mattings

Foreløpig ser det ut som om jeg hadde riktig i min antagelse om at det ikke er noen dominerende holdning her på fjellforum når det gjelder hva folk mener styrer klimaet. Resultatet ser etter 47 stemmer forholdsvis delt ut på midten, med en liten overvekt mot menneskeskapt. Dette tyder på at folk som liker naturen (noe jeg vil tro de fleste her på forumet gjør) ikke nødvendigvis er enig i konsensusen.

Her ser du nok mot Langfossen ved Åkrafjorden. E134 krysser på broa.

Hvis du ikke har gjort deg opp noen mening du kan stå for, får du la være å avgi stemme. Jeg tenkte å se hvordan stemningen var blant de som har gjort seg opp en mening. Men ja, det er nok mange som ikke føler de har god nok informasjon til å kunne mene noe, og alt for mange som mener noe om noe de egentlig ikke har nok informasjon til å mene noe om... (PS: Det er uansett ikke mulig å legge til alternativ etter at avstemningen er begynt)

Det skrives mye om klimaendringer og hva som er årsaken, også her på fjellforum. Noen mener debatten er over, andre mener at den så vidt har begynt. Her på forumet mener jeg at jeg ikke har lagt merke til noen dominerende holdning, ihvertfall blant de som ytrer seg. Vi finner både de som mener mennesket er synderen, og de som mener naturen styrer som den alltid har gjort. Selv er jeg av natur skeptisk, og har vanskelig for å godta argument som at "debatten er over". Jeg har enda til gode å se overbevisende bevis for eller i mot både det ene og det andre. Det hadde vært litt artig å se hva "fjell- og friluftsfolk", representert av brukere her på forumet, egentlig mener om denne saken.

Hvor har du det fra at det er enighet om at endringene i dag er raskere enn noe annet man har data på? Under avslutningen av siste istid skjedde det flere raske globale temperaturendringer som det finnes masse publikasjoner om. Det finnes for eksempel iskjerner fra Grønland der det er vist en temperaturstigning på 8-16°C over bare et par tiår. Kilde: IPCC AR4 kapittel 6.4.2.1 What Is the Evidence for Past Abrupt Climate Changes?

Slikt landskap som dette er drømmen for en geolog-spire slik som jeg er! USA har masse interessante sedimentære bergarter som vi mangler totalt her i Norge. Det nærmeste vi kommer er på Svalbard. Spennende med et landskap som er noe helt annerledes enn det man er vant med fra hjemlandet. Men det ser litt tørt ut ja...

I følge ruteplanleggere ser det fra vestlandet greiest ut å først komme seg til Trondheim. Deretter inn til Østersund i Sverige og videre nordover inne i skogene før man kommer ut til kysten ved Luleå nord i Bottenvika. Når man så etterhvert kommer inn i Finland er det strake veien nordover. Dette er en tur på over 2100 km... NAF har en fin ruteplanlegger: NAF Ruteplanlegger God tur!

Neida, du trenger ikke å fjerne noe som helst. Det forsvinner av seg selv.

Når jeg var der i fjor kjøpte vi fiskekort på Siida Sámi museum som ligger ved tettstedet Inari: SIIDA - Sámi Museum

Jada, denne turen ble gjennomført. Turrapport her på fjellforum Turrapport på mine egne nettsider Du kan nok hente ut en del nyttig informasjon fra disse turrapportene. Det jeg kan si er at vi hadde en plastkano og en ally-kano. Jeg kommer aldri til å ta turen opp Stordalen med plastkano igjen. Det var alt for mye bæring. Veldig få steder det gikk ann å fløte. Hvordan det vil bli med kajakk får du selv vurdere. Men det var usedvalig lite vann i området når vi var der, så det kan godt være det er lettere et år med normal vannstand. Vi padla ned langs nordsida av Gebna. Eller rettere sagt så gikk vi mye langs nordsida av elva. Det er mye steiner og mange stryk og derfor vanskelig å padle kontinuerlig hele denne elva hvis ikke du er veldig dreven (noe jeg ikke er). Vi fløta og bar kanoen der det var vanskelig. Dette er et flott område og en tur her kan absolutt anbefales!

