mattings

Har nylig sjekket ut nettsiden senorge.no. Dette er et sammarbeid mellom NVE, meterologisk institutt, og statens kartverk. Ser ut som det er en videreføring av snøkartene man tidligere fant på met.no sine sider. På nettstedets egne sider står det: seNorge.no - Her har alle tilgang til å se hvordan Norges vær, snøforhold og klima varierer. seNorge.no er et nettsted til glede og nytte som viser Norges tilstand til enhver tid et hvert sted for alle. seNorge.no - daglig oppdaterte kart viser snø, vær, vann og klima for Norge. Du finner kart med data for døgn, måneder, år, klimaperioder og klimascenarier. Døgnkart finnes fra 1960 til og med i morgen. Flere titalls tema rommer til sammen flere hundre tusen kart. Til nytte for håndtering av trusler fra flom, tørke, energiforsyningssvikt, skred og klimaendringer og til glede for friluftsliv og næringsliv.” Dette tror jeg for min egen del blir et fast sted å sjekke før jeg skal på tur, iallefall om vinteren. Snøkartene gir om ikke 100% nøyaktighet ihvertfall en god pekepinn på om det er snø eller ikke der man skal. En annen fin ting er de historiske dataene, noe som kan være kjekt å ha hvis man planlegger en lengre skitur lenge før snøen begynner å komme.

En god idé, men bussen opp Skibotndalen til Helligskogen og mot Finland går dessverre bare om sommeren (midt juni - midt september). Eneste alternativ hvis du skal opp denne veien utenom på sommeren og ikke har bil selv er taxi eller haiking. Indre Troms er et bra område, men du må nok belage deg på taxi for å komme inn til / ut av utgangspunktene (OBS: mobildekningen kan være dårlig). Kilpisjarvi, Signaldalen, Rostadalen, Dividalen og Altevatn er alle naturlige utgangspunkt som alle har til felles at det ikke går rutebuss til dem. Du kan ta rutebuss det meste av veien fra Tromsø, men de siste milene må du bruke taxi. Det utgangspunktet som har best mulighet med offentlig transport (tog fra Narvik) er Tornehamn i Sverige. Skal du til Indre Troms bør du også sjekke ut de åpne hyttene til Statskog, da det er mange av dem i dette området (http://www.inatur.no). Tre alternativ til fem-dagers hyttetur i Indre Troms er: Signaldalen - Gappohytta - Rostahytta - Dærtahytta - Dividalshytta - Frihetsli. Torneham - Lappjordhytta - Altevasshytta - Gaskashytta - Vuomahytta - Frihetsli. Kilpisjarvi - Goldahytta - Gappohytta - Rostahytta - Dærtahytta - Frihetsli Rett utenfor Tromsø er det også et lite fjellområde med mange turisthytter. Dette er et undervurdert område som kan nås på godt under en times busstur fra Tromsø sentrum. Dette området kalles bare for Tromsø fastland. Her går det fint å ha ihvertfall en firedagerstur. Hyttene (Trollvassbu, Nonsbu, Blåkollkia og Skarvassbu) ligger ikke for lagt ifra hverandre heller, noe som er en fordel når dagslyset er begrensa. Her er det dessuten litt større sjangs for at snøen ikke vil være et så stort problem hvis du vil gå til fots, da området har mer kystklima. Et annet alternativ er Narvikfjella. Det er også et bra område med mange hytter du kan bruke. Men da er det nok enklest å fly til Evenes, busse til Narvik, for så å ta jernbanen videre. Katterat stasjon er et bra utgangspunkt for turer. Med fem dager til disposisjon kan du enten ta en rundtur i fjella for å ende opp igjen på Katterat, du kan ta turen inn i Sverige og ende opp i Abisko (hvor toget går tilbake til Narvik), eller du kan ta turen gjennom fjella og ende opp nedi Skjomdalen (men da må du ta taxi tilbake til Narvik). Dette er bare noen forslag, finnes mange andre alternativ også. Det kan godt være skiføre i Lyngen på denne tida, men dette er ikke et område som egner seg noe særlig hvis du ønsker en sammenhengende tur i flere dager. Det er for mange bratte fjell og daler til at dette er særlig praktisk. Men fint hvis du vil ha sporadiske toppturer her og der. Det største problemet du vil ha på denne årstida her oppe i nord er mangel på dagslys og stor fare (nesten garantert i Indre Troms) for snø i fjella. I midten av november er det kanskje fem-seks timer med dagslys (inkludert skumringstimer). I Tromsø forsvinner sola ca 21.november. Dette er forøvrig en veldig fin årstid å være ute i fjella på, da det er mange fine farger i soloppgangene og solnedgangene. Hvordan snøforholdene vil være er umulig å forutsi. Jeg har selv noen år gått på ski her i fjella rundt Tromsø i oktober, mens det andre år er for lite snø til ski i november. Men skal du inn i indre Troms er jeg rimelig sikker på at du kan forvente snø. Men skal du bruke ski bør du ikke være for redd for å få riper i dem...

