panda

Når det gjelder Høgronden ser det for meg ut til at Geelmuydens observasjon kan være korrekt. Toppen vil dukke opp over Rondvasshøgda et sted hvor den er omtrent 1880 meter høy. Høgronden er over 2100 meter og vil være synlig. Geelmuyden sier at han la merke til at den tredje og fjerneste topp var en "snetopp" og kom frem "henimot aftenen". Dette er et litt viktig poeng tror jeg. Solen var på vei ned og lyste opp topper langt unna. Like før solen går ned er det bare de høyeste toppene som har sollys på seg slik at de trer ekstra godt frem. Da jeg beskrev hva jeg hadde sett for over ett år siden var lysforholdene trolig ganske like de som Geelmuyden hadde. Solen var på vei ned og lyste opp topper langt unna som ellers hadde forsvunnet i disen. Topper som har snø på seg synes ekstra godt fordi snøen fanger det rosa skjæret i solnedgangen. Intet av dette påvirker debatten om siktelinjene riktignok. Men det er en ganske fornuftig forklaring på hvorfor jeg (og Forsåvidt Geelmuyden) har sett topper som vanligvis ikke synes fra et punkt fordi de normalt glir i ett med omgivelsene eller forsvinner i tåkedis. Sannsynligvis er den rette kombinasjonen av kveldssol og klarvær noe som forekommer temmelig sjeldent. mvh Bjørn R

Jeg mener å huske at det er litt ulogisk navning oppå Kalvehøgdi. "Mugna" ligger mellom Østre Kalvehøgdi og Kalvehøgdi Ø2. Grunnen er at Mugna regnes som Ø1. Er det ikke greiest å kalle den toppen noe annet enn Ø2 ?

Ser vel ut som det blandes sammen et par Stetinder her. Sagt på en annen måte: Stetind er vesentlig lettere enn Stetinden, særlig fra Leirvassbu Stetind (2020) er en enkel topp egentlig. Det er en passasje nær toppen med antydning til klyving. Man kommer ganske nært et stup på noen hundre meter, men det føles ikke så veldig luftig. Hvis man går over det svære snøfeltet som sees fra Leirvassbu kan det være litt klønete og løst å komme "i land" igjen. Vi brukte to timer opp fra Leirvassbu, men da var det kjøttkaker til middag! To til tre timer er vel ganske saklig. Det er sikkert greit å stikke oppom fortoppen på 1900-og-et-eller-annet, den så ikke så veldig vanskelig ut men det var noen fryktelig digre stein oppi der. Ellers er det en veldig fin topp! En av de som gir mest gøy pr høydemeter synes jeg. Variert terreng og variert utsikt. Har bare gått ruta som starter på grusveien mot Gravdalen, men det er et par andre muligheter. Nordryggen ser totalt pervo ut nedenfra, men virket nesten overkommelig sett ovenfra. Har litt lyst til å prøve den engang (det går sikkert ikke) ..og den derre Colin Archeren kan du nok trygt la ligge. Blir helt feil med båt oppi der. God tur

Sånne veier synes jeg godt man kan fjerne helt jeg. Samme gjelder veien til Rondvassbu og veien gjennom Gravdalen og sikkert flere andre jeg ikke kan komme på i farten. Mye triveligere med en sti der! Buene kan fint klare seg uten kjørevei. Mange andre buer gjør jo det! Da er det faktisk bedre med en en helikoptertransport av varer eller to, eller litt scooterfrakt om vinteren. Er fullt mulig å revegetere sånne veier. Koster bare litt penger, men det har vi heldigvis nok av her i landet. Forresten så hørtes den ruta opp til Glitretind spennende ut. Kanskje noe å teste ut til sommeren ?

