Snutemor

9 minutter siden, Miamaria skrev:

Jeg stemmer også på banan, det er jo helt vanlig å ha annenhver uke. Bombesikker på den.

Ja, og så klart vanskelig å flytte på seg når man har bananuka. 

Skikkelig stilig telt @esphojo  Fikk aldri sånt med prinsesser på da jeg var liten. 70-tallet og likestilling og politisk korrekte foreldre og sånt. Men nå er jeg voksen og kan bestemme selv. Kanskje det er et slik telt jeg skal investere i? 

Jeg tenker at mennesker er forskjellige, det finnes ingen fasit, ingen mal som sier at folk i byer er slik og folk ellers er sånn. Du finner eksempler på folk i byer som er aktive innen friluftsliv og folk på landet som ikke bryr seg. Og du vil finne mange eksempler på det motsatte. 

Og tenker at det handler også om hvordan du definerer friluftsliv. Jeg bor på et stort boligfelt, men jeg kan gå ut døra og være i relativt uberørt villmark etter fem minutter. Der går jeg stort sett hver eneste dag, hele året. Jeg har jo hund, og det er en pådriver til at jeg må ut, men gleder meg like mye hver dag over å være i skogen. Men jeg er ikke på topptur eller hilser på ørn daglig. Får dosen med frisk luft hver dag, så føler jeg ikke har det brennende behovet for å reise ut og bort hver helg. Klart det hadde vært gøy, men har jo skogen rett her borte. Så sånn sett kan man kanskje si at jeg er litt avslappet i forhold til å søke de store friluftsopplevelsene. Men igjen, det er meg. Andre mennesker har sin sannhet.

Jeg tror uansett ikke du skal være bekymret for å bli blasert hvis du skulle ha flyttet vekk fra byen. Det virker som om det ligger så sterkt i deg, det behovet for å være ute, at det blir ikke borte om du en dag får adresse nord for Sinsenkrysset 

Tusen takk for alle tilbakemeldinger  Jeg synes det er vanskelig å vektlegge hva som er viktigst av lav vekt, god takhøyde, nok plass til meg, hunden og alt rotet vårt, størrelsen utvendig på teltet i forhold til plassering i skogen osv... Har derfor fått låne et tomannstelt  (troooor det var Mountain Hardwear?) av en snill bekjent (med hund ), og drar på tur i helga. Da blir det muligens litt enklere å finne ut hva jeg kan kompromisse på og hva som er essensielt for meg.

Tusen takk igjen for alle svar  Dere er gull for en nybegynner i teltverdenen!

Morsomt prosjekt 

Du får kjøpt kardet ull på bla Stoff og stil og Hillevåg ullvarefabrikk . Prisen ligger på omtrent 25 kroner for 50 gram de fleste steder. Vær obs på at du trenger ikke merinoull. De fine fibrene i merinoulla vil du uansett ikke merke noe til etter toving. 

Mengden du trenger er jeg usikker på, (har aldri filt-tovet et så stort prosjekt, jeg pleier å strikke eller hekle det jeg skal tove av votter, luer eller tøfler,) men ville trodd du trenger et par-tre poser til hver fot. Får du ull til overs kan du jo tove et par votter også Hvis du har mulighet til å stikke innom en fysisk butikk kan de sikkert anslå omtrent hvor mye du trenger. Pleier å være flinke folk på Stoff og Stil.

17 minutter siden, Radiosugge skrev:

 Valg av telt er ikke lett

Nei, det må jeg si 

Tusen takk for tips, @TomasOH, @JanRH, @ViktorS, @borgern

Tar med meg det dere sier og skal lese meg opp 

49 minutter siden, Sovjetunionen skrev:

Reinsfjell ryktes å være kjærestetelt dersom man skal være to, så ta det med i beregningen. Har ei venninne med teltet og det er et enmanns eller tomanns hvis den andre er en man har tenkt å ligge i skje med i utgangspunktet. Tror det er 120 bredt, bare så du er klar over det. Fjellheimen superlight burde vel være et bra alternativ. 

Reinsfjell hørtes litt snaut ut da ja... Skal sjekke ut Fjellheimen superlight! Takk for tips 

1 time siden, Gittiamo skrev:

Tommel opp @Snutemor 

Det er en drøss av ting jeg ønsker og trenger, og jeg sikler over nettbutikker støtt og stadig. Men jeg skal helt klart bli flinkere til å spørre meg selv om jeg virkelig trenger det. Dagens forbruk bekymrer meg. Hva vil våre etterfølgere sitte igjen med? 

Tusen takk  Er i grunnen bekymret, jeg også... 

