mattings

Det er en kamerat av meg som har nevnt at det kanskje hadde vært artig å samle vulkaner. Tanken streifet meg også som interessant. Han er en fjellinteressert geolog, i likhet med meg, så dette hadde jo vært en veldig bra måte å kombinere to ting en er interessert i på. Mange vulkaner er ganske spenstige fjell! Jeg kjenner jo til mange vulkaner, men spørsmålet er om det er noen som vet om en nettside med en oversikt over alle aktive (og gjerne inaktive også) vulkaner rundt omkring i verden?

Jeg har lest at ifølge statistikken har øya bare 4,4 klarværsdager i året. Dette er pga klimaet som preges av fuktighet, noe som gir lavt skydekke, tåke og yr de fleste dagene. Mulig det er mer klarvær på toppen. Regner med statistikken gjelder for bosetninga som ligger ved havnivå.

Er målet å komme raskt fram er det nok helt klart raskest å følge veien. Og med 38 km på asfalt hver dag i 22 dager har dere noe gåtrening å trene for. Jeg så selv på ruta på Gulesider.no, http://kart.gulesider.no/kart/map.c?startId=a_10000365257&imgt=MAP&stopId=a_10000262641, og det ser ikke ut til å være så veldig mange plasser det går ann å korte inn ruta ved å gå over fjellet. Det går mye raskere å gå langs vei. Gjennomsnittsfarten når man går langs vei er ca 5-6 km/t. I fjellet er den sjeldent over 3 km/t. Denne ruta langs vei går i korte trekk videre fra Odda til Eidfjord, langs Rv7 over Hardangervidda nedover til Gol, over til Fagernes og nordover forbi Jotunheimen ned til Vågå og via Sel til Dombås. Fra Dombås følges E6 via Dovre hele veien til Trondheim. Det er veldig fort gjort å overvurdere seg selv. Det å gå langs vei kan være en stor belastning for føttene. Jeg har selv gått på noen smeller ved å følge for mye grusveier. Når dere skal gå nesten 4 mil om dagen er en lett sekk helt nødvendig etter min mening. Det var forresten for noen uker siden en kar fra Tromsø som skulle gå fra Tromsø til Harstad pga han hade tapt ett vedemål om noe angående Tromsø Storm og Harstad Vikings. Han fikk mediadekning, men måtte innse nederlaget etter bare èn dag. Etter å ha gått 5 mil langs asfalten var føttene hans helt ubrukelige. Så kanskje lurt å være sikker på at dere får dette til før dere får for mye mediadekning rundt det... Men dette er helt klart et overkommelig prosjekt som nok blir artig å gjennomføre!

Jeg og en kamerat gikk fra Trondheim by til Finse for noen år siden. Vi hadde egentlig tenkt å gå helt til Jæren, der vi kommer fra, men måtte avslutte på Finse av diverse grunner. Vi brukte 25 dager på denne strekningen, inkludert tre pausedager. Du kan lese litt om turen vår på: http://www.mattingsdal.no/turer/trh_finse.html (gammel side som er tenkt oppgradert etterhvert...) Ruta vi gikk var nokså grei. Skal du følge den kan du fra Finse følge DNT-rutenettet mot Tyinkrysset. Deretter gå inn Utladalen og over Sognefjellet ned til Skjåk. Fra der gjennom Reinheimen nordover til Lesjaskog. Så videre nordover og runde Aursjøen i vestenden for å fortsette nordøst gjennom Dovrefjell-Sunndalsfjella ned til Gjøra i Sunndalen. Derifra gjennom Trollheimen til en av bygdene i Meldal/Rennebu. Herifra er det vanskelig å unngå grusveiene. Skulle jeg gått en gang til ville jeg tatt turen over Ilfjellet og ned til Støren. Deretter nordover øst for E6, enten mot Vassfjellet eller øst for Klæbu, og så er du i Trondheim! Proviantering kan skje på Tyinkrysset, Skjåk (Bismo), Lesjaskog, Gjøra, Meldal/Rennebu (f.eks Å) og Støren. DNT selvbetjeningshyttene underveis er også en mulighet, men ganske dyrt. Haukeliseter og Finse er det nok greiest å sende forsyninger til, selv om det går ann å få kjøpt litt mat begge stedene. Fra Stavanger ville jeg tatt ferja over til Tau og starta gåinga derifra. Da kommer du deg raskt innover mot Ryfylkeheiene og opp til Haukeliseter og videre til Finse. Jeg ville kanskje regna 14 dager fra Tau til Finse, alt etter evner. Jeg svarer gjerne på mer spørsmål hvis du har det.

Det verst tenkelige scenariet for Jorda er at den tar samme vei som planeten Venus. På Venus er det drivhuseffekten som har løpt løpsk, og temperaturen på overflata der er 460 C. Noen artikler om dette: Planet Venus: Earth's 'evil twin' A Runaway Greenhouse Effect? For at ting skal ta fyr av seg selv på Jorda må det betydelige temperaturøkninger til. Trær har til eksempel en selvantennelsestemperatur på ca 300 C. Mennesket (og sannsynligvis trærne også) vil nok være forsvunnet lenge før Jorda eventuelt måtte nå slike temperaturer... (Men heldigvis er vel utsiktene for slike temperaturer ganske usannsynlig.)