På svensk side er det naturlig å fortsette inn i Rogens naturreservat og/eller Långfjällets naturreservat. Rogens naturreservat (Länsstyrelsen Jämtlands län) Långfjällets naturreservat (Länsstyrelsen Dalarna) Jeg hadde i fjor sommer en kanotur i Rogen-området. Vi bar da kanoen opp fra Rogen til Litle Vonsjøen i Norge og videre over i Vonsjøen. Derifra padla vi over på svensk side igjen i Stor Våndsjön. Herifra litt bæring over til Bredåsjön og ned til Rogen igjen. Fra Stor Våndsjön kan man padle sørover mot Hävlingen. Nord og øst for Rogen er det masse padlemuligheter. Tror ikke det er noe problem å bruke tre måneder inne i dette området.

Du har nok kjøpt feil bindinger dessverre... Rottefella NATO 100 bindingen passer til M77 skoa.

Vel, om det ikke stemmer for Østlandet, så ser det ut som om det kan stemme for Oslo. kilde: Miljøstatus Norge 97 Selv om det er en gammel graf som ikke inkluderer den siste 10 års perioden viser den tydelig at det var en varm periode på 30-40 tallet og at du må rimelig langt tilbake i tid for å finne en kaldere periode enn den som var på 60-70 tallet. Edit: Slenger med denne kurven for hele Norge også:

Vinteren i Nord-Norge ser i år ut til å bli den mildeste som er registrert siden målingene startet i 1866. Rekordmild vinter i Nord-Norge Vinteren 1929/1930 hadde forrige rekord i nordre deler av Nord-Norge, så det stemmer jo noenlunde med det essem nevner.

Veldig bra turrapport! Det var en fornøyelse å lese den. Ser ut som dere hadde en bra tur. Fikk veldig lyst på en lengre tur til Finnmark selv nå... PS: Du nevnte at dere ikke så spor av reinen. Jeg tipper det er fordi den på denne årstiden sannsynligvis befinner seg lenger inne i landet på vinterbeite.

Ja, litt lyd lager smørefrie ski, men stort sett bare på hardt og isete føre. Trør du spor i løs snø er de like stillegående som vanlige ski. For å unngå kladding bruker jeg dette produktet fra swix.

Jeg har gått helt over til smørefritt (Fischer E99). Smøreskia brukes nesten aldri lenger (Fischer E99 og Åsnes Rago). Smørefritt er etter min mening helt overlegent som fjellski når du stort sett går og trør ditt eget spor (noe jeg ofte gjør). Dette gjelder vanligvis alle fører unntatt fuktig nullføre, da kladder det skikkelig... Skal du derimot følge løyper mye er smøreski som regel bedre. Og ja, du kan bruke feller på smørefrie akkurat som du bruker de på smøreski. Det er faktisk bedre da du slipper å få masse skismurning under fellene. Se forøvrig dette innlegget her på fjellforum.

Fullmåne er en forutsetning for måneformørkelser... Dette er verd å få med seg. Jeg var i Indre Troms i fjor 3. mars sist gang det var en total måneformørkelse. Da gikk jeg glipp av klimakset pga skyer, men fikk sett en god del av begynnelsen av formørkelsen. Er det fint vær skal jeg nok på fjellet en tur for å få sett denne også! Det er absolutt en spesiell opplevelse som bør oppleves langt unna lysforurensningen fra byen.

Vel, at det er lite forskjell på kaloriforbruk om man sitter i sofaen eller går er vel litt feil å si. Et kjapt søk på nettet ga denne oversikten fra Sosial- og helsedirektoratet: (kilde) I følge denne oversikten bruker kroppen nesten 4 ganger mer energi på å gå iforhold til å sitte i sofaen. Daglig energibehov for varmeproduksjon er ca 4 kJ per kilo per time. For personen brukt over på 62 kg blir dette 248 kJ per time, som er ca 59 kcal per time. Deler vi dette på to for å få 30 min som er brukt i oversikten over får vi ca 30 kcal per 30 min. Da fremgår det at aktiviteten bidrar vesentlig. på hva man totalt bruker per time.