Jeg har hørt det skal være tre åpne hytter rundt Goalsevarri (Kvalvikfjellet) sør for Lyngseidet. Gjerdvassbu, Skihytta og Kvalvikhytta. Er det noen som kjenner til disse hyttene? Hvordan er standarden, hvor mange kan overnatte, er det ved på hyttene, osv? Er de åpne hele året? Gjerne nøyaktig UTM koordinat også... Er det noen i samme slengen som også vet noe om Lyngsdalhytta og/eller Steindalshytta (eventuelt andre hytter i Lyngen som jeg ikke har nevnt her som det går ann å overnatte i), så er jeg interessert i samme informasjon om dem også.

Nei. Fjellduken multimate fra Jerven.

Helt riktig... Det var jeg som bomma. Men du bør absolutt vurdere området fra Kautokeino til Alta!

Du trenger følgende kart i 1:50000 serien: 1834 I Alta, 1834 II Nášša, 1833 I Cárajávri, 1833 II Guovdageaidnu. I tillegg kan du kanskje også anskaffe: 1834 III Nábár, 1833 IV Mollejus, alt etter hvor du planlegger en eventuell rute. Dette er et bra område å legge turen til. Lite folk som er ute i dette vestlige området av Finnmarksvidda iforhold til mange andre steder på vidda.

Den kan absolutt anbefales som fjellduk. Det fine med den er at man kan ta av og på fôringen. Den er festet med borrelås. Den veier ca 2 kg med fôring og 900 g uten. Størrelsen er stor, 220x110 cm som fjellduk (220x220 cm utbretta). Det er plass for to personer til å sove inne i den (men en fordel å være gode venner...) uten at det blir for trangt. Den tar litt mye plass, men jeg bruker et soveposetrekk til å komprimere den, noe som gjør at den tar betraktelig mindre plass. Har ikke teltpakken selv, men har vurdert å anskaffe den. Jeg hadde også satt pris på synspunkter om denne hvis noen har det.

Jeg vil også anbefale Norrøna Recon Pack. En sekk jeg har selv. Den er ca 125 L og har pakkramme. Pakkrammen gjør den bedre i stand til å kunne tåle tunge bører, slik som 40 kg er, iforhold til sekker uten pakkramme. Jeg har brukt den mange ganger til turer med mye bæring med over 30 kg. Det er da fortsatt plass til mer utstyr, så 40 kg tror jeg går greit å bære med sekken. Jeg er selv "bare" 177.5 cm, men har ikke problem med å ha en slik stor sekk på ryggen.

Jeg har ikke thermoduken selv, men fjellduken multimate. Den har vel ca samme volum om ikke større. Jeg bruker et vanlig sovepose-kompresjonstrekk som jeg stapper den oppi, og det fungerer veldig bra. Den tar da mye mindre plass enn når jeg bruker trekket som fulgte med.

