mattings

To scooterførere dro på en ulovlig ferd inn i Blåtind skytefelt. Der ble de beskutt med kanon og mitraljøse. Ikke alltid like lurt å kjøre skuter ulovlig... http://www.nordlys.no/nyheter/article2424383.ece

Er det noen som har noen spennende / artige / lærerike historier og / eller bilder om vading av elver de har lyst å dele med andre? Jeg har sett at det finnes noen tråder her på forumet der vading av elv er nevnt tidligere, men kanskje artig å få samlet noen flere historier her? Jeg begynner med to elvevadinger jeg hadde da jeg og noen venner var på tur i Finnmark sommeren 2004. En av de mange positive tingene med Finnmark er at det her fortsatt er mye urørt natur og villmark, noe som gjør at det å komme seg over større elver straks kan bli en utfordring og spennede del av fjellturen. Den første vadinga er over Jakobselva på Varangerhalvøya. Dette er ei stor elv som renner ut ved Vestre Jakobselv vest for Vadsø. På Varangerhalvøya eksisterer det ikke mange bruer når man kommer litt vekk fra sivilisasjonen. Så vidt meg bekjent er eneste broa over Jakobselva den som krysser brua nede ved veien langs sjøen. Vi kryssa elva ca 25 km oppstrøms fra denne brua. Vadinga foregikk med bukse og sko på. Dette fordi vannet var veldig kaldt (det var i midten av juni og snøen smelta enda i fjella), og uten sko og bukse kan man fort bli nedkjølt hvis vadinga tar lang tid. Strømmen var delvis sterk og rakk oss opp til skrittet. Jeg tipper avstanden over elva var ca 25 m. Vi var fire personer og en hund som skulle over. For å få med hunden og unngå at den ble tatt av strømmen måtte eieren slepe den med seg over. Dette fungerte greit, men var ekstra krevende for han, da fotfeste måtte passes ekstra godt på. Selv brukte jeg stokk under vadinga, noe som er til stor hjelp for å holde balansen når strømmen er stri og man har tung ryggsekk på ryggen. Den andre vadinga er over Stabburselva et godt stykke opp i Stabbursdalen. Her vada vi elva rett over der Bohkosjohka renner inn i Stabburselva. Stabburselva er ganske stri mange steder før man kommer så langt opp som dette. Vi hadde fulgt elva oppover i tre dager, og dette var første stedet vi annså som tilnærma helt trygt å krysse elva på (vi skulle samme retning som elva ganske langt uansett, så når vi kryssa hadde ikke så mye å si). Det var i utoset av en elveutvidelse. Det var ganske dypt og bredt, men det positive var at det var lite strøm. Vannet gikk oss opp til magen på det meste, og avstanden over var kanskje 40 m. Det var behagelig å krysse, da det var sandbunn å gå på. Her brukte jeg også sko og bukse, men i ettertid så jeg at det var helt unødvendig. Dette fordi det var sandbunn og rolige forhold. En av kameratene mine vada over i underbuksa. Men siden det var kaldt, hjalp jo buksa og skoa litt på det viset. Jeg foretrekker helt klart å bruke sko til vading. Uten sko er det mye lettere å miste fotfestet i strømmen. Mange ganger har jeg med joggesko til dette (men ikke under vadingene nevnt over). Har jeg ikke det bruker jeg fjellskoa til vading. Da tar jeg først ut såle og sokker. Dette gjør det litt mindre vått å bruke dem etterpå, så lenge jeg lar føttene tørke før sokkene tas på igjen. Å bruke bukse har jeg også god erfaring med, særlig når vannet i elva er kaldt. Dette gjelder spesielt hvis buksa er av gore-tex. I kombinasjon med gamasjer og høye fjellsko kan det være "ganske" tørt. Buksa blir våt, men den tørker ganske hurtig etterpå.

