Julia

Var du i tvil, Tom ?

Nei, Tom, jeg tenker cruisebåter på Gjende, flytting av stein på Valdresflya for å kjøre opp skiløyper og motorisert ferdsel for å arrangere 17.mai-lunsjer på Raslet. Og så tenker jeg på de mange som blir anbefalt turer de ikke makter og som stadig oftere må reddes ut av fjellet som konsekvens.

Jeg mener turistpresset derifra.

Nå i helga gikk vi Bukkelægeret, og det er litt i samme gata som Knutshø, spesielt om en går den ned som vi gjorde. Der det er lagt ut kjetting er det greit, og da vi gikk var fjellet tørt og fint. Men lenger oppe der stien krysser lia nedover til de bratteste passasjene er det stort sett bare løsgods og ødelagt vegetasjon. Jeg ville ikke kalt det sti en gang. Det er mye verre nå enn for 10-15 år siden, for ruta har blitt markedsført kraftig, men det ble ikke gjort en ting for å tilpasse stien den økte trafikken. Nå jeg da ser det store oppslaget på Memurubu som sier "Få med det det flotteste av Jotunheimen på tre dager: 1. dag båt inntil Gjendebu og Bukkeløgeret til Memurubu, 2. dag Surtningsui, 3. dag Besseggen til Gjendesheim" så begynner jeg å lure. Ingen av disse turalternativene er noen småturer, og alle krever rimelig med kondis samt en viss fjellvanthet. Merking og tilrettelegging i fjellet er én ting, men etter min mening holder det heller ikke å merke opp en rute for så friske opp malingen en gang i blant og la selve ruta seile sin sjø. Stier som er merket bør vedlikeholdes. Steinleggingen på Besseggen f.eks. er blitt flott de få hundre metre de har gjort det (de har også fysisk sperret sideløp av stien som skal revegeteres). Men hvis det som har blitt gjort der var det, så er dette bare en flau vits, for det er flere steder langs stien det trengs vedlikehold mye sårere enn det lille som har blitt gjort, f.eks. i lia ved Memurubu der stien stort sett går i jord og ikke over stein. Hvis stien nemlig eroderes for mye ut av de mange titusentalls av føtter som går der hvert år, begynner folk å lete etter nye, enklere trasser, og så blir det sti, og så blir den uterodert også, slik at folk finner nye trasser igjen. Dette synes jeg er en helt uholdbar situasjon! Så DNT bør bli pålagt å vedlikeholde stiene sine, om en det betyr inngrep i naturen. Det første og verste inngrepet (nemlig å i det hele tatt merke opp ruter) har jo allerede skjedd, og for å begrense skadene på terrenget og vegetasjonen er vedlikehold helt uunngåelig. Vi så også barn som gråt ved synet av Besseggen (de kom fra Memurubu, og da er det jo verre å snu dersom man skal rekke ut igjen samme dag), og pappaen selv visste vel heller ikke helt hva han gikk til. I tillegg var det sent på ettermiddagen, og de allerfleste var ferdige med turen, slik at de neppe traff særlig med folk som kunne gi en hjelpende hånd. Hva i huleste tenker folk før de legger i vei? Gå i fjellet en gang i året, utrent og ufjellvant som det går an å være, og så gå Besseggen med et umotivert og klagende barn, sent på ettermiddagen med tordenvær på lur i tillegg? Ikke hadde de kart heller, og da vi fortalte om alternativet å gå rundt Bessvatn i stedet, var det bar et stort spørsmålstegn i ansiktet hans. Vi prøvde å forklare ruta, men jeg tror ikke han skjønte så mye (dessverre hadde ikke vi kart for å vise heller, men vi hadde jo ruta og terrenget i hodet, i hvert fall Morten, påstå han..). En annen ting jeg har irritert meg over i helga er pakeringsplassene ved Vinstri og Vargbakken. Hvor lang tid tar det å lage en parkeringsplass? Det er midt i sesongen, og enda er de langt i fra ferdige (og ikke så det ut som om folk jobbet med de heller). Og i mellomtiden faller bare hele parkeringsmulighetene bort, en hel sommer lang, eller??? Hva slags "service" er dette? Og så små de blir! Og det skal liksom være det store steget mot en nasjonal turistvei over Valdresflya? Jeg synes bare det er helt patetisk. Og Beitostølen utvikler seg bare til en større og større trussel mot Østjotunheimen. Fy som jeg grøsser hver gang jeg kjører gjennom der...

