Gunnar

Flotte og informative panoramabilder dette her! Mvh. Gunnar

Istemmer Busken. Dra til Spiterstulen på 1100 moh og du har mange BC-muligheter 2-5 timer unna: - Inn Visdalen og opp på Bukkeholdbreen. En haug av 2000-metere i umiddelbar nærhet. -Inn Visdalen og opp på Hellestugubreen. En haug... - Opp på Skautflya. Glittertind, Store Memurutind, Leirhø osv. Mvh. Gunnar

Har samme gode erfaringer med L1 som Skogy. Jeg tør mene at du har fått en L2 med fabrikasjonsfeil. Bare for butikken å ta ansvar. Gunnar

West, FYI: Det er hevet over tvil at en oppgang fra nord er et mer strabasiøst og noe mer risikabelt prosjekt enn normalveien fra sør. Ikke minst fordi man må ha med leirutstyr og fordi breen er mer usikker. Jf. min redegjørelse ovenfor. Gunnar

West, Hvorfor jobbe så aktivt med å forringe verdien av å bestige Elbrus? It's all in the eye of the beholder, is it not? Hvorfor ikke heller prøve å svare på det Maggi spør om? Det du har rett i er at Elbrus er et godt laboratorium å teste ut hvordan man fungerer i høyden. Men det er ikke vanskelig å gjøre Elbrus til noe mer enn det. Det som gjør Elbrus spennende er å gå den fra andre sider enn normalveien fra sør som er full av innstallasjoner og passivt fraktende fristelser. Fra øst er det en spennende oppgang fra Baksandalen (samme utgangspunkt som normalveien). Oppgang fra nord ("baksiden") er logistisk krevende og det er fra denne siden og fra øst at Elbrus får karakter av ekspedisjon. Da får prosjektet en vesentlig høyere himmel. Det har Maggis parti skjønt. Når dette er sagt kan også normalveien gjøres på en selvhjulpen og spennende måte som demonstrert av Petter i denne gode beskrivelsen av å bestige Elbrus normalveien: http://www.ii.uib.no/~petter/mountains/5000mtn/elbrus.html Maggi, Vi har e-postutvekslet om problemstillingen før, og jeg vil gjenta at det er vanskelig for noen turoperatør å garantere farbarheten av veien fra Kislovodsk til starten på Elbrus nord før man har sett hva vårløsningen har gjort med veien. Det er - sammen med heliskiing - årsaken til at det er et marked for helikoptertransport inn til starten på Elbrus nord. Gjør noen søk på kombinasjoner av ord som "Kislovodsk" (stav riktigere enn jeg gjør), "Elbrus North", "Elbrus operator", "Aerodrom", "transport" o.l. Om du fortsatt vurderer Elbrus fra øst, søk på "Elbrus East", "Irichat" (valley) o.a. Det finnes andre turoperatører enn Pilgrim Tour som dessuten yter helikoptertransport fra Kislovodsk, og som sikkert kan gi den nødvendige visum-støtte - for en pris. Igjen: Gjør noe intelligente søk. Det er mye skitt, men også noe kanel som dukker opp. Vårt tremannsparti er i Kaukasus fra 27. juli tom. 12. august. Planen er å gå fra Elbrus "by" på 1750 meter med våre 35 kilo tunge startsekker opp til østtoppen av Elbrus (5621 moh.) via Irichat-dalen, opp til Irichat-passet (3667 moh.) og videre opp lava-flowen til topps. Etter østtoppen blir det en overnatting i skaret (5416 moh.) mellom øst- og vesttoppen (5642 moh.), før også vesttoppen bestiges. Deretter ned nordsiden (bakveien) av fjellet helt ned til der veien fra Kislovodsk lander, for deretter å gå hjem til Elbrus "by"/Baksandalen via Irichat-passet og dalen vi gikk opp til å begynne med. Med dette oppnår vi at turen blir en travers av fjellet, og å gå i en slags sirkel. I Irichat-passet får vi anledning til å vurdere breforholdene opp østsiden av toppen (alltid lettere å se nedenifra enn ovenifra). Er det for ille, går vi oss til starten på Elbrus fra Nord og returnerer ned normalveien. Kanskje det blir min anbefaling til deg: Gå dere til utgangspunktet for å bestige Elbrus fra nord, fra Baksandalen - og bli godt aklimatisert i samme slengen. Elbrus er 1300 meter lavere enn Aconcagua. Men strabasene på Elbrus som planlagt ovenfor er antakelig større: Ved en travers av Aconcagua må alt utstyret bæres på egen rygg i 1800 høydemeter fra BC på 4200 moh. til Camp Kolera på 6000 moh. (gitt at man bruker muldyr til BC - noe de aller fleste benytter seg av). og http://gunnarfermann.zenfolio.com/ Gått som ovenfor beskrevet, gir Elbrus-turen 3850 høydemeter med stor sekk på ryggen. Turen til Elbrus er også mer risikabel: Fra 3700 meter går hele turen på bre - utenfor den opptråkkede normalløypa. Normalløypa er en god escape-route om været blir krevende på toppen. Eller formen svikter. Turen som beskrevet tar 11 døgn med fornuftig aklimatisering. I forkant rekker vi en aklimatiseringstur til Cheget (3461 moh.) og en bæretur opp i Irichat-dalen, der vi etter å ha båret andre dose utstyr camper på rundt 2800 moh. Maten er som følger (per dag): - 250 gram firkorn, 2 real, dose tørrmelk, dose kakaopulver og pulverkaffe, to energisjokolader, 2 XL-1 poser (kjøpt i Norge) - 100 gram nøtter og rosiner, 1/2 boks tunfisk i olje (kjøpt lokalt) - Tilsammen omlag 1200 gram per dag (x 11) Vi bruker (som på Aconcagua) to telt og to primuser for sikkerhets skyld, og for å forebygge brakkesyke. Vannrenser og sprit til håndhygiene er en selvfølge. Alt for mange prosjekter i eksotiske strøk ender med magesjau - ofte unødvendig. Mvh. Gunnar