Jeg syntes toppene så litt fine ut der de stakk opp av granskauen. At de ikke besøkes så mye har jeg vel hatt mistanke om ja. Det er fint at slike "lite besøkte" områder fortsatt finnes. Tror jeg skal ta meg en tur og finne ut litt mer. Det finnes jo mye skogsstrekninger som ikke brukes som turterreng, men her var det jo faktisk ordentlige fjelltopper. Hvis det ikke er oppkjørte spor og veien ikke går helt opp til fjellet kan det være litt klønete å komme frem om vinteren. Kanskje sommeren er en bedre tid ?! Om det er villrein i området går det sikkert an å være forsiktig så man ikke fortsyrrer dem.

Herr og Fru Panda har tenkt å gå opp Bøverbreen og opp på Kalven. Har snakket om det hele vinteren så en solskinnsdag i starten av august bare må vi dra dit. Satser på at snøen har smeltet vekk slik at det er fin blå-is å traske i hele veien. Knutsholstind er et annet mål. Har ikke vært i den delen av Jotunheimen så det er sannelig på tide. Sjogholstind og Mjølkedalstind er vel også mulige topper. Sørtoppene på Soleiebotntind bør også gå greit. Jeg må liksom opp på akkkurat den toppen hvert år så årets bestigning vil bli den femte. I fjor snudde jeg rett etter skaret mellom Store og S1 fordi solen gikk ned og jeg var usikker på ruta. I ettertid fant jeg ut at jeg hadde passert den verste biten Men det gjør ingen ting. Soleiebotntind er alltid verdt et besøk og det er en glimrende unnskyldning for å slepe med en klyvekyndig kompis opp hit. Sommeren er forøvrig lenge til ennå.. akkurat nuh brukes helger og fridager (vi lærere har for lite fri, men litt får vi jo) til å slepe venner og kjente opp på kalde, forblåste og fryktelig fine topper på Ble, Viker og Norefjell. Føler egentlig intet behov for en prematur sommer ennå. ... dessuten er det faktisk skiføre innerst i Maridalen, men det er det ikke så mange som vet...

Jeg må slutte å skrive om Norefjell for det ender bare med at jeg drar dit. Turen over Augunshaug er selvsagt et must med det første. Er et par ting jeg lurer på: - Sist jeg var i området (sommeren) sleit jeg med å finne et sted å sette fra meg bilen. De parkeringsplassene som fantes var enten private eller hadde bommer og skilt som skremte med at man ikke kan parkere etter kl 17.00 osv. Hvor setter jeg helt trygt fra meg bilen oppi der. - I tillegg til 60 spenn i bommen (tror det var det) må man kjøpe chip-kort til 75 kroner til anlegget i tillegg til 30 eller 40 for enkeltbillett. Klart man gjerne betaler et par hundre spenn for en fin tur, men det irriterer meg jo litt da... De fleste steder kan jo oss langrennsskimisbrukere putte noen få tiere på mannen i luka for å haike til fjells med skitrekket.

Hei Kenneth Hyggelig å høre at du skal på tur på Norefjell. det er et veldig fint område å besøke. Bildene tok jeg på strekningen Tempelseter - Høgevarde. Tempelseter i Eggedal er et bra sted å begynne. Veien går nesten helt opp til snaufjellet og det er bra parkeringsmuligheter også. Det er stakeløype rett opp mot Høgevardetoppen. 7 kilometer i lett motbakke. Her er det en overnattingshytte også, nesten helt oppe ved toppen. Er det her du har tenkt å overnatte eller skal du bruke telt ? Er ikke 100% sikker på om hytta er åpen så det kan være greit å sjekke med DNT. Skal du telte kan det jo være greit å sjekke værmeldingen. Er grisekaldt oppå der iblant og det blåser en masse fordi det er så høyt i forhold til omgivelsene. Fra Høgevarde går det også en løype på nordøstsiden av Ranten mot Gråfjell. Tar vel en time eller to fra Høgevarde og bort dit. Det er en veldig fin tur. Variert terreng med mange muligheter for avstikkere til småtopper. Selve Ranten er også fin å besøke. Pleier ikke å være løype opp dit men det går greit å gå opp fra østsiden. Det finnes også en rute fra alpintrekkene og over Augunshaug mot Høgevarde. Skal visstnok være en veldig fin løype! Har ikke gått den selv (snakk med "Erling", han har!) Uansett, håper du får en fin tur! Det vil si: egentlig så VET jeg at du får en fin tur mvh Bjørn

