REJOHN

Jeg hadde muligens hevet ut en del av de tyngste tingene (sportstape, støttebandasje, og masse plaster er muligens litt for mye.) Etter en masse år ute på tur er det, i tillegg til paracet og plaster, to ting jeg har hatt bruk for, og som jeg derfor alltid har med: pinsett og strips.

Helgens tur gikk til Blåfjellenden. Inn fredag og tilbake søndag. I strålende sol. Det er fortsatt nok snø, og om det ikke blir regn og varme, så holder snøen til påske. Selv med sydentemperatur på terassen, så var snøen hard til lang ut på ettermiddagen. Det er bart på de øverste rabbene, og det blir nok til at vi må ta av skiene en plass, men elles mener jeg det holder. søndag var det også knall vær. Øverst tinte det litt i det øverste snølaget, men ellers var det fine forhold. Nede mot Hunnedalen var det slush.

You might get an answer here:http://www.utsidan.se/forum/

Jeg pleier å følge med på webbsidene dine. Jeg er imponert over hvor mange turer du får til. Vi treffes antakelig i heia en gang... (Frem og tilbake til Blåfjellenden, Sandvatn og tomannsbu er mine vanlige turer på sommeren.)

Det var ikke spørsmålet, men hva erstatningsrett har med HMS å gjør. (Jeg har selvsagt ikke greie på hms - jeg har bare jobbet med det i et middels stort firma i noen år.)

Så pass... Men hva har hms med erstatningsrett å gjøre?

Du må opptre usedvanlig idiotisk for å bli ansvarlig uten å være tilstede. Norsk erstatningsrett er ikke "amerikansk". (Og selv om du er tilstede, må du opptre slik at du burde skjønne at du gjør noe galt.)

Jeg har ikke prøvd alle buksene til Norrøna, men har prøvd noen og kjøpt tre - fire forskjellige. Den buksa som jeg finner best til allsidig bruk i 4 sesonger er Dovre. Dovre kom i fjor i nytt stoff og ny fasong. Det er ikke alt jeg liker like godt på den nye buksa, men slitestyrken er bedre enn før.

noen bedre - grønn bjørk 17.03.2012? Ikke langt vekke - opp mot Bynuten var det sorpe og snøsmelting.

Det gikk litt fort i svingene tidliger - det var midt i forberedelsene til søndagen tur - litt bedre tid nå - etter turen, Det legen mente var at små mengder med alkohol sammen med fysiske utskeielser, kunne gi hjerteflimmer. Han uttalte seg ikke om alkohol generelt. For min egen del ble jeg i praksis avholdsmann der og da...

Røssdalsvannet og elva har fra gammelt av vært kjent som gode fiskeplasser, men jeg tror nok at også her er det mye smått nå. Forøvrig er Røssdalen et kjempested å ta med unger på teltur. Jeg håper å få til en morfartur i Røssdalen litt senere i vår, jeg håer på noen fine dager i mai.

Jeg ser jeg hadde et innlegg på denne tråden forrige gang den var oppe. Siden den gang har jeg også fått beskjed mom at jeg hasr rytmeforstyrrelser. Min lege antydet at dette hadde noe med høyt stoffskifte å gjøre, men var svært klar på at selv små mengder alkohol ville kunne utløse rytmeforstyrrelser. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake om problemet ble værre. På nettet fant jeg en operasjon som løser problemet. Ulempen er tre års venting for behamdløing i Norge. I Danmark var det ikke ventetid, men det kostet til gjenngjeld opp mot 100.000.