Jeg har bodd på Svalbard et halvt år, og der er det ikke mange bruer å opprive (heldigvis vil jeg si). Det er en ekstra utfordring i det å være på tur der oppe at man må vade alle elver man kommer over. Det faktum at så og si alle større elver er smeltevann fra breer, noe som gjør dem helt brune uten sikt og består av steinbunn, gjør saken ekstra spennende. Men noen steder langs fjæra, der det er drivtømmer å oppdrive, hender det at man kan støte på en konstruksjon. De varer som regel ikke mer enn en sesong, da de enten blir tatt av smeltevannet på våren eller en storm om vinteren. Hadde et bilde liggende av en mindre bekk med en drivtømmer-stokk som bru. Krever litt balanse...

Kanskje litt på siden, men hvis du er ute etter bøker om hvordan overleve på den primitive måten, kan kanskje bøkene på følgende link være av interesse: http://www.amazon.com/Participating-Nature-Thomas-Elpels-Primitive/sim/1892784122/1/ref=pd_sexpl_esi/102-8785547-2371314 Jeg har ikke lest noen av dem selv, men kom over dem en gang jeg surfa rundt på nettet...

Jeg har nå funnet et kart på nettet som viser flere av de åpne hyttene i Lyngen: http://www.dirnat.no/multimedia.ap?id=31980 I tillegg til de hyttene jeg har nevnt tidligere finnes også Trollhytta ikke langt fra Svensby, Fastdalshytta i Fastdalen. Samt Varduhytta og Sieddihytta. Er fortsatt interessert i info om de tidligere nevnte hyttene og disse hyttene hvis noen har det.

Under en oppryddingsaksjon i skuterløypene i Nordreisa i Nord-Troms ble det funnet store mengder søppel etter skuterkjørerne. http://www.nordlys.no/nyheter/article2420514.ece Jeg har selv sett mye søppel etter skuterkjøring (bensinkanner, oljeflasker o.l.) på mine turer rundt omkring i Nord-Norge. Hvorfor kan ikke alle skuterkjørere ta med søppelet sitt ned fra fjellet som vanlige friluftsmennesker? Nå mener ikke jeg at det ikke finnes turgåere som også slenger fra seg søppel, for det ser en helt klart eksempler på av og til. Men problemet er vel kanskje at det er så mye lettere å ta med seg mye søppel når man kjører skuter framfor når man går. Folk som forsøpler har da så mye mer de kan forsøple med.

Hmmm... Den M98 bindingen jeg har er uten rem over vrista. Mulig vi ikke snakker om samme modell. Det er bilde av den M98 bindingen jeg snakker om på http://www.rottefella.no.

Jeg har også alltid trodd (og forsåvidt lært) at om 10 000 år så er vi godt inne i neste istid. Men dette stemmer kanskje ikke. Leste i siste nummer av CICERONE (populærtvitenskapelig klimatidsskrift) en artikkel som sa følgende: "(...) en mulig analog – men uten menneskelig påvirkning – for den mellomistiden vi lever i nå på grunn av samme orbitale pådriv (...) var en svært lang mellomistid, hele 28 000 år. Til sammenligning har dagens mellomistid så langt vart i omtrent 11 500 år. Vi trenger derfor trolig ikke bekymre oss for en ny istid med det første, med mindre de menneskeskapte klimaendringene overstyrer de naturlige klimavariasjonene."

Det tviler jeg på er en god idé. Disse tappene er jo med på å holde skoen på plass i bindingen.