Nå synes jeg dere er fryktelig barnslige. Jeg synes ikke det er særlig hyggelig å bli kalt for idiot på forumet deres, og i hvert fall ikke av noen som ikke tør å si hvem de er. Hvis dere tillater den typen språkbruk bør dere jammen tåle at folk svarer på det også så lenge det skjer på en saklig måte.

Jeg kjøpte Scarpa Vega for Aconcagua. De var alt for tunge. Ekstra vekt på føttene merkes veldig godt i tynn luft for å si det pent. Scarpa Vega er VELDIG tunge. Elbrus er ikke SÅ ekstremt heller. Tross alt bare 5600 meter. Tror jeg ville vurdert støvler som Varg Skardstind eller Isogaissa. Skardstind har jeg brukt på 5900 meter i 20-25 minus uten antydning til kalde tær. Da hadde jeg ikke isolerte gamasjer engang. Men kjøp de litt store slik at du får plass til et eller to par tjukke sokker. Hvis du likevel trenger et par Scarpa Vega kan du få kjøpt mine billig... bare brukt omtrent to ganger og pælmet i veggen en

Hei Fjellet er aldri finere enn rett etter en snøstorm. Idag hadde jeg hele Norefjell for meg selv. Ikke et menneske, ikke et skispor. Strålende sol, fryktelig kaldt og masse vind.

Det aller lureste dere kan gjør er nok å la telt være telt og bo i en hytte. Etter en to-tre besøk i Jotunheimen blir dere sikkert bedre kjent med forholdene slik at dere kan eksperimentere med telt. Men hvis man ikke har all verdens erfaring kan det være like greit å begynne i det små og skaffe seg noen positive erfaringer.

Det brevet oppklarer jo en del Trond. Dersom det ikke foreligger rettstvister angående grensespørsmålet er vel spørsmålet om hvilket fjell som er høyest på Sørlandet endelig avgjort. Slik jeg har forstått det er grenseinntegningen på "Norgesglasset" (gammel utgave) helt korrekt i dette området.

Lyngve, det du skriver her er helt irrelevant i forhold til de andre innleggene i denne tråden. Jeg synes faktisk du bør lese innleggene i en debatt skikkelig før du kommenterer dem. Dersom du virkelig tror at vi diskuterer om veibokas grenser er korrekte eller ikke har du skjønt svært lite og neppe lest innleggene du svarer på.

Fallskjermhopping er kun forbudt i Trollveggen. Årsaken til dette er at villreinstammen i Trollveggen kan bli lei seg hvis de får øye på fallskjermhoppere med langt hår og urbane holdninger.

Dersom salget er overført fra et offentlig monopol til et privat kan jeg ikke helt se hvor konkurransen kommer inn i bildet. Før måtte du kjøpe kart av kartverket. Nå må du kjøpe av Ugagn IT som har kjøpt retten til et monopol. Dersom Ugly IT ikke syns at det er noe vits å selge kart til privatkunder over nett kan ingen tvinge dem til det. Vi lever jo i et fritt land...

Sørlandet er her definert som Agderfylkene. Det er også den vanlige forståelsen av begrepet.

Jeg regner med at veiboka er feil. Det som overrasker er at en så stor feil har blitt stående i en publikasjon som leses av flere hundre tusen mennesker i veldig mange år. Har sjekket grensene til Agderfylkene i et par atlas også, og de er temmelig unøyaktige de og. Orions Verdensatlas har (på Sørlandskartet) Urdalsnuten plassert flere kilometer inn i Aust Agder. Dette er Vest Agders høyeste fjell. Denne typen feil er det mange av.

