Tor-Kjell

Friluftsliv har gjennomført 8 tester utfra påstander som verserer i friluftslivkretser. Siden det er flere som lurer på om det har en effekt å starte med litt vann i bunnen av kjelen skal jeg gjengi denne delen av testen ordrett. Påstand 7: Det går raskere å smelte snø om du lar det være litt vann igjen i kjelen. Bakgrunn: Vannet skal sørge for bedre kontakt mellom kjelen og snøen og dermed redusere forbruket. Forsøk: Vi gjennomførte to forsøk med utgangspunkt i to kilo grovkornet snø og 500 gram kaldt vann. Iførste forsøk ble vannet tilsatt snøen før vi startet smeltingen. I andre forsøk ble vannet tilsatt etter at snøen var smeltet. Drivstoffforbruk for smelting og oppvarming til 60 gader celsius ble registrert. Resultat: Ingen forskjell i tid- eller drivstofforbruk ble registrert mellom de to forsøkene. Denne teorien har nok oppstått fordi man ser snøen smelter fortere når man har litt vann istarten, men alt i alt sparer man altså ikke drivstoff. Her er et par av hovedkonklusjonene som har effekt. Viktig at ikke brenneren står trekkfullt eller vindutsatt. Bruk helst grovkornet snø. Ikke bruk en kjele som er så liten at flammene går opp på siden. Ikke bruk sotet kjele. Bruk lokk, det gjør dog ikke så mye å løfte lokket kortvarig for sjekk. Du sparer mye brennstoff på å ikke varme vannet helt opp til kokepunktet. Det ligger mye bra info på sidene til http://www.friluftsliv.no/

Hugo Testen kommer nok senere på nettsiden til Friluftsliv. Testen er i siste nummer av bladet, og er nok for ny til at den blir lagt ut foreløpig. Ellers er det mange interessante tester der, og de som utfører dem er grundige og svært erfarne friluftsfolk.

askjell Bilkost som Håvard skriver er det jeg også bruker. Den lange typen i tre med fargerik kost som jeg kutter jamt med kosten. Alle telt rimer innvendig. Du må ha begge inngangene åpne for å unngå det, samtidig som det bør være litt vinddrag. Under tregrensa kan du jo av og til velge å ha begge inngangene "pip" åpne om det ikke er for kaldt eller snør og blåser. Når det er kaldt blir det noen grader varmere inne i teltet om du ikke lufter for mye. Jo fler i teltet, jo varmere, bakdelen er mere rim. På snaufjellet har jeg snø inntil teltduken og kun lufteluker åpne. Dørene i innertelt litt nede (20 cm glippe i overkant) på Keron 4 GT. Snør og blåser det bruker jeg snøfilteret på luftelukene. Rimet kommer hovedsakelig fra dere som ligger i teltet, eller fra damp i forbindelse med snøsmelting og matlaging og tørking av klær og utstyr. Jeg bruker brenneren i innerteltet, og når jeg ikke smelter snø eller lager mat, blir innerduken tørr. Det jeg gjør på morgenen er å samle alt utstyret i den enden av teltet med minst rim, og dekke det til med celleskum-liggeunderlaget, og bruke snøkosten til å fjerne rimet fra innerteltduken. Så flytte utstyret og gjenta prosessen. Alternativt å fyre brenneren så rimet får en litt fastere og kram form som kan gjøre det lettere å fjerne det.

askjell Gratulerer med et fantastisk bra telt, har det samme. Hilleberg lager gode telt. Når det gjelder teknikken du beskriver, vil det nok variere hver godt det fungerer avhengig av vær selvølgelig. Her er noen gode tips til god søvn fra drevne friluftskarer. http://www.friluftsliv.no/files/image/pdf/000043.pdf

