Julia

Ja, det kan det, men det var ikke ment slik. Så lett kan man misforståes. Jeg mente dette faktisk heller positiv, noen som samler topper, folk som etter oj's inntrykk av denne debatten sjelden setter pris på "stil", men her har du en som har den. Kim må da stå fram som forbild for toppsamlere og et bevis for sportsklatrere at sistnevnte også kan eie stil? Likevel liker jeg ikke utsagn som kan tydes slik at alle som ikke eier kunnskap og ferdighetene bør holde seg unna fjellet (det bør de for så vidt uten guide, det er det som er poenget).

Det er nok sikkert enkelt og greit fordi motivasjonen og utgangspunktet for fjellturen hos "eliteklatrerne" og "vanlige fjellsankere" er helt forskjellige. Det finnes tydeligvis også noen som tilhører begge kategoriene, dvs "folk som samler topper med stil", men de fleste sportsklatrerne er altså ute pga sporten sin skyld, og de fleste toppsamlere for fjellopplevelsene og toppene sin skyld. Og så er de de som ikke samler, men er like glad i natur-/fjellopplevelsene for det, og som heller ikke legger den store vekten på "stilen", siden de ikke ser dette som "sport". Det kan da ikke være noe gærnt i det?

Hvis man strekker dette veldig langt, så er det vel forbudt med forhåndsinformasjon og guidebøker også???

Hvis du har fulgt med en stund, så vil du selv ha lagt merke til at dette ikke stemmer (jeg henviser bl.a. til Besseggen-engagementet). Man har da vel og fra tidenes morgen benyttet seg av lokalkjente førere i fjellet (eksempel: Slingsby) ???

Sorry Kim, det var vel oj som jeg blandet med nå . Ber om unnskyldning. Men hvis du ser bort fra det økonomiske, så er det likevel det samme hvem som leder, fører eller kompis, så lenge det ikke er deg.

Det er så mange flotte steder i dette landet, så mye å oppdage at det er helt ufattelig . Og vel dem som vet å sette pris på og utnytte det!

Elva kan være vrient å krysse, hvis du leser i turbeskrivelsene om turen til Morten og meg tidligere i sommer, så vil du få svar på det meste. Vi gikk helt opp til breen og krysset elva der. Så fulgte vi fjellsiden opp der, litt i sikksakk på snøfelt (som nå kanskje er borte) og gjennom ur der det var lettest og slakest å gå. Vi returnerte samme vei.

Kim: Du vrir ordene i munnen på meg. Den økønomiske aspekten var ikke diskusjonstema. Det var bl.a. deg som kom med "stil" og "ferdigheter" og med utsagn om at folk som ikke eide begge deler skulle holde seg borte og de som ikke ledet opp selv hadde gjort en mindre anerkjennelsesverdig jobb, ja kanskje ikke an gang en gyldig bestigning. Det var utgangspunktet i debatten, og det var det svarene mine var rettet til, men det vet du selv veldig godt . Dessuten har det blitt sagt alt nå, senest fra ods i innlegget over.

Jeg er helt enig i at det er en forskjell i å lede og gå som andremann. Men hvis man først gjør sistnevnte, så er det etter min mening likegyldig hvem som leder (kompis eller guide) og om jeg har betalt for turen eller ikke. Jeg forbli andremann for det.

Gråhø er en kjedelig sommertopp, Espen . Den bør tas om våren på ski i soloppgang . Da gir den mest mulig uttelling... (hvis det ikke er skyer i horisonten, da, vel å merke). Og så bør man se på den fra nordøst-siden, slik at stupet trer fram. Med blikket ned i Dordiholet på andre siden danner det liksom en snev av spenning .

OK, Kim det visste jeg jo for så vidt. Kanskje Trine har lyst på et fjell som hun trenger hjelp til (du må lede). Da er det greit. Men så tar noen som ikke har en Kim som leder dem opp. Skal de da ikke ha lov å leie inn en guide Jeg vet for så vidt også hva dere mener: det er komersen i det hele som dere er ut etter. Men det klarte ikke dere å sette ord på.