Dette var en kul diskusjon! Synes jeg fikk mange hyggelige svar på det opprinnelige innlegget mitt. Hjertelig takk til alle som har deltatt. Selv om den første teorien trolig viser seg å være helt feil, kom det frem mange spennende ting som har med siktelinjer å gjøre generelt.

Flere lister over er uenige om hva som er den høyeste toppen på Sørlandet. De to kandidatene er: Brandsnuten og Sæbyggjenuten. Høyden på Brandsnuten varierer også fra 1496 til 1530 meter. I forbindelse med en lag-quiz konkurranse jeg deltar i ("Bohemen") oppstod det en viss usikkerhet i forhold til dette, så jeg syntes det ville være greit å sjekke. Den beste kilden for dette "Norgesglasset" levnet ingen tvil: Sæbyggjenuten på 1507 meter er høyest. Den delen av Brandsnuten som deles av fylkesgrensen mellom Telemark og Austagder er 1496 meter. Men så: For ordens skyld sjekket jeg 2004 utgaven av Nafs veibok. Denne opererer med en vesentlig annerledes fylkesgrenseinntegning enn Norgesglasset. Iflg veiboka er altså Urdnosi på 1520 meter Sørlandets høyeste! En sjekk med eldre utgaver av veiboka viser samme resultat. Forskjellen i inntegningen av fylkesgrensa er ganske stor, bortimot 7-8 kilometer på det meste. Jeg er ikke i tvil om at Norgesglasset har den presise inntegningen, men det overrasker jo litt at Veiboka har et så stort avvik i så mange år uten at noen har rettet det opp.

Det kan være lett å bli litt for ambisiøs, og plutselig er man fanget av sitt eget program og gjennomføringen av det. Det kan være lurt å planlegge litt mindre enn det man egentlig har lyst til å gjøre. Fjellene ligger der neste år også... Kan være lurt å slå opp teltet på en trivelig plass og bli der en stund mens man går en topp eller to om dagen. Turtagrøområdet er greit for det, og også Leirvassbuområdet. Går man lei av telt og stormkjøkken kan man jo investere i inneovernatting med rom, dusj og treretters middag en dag innimellom... Begge disse områdene har topper av varierende vanskelighetsgrad og lengde. Men det er jo under forutsetning at det ikke er veldig viktig at det er Galdhøpiggen & co man går på da

Jeg har flere ganger støtt på villrein i fjellet. Snill som jeg er prøver jeg alltid å gå i en diger bue utenom for ikke å forstyrre de sarte stakkarne, men... Hver eneste gang kommer de bort og skal snuse. Har de ikke sett en panda før eller ?? maken til nysjerrige dyr skal man faktisk lete lenge etter. Greie å ha er de også. Særlig er de nyttige hver gang pappa stat skal forby et eller annet. Da kan de plukkes frem og børstes støv av. Villreinen er nemlig svært nøye med hva de lar seg forstyrre av. Motorveier over fjellet er f.eks ikke så farlig for den så det kan man trygt bygge. Svære og breie med 90-sone og semitrailere som dundrer forbi. Kommersiell guidevirksomhet, svære og stadig voksende turisthytter, merkede stier og løyper, nødvendig kjøring av ølkasser når DNT-styrene har party osv, lar heller ikke våre gevirete venner seg plage av. Kommer det derimot en langhåret vinddreven urbanist i fritt og stille sus over vidda derimot ligger rein-ofrene strødd som fluer. Ikke rart de blir redde for sånn styggedom har de neppe sett før... Forresten, kan noen egentlig forklare meg hvorfor det er greit å plaffe ned en haug med ulv som vi bare har 20-30 av uten at noen sier det er fare for utrydding, mens reinsdyra som det faktisk er ganske mange tusen av er akutt truet ? Meg undres...