Takk for tilbakemeldinger:-)) Et par tips til. Når det er så kaldt er det vanskelig å drikke nok. Det er en fare for dehydrering om man ikke drikker nok på lange dagsetapper, og jeg har flere ganger endt opp med hodepine. Har nevnt det før, men det er lurt å ha med 2 termoser à 1 liter per person med oppvarmet vann som kan spes ut med snø til ønsket temperatur. Det jeg gjør når dagsmars er på ca. 6-7 timer er altså: å fylle to termoser à 1 liter med kokende vann,. 1 stk 1.5 liter (gjerne isolert, eller pakket i klær ) med varmt vann som er den første jeg drikker av under mars. Og det siste jeg gjør før mars, er å drikke så mye jeg orker med passe temperert vann. Orker ofte 1 liter plus. Det blir omtrent 4.5 til 5 liter før neste leir. Har dere kortere etapper trenger dere ikke så mye, men en halv liter i timen synes jeg er nødvendig om man har tung oppakning eller drar pulk. Det varme vannet kan jo også brukes til Real Turmat, Rett i Koppen eller liknende til kjapp lunsj. Ønsker dere en flott tur! Håper dere ser villrein.

Da limer jeg inn innlegget mitt fra den andre tråden da det hører mer hjemme her. For ordens skyld, desse rådene gjelder snaufjellet, og uten tilgang på ved. Det lar seg godt gjøre å ha gode turopplevelser i streng kulde. Men det er klart at det setter krav til kunnskap og til utstyret. Første vintertur bør ikke være kryssing av Hardangervidda i 25 til 30 minus!! Under marsj er det viktig å beskytte lungene når det er så kaldt. Det er individuelt, men jeg har ikke alltid vært flink nok, og slitt med dyp hoste de siste par vinterene. I år har jeg fått samboeren til å strikke en hals i merinoull som jeg kan velge om skal være enkel eller dobbel foran ansiktet(det ligger lagret varm luft igjen i ulla ved innpust). Foreløpig bare testet når jeg sykler til jobb og noen skiturer i minus 17 som det kaldeste, men den fungerer overaskende bra. Mye bedre enn buff som blir vanskelig å puste gjennom når den blir fuktig og isete. Det finnes jo egne masker for å beskytte lungene mot for kald luft, enten "nebb" eller "grisetryne " En vindtett jakke med hette som stikker ut fra hode med metallbøyle i bremmen er også god å ha. I tillegg til slalombriller. Med hetta snurpet godt sammen og slalombriller er jeg brukbart rustet for vind også. Har ikke selv ansiktsmaske, men det er sikkert en god løsning for å beskytte ansiktet.. Vindtett bukse er også ett must. Under marsj er det ikke noe problem å holde varmen i kroppen, i alle fall om det er vindstille. Noe det ofte er når det er så kaldt. Det er ved stopp det kan bli kaldt. Unngå så langt det er mulig å bli for svett! Selv bruker jeg ull innerst mot kroppen. Å ha litt ekstra isolasjon i skrittet kan være fornuftig. Er det vindstille og oppholdsvær går jeg uten skalljakke helt ned mot -15 til -20 under mars med pulk. Gensere slipper ut damp bedre enn goretex. En ekstra varm jakke å ta på ved stopp kan være smart. Den kan også brukes for å få ekstra isolasjon i soveposen, eller som hodepute om det ikke er kaldt. På beina bruker jeg Varg Polar med dampsperrepose.( Se innlegg over for teknikken) Det fungerer bra for meg, men jeg må tape hæl og stortåledd med sportstape for å unngå gnagsår. Husk at det ofte er betydelig kaldere i myrområder og nede ved vann. Trekk litt opp i høyden. Når dere skal slå leir, bør dere ha forsikret dere om at teltet er klart for oppsett. Uten barduner i "vaser", slik at det går raskt å sette opp. Det skal være mulig å sette opp med votter på, men jeg har har med et par gode skinnhansker som jeg tar på ved teltoppsett. Kast snø inntil teltet rundt hele, slik at ikke vind kan blåse inn der. Om natta kan det jo også bli for kaldt om ikke soveposen og liggeunderlag holder mål. En god syntetpose bør veie minimum 3 kilo, helst 3.3 eller mer når det er så kaldt. Alternativt kan være å ta med en lett sommerpose i tillegg om man er i tvil og bruker pulk. En syntet vinterpose fyller jo nærmest sekken alene... Minimum to liggeunderlag, hvorav ett gjerne kan være selvoppblåsbart med isolasjon og ett i celleskum. Ikke bare selvoppblåsbart i tilfelle det skulle punktere. Ekstra par tykke sokker eller fotposer(enda bedre) og en god lue som kan brukes i soveposen. Unngå å puste ned i soveposen i lengre tid selv om det er fristende, da den blir fuktig innvendig om du gjør det. Det blir uansett rim på soveposens utterduk i området rundt hode, men det er ikke til å unngå. En ullhals foran munn og nese også om natten vil beskytte lungene vesentlig når det er så kaldt. Det er vanskelig å ha et komfortabelt teltliv i slik kulde uten å kunne brenne primus i teltet. Det er utelukket å bruke gass i slike temperaturer, og det er renset parafin eller renset bensin som gjelder. Selv bruker jeg renset bensin. Det er SVÆRT VIKTIG å være kjent med brenneren sin, og ha gode rutiner for hvordan dere skal forholde dere til bruken av den. Forvarming bør skje ute eller i kuldegropa i forteltet. Jeg skal ikke si dere må bruke brenneren i innerteltet, og et alternativ kan være at dere bare bruker den i forteltet. Husk at det er VIKTIG med god lufttilgang når den er i bruk. Dessuten, å bare vaske seg under armene og intime kroppsdeler siste dagene før man skal på tur når du vet det blir kaldt er svært effektivt. Altså la være å vaske de store flatene på kroppen. Det fettlaget som dannes hjelper mye mer enn man kansje tror. Jeg er også fasinert av kroppens evne til å tilpasse seg kulde allerede i løpet av det første døgnenet. Og det blir bedre etter hvert. Tilslutt, unngå så langt det er mulig at ting blir vått og fuktig.