Bardu jeger og fiskeforening har en hytte de leier ut ved Geavdnjajavri, men tror bare de leier ut til medlemmer. Du kan jo sjekke nettsidene deres: http://www.bardujff.no/

Denne soveposen har jeg hatt i over seks år og har vært bra fornøyd med den. Etter så lang bruk merkes det jo at den ikke isolerer like bra lenger, men den kan brukes noen år til før jeg investerer i ny. Kvaliteten er iallefall veldig bra. Modellen min har gammel temperaturskala. Da var comforttemperaturen oppgitt fra +10 til -20, ekstrem til -30. Jeg har sett at den nye modellen har comforttemperatur fra +20 til -15, ekstrem -33. Min sovepose er iallefall ikke comfort når det er over +10... Jeg har brukt den ute i telt og under åpen himmel mange ganger i rundt -20 grader. Da er det for min del nødvendig med alt av undertøy og spesielt sokker. Det blir en overdrivelse å si at det da er komfortabelt, men det går helt greit. Det kaldeste jeg har brukt den i er ca -25 grader, noe som også gikk greit med undertøy på. Selv om jeg er veldig fornøyd med Tyin Winter soveposen, tror jeg at når jeg en gang skal kjøpe ny vintersovepose, så kommer det til å bli en som er litt mer isolerende. Tror jeg kommer til å kjøpe Nanok Performance -30 (http://www.nanok.no/performance/perf-30.htm). Den selges for 2199 kr på nettsidene til Nanok. Denne soveposen har et oppgitt bruksområde fra +10 til -45. Jeg kjenner folk som har denne soveposen og som er veldig fornøyd med den.

Vi var fire studenter fra Tromsø som reiste med båt og buss fra Tromsø på fredag ettermiddag, en tur på ca 2,5 timer. Vi gikk av bussen nedenfor Kaperskaret og gikk noen km opp til Sør-Ostervatnet. Der slo vi opp teltet og hadde en nydelig kveld rundt bålet. På lørdagen var vi tidlig oppe og spiste frokost, men vi måtte snart søke tilflukt i teltet noen timer pga sterk nedbør. Når regnet endelig ga seg kom vi oss over Osterdalen og opp den bratte lia til Stor Keipen (661 moh). Der var det flott utsikt utover hav og fjell. Vi gikk så helt ned til Osteren og opp til Sør-Ostervatnet igjen (ca 5 timers tur). Vi pakka teltet og kom oss ned til Store Botnvatnet (langs veien ned mot Sifjorden) før det ble mørkt. Der hadde seks andre venner av meg som var på jakt i området slått opp en 12-manns lavvo som vi også la oss til i. Det snødde mye i løpet av natta, men det var opphold når vi stod opp. Vi fire fikk skyss opp til Kaperdalen med utstyret vårt. Derifra gikk vi langs den merka stien mot Svandalen (ca 15 km). Dette var en fin rute, men den var dårlig merka. Nedover Tromdalen holdt vi på sørsida av dalen. Vi forstod etterhvert hvorfor stien gikk på den andre sida, da det var et parti hvor det var veldig bratt, men likevel farbart for dem uten høydeskrekk. I Svandalen har turistforeningen en ny hytte, Senjabu, hvor vi ble værende i noen timer mens vi venta på bussen hjem. Når vi kom til Senja på fredag var det snø på fjelltoppene, men mesteparten av denne snøen forsvant i løpet av lørdagen. I løpet av natt til søndag kom det derimot mye mer nysnø som la et fint høstpreg over området.

Torsdag kveld (14.september) kom et lite snødryss over toppene her oppe rundt Tromsø. På bildet, som er tatt på vei opp mot Kjølen på fredag, ses Tromsdalstind (1238 moh) og Hamperokken (1404 moh). I bakgrunnen var også Lyngsalpene blitt hvite (ses ikke på bildet). Spørs hvor lenge det varer, det pleier jo å være litt av og på på denne tida, men uansett bra å se at vinteren nærmer seg!

Ja, grønnskjæret i større brevann skyldes slam/steinpartikler (på fagspråket kalt silt). Om man kan bli dårlig av å drikke slikt vann får noen andre svare på (men jeg drikker det selv...). Det jeg kan si er at disse silt-partiklene kan være i suspansjon i vannet i flere dager/uker, avhengig av hvor dypt vannet er og hvor mye bevegelse det er i vannmassene. Fargen på vannet forblir den samme så lenge det er en konstant tilførsel av partikler fra elver som renner inn i vannet. Eller med andre ord: så lenge tilførselen av partikler er lik antallet synkende partikler vil fargen forbli den samme.