Det har vært noen innlegg som omhandler vann. Om det kan drikkes og en del hevder at vi bør drikke mye. Jeg har lest en del om fysisk anstrengelser og inntak av vann, og i motsetning til (tror jeg) de fleste, mener jeg at det ikke er nødvendig å drikke i "hytt og gevær". At det bør drikkes når det svettes litervis i varmen, er hevet over tvil. Men er det nødvendig å drikke hele tiden og i mengder? Gjennom vinterhalvåret blir det litt kortere turer lørdag/søndag enn på sommeren. Turene blir normalt mellom 2 og 3 timer. (På sommeren blir de oftest mellom 4 og 6 timer) Det er selvsagt også normalt noe kjøligere om vinteren enn om sommeren. De siste vintrene har jeg normalt ikke stoppet for å drikke på turene. Jeg drikker selvsagt mer etter turen, men det er en annen historie. Jeg har drikke med i sekken og saften blir tømt ut før ny fylling til neste tur. Jeg kan ikke si at prestasjonene er blitt dårligere. Et av de nettsteder som jeg synes har behandlet dette på en skikkelig måte er: http://scienceofsport.blogspot.com/2007/10/part-i-history-of-fluid-intake-and.html Nettstedet har behandlet dette i 5 "bolker": •Exercise and dehydration: ◦History of fluid intake during exercise and the evolution of the sports drink industry ◦Why dehydration does NOT CAUSE heat stroke ◦Drinking to thirst - what we learn from research in the field and elite athletes ◦Why DRINKING to thirst is the optimal way to drink ◦Do sports drinks really help prevent electrolyte loss, dehydration and impaired performance

At Turistforeningen oppgir at det er fritt stangfiske, kan nok skyldes at de eier deler av området. Fidjadalen: Opp til Mån er det bare en kort halvtime å gå. Det tar noe over en time å gå opp til Månvannet, hvor det er plass til et telt og to. Det er også en meget fin leirplass (men ikke si dette til for mange...) noe lenger inne - ca to timers vandring. Denne plassen ligger ved elva litt innenfor Månastødelen. Om vannstanden i Månvannet er lav/normal, er det også en del som ligger i telt i indre enden av Månvannet. Det er normalt godt fiske i elveutløpet. Inn til Fidjavatnet er det tre timer forholdsvis tung gåing, men det er en skikkelig fin leirplass rett ned av Gjertrudjuvet. Lukta av hegg kan bli tung her i starten av juni. Jeg vil anbefale i i hvert fall gå inn til Månvannet om du skal ha med "nybegynnere". Kommer du over ura rett under Månvannet, så er det antakelig ikke problem med folk selv om du slår opp teltet midt i stien. Treffer du tre personer på en slik tur, så har du (u)flaks.

Jeg ville trodd at noen kom opp med et svar, men det ser ikke slik ut. Det er fisk i vannen du nevner, og du har rett i at det er skog. I tillegg er det mye stein. Det blir ikke lett å finne en plass for en så stor lavo. Litt avhengig av hvor du parkerer (parkeringsplassen inn av Prekestolveien eller ved daleveien) er det og litt forskjellig avstand til vannene. I følge hytteier i området, så er det enkelt å komme fra vann til vann. (I følge kjentmann, så har det aldri vært spørsmål til hvem som har rett til å fiske...)

En annen løsning: http://jbl.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=26315 – Er lause hundar fritt vilt? Matmor skulle ein tur ut og kasta søppel då labradoren Odin (3) såg sitt snitt og sprang ut. Det kosta han livet.

16. juni.... Ta med ski. Eller prøv lenger sør. Frafjordheiene har vært farbare så tidlig noen år. Men selv så langt sør og så lavt som her, kan det bli spesielle forhold. "Tilgang på vann" er problemet. Det kan lett bli for mye. Regn og snøsmelting kan gi flom. Bekker og elver blir rett og slett ikke mulig å komme over.

Jeg har lurt litt på hvor jeg skal legge vinterturen, og inne ved Lysebekken var et godt forslag. Var bekken åpen, eller måtte dere tine snø?

Jeg har ikke vært innover fra hunnedalen, og har ikke helt kontrollen. Tidligere var - i følge kjentfolk - ikke vannen trygge, og jeg går helst ikke innover alene uten god værmelding. (Håper på helgen.) Det har vært folk innover og det er nok snø. Ruta er merket.