I disse dager har boka "Landet blir til", en bok om Norges geologi, kommet til bokhandlerne. Dette er en bok jeg tror alle friluftsfolk som er litt fascinert av fjellene rundt seg og de prosessene som foregår på jorda vil like å lese. Boka er ment for en bred lesekrets, og det står blant annet om hvordan fjellene her i landet ble til, hvordan istider har herjet i landet, og en masse annen interessant geologisk informasjon. Les om boka på: http://www.geologi.no/cgi-bin/geologi/imaker?id=8938&visdybde=1&aktiv=8938 Kanskje et julegavetips?

Jeg gikk samme turen, bare fra Haukeliseter til Finse, i samme tidsrom for tre år siden. I følge snøkart er det mer snø der nå enn da. Det var mer enn nok snø til å bruke ski hele turen når vi gikk der.

Det kan jo tenkes at oppvarmingen for 6000 år siden var påvirket av, i tillegg til mange andre faktorer, at noe av denne metangassen ble sluppet ut. Metangassens korte levetid i atmosfæren kan kanskje forklare hvorfor denne økte mengden metangass ikke hindret at det kunne bli kaldt igjen. Etter ca 10 år i atmosfæren blir metangass nemlig omdannet til CO2 som bare er en tjuendedel så effektiv som drivhusgass. Men forskjellen fra da til nå er jo at det i dag er mye mer CO2 i atmosfæren og det blir stadig vekk mer.

Jeg vet ikke om det er lov å være for optimistisk for det kommende året i alle fall. I følge forskere ligger året som kommer ann til å bli det varmeste på lenge. http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=169168 Oppvarmingen skyldes en kombinasjon av den globale oppvarmingen og at vi går inn i en periode med klimafenomenet El Niño i Stillehavet, som påvirker klimaet på hele kloden. Forrige El Niño-sesong, i 1997-1998, var tidenes varmeste år på kloden hittil (i nyere tid). For at breer skal kunne vokse er den viktigste forutsetningen at sommeren ikke er for varm. Det kan komme så mye snø det bare vil om vinteren, men smelter den vekk igjen om sommeren har det ingenting å si.

Enig, du kan ikke stole blindt på disse kartene. Men et tips for snøkartet er å se på snømengde i prosent av normalen. Da får du i alle fall en indikasjon på hvor i fjellet det er mye snø i forhold til hva det pleier å være. Hvis kartet for snødybde i tillegg ser bra ut for det området du tenker på er det ofte et godt tegn.

Dette tror jeg er en veldig undervurdert fare. Metan har en påvirkning på drivhuseffekten som er over 20 ganger sterkere enn CO2. Små utslipp av metangass kan derfor ha like stor innvirkning som store utslipp av CO2. I artikkelen står det at 70 milliarder tonn metangass er lagret i tundraen. Når man til sammenligning har i bakhodet at verden per i dag slipper ut ca 25 milliarder tonn CO2 per år, er det lett å skjønne at hvis all denne metangassen slippes ut vil det få uante konsekvenser.

Dette er akkurat samme definisjon som jeg har for "dagsbesøk". Bruker man ikke ved, gass e.l. skal man heller ikke betale noe.

Ja, at de var litt mindre retningsstabile skyldes nok at de har mer innsving. Nå var ikke forskjellen så veldig stor, men den var stor nok til at jeg merka det. Jeg husker ikke i farta hvordan spennet var i forhold til E99'en, men det var ihvertfall ikke mer.

Vurderer du det er det ikke noe å tenke på, kjøp! Det er en annen verden å bruke smørefrie ski på påskeføre! Jeg har prøvd E109 også, lånte dem til en firedagerstur med pulk en gang. Liker bedre E99, da E109 ikke var like retningsstabile som E99. Men de er sikkert bedre hvis du skal bruke dem mye nedover.

Skjellstrukturen under smørefrie ski er ikke klebrig. Grunnen til at smørefrie ski kladder er av samme grunn som for smøreski. Slik jeg har forstått kladding, skyldes det at iskrystaller dannes under skia (ising). Jo mer ujevnheter (f.eks mange riper) under skia jo lettere iser det. Isinga gjør det lett for klebrig snø å feste seg under skia. Det er dette som kalles kladding (eller klabbing). Grunnen til at smørefrie ski kladder mer enn vanlige ski at skjellstrukturen under skia (som er en ujevn flate) gjør det lettere for iskrystaller å dannes her. Er dette noe du har prøvd på smørefrie ski? De vil sikkert kladde mindre, men vil det ikke gjøre skia dårligere (dårligere feste) da du vel med denne metodene jevner ut skjellstrukturen? At det fungerer på vanlige ski tror jeg nok, da det vil jevne ut riper o.l. under skia som gjør det vanskeligere for ising.