Her er mine forebyggende rutiner mot å fryse i sovepose om vinteren: - gradangivelse på soveposer er svært omtrentelige og avhenger av mange forhold - ikke minst liggeunderlag og personens tilstand og kjønn. Vil du sove garantert varmt, må kuldeangivelsen holde en god margin i forhold til faktiske forhold - jeg bruker exped sitt dununderlag 9 cm. Dette er så godt at jeg kan slanke kravet til varm sovepose. Har du temarest-underlag styrk dette ved å ta med et halvt ridge-rest underlag for å ha under rygg og hofteparti. - din evne til å produsere varme er like viktig som sovepose og underlag. Varmeproduksjonen er mindre når du er utslitt og har spist lite. - jeg holder varmeproduksjonen oppe ved å spise godt om kvelden og fyre opp med et lite nattmåltid underveis (sjokolade e.l.) - nattesøvnen forstyrres av å være pissetrengt. Jeg bruker tisseflaske for å unngå kaldt dobesøk utenfor teltet. - det er lett å bli dehydrert. Dette gjør det vanskeligere å holde varmen. Drikk jevnt fra du har slått opp teltet til du legger deg. Ikke fall for fristelsene å la være å drikke fordi du ikke vil på do om natten (gjelder særlig damer). Ta en tår etter tisseflaskebesøk og sov desto bedre deretter. - begrens hvor mye tøy du tørker i soveposen (maks et par sokker som er fuktige - ikke våte). Bruk nettingloft til å tørke tøy i teltet. legger du deg med fuktig ullundertøy under kalde forhold er det vanskelig å bli varm. Skift til tørt tøy og tørk det fuktige tøyet med primus. I takhøyde blir det fort 50 grader. - sov med et lag superundertøy/tynt ullundertøy. Mindre, og du vil lett fryse. Mere, og du vil ha mindre å ta på deg når du kryper ut av soveposen om morgenen. - jeg sover alltid med lue om vinteren. Er det riktig kaldt bruker jeg balaclava og/eller halsvarmer. 40% av blodet går gjennom hodet og det skjer et stort varmetap her om vi ikke gjør noe for å hindre det. - fryser du på bena, ta på tykke tørre sokker og putt enden av soveposen ned i ryggsekk. - bruker du dunjakke, er dette en soveposeforsterker av rang. - Og så "min egen" lille oppfinnelse: Kjøp Nalgene eller Sigg drikkeflasker (en eller to) med isoleringshylster. Kok opp drikkevann til dagen etter og bruk flasken/e som varmeflasker i soveposen om natten. Dette er veldig effektivt for å holde varmen oppe i soveposen, men også en måte å hindre at vann fryser om natten. Vannet bruker jeg til frokost og suplerer med nytt kokvarmt vann til dagen forøvrig. Jeg bruker aldri termos på vintertur. Det er unødig tungt og det fungerer ikke som varmeflaske i sovepose. Det er dessverre overdrevet hvilken varmeeffekt man kan få ut av å ta med kjæreste eller ektefelle på overnattingstur om vinteren. Tvillingposer (kople to soveposer i glidelåsen) er mindre brukbart pga. den store åpningen som vanskelig lar seg sammensnurpe. Mye trekk. Men så er det jo mange andre grunner til at det er hyggelig å ta med kjæresten. Gunnar