I mangel av turrapporter, kan det muligens passe med en liten oppsummering av hvilken tur som oppfattes som flottest. Dette er selvsagt en personlig vurdering, men det kan gi mulighet til å vurdere turer opp mot hverandre, og - selvsagt - en anledning til å vise egne turer. Mitt favorittsted er opplagt Fidjadalen i sørrogaland. Dalen begynner rett over Månafossen. En turistattraksjon i dette distriktet, med en god del besøkende hvert år. Den går opp til Blåfjellenden midt mellom Hunnedalen og Flørli i Lysefjorden. Dalen har ikke tekniske inngrep ut over noen få rester av gamle garder og støler, er i dag landskapsverneområde, og må regnes som ”villmark”. Det er fisk i hele vassdraget fra Månafossen og opp til Blåfjellenden. Tidligere ble det tatt en del stor fisk i Fidjavatnet, men i dag blir det helst stekefisk både i vannene og i elva, selv om det fortsatt blir fisket en og annen storfisk. Et stykke nedenfor Blåfjellenden ligger Fidjafossen. Den er ikke imponerende høy, kun rundt 40 meter. Det som gjør fossen til et lite høydepunkt på turen, er at stien praktisk talt går helt nede ved fossekanten, og at fossen kommer svært brått på. I tillegg er Fidjadalen kjent for ”Huldrehaugene” en samling steinhauger med merkelig kont form som ligger halvveis i dalen. Uten å ha belegg for teorien, mener jeg disse kan ha oppstått ved at stein og grus er kommet under isen i et hull, og at isen sener er smeltet ned. Det må også etter min ringe mening være ”dødis” groper enkelte plasser – spesielt litt innenfor Månastødelen, hvor stien går rett ved siden av et dypt søkk. Stien krøker seg fram gjennom deler av dalen. Enkelte plasser er steinene slitt, det må ha gått folk opp og ned der i flere tusen år. Det tar normalt 5 til 7 timer å gå opp dalen. Det går kortere tid nedover på en tørr og fin dag. Det er selvsagt også sagn om hulder og bønder fra området. Odelssønnen på Fed giftet seg med ei hulder, og ble velstående. I den forbindelse er det fortalt en del historier. (At skattelistene betegner garden som ”utarmed” må være en overdrivelse…) Men den viktigste grunn til at jeg mener Fidjadalen fortjener betegnelsen ”min flotteste fjelltur” er naturen. Spesielt tidlig på våren med lukten av hegg og lyden av fugl, er dalen en flott plass for overnatting/turer.

Som fotograf har jeg ofte savnet litt dynamitt. Stolper og linjer har en egen evne til å komme på feil plass.

Enig der, en avstemming er muligens det rette.... (Om jeg bare viste hvordan)

Søndagens tur gikk på det som blir kalt høgjæren. Det er et vernet område , med rester av det gamle jærlandskapet. Lyng , myr og stein. Jeg har selv opplevd tovskjæring i dette området. I en annen tråd blir det diskutert vårtegn. For oss lokalt på jæren, så er det et en skikkelig våropplevelse å gå på høgjæren i sol. Denne dagen var det i tillegg nesten ikke vind. Men i de siste årene er det bygget en drøss med vindmøller ikke så langt fra verneområdet. Og mer skal det bli. Blir utsikten skjemt eller forsterket med å kunne se vindmøllene mot horisont og hav?

Det var slik bekledning vi hadde tidlig på 80 tallet - norrøna anorakk/jakke eller liknende, og da var det på med regnjakke og bukse i regnvær. Stort sett var jeg gjennomvåt før jeg stoppet for å ta på regntøyet. (Skoene måtte av for å få på buksa.) I tillegg var vekt og volum av kombinasjonen bomull/regntøy tyngre og større. Totalt sett er dette verre enn goretex. Noe av årsaken til overgangen til goretex var også at spesielt goretexjakkene ble vesentlig bedre utover 90 tallet. Se bare utviklingen av Trollveggenjakken.

Jeg har heller ikke prøvd alt, men kombinasjonen regn/vind og helsport fjellduk, ble prøvd engang. Det ble for mye blafring og styr.