nilshermann Parkering ved Støle Nord ca1 km fra Ivarsbu er et greit utgangspunkt som Mariusda skriver. Da kjører du ikke opp den vanlige veien til Omholt, men opp ved Skrim Nord. Du går over først over Lille, så Store Stølevann, (vær obs på åpent vann ved ut- og innoset av disse vanna)Følg skiløyper så bør det være trygt. Nesten ved enden av vannet deler løypa seg, der går du til høyre(vest), og følger løypa opp til Store Kongstjern. Her er det et kryss med stolpe og merkede løyper. Gå over Store Kongstjern og følg løypa. Herfra og til Styggemann er det normalt ikke andre løyper, og det skal være greit å finne fram. Siste delen er det noen bratte partier. Ved jevn gange tar de ca. 1 1/2 time opp ved bra føre. Retur går på ca.1 time. Husk at det ofte kan blåse endel der oppe. 871 m.o.h. Utsikten er flott der ved klarvær, man ser Gaustadtoppen, Lifjell, Blefjell, Norefjell, Oslofjorden og Østfold.

Det lar seg godt gjøre å ha gode turopplevelser i streng kulde. Men det er klart at det setter krav til utstyret. Under marsj er det viktig å beskytte lungene når det er så kaldt. Det er individuelt, men jeg har ikke alltid vært flink nok, og slitt med dyp hoste de siste par vinterene. I år har jeg fått samboeren til å strikke en hals i merinoull som jeg kan velge om skal være enkel eller dobbel foran ansiktet(det ligger lagret varm luft igjen i ulla ved innpust). Foreløpig bare testet når jeg sykler til jobb og noen skiturer i minus 17 som det kaldeste, men den fungerer overaskende bra. Mye bedre enn buff som blir vanskelig å puste gjennom når den blir fuktig og isete. Det finnes jo egne masker for å beskytte lungen mot for kald luft, enten "nebb" eller "grisetryne ":D En jakke med hette som stikker ut fra hode med metallbøyle i bremmen er også god å ha. I tillegg til slalombriller. Med hetta snurpet godt sammen og slalombriller er jeg brukbart rustet for vind også. Har ikke selv ansiktsmaske, men det er sikkert en god løsning for å beskytte ansiktet.. Under marsj er det ikke noe problem å holde varmen i kroppen, i alle fall om det er vindstille. Noe det ofte er når det er så kaldt. Det er ved stopp det kan bli kaldt. Unngå bli for svett! Selv bruker jeg ull innerst mot kroppen. Er det vindstille og oppholdsvær går jeg uten skalljakke helt ned mot -15 til -20 under mars med pulk. Gensere slipper ut damp bedre enn goretex. En ekstra varm jakke å ta på ved stopp kan være smart. Den kan også brukes for å få ekstra isolasjon i soveposen, eller som hodepute om det ikke er kaldt. På beina bruker jeg Varg Polar med dampsperrepose.( Se innlegg over for teknikken) Det fungerer bra for meg, men jeg må tape hæl og stortåledd med sportstape for å unngå gnagsår. Om natta kan det jo også bli for kaldt om ikke soveposen og liggeunderlag holder mål. En god syntetpose bør veie minimum 3 kilo, helst 3.3 eller mer når det er så kaldt. Alternativt kan være å ta med en lett sommerpose i tillegg om man er i tvil og bruker pulk. En syntet vinterpose fyller jo nærmest sekken alene... Minimum to liggeunderlag, hvorav ett gjerne kan være selvoppblåsbart med isolasjon og ett i celleskum. Ikke bare selvoppblåsbart i tilfelle det skulle punktere. Når dere skal slå leir, bør dere ha forsikret dere om at teltet er klart for oppsett. Uten barduner i "vaser", slik at det går raskt å sette opp. Det skal være mulig å sette opp med votter på, men jeg har har med et par gode skinnhansker som jeg tar på ved teltoppsett. Kast snø inntil teltet rundt hele, slik at ikke vind kan blåse inn der. Det