Jeg gikk over Hardangervidda fra Haukeliseter til Finse midt i desember sammen med noen venner for noen år siden. Det meste av tiden fulgte vi ikke løypenettet til turistforeningen, men var innom noen av hyttene noen av dagene. Det er ypperlig skiterreng. Du kan kanskje få litt inspirasjon ved å lese turrapporen med bilder jeg har laget på: http://www.mattingsdal.no/turer/haukeli_finse.html

Noen bilder jeg selv synes er fine fra diverse turer jeg har hatt i år.

Denne turen starta ved demningen på Altevatnet (ca 5 mil langt vann i Indre Troms). Vi padla først ca 1/3 innover vatnet før vi tok av innover Stordalen. Her hadde vi egentlig tenkt å fløte kanoene mesteparten av veien, men lite vannføring førte til at vi måtte bære kanoene det meste av stykket opp til vannskillet i Heavgavuopmi (ca 4 km). Derifra kunne vi padle litt, fløte litt, bære litt og banne litt før vi kom oss ned til Geavdnjajavri. Padla langs nordsida av hele vannet og fulgte Geavdnjajohka ned til Leinavatn. Siden det var lite vann, var strykene i Geavdnjajohka krevende med mye stein, så vi fløta kanoen en del nedover denne elva. Elva munner ut i Leinavatn, hvor vi padla litt rundt og avslutta ned elva til Altevatn. Derifra hadde vi transport med båt de 5 mila på Altevatn tilbake til demningen. Kanoturen var på ca 6 mil. Vi var fire personer og to kanoer på denne turen. En Ally-kano og en plast kano. Hadde vi visst det ble så mye bæring som det ble hadde vi nok aldri tatt med oss en tung plastkano... Skal jeg ta turen en gang til blir det tidlig på sommeren når vannføringa er større. Men turen kan absolutt anbefales!

Jeg har Varg Isogaisa sko, og kunne ikke vært mer fornøyd med valg av sko. Jeg har bare hatt skoa i to år, men har brukt dem veldig mye i løpet av denne tida. Jeg har ikke hatt noe problem med at gummien løsner. Selv smører jeg skoa av og til med bivoks og ellers bare med vanlig skosmøring. Dette holder skoa bra vanntette. Slitasjen på skoa har heller ikke vært særlig stor i forhold til hva jeg har opplevd med andre sko i løpet av tilsvarende bruk. Jeg synes også at skoa har godt feste selv på våt stein. Jeg kan anbefale Varg Isogaisa!

Kanskje Tromsø Vandrerhjem kan hjelpe deg: http://www.vandrerhjem.no/index.jsp?c=6712&vhjemid=26 Busstasjonen i Tromsø finner du på: http://www.trafikktriangelen.no/ . Her har de oppbevaringsbokser, men jeg vet ikke hva det koster.

Med utgangspunkt i Lakselv tror jeg en bra ukestur er å gå opp Stabbursdalen fra Stabbursnes til Stabbursdalsvatna og østover til Skoganvarri litt sør for Porsangermoen. Jeg har selv gått fra Stabbursnes opp Stabbursdalen og vestover til Alta, men tror turen over til Skoganvarri er et bra alternativ hvis dere skal ned til Lakselv igjen. Dere bør absolutt ha med fiskestang hvis dere liker å fiske da det er mye fisk å få i Stabburselva! Du kan se bilder fra turen jeg gikk på: http://www.mattingsdal.no/turer/stabbur_alta.html