I Tromsø får man DNT-rabatt i følgende sportsbutikker: Tromsø Sport i Kirkegata - 15 % Friluftsbutikken på Langnes - 15 % MX Sport i Hansjordnesbukta - 10 % Troms Turlag - Rabatter

Jeg går også når jeg handler, men det er mest fordi jeg ikke har bil (men hadde nok gjort det ofte selv om jeg hadde hatt bil også)... Jeg leste i fjor en overraskende artikkel i Aftenposten som sa at det å gå til butikken faktisk ofte slipper ut mer CO2 enn det å kjøre bil. (Aftenposten) - Mer miljøskadelig å gå enn å kjøre til butikken Om dette stemmer eller ikke skal ikke jeg gå god for, men verd å tenke på hvis det å redusere CO2 utslippet er hovedmotivasjonen for å gå istedenfor å kjøre bil til butikken...

Jeg var en tur på Enaresjøen i fjor sensommer. Har skrevet litt om det her på fjellforum: Kanopadling i Nord-Finland En liten turrapport finner du på nettsidene mine: Kanotur på Enaresjøen i Nord-Finland, 19.-26. august 2007 Turruta ville jeg helt klart lagt i øst og nord, ikke sør-vest der vi var. Det er nok mye mindre trafikk i de nord-østlige deler av sjøen. Vær forberedt på at du kan møte fritidsbåter hvor som helst på sjøen. Vi la turen der vi gjorde pga det praktiske rundt muligheten for leie av kano der. I følge de lokalfolka vi snakka med varierer det mye når det er gode fiskeforhold i sjøen. Jeg er ingen fiskeekspert så skal ikke uttale meg så mye om det, men det kan nok være lurt å forhøre seg litt mer om akkurat dette hvis fisking skal være en sentral del av turen. Vi fikk overraskende lite fisk i forhold til hvor mye vi fiska, men ble fortalt at det er mye bedre forhold tidligere i august (husker ikke så mye om akkurat andre tidspunkt de nevnte). Reiser du så seint som vi gjorde trenger du ikke bekymre deg for myggen, den merka vi ingenting til. Det finnes et bra sjøkart som dekker hele vannet (1:50 000), det fås kjøpt på turistinfoen på Inari. Det inneholder info om åpne hytter og alle sjømerkene som er på vannet, greit for å navigere lettere rundt alle øyene i sjøen. Skulle selvsagt heller sett at det ikke var noen navigeringspunkt rundt om i sjøen, men når det første er der er det jo greit å ha dem avmerka på kartet. Har ikke navn og slikt på kartet foran meg akkurat nå, men hvis du vil vite mer om akkurat det kan du jo si ifra. Selve padlinga på sjøen var fine greier, men det var store forskjeller fra område til område hvordan akkurat kanofølelsen var. Noen steder var det som å padle på smaåvann andre steder som å padle midt på havet. Bølgene varierte veldig alt etter hvor man la ruta, men det var som regel gode muligheter for å legge den innaskjærs. Oppsummert kan jeg absolutt anbefale en tur til Enaresjøen.

Nei, det er ikke ofte kritiske røster slipper til i media (eller tørr å ytre seg). Og de som gjør det innehar sjelden professortittel. Her er en professor ved UiO som kommer med kritikk av CO2-teorien: CO2-hypotesen motbevist av naturen selv VG skriver også litt om dette: - Global oppvarming har stanset

Avstemningen i kåringen av Norges nasjonalbergart er avsluttet. Med over 40 % av stemmene ble larvikitt en klar vinner. Larvikitt: Juryen nedsatt av Norsk Geologisk Forening vil ta den endelige avgjørelsen om hvilken bergart som skal bli kåret som Norges nasjonalbergart, men denne avstemningen har selvsagt lagt en stor føring for hva resultatet blir. Nasjonalbergarten offentliggjøres 6. februar.

Jeg bestrider ikke det du nevner her. Jeg trodde det var den ytre strukturen (kanskje litt forvirrende ordbruk, mulig isformasjon hadde vært bedre) du snakket om tidligere, altså strukturer som kan observeres storskala på og i breisen, ikke den indre krystallstrukturen. Den er helt klart avhengig av trykk og temperatur. Storskala isstrukturer derimot avhenger stort sett av bevegelsen til breen. Bevegelsen til breen avhenger igjen av gliding langs underlaget og intern deformasjon. Den interne deformasjonen er plastisk og er som nevnt over avhengig av tykkelsen og helningen, ikke temperatur. Men siden iskrystallenes struktur, som er avhengig av trykk og temperatur, påvirker egenskapene til den plastiske deformasjonen kan du kanskje si at temperaturen indirekte påvirker de plastike egenskapene også.