Hvis du (Erling) så den vil en naturlig konklusjon være at den er synlig Jeg prøvde å få øye på Uranostind fra Gråfjell, men så den ikke. Den er grei å kjenne igjen så den ville jeg sett. Jeg antydet at Grindane kunne ligge i veien. I så fall er det mulig at man ser den fra Høgevarde men ikke fra Gråfjell. Alt var snøkledd (midt i februar). Dermed er det litt vanskeligere å skjelne mellom topper. Dersom den stakk litt over Grindane eller Bergslifjell var det neppe mulig å se det. Erling beskriver en situasjon hvor toppen av Uranos var hvit, mens fjellene nedenfor var svarte. Da blir det jo mye greier å få øye på den.

Jeg bare digger alle de lange formlene som kommer frem i denne diskusjonen Såvidt jeg kan forstå er konklusjonen at dersom det virkelig var Sølnkletten jeg så, er det endelig bevist at jorden er flat. Jeg regner med at det er noe særlig den katolske kirke vil vite å sette pris på. Okey dokey, and now for the serious part... Jeg har lest det opprinnelige innlegget mitt en gang til. Når det gjelder Observasjonen av Hallingskarvet, Reineskarvet Grindane, Skogshorn osv er jeg ikke i tvil. Dette er terreng jeg kjenner godt til. Lenger øst ligger Jotunheimen som også er ganske gjenkjennelig. Men så, lenger øst nærmer vi oss trakter som for meg på den tiden var temmelig ukjente. Antagelig har det jeg oppfattet som Rondane i virkeligheten vært Skaget (evt Heidalsmuen evt et eller annet fjellområde øst for Jotunheimen). Det jeg observerte på langt hold er i så fall Rondane! Rondeslottet, Vinjeronden og Storronden er mulige kandidater. Kanskje kan det til og med være Smedtoppene med smedeggen mellom ? Jeg så toppene relativt bra fordi de fanget solstrålene mens mye annet lå i mørke. Dette tyder på at det dreide seg om ganske høye fjell, høyere enn Synnfjell eller Spaatind som uansett ligger altfor nært. Det er ikke usannsynlig at noen Rondetopper synes fra Gråfjell i et svakt øyeblikk da det jo er anerkjent vitenskap (bevist ved hjelp av lange ord og rare formler) at Rondane er synlig fra nabotoppen Høgevarde. På slutten vil jeg bare påpeke to ting: For det første har jeg syntes det var litt rart at Høgronden skulle være synlig fra Høgevarde. Den ligger jo aller bakerst i Rondane med Rondeslottet foran seg. Jeg har lurt på dette lenge men ikke turt å spørre fordi alle virker så sikre... Det andre er noe jeg husker å ha lest en gang: Nemlig at jorden ikke er helt kulerund. Den har noen litt flatere partier bl.a i nærheten av polene. Stemmer dette ? Såvidt jeg kan se forutsetter formlene dere benytter at jorden er fullstendig kulisk (heter det det ?). Dersom polarområdene er litt flatere er dette bagatellmessig, eller påvirkes siktelinjene ? mvh Bjørn

Hei gjest. Jeg skjønner hvordan du har tenkt. Problemet er at på så mye som 200 kilometers hold blir alt man ser ufattelig smått. En 100 meter høy topp på 20 mils hold tilsvarer en fyrstikkeske plassert i motsatt ende av en fotballbane. I prinsippet er den usynlig, men det er mulig at man greier å skimte et eller annet hvis lysforholdene stemmer. Derfor tør jeg heller ikke fastslå nøyaktig hva jeg så. Hadde det ikke vært fordi solen sto lavt på himmelen ville jeg nok ikke sett noe som helst. Men jeg er sikker på at jeg så et fjell og at formen var slik jeg beskriver den (cirka..) men som sagt kan det være to separate topper hvor den ene ligger nærmere enn den andre. Tror jeg får satse på godvær i helgen og røske med kameraet opp til Gråfjell