Jeg har et par med ski (Fischer E99) der jeg har montert denne bindingen. Jeg er ikke fornøyd med den, enkelt og greit. Jeg bruker vanlige skisko i bindingen. Det jeg ikke liker med denne type binding (og Riva 3 som er den sivile utgaven av M98, med forbedra wire) er at den graver seg veldig inn i skiskoene. Dette fordi den har to tapper på hver side der du stapper foten inn i bindingen istedenfor en stålplate som går helt over. Mulig dette ikke er et problem når du ikke bruker skisko, det vet jeg ikke. Wiren på M98 er også mer tungvint å justere enn Riva 3 wiren. Jeg har et annet par med ski (Åsnes Rago) hvor jeg etter å ha sett dette problemet monterte Riva Z-comp. Dette er en binding som er en blanding av Riva 3 og Chili bindingen. Den har wiren til Riva 3, men tåbindingen til Chili (stålplate helt over). Siden du har tenkt å bruke fjellsko, og ikke skisko, går jeg utifra at binding med stålplate helt over ikke er et alternativ for deg (du må jo ha skisko for å bruke en slik binding). Men tenkte kanskje at mine synspunkt kunne være til hjelp likevel...

Du finner kanskje også noe nyttig i denne tråden: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5483&highlight=

Jeg kom over en figur på nettet som viser hvordan overflata på Grønland hadde vært hvis man fjerner all isen (eller at den smelter...). Interessant å se at veldig mye av grunnfjellet på øya er under eller rett ved havoverflata. Uten is er Grønland med andre ord et øyrike. Men jeg regner med at mye av området i praksis ville fått en høyere høyde enn på dette kartet pga hevning av landet etter at isen er fjerna (noe det ikke er tatt hensyn til i denne modellen).

En ny, nordnorsk nettjeneste, NordAtlas, gjør det mulig å se kart over blant annet skuterløyper i Finnmark. Andre ting som kan ses er hvor det fortsatt finnes inngrepsfrie områder, verna områder, barmarksløyper, og en rekke andre forskjellige ting. Foreløpig dekker kartet bare Troms og Finnmark, men på sikt vil de også utvide tjenesten til å gjelde hele Nord-Norge. Det kan jo forsåvidt være veldig greit å få en oversikt over skuterløypene, så har folk som vil unngå skuter ihvertfall litt bedre grunnlag for å planlegge hvor turen ikke bør legges.

Takk for svar! Har skaffet meg kart over området nå, og det kan se ut som det blir en tre-dagers tur ja. Ser mest fristende ut å følge staurløypa framfor trolløypa, siden staurløypa stort sett er over tregrensa. Er vel fare for mer løssnø under tregrensa der trolløypa går, ihvertfall hvis den ikke er oppkjørt.

Dette er helt riktig. Leste nylig en interessant artikkel om akkurat det med økningen av utdannelser innen friluftslivretta fag. Veldig populært for tiden, og det har blitt opprettet veldig mange nye studier innenfor dette feltet de siste årene. Dette kan nok bety at det blir trengsel på arbeidsmarkedet ja... http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061103/OAKTUELT001/111030042&SearchID=73262533018976

For meg har fjellduken veldig mange bruksområder, selv om jeg ikke går på jakt. Har du først prøvd den og blitt vant til å ha den med deg på tur, er det vanskelig å ikke savne den når den ikke er med. Å spise lunsj i drittvær blir noe helt annet når du kan tre fjellduken over deg. Fjellduken åpner nye muligheter for overnatting under åpen himmel (men noen vil kanskje si at det ikke er åpen himmel lenger...). Er du blitt skikkelig kald får du fort varmen igjen når du kryper inn i fjellduken (ihvertfall hvis den er fôra) uansett hvordan været er utenfor. Som vindsekk i nødstilfeller er det få ting som føles sikrere enn å ha en fjellduk i sekken. For min egen del erstatter fjellduken ofte telt, men da bare på mindre turer. Den er perfekt for de små skogsturene hvor man fyrer bål og overnatter rundt bålet. Telt er fortsatt å foretrekke når man skal på lengre turer, og jeg innrømmer at den ofte blir nedprioritert pga vekt på teltturer, spesielt om sommeren. Skal man ha både telt, vinterpose og fjellduk med på tur stiller det krav til ryggsekkens størrelse... PS: Jeg har Jerven Fjellduken Multimate (avtagbart fôr. ca 2 kg med, ca 0,9 kg uten), og er veldig fornøyd med denne modellen.