Kjenner følelsen av at man virkelig, virkelig har lyst på den tingen. Men når man har det ultra lightweight xtreme lite UL teltet som veier 32 gram, trenger man virkelig den nye modellen, selv om det veier 5 gram mindre, slår seg opp selv, synger nattasanger og henter ved til morgenbålet? Akkurat samme mekanismen slår inn når en tilfeldig valgt tenåring, la oss kalle ham Snutemorsønn på 15 år har jobbet og spart i et halvt år for å skaffe den nyeste iphonen, bare for to måneder senere, når den enda nyere utgaven kommer, den som tåler å bli kjørt over av en tanks, kan droppes i Marianergropen, og kan gjøre leksene for ham, bare MÅ HA den. Selv om den han har funker supert. Eller at det er absolutt livsnødvendig for meg å ha den nyeste ulltrøya fra Nøstebarn, fordi den kommer i en blåfarge perfekt til favorittskjørtet mitt. Det vil alltid komme noe nytt, noe bedre. Når blir vi fornøyde? Ved å bestemme meg for at jeg har det jeg trenger, skjermer jeg meg selv for alle de tingene som hadde vært kjekt å ha, praktiske, eller totalt, fullstendig livsnødvendige, som jeg i utgangspunktet ikke visste jeg trengte. 

Det er i grunnen merkelig at vi mennesker blir så lykkelig av ting. MIN!!! er et av de ordene vi tilegner oss først som barn... Det må jo ligge dypt inne i oss et sted, at ting er viktige? Eller er det så sosialt og kulturelt essensielt at vi skjønner det fra nesten før vi kan gå og snakke? Jeg er ikke bedre selv, i skapet mitt henger det mange flere kjoler enn strengt tatt nødvendig, og nå skal jeg kjøpe meg nytt telt... Det rushet av endorfiner man får av å shoppe er det samme som man gjerne får av sjokolade, av å gamble, av forelskelse. En rus og en lykkefølelse man fint kan bli avhengig av. 

Men jeg tror egentlig ikke man får et bedre liv, eller større turopplevelse, av å ha fire telt eller fem brennere (eller seks kjoler...) Heller ikke at man blir lykkeligere i det lange løp. Her om dagen postet en fbvenn en video om en dame som hadde valgt å leve av 50 kroner dagen i en måned. Som et prosjekt, for å se om det var mulig å selv å gjøre en forandring for miljøet. Konklusjonen hennes var at det ikke bare var mulig, det var enormt befriende. Og det tror jeg på, all den tiden man sparer på å ikke skulle sjekke siste tilbudsavis fra xxl, ikke sammenligne priser på prisjakt.no, ikke bruke energi på å rettferdiggjøre for seg selv eller omgivelser hvorfor man bare mååå ha den tingen. I stedet kan man lese, strikke, filosofere, se en film, være sosial, gå på tur...

Vi lever i en verden som nesten kneler av de valgene vi på individnivå tar, uten at vi er i stand til å se helheten, og skaden som har skjedd, før det er for sent. 1 milliarder indere eller kinesere kan ikke ha vårt forbruk, uten at det går galt. Burde ikke egentlig vi her inne på Fjellforum, som har den ene tingen til felles at vi er spesielt opptatt av naturen, gjøre det hver og en av oss kan for å minimere forbruket? Jeg tror jeg skal begynne med mitt eget lille prosjekt; ikke kjøpe noe annet enn mat. (Når jeg bare har fått kjøpt det hersens teltet... )

17 minutter siden, JanRH skrev:

Budsjett?

Takk for svar! Budsjett er litt åpent... Har satt av litt penger og fått noe tilskudd i julepresang, så tenker jeg bruker heller noe mer med en gang og får noe jeg blir fornøyd med. Billigere (og bedre miljømessig) å kjøpe ett bra telt enn tre billige,  halvveis ubrukelige  Men såklart, det finnes mange andre hull de pengene kan forsvinne ned i og gjøre god nytte, har ikke som mål å kjøpe det dyreste...

25 minutter siden, Per Fredrik skrev:

Du får sikkermange forskjellige svar her, men jeg vil anbefale Helsport, kanskje Reinsfjell 2 kan være en løsning for deg. Her får du to innganger og to fortelt. Jeg har ikke dette selv da jeg har Ringstind Superlight, men flere her på forumet har Reinsfjell teltet. Det finnes i flere vektklasser fra 3kg og nedover. 

 

Takk for tips! Har sett endel på Helsporttelt ja, har lest lest mye positivt om de, spesielt her på forumet. 

Er rundt 3 kg det man må regne med for et telt til to eller tre personer?

Kan legge til at jeg gjerne vil handle på Outnorth  (har en tilbudskode der ), på Villmarksbutikken på Jessheim (der har jeg et gavekort) eller på Fjellsport (pga forumsrabatten) Bare for å være ekstra vanskelig 

Har gått meg litt vill i teltjungelen... 

Søker etter et telt primært til meg og hunden, men har et håp om å få med 13-åringen på tur i ny og ne. Og liker ikke å fryse eller sulte, så drar nok med meg alt for mye på tur  Poenget er at jeg vil ikke kjøpe et for stort og tungt telt, men heller ikke for lite. Må klare å bære det, men må ha såpass plass til meg, Kindlen og bikkja gjennom lange, mørke vinterkvelder at jeg gidder å sove i det.