Jeg ville ikke avskrevet stormkjøkkenet. Jeg har selv vært på tur om sommeren med stormkjøkken og varma middag (drytech) og frokost (havregryn) i over en uke og bare brukt 1 liter rødsprit. Dette forutsetter at du vet nøyaktig hvor mye vann du trenger til hvert måltid og ikke varmer opp mer enn akkurat det som er nødvendig for hvert måltid. Selve stormkjøkkenet trenger ikke veie mer enn en multifuel hvis du begrenser deg til èn gryte. Et annet alternativ du kan vurdere er å ikke ha noe kokeredskap i det hele tatt, bare en bålgryte. På ruta du skal gå vil jeg tro (har ikke sjekka dette nøye) at det er mulig å overnatte i eller under tregrensa med tilgang på ved hver natt. Jeg og noen kammerater hadde for to år siden en treukerstur på finnmarksvidda uten å medbringe kokeredskap. Det er en ekstra utfordring å måtte fyre bål hver dag (for ikke å snakke om kosen), men vi klarte det vi. Selv de dagene det regna fikk vi fyr, men måtte da jobbe litt ekstra med bålet... Lurt å alltid ha litt tørr never på innerlommen. Skal du vurdere å basere deg på bålfyring er det viktig at du mestrer å fyre bål under varierende vær og vedtilgang. Men med dine mange år som speider vil jeg tro du har fyrt mange bål opp gjennom tidene.

Et bra område for fisking med mange gode fiskevann finner du ved Skarsfjorden nordvest på Ringvassøya (naboøy til Kvaløya).

Det var jo bra info om hyttene på inatur sine sider, med bilder og greier. Takk for det tipset. Lurer på hvorfor jeg aldri har klart å finne den infoen før...

Her kommer et lite innlegg om de åpne Statskog-hyttene langs finskegrensa. Det finnes ikke mye informasjon om disse hyttene på nettet (har selv tidligere prøvd å finne uten hell), så tenkte det var greit å skrive litt om dem basert på egen erfaring. Dette til nytte for de som planlegger turer i området og kankskje havner innom dette forumet. Det er fem hytter som ligger langs grensa i området fra Kilpisjärvi i sør til Finnmark-fylkesgrensa i øst. Jeg har selv besøkt alle fem, men bare om vinteren (i 2004-2006). Det er ca en dagsmarsj mellom hyttene. Hyttene er fra vest til øst: Loassuhytta, Bisushytta, Somashytta, Sidusgohpi-, og Deatnomuotki-hytta. De to sistnevnte ligger inne i Reisa nasjonalpark. Har lagt ved et kart som viser ca plassering av hyttene. Alle hyttene har enkel standard med vedovn og ved. Du skal ikke regne med å finne gryter o.l. på hyttene, selv om det kan forekomme på noen. Loassuhytta og Bisushytta er tilnærmet identiske, og har bra standard til å være Statskog-hytter. De har fire sengeplasser med madrass og et par ekstra madrasser. Stor hems med god plass til i hvertfall seks personer (men ikke ekstramadrasser til så mange). Hyttene er delt i to med avlåst avdeling for Statskog. I følge hyttebøkene så er det mange flere finsker enn nordmenn som besøker disse hyttene. Somashytta har sengepass for to (eller var det fire? Husker ikke helt.), og hems med plass for 4-6 personer. Noen ekstramadrasser. Denne hytta er også delt i to med avlåst Statskog-avdeling. Sidusgohpihytta var jeg bare kjapt innom, så husker ikke så mye fra hvordan det så ut bortsett fra at det var noenlunde likt som de andre hyttene. Deatnomuotkihytta er den hytta med lavest standard. Ettersom jeg husker var det 2-3 senger i dårlig stand her, og bare et par madrasser. Ingen hems. Når jeg var der så sov vi på gulvet med eget liggeunderlag oppå madrassene istedenfor i sengene. Det meste bar preg av lite rengjøring... Bisushytta og Somashytta er forøvrig gode utgangspunkt for en tur opp på finlands høyeste topp - Halti (1325 moh). Hvis noen har noe å tilføye er det bare å komme med det.

Et annet program som kan være verd å prøve ut er "World Wind", NASA sitt alternativ til Google Earth: http://worldwind.arc.nasa.gov/ Der kan man i tillegg til visuelle-satellitt bilder også få fram infrarøde bølgelengder. Noe som f.eks kan være kjekt for å se på vegetasjonstype/dekke.