Jeg skal tilbringe nyttårshelga i ei hytte på Ringebufjellet (Måsåplassen) sammen med venner. Etter dette skal jeg videre til noen andre venner og ei anna hytte ved Sjusjøen. Det ser ut som en fin tur å gå på ski fra Ringebufjellet til Sjusjøen. Ser ut som en to-dagers tur. Er det noen som har erfaring / kunnskap om hvordan snøforholda / skiføret pleier å være i dette området rundt nyttår? Setter også pris på tips om hvor jeg kan legge ruta og hva som finnes av eventuelle overnattingssteder underveis.

Da skal jeg prøve å gjøre et lite forsøk på å dra fokuset litt nordover igjen... Jeg er enig i at stigning pga nedoverbakker ikke bør telle - så fremt det ikke er eneste alternativ. For Jiehkkevárri sitt tilfelle så finnes det faktisk ikke noe realistisk alternativ for å komme seg til toppen uten å måtte gå nedover et par steder. Det finnes, så vidt jeg vet om, bare tre ruter opp til denne toppen som er overkommelige uten klatring (de to siste rutene har veldig mye bregåing): a) Fra Holmbukta på vestsida av Lyngsalpene Fra Furuflaten på østsida av Lyngsalpene c) Fra Forneset, nord for Jiehkkevárri Den korteste ruta er ruta fra Holmbukta: Her starter man på ca 20 moh og går oppover i ca 6 luftlinje km til ca 1640 moh (like under Holmbukttind på 1666 moh). Derifra er det ca 4 luftlinje km langs rygg/isbre til toppen. Først ca 100 m ned for så å måtte gå opp igjen 200 m til 1738 moh. Deretter litt nedover (ca 30 m) for å gå opp ca 130 m til toppen på 1834 moh. Total stigning på denne ruta er ca 1950 høydemeter. Avtand i luftlinje langs ruta er ca 10 km (en vei). Mitt spørsmål er da om det finnes andre toppturer som kan slå turen til Jiehkkevárri fra Holmbukta på 1950 høydemeter stigning og totalt 20 km tur/retur (i luftlinja langs ruta) når det gjelder stor stigning og lang distanse? (Noen må gjerne innføre en faktor her...) Det presiseres at det er den absolutt korteste distansen som kan gås for å nå toppen som telles.

I Tromsø er det også vinterstemning nå. I hagen hjemme hos meg i Tromsø sentrum er det over 70 cm nysnø hvor mye har kommet de siste dagene. Det er lov å håpe at det blir liggende, men med mildvær til helga forsvinner nok mye... Men det kan bli et godt underlag i det minste. Skal inn i innlandet (der holder nok minusgradene seg) og prøve fjellskia for første gang i år nå til helga, det skal bli deilig!

Jeg var på Holmbukttind våren 2005 i strålende vær og hadde god utsikt mot Jiehkkevárri. Nydelig fjellområde! Men Jiehkkevárri er etter min menig en kjedelig topp sammenlignet med alle de andre spisse toppene i Lyngsalpene.

Interessant artikkel, men 112 km3 smelting per år er egentlig ganske ubetydelig av en total masse på 2.85 million km3 (ca 0,004 %). Men ja, det er et tegn på oppvarming. Ifølge noen betyr ikke denne nåværende smelting at man trenger bekymre seg for at isen kommer til å forsvinne: "Hvis noen er bekymret for at Grønlandsisen skal smelte og havet skal stige, kan de trøste seg med at temperaturen for 7.000 år siden var 2,5 grader varmere enn nå, og under forrige mellomistid 5,0 grader varmere enn nå, uten at isen smeltet." (http://www.cicero.uio.no/fulltext.asp?id=4107〈=no) Interessant å lese at personen som skriver dette også nevner: "I dag er vi på slutten av en mellomistid som har vart i ca. 15.000 år. (...) Den eneste måten å unngå en ny istid er å slippe ut tilstrekkelig med CO2."

