reise tilbake uten å gå tur. Så jeg tenkte som så at jeg fikk parkere ved bommen og gå oppover. Skulle det vise seg å være uoverkommelig langt å gå inn til den nevnte parkeringen så var det jo ikke verre enn at man kunne snu. Så jeg satte avgårde oppetter grusvegen med friskt mot. Litt oppi vegen møtte jeg en annen turgåer på vei ned og joda, hun hadde ikke vært på varden i dag men hun hadde nå passert parkeringsplassen så det var fullt mulig å gå dit. Hun var ikke helt sikker på hvordan stien opp til varden var for det var deler av den som lå neasols som hun sa ... eller i skyggen som jeg ville sagt. Men hun konkluderte med at jeg hadde jo gode sko så det var bare å prøve. Jeg takka pent og fortsatte oppover. Om noen skulle lure, det er 2,6 km sammenhengende oppoverbakke fra bommen og inn til nevnte parkeringsplass. Ikke vet jeg om det er normalt med salmevers på skogsbilvegene i Numedal, men passerte i alle fall et på vegen opp. Skjønte grunnen til at det var stengt veg også, for det var noen temmelig myke partier enkelte steder. men bikkja var storfornøyd med å finne en snøflekk. Vel, kom frem til den mye omtalte parkeringsplassen hvor turen egentlig skulle starte. Måtte lese litt på infoskiltet før jeg fortsatte. "Vær oppmerksom på at det er hulder i området" Hulder i område og drage som sover under varden, jaja .. jeg bestemte meg for å ta sjansen. Fortsatte opp en ny grusveg noen hundre meter til, så bare det opp i skogen. Riktignok ikke mange meterne før jeg var fremme på Fløtterudsetra. Der var det nytt infoskilt og litt krigshistorie som stod for tur. Fløtterudsetra var slippsted under krigen og i dag finner man et krigsminnemerke og rester av containere som ble sluppet der under krigen. Bak låven på Fløtterudsetra går stien videre opp til Vrågåvarden. Stort sett god sti, merket med gule merker på trærne. Mulig det skyldes at jeg er uoppmerksom, men jeg måtte snu et par ganger og rykke tilbake til forrige gule merke da jeg ikke kunne se noen videre. Ikke joggeskoføre, det var nokså vått noen steder men fjellskoa holdt vannet ute så det gikk fint. Bare noen få steder med snø i stien. Det var riktignok et sted jeg stod med myr opp til et kne, foten holdt seg tørr .. men buksa er ikke helt vanntett selv om den har fått seg noen runder med impregering den også. Men det var nok ikke langt unna, for det hadde tørket innen jeg kom meg til varden. Et siste lite bratt stykke så var man oppe på varden. Varden er en av de få restaurerte trevardene i landet og er et unikt kulturminne. Man vet ikke når den er reist, men vardene i Sigdal brant i 1807 så det er grunn til å tro at også Vrågåvarden brant da, men det finnes ikke dokumentasjon på det. Like før varden kommer man til et skilt påskrevet "utsikt" Dette virker omtrent som en magnet på meg, så på vei ned igjen fra varden måtte jeg en liten tur bortom der. Det var ikke lange stykket, og det var virkelig utsikt der! Så var det i grunnen bare å ta samme vegen ned igjen, vel med unntak av at jeg sørga for å ikke plumpe i myra denne gangen. Vegen var mye kortere ned enn opp, vel .. det skulle man i alle fall tro for brått stod jeg nede på setra igjen. Og deretter var det bare å følge grusvegen ned til bilen igjen. Er ikke helt sikker på hvordan det gikk til, men min lille lette tur som skulle være under 5 km ble til 13. Uansett en fin tur, til og med bikkja var fornøyd og har tilbrakt resten av kvelden på sofaen.

http://www.fjellforum.no/gallery/image/3450-/ Sara, 2,5 år BC/Golden retriver blanding. Finfin turkamerat

Følger denne, bestilte GSI Bugaboo Backpacker fra NJFF butikken i går og er også på jakt etter brenner

Steder som forhandler utstyr til landbruk/skogbruk www.bole.no f.eks, ser båtavdelingen hos clas ohlson har, men det er bare 10 meter så blir vel kanskje i korteste laget.

Interessant tema for mestergradsoppgave, du må gjerne publisere link/tittel når du har fått levert den

Duraflex plastspenner fra Kina til den nette sum av 44 kr. med et stort håp om at ene halvparten skal passe overens med den som sitter veldig godt festet på min gamle velbrukte lillsport sekk. (muligens et fåfengt håp, men de så ganske like ut på bilde og 44 kr. gjør meg ikke konkurs om det skulle slå feil)

Ellers så får du bare si i fra om du vil ha turfølge, jeg pleier også å dra på et kamera og jakte på utsikt

InReach Explorer Jeg ser etter forhandler og lurer på hvor mye man må betale for denne i Norge, men finner lite informasjon om dette. Det står at fleetcom.no skal selge dem, men finner ikke noe info på nettsiden? ellers har jeg funnet en nettside for deltaalarm som ikke er oppdatert etter 2014 og facebookside for InReach Norge, men der har det ikke vært aktivitet de siste 2 årene. Bestiller man like gjerne fra det store utland? Er det noen som har erfaringer med en pålitelig nettbutikk? edit: fant en notis på nettsiden som sa: priser sterkt avhengig av $ kurs ta kontakt .. så det er vel derfor det er vanskelig å finne en norsk pris da ..

Man får vel ta seg en tur, aldri godt å vite om man kanskje kan komme over noe spennende

Hvordan tur ser du for deg da? ut og gå med ryggsekk hele dagen, lang tur/kort tur, eller bare ut å sove i skogen en natt eller?

Neida, det skal sies at jeg er av typen som ikke blunker over å ta bilen å kjøre 110 mil på en helg, så bilen min har gått langt (snart 300 000, 03 diesel) og vært med på mange turer opp igjennom årene. Helt ålreit på langtur, og 4 hjulstrekk så den kommer seg frem. Jeg er veldig glad i den når den fungerer. Det er veldig naturlig at man må skifte noen slitedeler, men jeg kunne godt tenkt meg litt færre utgifter på den. Selv om jeg har en som skrur veldig veldig billig

Jeg vil råde deg til å holde deg unna gamle x-trailer, i alle fall om du ikke kjenner noen som er grådig glad i å skru bil ... Tror snart ikke det er en del på den bilen jeg ikke har bytta minst en gang ...

Funderer på om jeg skal øke innboforsikringa mi jeg, sånn når jeg begynner å tenke på det

Jeg har ingen erfaringer med sykkelturer med barn, men har du sett på Trillemarka? Det er i alle fall sykkelveier og grei reiseveg fra Oslo/Drammen. http://www.opplevtrillemarka.no/