Nikke, Har du prøvd endukstelt? Eller har du bare erfaring med todukstelt og haltende sammenligninger (Siv Jensen)? Jeg har prøvd begge typer og er som sådan meningsberettiget. Enduksteltet BD/Bibler Eldorado har jeg brukt under alle værforhold siden sommeren 2002. Ikke 10 år, men det nærmer seg. Ikke tegn på delaminering eller fuktgjennomslag i det hele tatt. Det kan selvfølgelig ha noe med at telt ikke brukes like hardt som sko med gor-tex. Det som dreper et endukstelt (såvel som et todukstelt) på kort tid er om det blir liggende vått. Da råtner alt som heter sømtrutnende bomullstråder. Det kan se like fint ut, men det revner for et godt ord. Vanntettheten blir også borte. Et enduks og nominelt firemansstelt på noe over fire kilo som dertil er stormsikkert, er lett i min bok. Alt til sitt bruk, men endukstelt har et langt bredere bruksområde enn det teoretikere (de som ikke har brukt det) synes å være klar over. Holdbarheten er det ikke noe å si på. Du er ev. velkommen som konvertitt når du får høstet noen konkrete erfaringer med endukstelt. Mvh. Gunnar

Nordmenn er svært konservative mht. teltvalg: Dobbelttelt skal det være. Og gjerne med teltkonstruksjoner som krever masse plugger som er upraktiske på snø og stein. Og fortsatt har norske teltprodusenter til gode å tilby snøankere ("fallskjermer") til bardunering. Vi skal fortsatt plundre med plugger eller en snor i steinrøysa, og lure på hvordan teltet skal sikres når vi trenger ski og staver til dagsturen. Vi har jo sterke rygger til å drasse med oss lange og tunge snøplugger, så hvorfor bære noe som er langt lettere og som man kan putte snøklumper eller stein i når man kommer frem? Selv anser jeg den lufttette ytterduken som en konstruksjonsfeil som nødvendiggjør et ekstra lag (innerteltet) som kan ta av for kondensdrypp. Slikt blir det stoff av. Jeg har nå tre endukstelt i membranstoff med pusteegenskaper. (og har hatt plenty av todukstelt før dette) Jeg har til dags dato ikke opplevd fuktighetsgjennomslag eller noe i nærheten av reelle kondensproblemer med disse teltene (Black Diamond Eldorado, Exped Polaris, Black Diamond Bombshelter) på mine turer i norske fjell (alle sesonger), Alpene og Aconcagua. Til sommeren vil jeg ta med Bombshelter til Elbrus. De tre teltene dekker alle mine behov: Eldorado når jeg skal på alene tur på en minimalistisk måte; Polaris (stort tomanns med lite integrert fortelt som er gunstig for koking) og Bombshelter (lite firemanns med to fortelt, hvorav et stort) som egner seg til ekspedisjoner og som base camp telt. Sistnevnte er også familieteltet vårt. Jeg har sett så mye fordommer mot endukstelt her på Fjellforum at jeg tillater meg å være litt arrogant: De fleste turbrukere vil finne at endukstelt er et stort fremskritt i forhold til todukstelt. Det som varierer er hvor mange todukstelt man velger å investere i før man oppdager dette .... Mvh. Gunnar