Det er i utgangspunkt sikkert riktig, men hørtes ganske så arrogant ut i mine ører. Det betyr med andre ord: dere som ikke kommer dere opp på egenhånd, hold dere unna. Jeg ville relativert det til: det er for de som er ukjent i området /på det spesifike fjellet og er usikker. Det gjelder på samme måte guidede vandreturer i dalene. Men jeg forstår fortsatt ikke hvor problemet ligger. Folk som er med på slikt får jo kanskje en enda sterkere inntrykk av opplevelsen - nettopp fordi det ellers ikke hadde tørt. Og hvem vet, kanskje det fascinerer på en måte at neste tur blir planlagt selv med de erfaringene man fikk under det guidede opplegget? Guidede turer er for at folk skal få smake på ting. Det kan jo ikke være noe gærnt i det??? Alle begynner et sted en gang... Kanskje ikke alle har en kompis som er flinkere til å klatre enn en selv og kan være med og lede opp. Skal fjellet være forbudt for dem? Dere har ikke svart på hvor forskjellen ligger mellom en kompis som leder eller en betalt guide. For meg er dette akkurat det samme. Og hvis du leder opp for Trine, Kim, fordi hun ikke klarer seg alene, ja da har hun ikke noe der å gjøre, etter dine egne ord

OK, jeg må nok relativere meg litt her. Og push, jeg mente ikke du måtte ha stor mage, men mye plass i den . Det er et faktum at matforbrenning koster kroppen energi. Og når en holder på med en fysisk slitsom aktivitet så har kroppen nok med den - han kan ikke drive med fordøying og forbrenning av større matmengder samtidig. (Det blir jo akkurat det samme omvendt - har du spist mye, så er ikke kroppen klar for stor fysisk innsats rett etterpå - den må gjøre fordøyingsjobben først.) Det er helt klart du må spise underveis - jevnlig og i mindre store mengder om gangen, slik at systemet ikke overbelastes. Og en time eller to etter en lang og slitsom tur kommer også sylten og matlysten etterhvert tilbake. Da har kroppen roet seg ned og er klar for påfyll av energi. Kanskje det også er en forskjell mellom menn og kvinnner her. Robert f.e. vet jeg at han klarer store mengder rett etter en lang dag . Håper at det er klarere nå hvordan jeg mente det...

Vi spiser som mus, vi Dvs Morten hadde nok spiste den alene og, men jeg ville ikke klart min. Så da blir det deling. Ellers bruker vi mye sånne tyske pasta-pakker som er hurtigkokende og med smak. Det er omtrent like mye mat som en real pose... (og da også som regel en pose for to, med få unntak). Ellers når vi telter ved bilen forhåndskoker vi gryteretter. Da blir det større porsjoner. Men Morten spiser uansett så mye som det finnes mat, dvs han klarer seg med lite når det finnes lite, men spiser ellers så lenge til det er tomt, uansett om han var mett for lenge siden...

Jeg legger meg helt flat, jeg . Fjord Line har visst overtatt denne Bergen-Newcastle-Strekningen

Etter hva jeg vet er det DFDS, og den går fra Esbjerg til Newcastle. Reisetid i overkant av 20 timer eller sånt. Men nå tar det jo omtrent nesten like lang tid å først komme seg til Esbjerg... Fra Bergen går det til Torshavn på Færøyene med Smyril Line, og det tar ikke mindre tid nei... . Men snø og topper på Færøyene???

push: det hørtes ut som mye vekt i sekken pga mat . Forøvrig har jeg det ofte omvendt: en kropp som er i aktivitet er i forbrenningsfasen. I denne fasen blir du ikke mye sulten, nei, fordi kroppen har helt andre ting gjøre enn å tenke på enn mat. For å tenke mat skal kroppen være i ro (nå snakker jeg om store porsjoner mat her, det er helt klart at man må spise underveis for tilføre energi). Jeg blir derfor aldri veldig sulten etter store, krevende turer, tvert imot, matlysten er sjelden mer enn passe. Det er godt med varm mat etter tur (og viktig), men jeg klarer IKKE store mengder når jeg er fysisk utslitt. En Realpose holder som regen for både Morten og meg. Du må ha en STOR mage, push

Det finnes jo sekker (både dagsturseker og store sekker) som har glidelås langs siden, slik at du kan åpne den som en bag/koffert og nå fram til det som ligger underst!