er vanskelig å ha et komfortabelt teltliv i slik kulde uten å kunne brenne primus i teltet. Det er utelukket å bruke gass i slike temperaturer, og det er renset parafin eller renset bensin som gjelder. Selv bruker jeg renset bensin. Det er SVÆRT VIKTIG å være kjent med brenneren sin, og ha gode rutiner for hvordan dere skal forholde dere til bruken av den. Forvarming bør skje ute eller i kuldegropa i forteltet. Jeg skal ikke si dere må bruke brenneren i innerteltet, og et alternativ kan være at dere bare bruker den i forteltet. Husk at det er VIKTIG med god lufttilgang når den er i bruk. Husk at det ofte er betydelig kaldere i myrområder og nede ved vann. Trekk litt opp i høyden. Tilslutt, unngå så langt det er mulig at ting blir vått og fuktig. Skriver litt om det i mitt innlegg over 29.1.11 Det er hva jeg kom på i farta en sen fredagskveld.)

Støtter mortimeir 100%. Du må kjøpe nye Åsnes ski da, med kortfellspor. Det er en ny verden å slippe å smøre om fra klister til noe annet i felt. Du trenger normalt ikke de brede fellene, og det er viktig at de er tilpasset din vekt. (Altså klippet til i lengden) Da får du greit med gli også. De holder lenge, mine første har jeg gått ca, 80 -100 mil med, og mest på H.vidda med pulk. Har du råd, kan det være en ide å ha to par.

Det var bra for dere at dere også fikk oppleve pent vær også. Kontraster gir opplevelser Man gjør seg noen erfaringer på en slik tur som er gode å ta med videre. Kondens er en av de største utfordringene på tur. Sørg for å få ut all løssnø fra innerteltet. Når dere koker vann, gjør det i yttertelt, og ha god utlufting når dettte gjøres. Når jeg våkner om morgenen tar jeg bort rim på innerduken før det begynner å fordampe. Jeg fyrer brenneren på høy effekt i innertelt deretter, og får en temperatur opp mot 15 - 20 varmegrader i innertelt avhengig av utetemperatur og størrelse på teltet jeg bruker(Staika, Keron 4) Jeg legger meg så oppå soveposen (syntet Isbjørn Jan Mayen) med klær på. Bruker en vanlig fjellbukse av ca.65% bomull og 35 % nylon. Den absorberer noe av fuktigheten fra soveposen, og buksa tørker rimelig kjapt etterpå. Dette er noe som funker brukbart for meg. Men det er klart, er det god sol, så bør det utnyttes. Om den tørker fullstendig i -15 selv i sola, vet jeg ikke helt, men det hjelper uansett når det er tørr luft.(frysetørker). Tar dog noe tid. Spenstig å dra med disse posene på vidda i januar Når det gjelder soveposeteknikk og prinsippet med å ha lite klær på i soveposen, så har jeg aldri skjønt (fått til) dette. Betyr det at dersom det er for varmt i posen, så skal man kle på seg??? Noen som har en god forklaring? For å begrense at skistøvlene blir fuktige, vil jeg anbefale dampsperreposer. Gode lange (de kryper gjerne littt ned i hælen etter hvert, derfor lange)fryseposer bruker jeg. Ultratynne ullsokker innerst, dampsperrepose på utsiden av disse, og tykke ullsokker utenpå der igjen. Da unngår du fullstendig at fordampningen fra føttene trenger ut i utterste lag sokker og lærstøvler. Er støvlene godt innpregnert, og det er kuldegrader hele tiden, er det lite fuktighet som påvirker støvlene fra utsiden også. Da er det mulig å holde støvlene rimelig tørre på hele turen. De tynne ullsokkene blir søkk fuktige, men det er ikke så ubehagelig som man kansje vil tro. Disse tørker raskt på snora i innetelt når brenneren er igang. Taping av utsatte partier på føttene kan være lurt. Angående snø som føyker inn, det lønner seg å legge snø oppetter teltkantene rundt hele teltet.