Det er lov å prøve seg Polaris er ikke noe man selger om man har analysert telt-behovet godt på forhånd. Jeg gav 4999,- for det på Oslo Sportslager før jul 2008. God pris, synes jeg. Det ligger en viss sikkerhet i å ha to telt på en Grønland-krysning, såvel som to primuser. Om det står mellom et Svalbard og to Polaris, kan jo det være et moment i den større kabalen. Hvis dere da ikke får en god sponseavtale på Bombshelter... By the way, mitt er ikke til salgs. Mvh. Gunnar

Exped har soveposer med yttertrekk som egner seg til å ligge ute med om vinteren - under åpen himmel når været er bra. Gunnar

"Hvor mye veier polaris inkludert ekstra stang, men med "snøposer" istedenfor plugger? Og hvordan er plassen for to personer over en tur på flere uker? Andreas" Det veier ca. 2,8 kilo uten plugger og med pakkpose, snøposer og samtlige stenger (ekstrastangen er mer obligatorisk enn ekstra). Polaris er ca. 15-20 lengre enn telt som I-tent, Tenshi Nemo og Cho-Oyo og en god del bredere. Dertil kommer forteltet som er viktig å ha for koking i dårlig vær. Med riktig innstilling er Polaris klart stort nok for to godt organiserte personer et par tre uker i strekk. Selv brukte jeg det alene på Aconvagua mens kameratene mine kjørte et virkelig minimalistisk løp i Nemo. Skal traversere Elbrus med en kamerat til sommeren og da skal jeg ganske luksuriøst bruke et BD Bombshelter 3-4 mannstelt. Det veier 4,4 kilo og har to fortelt, et med ekstrabøyle og ditto kjøkkenplass. Jeg har litt teltdilla når det dreier seg om endukstelt. Andre telt interesserer meg ikke lenger. Gunnar

Exped sine oppblåsbare underlag med dun er selve løsningen for de som ønsker et komfortabelt og varmt underlag for vinterbruk. Man kan gå ned på soveposevekt med dette underlaget. Brukt på Aconcagua og i Jotunheimen vinterstid. Gunnar

Henrik, Før du bestemmer deg, ta en kikk på Olympus E-420/520 med to-zooms kitet. Lett, mange funksjoner og sannsynligvis bransjens mest skarptegnende standardoptikk. Gunnar http://www.dpreview.com/reviews/olympuse420/ http://www.dpreview.com/reviews/olympuse520/ http://www.fotovideo.no/aspx/produkt/prdinfovnet.aspx?plid=103448

Leica D-Lux 4 med 24-60 mm når det er bratt. Sony R1 med 24-120mm når jeg koser meg. Contax G2 med diverse fastoptikk når jeg bruker film eller gir etter for forfengelighet. Olympus E-3 med 18-36mm, 24-120mm og 140-600mm når jeg er seriøs. http://gunnarfermann.zenfolio.com/ http://www.vimeo.com/ Gunnar