Trenger ikke tåle vinterstormer på fjellet, er mest på tur i marka, men fint hvis det kan brukes på fjellet i hvert fall sommerstid og tidlig høst.

Noen anbefalinger? 

Stemt! Heia deg!  

Walking home: a Journey in the Alaskan Wilderness av Lynn Schooler. Om et av Alaskas (for meg) mindre kjente områder, kyststripen vest for Canada. Historie, geologi, naturopplevelser, filosofi og litt mannlig midtlivskrise blandet sammen i en nydelig, morsom, interessant reiseskildring. Samt en veldig sulten bjørn som gjør det hele til en skummel thriller...

Med italiensk is i magen, 28 grader i vannet og få bjørner ravende rundt, virket Alaska som stedet å legge neste års sommerferie da jeg leste boka 😎

Å fortelle om veldedige prosjekter eller om hvilke krav de setter i forhold til fabrikkarbeidernes lønn og arbeidsforhold er en form for reklame, på lik linje med annen reklame. Og det synes jeg er helt greit. Fint å vite at klærne jeg lurer på om jeg skal kjøpe er laget av slaver eller ikke...Nå tror ikke jeg at det er perfekte forhold hos Stormberg heller, men jeg liker at de er åpne om hvilke fabrikker de bruker, og at de årlig offentliggjør rapporter om arbeidsforholdene.

Ideelt sett burde jeg ikke støtte tekstilbransjen i det hele tatt, men det blir så kaldt og vått uten klær. Og da vil jeg heller at pengene mine går til Stormberg, som i hvert fall gjør litt for at verden skal bli bedre for noen.

Huldrestigen er en liten, fin rusletur i skogen ned mot Sjodalen. Ikke spesielt kupert terreng.

Ellers er Bitihorn en bra "nybegynner-topp". Ikke fryktelig bratt, men krever litt klyving. Tror ikke den skal være skummel selv med sterk høydeskrekk

Mil etter mil

og  

Vi gikk og gikk så klart  

Hva med Karsten og Petra på tur: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10019135

Eller:

Kari Grossman sin Malvin: http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5169990

Ellers er jo Reven og Grisungen hysterisk morsomme bøker for både barn og voksne, og de lever et slags villmarksliv ute i skogen. I hvert fall hvis man ser litt stort på det... Lydbøkene der forfatteren leser selv har reddet mang en biltur for oss:http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=5597418

Ikke i dag, men i går.

Kom hjem fra en møtetung dag med intensjon om å vegetere på sofaen. 11-åringen og bestekompisen hadde derimot konspirert seg imellom og lagt andre planer. "Kan vi værsåsnill, værsåsnill gå på tur og spise middag i skogen?" "Men gutter, har dere sett ut av vinduet? Det regner sidelengs. Bare sørpe i skogen nå..." "Mamma, du sier jo selv at det ikke finnes dårlig klær, bare dårlig vær!" En klok hærfører vet når slaget er tapt. Jeg sendte guttene ned på butikken etter pølse og lompe, mens jeg selv litt åndsfraværende pakket sekken.

Da vi kom oss ut i skogen var det selvfølgelig bare deilig. Det er det jo alltid. Hodet klarner, hunden er lykkelig og guttene virrer rundt med sitt. Vi tråkket oss gjennom sørpe og råtten snø til vi kom til vår superhemmelige bålplass et par km innover i skogen. Litt bekymringsfullt var det kanskje at de to guttene jeg hadde dratt avgårde med, brått forsvant, mens det dukket opp to merkelige vesener. En slags robot-balrog fra en galakse langt, langt borte og en skogstusse som hadde levd under en rot de siste hundre årene. De beroliget meg med at de var særdeles vennligsinnede, i hvert fall hvis de fikk smake den berømte jord-retten pølse og lompe, så da gikk jeg i gang med å fyre opp bålet. Friluftslivet er jammen et universelt språk, selv med mange milliarder lysår mellom seg opprinnelig klarte de to skapningene å kommunisere helt utmerket. Det som ikke fungerte utmerket var min bålfyring. Jeg fikk ikke fyr. Alt var vått. Haugen med opptenningsved jeg har liggende der ute var gjennombløt, og i min åndsfraværende pakking hadde jeg ikke tatt med nok hjemmefra. Balrogen og skogstussen var sultne. De var ikke videre imponert over mennesket som ikke klarte å gjøre opp et skarve bål. Heldigvis fant jeg en kvikklunsj i sekken som de delte broderlig. Skogstussen mente at når man har bodd under en rot i hundre år og levd på bark og maur, så smaker også kvikklunsj himmelsk. Det var jo hyggelig.

Så gikk vi hjem og grillet pølser i peisen.