jankj Vil anbefale Åsnes på grunn av bra spenn og kortfellsystemet. Fimax Ja, Åsnes Amundsen har bra spenn. Har også den forrige modellen Rago, og spennet holder seg bra på disse. En kamerat av meg har Madshus Glittertind, og der var det ikke mye spenn. Koppen Ja, enig med deg at det er umulig å få feste i mye løssnø med festesmøring. Nå synses jeg det fungerer rimelig bra med kortfell, men er det litt bratt , mye løssnø og dra pulk, da er det langfell som gjelder.

Når du glider skia, bevarer du sålen lenger. Jo fler ganger du vokser, sikler og børster, jo bedre holder den seg, og jo bedre gli får du. Det er stor forskjell på gli om den er glidet, eller om sålen er tørr og grå. Jeg ville fått meg en liten brosjyre eller skrevet ut på nettet for å være sikker på at du gjør det riktig. Særlig med tanke på å ikke ødelegge sålen når glider varmes inn med jern. Som også vatn presiserer, med smørejern eller strykejern på ca 120 grader og bruke ca 10 sekunder på å dra det over sålen uten å stoppe(bortsett fra at du hopper over sonen der fellelåsen sitter) bør det gå bra. Husk at det går å smøre med kalde festevokser som Blå Ekstra i festesonen (altså der kortfellene sitter), og sette på kortfell oppå om du føler du må det. Ville ikke gjort det med varme festevokser. Forøvrig er kortfellsystemet til Åsnes helt genialt. I løssnø, kornete snø i varmegrader, kornete snø kuldegrader(skare) og når det er bratt eller kombinasjoner av forannevnte. Ikke minst om du drar pulk eller bærer sekk.

Det er ikke alltid så greit å vite hvor kaldt det blir når du drar på tur vinterstid. Jeg har vært på H.vidda når værmeldingen varsler -10 og så ble det isteden nærmere -30. Det er en god ide å ligge litt opp i terrenget, det er normalt varmere der enn i en dalbunn eller nede ved et vann. Har du pulk ville jeg vurdert å ta med en tynn sommerpose du kansje har i steden for lakenposen. Om du da ikke vil koste på deg en ren vinterpose som tåler ned mot - 30. Da blir vekta på en god syntetpose gjerne rundt 3.3 kilo. Som det er beskrevet tidligere er det en god ide å bruke to liggeunderlag, et selvoppblåsbart med isolasjon og et bamse e.l. Skulle det selvoppblåsbare punktere har du fortsatt celleunderlaget. Det er klart bedre komfort med et godt selvoppblåsbart og et celle, enn to celleunderlag. Husk at det er svært vesentlig å ha nakkekraven helt omsluttet nakken når det er i grenseland kaldt for posen din. Ligger du urolig blir det stadig utskifting av luft. En god lue og gode sokker eller fotposer er et must når det er kaldt.