Det kom troll-babbel fra meg og, for en liten stund siden

Tom, helt ærlig, hvilken forskjell gjør det om folk poster som gjest eller logger seg inn med et eller annet tulle-nikk? Du vet ikke hvem som står bak uansett. Men det var ikke meg, så mye kan jeg si deg, jeg poster ikke anonymt.

Jeg er ikke helt enig, Ods, bare litt . Det er klart at turer i solskinn frister mer. Men noen ganger går du glipp av helt fantastiske stemninger, som når tåka letter, eller du sitter på en topp ovenfor en lav skydekke, når sola finner et hull i skydekket eller lignende. Og som det har blitt sagt før, det er så mye deiligere å komme frem til en varm dusj etter en ruskeværtur. Ren fjellopplevelsesmessig kan denne gi like mye. Som Morten har nevnt før, så holder vi på med et prosjekt som bl.a. ikke bare innebærer turene, men også mye fotografering, og det er kjedelig å bare ha godværsbilder av fjellt. Realistisk er det heller ikke, for det er tross alt mer dårlig vær en godvær der. For de som lurer: akkurat nå er Morten på vei over Uradalsryggen

Morten og jeg har for en liten stund siden begynt å gå med staver, gjerne på opp- og nedstigningene for å spare knærne for belastning, og jeg synes det hjelper mye. Siden Torgeir er en som skal rangle litt på egger og rygg når han først har lagt oppstigningen bak seg så er det viktig at stavene sammenslått ikke er for store og i veien på sekken, så jeg ville uansett gått for 3-delt. Vi har prøvd begge, og det var faktisk de tredelte som holdt ut mest og lengst. Jeg tror ikke du behøver å gå opp til 750-kroner-prisklassen, men rundt 500 bør de nok ligge. Alt annet er billig skrot... Men du bør være klar over at staver er forbruksvare. Evig holder de ikke, og får du en uheldig belastning på de så bøyer de seg - uansett materiale og pris. Det fordi du ikke går pent på asfalten med de (da vil de selvfølgelig holde lenge ) men antakeligvis (sånn som vi gjør) vil springe med de i lange nedoverbakker hvor de må tåle mye vekt. Så derfor ikke kjøp alt for dyrt, du må nok kjøpe nye etter en stund uansett...

Jeg er også en sånn en, som elsker fjellet i sin helhet og som kan ha like mye ut av en tur uten å aha vært på toppen, bare med å ha vært med. Sånn var det sist i går, der jeg ikke var på noen topp (bortsett fra en av de mindre krevende nålene) mens guttene fikk med seg hele syv topper på nordre Knutsholstindområde. Jeg så blomster og nytet fantastiske utsikter, sikret Morten opp til søre nål og ellers tok mange flotte bilder. Men jeg må si at Morten har blitt mye flinkere til å legge merke til det runst omkring toppene siden jeg går turer med ham, enda han "må" på toppene. Han vet å nyte en solopp-eller nedgang i fjellet, lyset, blomstene, ja selv fuglene, og selvfølgelig vannet. Så det går faktisk an å kombinere. Jeg er sikker på at det er flere her som "kan begge deler". Men av en eller annen grunn beretter de bare av den tøffe delen. Hvorfor? For ikke å dumme seg ut???