Inntrykket mitt er at veldig mange undervurderer smørefrie fjellski. Jeg har selv nå både smøreski (Fischer E99), smørefrie ski (Fischer E99), og ski med kortfeller (Åsnes Rago). Jeg vil uten tvil si at på turer der det gås langt utenfor løyper (gjerne med tung ryggsekk), og det ikke er noe hovedmål å gå på noen topper, er smørefrie ski helt klart å foretrekke framfor både smøreski og kortfeller. Kortfeller kan kanskje foretrekkes hvis pulk medbringes, men det er bare så vidt. Jeg har mange ganger brukt smøreskia og angra på at ikke heller de smørefrie skia ble valgt. De gangene jeg angrer på å ha valgt de smørefrie skia er stort sett bare når det er kladdeføre, men da er det jo ikke noe koselig uansett hvilke ski man har. Jeg har et inntrykk av at mange enten aldri har prøvd smørefrie ski eller bare har prøvd det som barn etter å ha fått det påprakka av foreldrene sine. Så fort de har blitt eldre har de gått over til smøreski og har aldri prøvd smørefrie ski igjen. De har da ofte et negativt inntrykk av smørefrie ski, ofte basert på at de rant seinere i nedoverbakkene enn faren/mora/søsknene sine. Smørefrie ski har helt klar sine svakheter, men de veies etter mitt syn opp av fordelene de gir. Du slipper å måtte tenke på hva slags smørning som skal brukes, du slipper å smøre, du slipper å måtte smøre om igjen ofte på hardt føre, du slipper å måtte bruke klister, og du slipper å måtte handle både smurning og klister. Minuset er at du får litt mindre glid, de lager lyd på skareføre, og er det kladdeføre får du større kladder enn med smøreski. At du får mindre glid har stort sett bare betydning i nedoverbakker og på skøyteføre. Tråkker man sitt eget spor på fjellet har det ingen negativ betydning. Er det noen som har andre synspunkter rundt smørefrie fjellski?

Hvis du vil være mer miljøbevisst neste gang du handler turklær, kan du kanskje vurdere å handle klær fra Patagonia. De fremstår som miljøbevisste med sine produkter, de bruker miljøvennlige råvarer, og litt av overskuddet går til diverse miljøretta prosjekt. Det finnes sikkert mange flere tilsvarende merker. PS: Jeg har aldri handla dette merket selv. Er storforbruker av Gore-Tex.

Etter å ha sett illustrasjonen på denne siden virker det ikke mye fristende å padle kajakk i en slik tunnel...

Norges tredje største nasjonalpark, Reinheimen, er nå opprettet. http://www.dep.no/md/norsk/tema/naturvern/nyheter/022031-070287/dok-bn.html Kart: http://www.dep.no/filarkiv/298961/Reinheimen_oversikt.pdf

En skipstunnel gjennom Stadlandet er noe jeg har hørt om lenge. Har lest noen nylige artikler om dette: http://aviser.imaker.no/data/f/0/34/43/0_5301_0/GEO_7_2006_skjerm_pg_16-19.pdf http://www.smp.no/default.asp?page=1024〈=1&item=789892,1 Lurer på om det blir mulig for kajakkpadlere å benytte seg av en slik tunnel?

Alltid greit med litt vinterstemning før sesongen begynner for fullt. Her er et bilde etter solnedgang på vidda vest for Kautokeino, vinteren for to år siden.

Jeg kom nettopp over en nettside der det går ann å se hva som skjer med verden når havnivået stiger: http://flood.firetree.net/ På dette kartet kan det simuleres havnivåendringer fra 0-14 m. Det eneste som er litt synd er at disse endringene bare kan simuleres opp til 60 grader nord (dvs bare sørligste del av Norge). Men det går tydelig fram at Bjørvika ligger dårlig ann...

Lettere å få tilgivelse enn tillatelse... Jeg har også mange ganger hatt med pulk både på buss og på tog. Aldri vært et problem. Tviler på at de vil avvise deg hvis du møter opp med pulken. Sjåførene/konduktørene er jo som regel ikke de samme som de regelrytterne som sitter på kontoret.

Jeg har nå gjort hjemmeleksa mi og sjekka hjemmesidene til fjellstyrene i området. Øyer fjellstyre: http://www.fjellstyrene.no/oyer/Fjellstyrets%20apne%20buer.htm Ringebu fjellstyre: http://www.fjellstyrene.no/ringebu/ Det ser ut som det er ganske mange åpne buer i området, men de fleste ser ut til å ligge litt for langt øst til at de er aktuelle for meg å bruke. Men Saubua ligger midt i løypa og kan være aktuell. På hjemmesidene til fjellstyrene står det også hvilke av buene som er låst og hvilke som er åpne. Eneste jeg savna er et kart som viser hvor de ligger. Litt tungvint å måtte lete etter dem på kartet selv.

That's correct. There are unfortunately no public transport from Norway to Finland via Kilpisjärvi during winter. The only possibility is to order transportation by minibuss from Skibotn. If I remember correct , this costs around 800-1000 kr. You can of course try to hitch-hike, but this can be difficult with much winter equipment. There are busses from Tromsø to Skibotn almost every day. Take a look at www.177troms.no