Kimmy Det er mange faktorer som kan påvirke hvor varmt eller kaldt det er i soveposen. Liggeunderlag, hel glidelås o.l. Det står også litt om det om du søker på linken under. Men det kan være at posen rett og slett er for kald for deg i det temperaturområdet du fryser. Det kan la seg løse med en fleecepose eller tynn sommerpose i tillegg. Det som er temmelig sikkert er at ved temperaturer ned mot - 25 -30, så vil du fryse mye i den posen siden du fryser ved -15. En viktig ting, det er at nakkekraven er helt omsluttet rundt nakken. Ligger du urolig i soveposen med glippe der, så byttes mye avden oppvarmede lufta ut til stadighet. http://www.nanok.no/page0/page18/page19/page19.html http://www.nanok.no/page1/page5/page5.html

Ved lange dagsetapper kan det være greit å ha med termoser med varmt vann. Er det svært kaldt er det vanskelig å få i seg nok drikke når den er så kald at den nærmer seg frysepunktet utover dagen. Selv om man vet at det er fornuftig å drikke mye, så kan det være vanskelig da. Blir lett dehydrert med det ubehaget det kan medføre. Jeg pleier å drikke mye rett før mars og ha med en 1.5 liter med varmt vann som ikke er i termos og som er den første jeg starter å drikke. Videre 2 liter kokvarmt i termoser som kan spes ut med litt snø. Jeg mener det vil holde greit med den skibuksa. Kansje ha med en ekstra ullongs. Selv bruker jeg ullongs og vanlig fjellbukse under mars ned til -15 -20 om det ikke blåser. Det er ikke et "must" å bruke penger på dunbukse om du ikke har flust med penger da.

Har parkert ved Dyranut. Det er en parkeringslomme på andre siden av veien for turisthytta. Spurte ikke om å parkere der da, men ville nok gjort det for sikkerhets skyld. Ulempen med å kjøre dit, er at du må forholde deg til om det er åpen vei når du skal dit, og det same når du skal returnere. Vi satt værfast inne på vidda noen dager på returen, og veien var stengt. Husker at motorrommet og takboksen var tettpakket med snø når vi kom tilbake til bilen:-)) Ustaoset eller Haugastøl er sikrere i så måte med bil, tog eller buss. Det går ikke buss lenger enn til Haugastøl. http://vkt.reiseinfo.no/ruter/t/334.htm

Normal fart med full oppakning i pulk, fast underlag, litt kupert, er for meg ca. 3.5 mil på 6-7 timer inkludert pauser. Blir altså ca 5 km timen. Bruker normalt kortfell på skia stort sett hele tiden. Jeg er vel sånn ca. i normalt god form. Føre og form er jo usedvanlig viktig for hvor langt man går pr.dag. I starten av hver dagsetappe pleier jeg å merke et punkt i snøen, så gå i vanlig marsjfart i 1 minutt, og så gå tilbake og måle hvor langt det er. Så kan jeg regne ut sånn ca hvor langt jeg kan gå den dagen. Må jo legge inn litt slingringsmonn etter forholdene da.)

Kan ikke se noe galt i at Finmax nevner rasfare, da man ikke vet om trådstarters erfaring. Synes det er unødvendig med tilnærmet harselering av andres synspunkter som er godt ment. Selv om man ikke regner H.vidda som særlig rasfarlig, finnes det mange rasfarlige topper og nuter inne på vidda også. Jeg er glad i å ta toppturer underveis, og da bør man absolutt være oppmerksom på rasfare.

Hei! Har selv gått på telttur Fagerheim-Hein-Rauhelleren-Mårbu-Kalhovd- Helberghytta-Rjukan.(Krossobanen). Men å gå fra Haugasrøl i stedet for Fagerheim blir lite forskjell, det blir da Haugasøl-Tuva- Hein og så resten av ruta som beskrevet. Det er ikke kvistløype så tidlig. Hvordan underlaget er nå vet jeg ikke, men snøen er ofte så fast på vidda at den bærer overhalt. (Bærer best med pulk på grunn av vektfordeling) Dagene er korte, og jeg ville uansett valgt å ha telt med som sikkerhet på denne tiden av året. Blir dere overrasket av uhell eller uvær, kan det være livsviktig å ha telt. Det er ikke uvanlig med ned mot - 30. Det er dog det kaldeste jeg selv har opplevd på H.vidda. Nå i 2010 var det usedvanlig kaldt Jab-feb- og begynnelsen av mars. Likeså har det vært kaldt i november og desember, så ta høyde for at det kan bli kaldere enn -30. Søker du opp eksempelvis Sandhaug på yr som har værstasjon, og klikker statistikk, finner du værdata for siste år. Det er normalt ikke åpne hytter på denne tiden, og et medlemskap i Turistforeningen med tilhørende nøkkel gir i alle fall mulighet til hytteovernatting på de ubetjente hyttene. Hvordan muligheten er på de andre hyttene vet jeg ikke. Ellers har Øvre Numedal Fjellstyre noen få hytter som de leier ut rimelig.bl.a. Grønenuten felæger og Ribbehæ nær Stigstuv. Dere må i så fall ta kontakt med Fjellstyre i forkant for å avtale om nøkkel. Har dere erfaring fra vintertur på snaufjellet?