Fordelen med innvendige stenger (Bombshelter) er jo nettopp at stengene må settes opp mens man selv er inne i teltet: I hard vind er det liten sjans for at teltet blåser bort i oppsettingsfasen. Snøfokket er lett å få ut i etterkant. Litt verre på null-føre og i regnvær. Gunnar

Folkens, Takk for en informativ tråd. Gunnar

Terte, Jeg solgte Helsport Fjellheimen X-treme 4 da jeg oppdaget hvor mange ski og staver jeg måtte ha for å sette opp dette teltet vinterstid (25-27 barduneringspunkter). Enda værre vil det være å få det til og stå over vegetasjonsbeltet sommerstid. jeg likte heller ikke at det var umulig å bli kvitt kondens selv i tørt vært og at ytterteltet berørte innerteltet på siden ved fotenden. Det store forteltet er selvfølgelig gunstig vinterstid, og fullt bardunert er det nok meget vindstabilt. Det var derfor jeg kjøpte det - in the first place. Et alternativ innenfor Helsports assortement er et av de store Svalbard-teltene der hoveddelen er selvbærende. Jeg valgte likevel å investere i Black Diamond Bombshelter som er et endukstelt for 3+ med to fortelt, hvorav et har egen bøyle og er klart stort nok til koking. Bombshelter er som navnet indikerer et særdeles vindstabilt telt med tilsammen fem stenger med mange krysningspunkter. Best av alt: Det veier ikke mye over fire kilo og den selvbærende konstruksjonen reduserer behovet for forankring og oppstramming av teltet. Kjenner du noen i USA behøver det ikke koste så dramatisk heller. Sportsnett sin pris er et ran. Gunnar

Sportsnett billig? Hvem jobber du for? Gunnar

Black Diamond Eldorado - med eller uten vestibyle. Gunnar

Jeg var på toppen 1. januar 2008 og ute av fjellet 4. januar. Ingen Ed å se. Er ikke i kjendismood på fjellet uansett Gunnar

Helsport fremstår som en stadig mer komplett leverandør av turutstyr. Telt, soveposer, bekledning, tilbehør. Det er derfor et paradoks at bedriften ikke makter å få større gjennomslag i butikkene. Selv i sportsbutikken på Melhus kan man ikke regne med å finne noe i nærheten av Helsport sitt fulle sortiment. Det fremstår som flaks om de har riktig størrelse inne. Det har blitt en hvilepute for butikken at fabrikken ligger like ved. Om man ikke har nettbutikk eller har gjennomslag i nettbutikker, er det desto viktigere at Helsports produkter finnes i fysiske show-rooms rundt omkring. Norrøna, Bergans, Arqteriks, North Face, Patagonia, Silak, Berhaus, Lowe er alle merker som er lettere å få tak i i Trondheimsregionen enn Helsport. Synd. Fordi Helsport ikke står tilbake for Bergans f.eks. Dunposene deres er dessuten konkurransedyktige på pris. Gunnar

Siggen, Takk for info. Gunnar

Siggen, Hvor mange dager kan du drøye oppstigningen til Kili via den lengste guidede ruten? Hva heter den? Gunnar

Kombinasjonen Kili, safari og strandliv i en og samme tur er dog vanskelig å slå. Mvh. Gunnar

Jeg ville valgt Elbrus fremfor Kili som testfjell for Aconcagua. Vel er Elbrus noe lavere enn Kili (ca. 300 høydemeter), men slik det guides på Kili (må ha guide) er ikke dette fjellet stedet å teste ut hvordan man responderer på et fornuftig aklimatiseringsregime. På Kili trekkes folk for fort til toppen, med den følge at mange må snu eller blir halvsyke. Da lærer man bare at man blir syk av å ikke følge aklimatiseringsreglene. På Elbrus kan du avansere i et fornuftig tempo og få en klar beskjed om du har noe å gjøre i større høyder.. Gunnar