Det var lite med fugl. Det eneste vi så var to-tre ryper når vi gikk ned Parasdalen. Vi møtte flere som var på jakt i området, men ingen hadde fått noe fangst.

Denne turen starta fredag ettermiddag med buss til Øverbygd, og minibuss derifra så langt en kommer på grusveien inn Rostadalen. Derifra gikk vi ca 1,5 time innover i skumringen til Rostahytta. Vi hadde et nydelig nordlys mens vi gikk innover. For å utnytte dagslyset maksimalt stod vi opp i sju-tida på lørdag morgen, temperaturen var ca minus fem. Vi kom oss avgårde litt før ni. Vi fulgte den merka ruta fra Rostahytt til Gappohytta, som er ca 20 km. Denne ruta har ca 500 høydemeter stigning, og var forholdsvis grei å gå. Det var snø overalt, men ikke mer en kanskje 10 cm i gjennomsnitt. Den øverste delen av ruta er på ca 1000 moh, men det var ikke noe problem med snøen, kanskje 20 cm her på det meste. Ruta går også ca 4 km inne i Sverige. Her er det en større elv det var litt problem å komme seg over. Den var frossen nesten overalt, men veldig tynn is. Men det gikk greit etter mye leting etter et godt kryssingspunkt med tykk nok is. Vi var framme på Gappohytta i fem tida rett før det begynte å mørkne. Søndag hadde vi god tid og var ikke ute av hytta før kl tolv. Dagens ettappe var de 12 km det er ned til parkeringsplassen i Signaldalen. Veldig lettgått terreng, med nydelig utsikt mot fjellet Paras (1419 moh). I Parasdalen er det en firhjulingsvei (skuterspor om vinteren) som følges nedover. Ved parkeringsplassen er det en gapahuk til bruk under venting på transport. Vi tok minibuss til Nordkjosbotn og buss videre derifra tilbake til Tromsø. Før vi la ut på turen frykta vi at det skulle være mye mer snø i fjella enn det det var. Været var ikke det beste, men helt greit. Lite vind og noen fine perioder veier opp. Temperaturen lå på rundt minus fem hele helga. Når vi kom hjem til Tromsø igjen var det faktisk mer snø der (det snødde i Tromsø denne helga) enn hva vi hadde i fjella i Indre Troms.

Landskap formet av isbreer er et veldig interessant tema! Hvis du vil søke litt rundt på nettet kan du prøve deg med søkeordene "kvartærgeologi" eller "quaternary geology" som er geologenes betegnelse på perioden der jorda har vært dekket av isbreer (ca 2 siste millioner år). Da vil du nok kunne finne mye mer om hvordan forskjellige landskap har blitt formet og hvilke avsetninger som har blitt liggende igjen i områder som tidligere har vært dekket av isbreer. En veldig bra bok som omhandler isbreer og istidene i Norge er boka "Istider i Norge: landskap formet av istidenes breer" av Bjørn G. Andersen. Du finner den på: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=115078

Høres ut som et bra valg! Jeg vil da anbefale å ta buss ut til Snarbyeidet og gå inn til Trollvassbu (buss 11, http://www.tromsbuss.no). Deretter Nonsbu, (kanskje Blåkollkoia), Skarvassbu og ned Tromsdalen. Du kan jo kanskje vurdere en tur opp på Tromsdalstind også hvis været tillater det. Du kan se noen bilder fra dette området på nettsida til Fjellgruppa TSI (Tromsøstudentenes idrettslag): Tønsvika - Nonsbu - Skarvassbu - Tromsdalen (sen oktober 2004) Tromsdalen - Skarvassbu - Tromsdalen (september 2005)