Jeg er veldig plaget av gnagsår, og compeed har jeg sluttet med, for jeg får gnagsår under compeede'en, jeg. Min strategi (etter mange års prøving fram og tilbake) er: før jeg starter en tur med en del høydemetre oppover (hvor jeg mest får gnagsår), taper jeg hælen med sportstape (bare de beste erfaringene med sportstape her, men det må selvfølgelig sitte godt overalt og spesielt i kantene, så det må ikke være noen brett og den må gnis godt mot huden, samtidig som man må ta på sokkene forsiktig, slik at ikke tapen krøller seg og løsner, da vil man få gnagsår der). Ikke talg, ikke vaselin, bare sportstape på tørr hud. Dette funker utmerket, og i det allerfleste tilfellene vil jeg da ikke får gnagsår i det hele tatt. Har jeg derimot fått gnagsår, åpner jeg forsiktig vannblemma (det er ikke noe vond i det hele tatt), smører det hele inn med en desinfeksjonssalve (dog kun selve blemma) og dekker til med en sånn nexplaster (som ikke klistrer seg fast i såret) som jeg taper fast. Ulempe: etter en sånn behandling kan du bare glemme å vade elver. Da gjelder det å holde foten tørr. Men nexplasteret er litt tykt og mykt og vil ta vekk det verste trykket på såret, slik at en i hvert fall kan gå videre uten at det gjør alt for vondt.

Det er Torres del Paine-Massivet. Helt klart og uten noen tvil. Og det ser ut som et fotografi, ikke noen maleri. Panda: Cerro Torre hører til Fitz Roy-Massivet litt lenger unna (andre siden av Lago Argentino) og sees ikke her. Men navnene er jo så like at du kanskje mente Torres del Paine. Her er bilder av Cerro Torre: http://images.google.no/images?svnum=10&hl=no&lr=&rls=GGLG%2CGGLG%3A2006-14%2CGGLG%3Ano&q=cerro+Torre Og her er det mange av Toores del Paine - som er kanskje det mest kjente fjellmassivet i Patagonia, sammen med Fitz Roy selvfølgelig: http://images.google.no/images?q=torres+del+paine&hl=no&lr=&rls=GGLG,GGLG:2006-14,GGLG:no&sa=X&oi=images&ct=title

Dette har slått oss tidligere, og en stund vurderte vi å gjøre noe med det. Det er derimot veldig kostbart og krever enormt med planlegging lang tid i forveien, slik at vi ikke gjorde noe med det likevel... Men så er jo dette med listene, alle definerer jo sine egne mål for seg selv. Og dersom man kjører etter en liste som ikke inkluderer Beerenberg og fullfører den, så er vel målet nådd uansett?

De har jo rideturer fra Beitostølen mot Bygdin o.l. Det er sikkert mulig å få leid en hest og gjort det på egenhånd også. Beitostølen turistkontor kan hjelpe, ville jeg tro . Men da er du på feil side av Bygdin av det du så for deg.

På Norsk Fjordhestsenter i Nordfjordeid bør du kunne finne en hest å leie (fjording). http://www.norsk-fjordhestsenter.no/

Du har kommet deg på jobb, ser jeg .

Du ser det fra E16 (til venstre for fossen), men fjellet ligger ved overbygdsveien som tar av fra leira sentrum mot flyplassen. Det er sti til toppen (flaggberget), med en liten pavillon. Og flaggberget er opparbeidet klatrefelt. Jeg er sikker på at det finnes mer informasjon om bergflagget(ene) på turistkontoret i Fagernes.