Sist lørdag, mens gutta strevde fælt på Skagastølsryggen (se turrapport fra Morten), tok Anne Cathrine og jeg oss en tur til Fannaråken. Vi hadde det ikke fullt så travelt og tok det derfor litt med ro med frokost ved teltleiren ytterst i Ringsdalen i solskinnet. Vi kjørte til Turtagrø, og kl. 09.30 kom vi oss omsider av garde innover Helgedalen. Vi fulgte annleggsveien (som aldri skulle vært der) til foten av fjellet der stien mot Fannaråken tar av. Det var enda strålende solskinn, det var varmt og vi hadde det veldig bra. Det gikk jevnt oppover med oss, og vi hadde egentlig kun en litt lengre pause i den ganske lange og jevne motbakken mot toppen, samt en rekke korte fotopauser. Vi hadde også med kikkert og speidet flittig bortover til Skagastølsryggen, i håp om å se noe til guttene. Vi så folk på eggen, men visste at det var for tidlig til at det kunne være "våre". Da vi nådde toppen og hytta var det enda solskinn over Fannaråken, mens det begynte å se stygt mørkt ut over Skagastølsryggen. Alle toppene var fri for skyer, men det så ut som om det regnet eller i hvert fall var fuktig og yrete i lufta. Ikke noen klatrevær, og vi håpet innstendig at de allerede hadde kommet seg gjennom V-skaret. Klokka hadde tross alt blitt 15.00, og vi hadde mottatt melding fra Storen allerede kl. 10.30. Vi koste oss en hel time med sola, utsikten og en kopp te samt kjeks på toppen, før vi bestemte oss å rusle videre. Siden vi ikke ventet gutta før sent på kvelden bestemte vi oss for å gå runden runst kaiserpasset nedover. Men først gikk vi bort til stupkanten mot breen, for å få med oss den utsikten også. På vei ned mot kaiserpasset innhentet skyene og regnet oss, og vi måtte etterhvert ta fram regnjakke. Det var varmt til tross for regnet, og vi svettet like mye nedover som tidlige oppover. Vi tok det litt forsiktig på de regnvåte og glatte steinene nedover og sto etter to timer ned i passet. Her kom vi inn på stien mellom Turtagrø og Skogadalsbøen igjen. Nå pøsregnet det skikkelig, men likevel unnet vi oss en liten ståpause med litt vann og noen kjeks. Stien mot Turtagrø var meget fin og lettgått, og herfra gikk det raskere igjen. Vi brukte en og en halv time ut. Den siste halvtimen klarnet det opp, og etterhvert ble det fin kveldssol. På nedoverveien hadde vi fått en ny melding fra Skagastølsryggen som informerte oss over at det hadde blitt forsinkelser der oppe og at guttene strevde fælt på glatt fjell og under uhyggelige forhold. Etter middagen ved teltet ruslet vi litt innover Ringsdalen i solnedgangen og nytet kveldsstemningen, før vi mot halv-elve-tiden møtte to slitne og søkkvåte gutter ved Turtagrø som akkurat i dette øyeblikket var ganske lei toppturer.

Har hørt historier om folk som leide fører til Mont Blanc og som var så kjørt at føreren nærmest måtte dra han opp (innebunnet i tau, og så dra med hele sitt vekt som man drar en pulk for å få den stakkars lavlendingen opp som knapt kunne sette et bein foran det andre lenger). Er det det du mener en fører bør gjøre? Jeg mener: slike folk har INGENTING på et slikt fjell å gjøre, og føreren handlet uforsvarlig idet han forsøkte likevel å få ham opp! Føreren er ansvarlig for rutevalg og sikring. Og selvfølgelig for å gi ordre om å snu i tide dersom han anser det som uforsvarlig å forstette, av hvilke grunner som helst. IKKE NOE ANNET! Gå/klatre må du selv, og kan du ikke det, så er det å snu. Og er du for dum til å skjønne at (vær)forholdene er slik at en bør snu, så vær glad for at du har en fører som vet bedre. Og hvis du vet bedre, hva trenger du da en fører til