Amundsen passer greit i skispor. Det er etterfølgeren til ekspedisjonsmodellen Åsnes Rago. Har selv begge modellene. Kortfellsystemet er helt genialt.

Godt skivalg. Kortfellsystemet til Åsnes fungerer meget bra. Kan ikke tenke meg annet enn at flere produsenter kommer til å lage en tilsvarende løsning etter hvert. Du hvor mange mil jeg har valgt å bruke kortfell i steden for festesmøring, ikke minst med pulk. Da er det bare dersom jeg går i faste løyper med god (ny)snø og kaldt jeg bruker festesmøring. Ellers ved: dyp løssnø, skare, våt grovkornet snø (klisterføre) isete løyper og ikke minst om det er bratt i tillegg. Har selv både forgjengeren Rago og Amundsen med kortfell. Bruker Rottefella Supertelemark med wire, men den er tror jeg ikke er lett å få tak i lenger. Her er noe fra tidligere diskusjoner rundt temaet bindinger. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=20201 https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=19972

Jeg har hatt denne brenneren i ca. 5 år og er godt fornøyd. Har alltid fyrt med renset bensin fordi den brenner veldig rent. Bladet Friluftsliv har hatt test av denne for noen år siden. Ikke tid til å lete mer nå, men her er link til litt generell info om brennstoff. http://www.friluftsliv.no/turutstyr/sikker-primusfyring.html

Har selv gått på telttur Fagerheim til Rjukan. Fordelen med å gå fra nord til sør er sola i ansiktet og større mulighet til medvind. Ingen av delene er garantert da Husk at det kan bli ned mot 30 blå. Det går fint med pulk i Krossobanen. Som nevnt i et innlegg over ville jeg uansett hatt med telt av sikkerhetsgrunner.

Åsnes integrerte kortfeller er geniale når man drar pulk og det er skiftende føre som: isete, våt grovkornet og fuktig nysnø. Har mange mil på kortfell de siste årene. Gikk 12 mil på Hardangervidda med pulk forrige uke med isete på formiddagen, og litt fuktig grovkornet på ettermiddagen. Returen fra i nærheten av Lågaros om Mårbu til Solheimstulen var store deler i isete kvistløype. I et par av de bratteste utforkjøringene mellom Mårbu og Solheimstulen valgte jeg å ha på kortfellene som sikkerhet da jeg fikk mer enn god nok fart med de på. Det var ikke akkurat folksomt på vidda selv om været var fantastisk. Møtte kun 2 britiske damer mellom Lågaros og Mårbu. Jeg kan ikke skjønne at det finnes bedre alternativ under slike forhold. Jeg har skrevet det før, jeg gidder ikke å "bale" med klister og omsmøring i felt etter at jeg skaffet Åsnes ski med integrerte kortfeller. Må ikke sammenliknes med Montanas kortfeller som ikke er i nærheten.... Jeg har to forskjellige bredder og lengder på kortfellene. 35 mm, og 45 mm og i forskjellig lengde. Det skal være mektig bratt og pulken tung før jeg bruker langfell.

Jeg har parkert en uke ved parkeringen på andre siden av veien ved Dyranut påsken 2008 . Vi tok sjangsen uten å spørre, og fikk ingen reaksjon. Eneste var at vi lå værfast på vidda, 2 døgn ekstra og da vi kom til bilen var motorrommet på bilen fullstendig pakket av snø. For sikkerhet skyld, kan du jo ringe og spørre om parkering.