Eller I Leira. Da finnes det et også. Men ikke på Knutshø, nei (heldigvis)!

Javel, hvis du kommer opp når vi reiser motsatt vei og heller ikke si ifra på forhånd er det jo lett å trekke sånne konklusjoner . Men jeg kan fortelle deg at vi hadde en deilig helg ved sjøen, inkl. båtturer og lange svømmeturer i aldeles nydelig badetemperert vann. Fikk litt farge på kroppen også .

It is absolutely possible that she took the lower route along the foot of Glittertinden towards Glitterheim in order to bend south towards Gjendesheim there. But the fact that she was seen early that day on the route towards Gjendebu (south of Spiterstulen) speeks against that. Towards Glitterheim she would have had to follow the roard back north (towards Lom) for 1 km or so and then take to the right in the direction of Glittertinden. So because of this sighting of her on the southbound trail the rescue team assumed her to have taken that direction.

Jeg har gått turen omvendt: Finse - Raggsteindalen - Haugastøl, dog uten Folarskarnuten. Det er en fantastisk tur, og allerbest likte jeg Kyrkjedøri! Anbefales!

You're right, Astrid. She would not have had to go to Gjendebu at all. I did not concider that...

Well, to get to the Besseggen from Spiterstulen, it's a 2-3 days hike. So I presume she never even got close to the area, for whatever happened to her must have happened the day she left Spiterstulen (otherwise she would have reached the next hut). And the area towards Gjendebu (the first leg from Spiterstulen towards Besseggen) has been searched thoroughly. As for the Glittertind, she might have changed her mind after the Galdhøpiggen-experience (too much snow for such high ascends).

Flere uker would be translated with several weeks. But that is definately not the case, I mean the search has not lasted that long. Appearently journalists aren't always that specific.

I know, Astrid. That's why I said it was unlikely. It just wanted to stress that is was possible.

If the "bridges" over the river are dry, it is no problem crossing them. But in the afternoons on warm and sunny days the melting of the glacier can cause a significant rise of the river during the day and its foam would wet the "bridges". The fine glacier material which coveres the "bridges" gets extremely slippery when wet, and it is no art to slip on the "bridges" under those conditions, especially since they're laying a bit a'slant. Since there is nothing to hold on when slipping either, you'll probably get a nice ride down the river. I rather would call it for some kind of wooden construction, but never "bridge" anyway. I totally agree that this is not likely, but it certainly would be possible to fall into that river, and at its highest, that river IS dangerous.

Well, now Tom, that was a constructive contribution. And not to forget: also on the way to the Svellnosbreen you would have to cross a potentially quite dangerous glacier river and the Svellnosbreen has ugly crevasses. But it also is quite steep at the foot, much steeper than the Hellstugubreen, and without crampons you might not even get to the first crevasses on Svellnosbreen. But of course, if the glacier was snow-covered an the snow was soft enough, it again would have been possible.

There are not few customers of Spiterstulen who have experienced the rather unfriendly/unserviceminded way of some of the reception staff, but they have quite friendly staff as well, and they are doing quite a god job in giving information and that kind if asked.

In all those cases she most likely would have used her return ticket home or at least informed someone of her friends or relatives, because she would have known that they would get worried if she just did not return home as planned without informing anybody.

Tom, a mentally and physically topfit person who came here on vacation and lay out on a mountain hiking trip would not likely have done that to commited suicide. So just cut that out, please.

The information about the ongoing measurements at the Hellstugubreen and the marking of the path up there are indeed very valuable, I think. Now, given the bridge over the Hellstuguåi or the walking signposts at the path crossing were not set up yet because of the early season, it would have been even easier to go wrong there, indeed, the path to the glacier would have been the only obvious choice... But on the other hand - with a very detailed topographic map and the path ending at the glaciers edge (I have no idea if the path markings continued on the glacier itself) - would one really have entered the glacier? As far as I recall there are even set up warning signs there (something like: crevass dager - do not enter the glacier without knowledge and equipment + and drawings of a person falling into a crevass).