REJOHN

Lochnagar Helt siden fjorårets mislykkede forsøk på å komme til topps på Lochnagar har det ligget i kortene at det måtte bli en ny tur, Hotell, fly og leiebil ble bestilt tidlig. Og mine brødre og jeg var enige om at det ville være greit med en oppfølger av fjorårets tur. Som på alle andre måter enn å nå toppen på et fjell, var svært bra. Achillesproblemene hindret meg å delta på årets utflukt. Nå måtte også eldstemann kaste inn håndkleet. Han havnet på sykehus med alvorlige pumpeproblemer bare dager før avreise. (Alt gikk greit, og fyren er i fin form.) Det ble derfor bare to brødre på tur - og jeg var ikke en av de…. I et skikkelig fint vær med sol og bra temperatur - nede i lavlandet. Veien inn til Spittal of glenmuick er smal, for det meste uten mulighet for å passere andre biler utenom enkelte plasser, og full av svinger og bakketopper. En Volvo XC60 var så avgjort ikke rette kjøretøyet. Den hoppet og danset på veien og for meg var det vankelig å vite hvor langt ute bilen var. Ingen god situasjon ved passering av andre på en smal vei. Det var ikke mange på parkeringsplassen, og bare noen ganske av turfolket få tok mot toppen. Broderen og min yngste bror så mørkt på å komme opp. Det var snø. Innover i høyden var det fortsatt omtrent skiføre. Øverst var det kaldt og vinterlig. Ikke egentlig plassen for t-skjorte og kortbukse. Det gikk folk oppover i dette antrekket. De to brødrene kom opp. Og mente de hadde hatt en fin tur. Begge var enige om at det hadde gått fort. De tenkte vel på meg som ventet nede ved bilen. Og brukte omtrent 4 timer. Bra jobbet. Men da småsprang de ned en del bakker…. For min del ble det en kort - svært kort - tur langs godt opparbeidet turvei. Naturen og været gjorde det likevel til en fin opplevelse. Det kjentes godt å være ute. Selv om det gikk smått. Legen ga meg 3 ukers forbud mot noen form for trening hvor jeg måtte bruke beina. Det har gått 1 ½ uke. Hevelsen er gått ned rundt senen, smerten er for det meste vekk, men fortsatt humper jeg rundt. Og kan bare trene styrke… Dagen etter kjørte vi gjennom høylandet. En fin plass med masse turmuligheter. 　 　 　 　 Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

@Tor Magnus : nå har jeg lest VG (onsdag 13. Mai side 13) og overskriften på stykket er “Slapp av, Golfstrømmen har det bare bra.” Litt nede i innlegget står det om målinger av havtemperaturen utenfor Måløy: De ti første årene viste at temperaturen i vannet steg med nesten en hel grad. Det er jo tankevekkende med tanke på global oppvarming. Men så ser vi at temperaturen går ned igjen de neste ti årene og er nå tilbake på 1995 nivå” Kan dette være grunn til å lese VG?

Bortsett fra at kartet viser barmark på mine kanter, mens det fortsatt er opp mot en meter snø.

Mån er en kjempeplass, men litt lengre inne enten opp mot Månvannet eller lengre inne, vil du være mer alene, og litt mer beskyttet mot vind. En liten ting, som har overrasket meg en gang eller to, er temperaturen på natten (dette gjelder på våren). Med fint, vær blir det varmt i Fidjadalen. Og varmen stiger til værs. Ut på natten kommer det derfor et kald luft fra "snøhvite vidder" lengre opp. Det kan bli temmelig kjølig - en stund. Ellers er det bare å gå i gang. Det blir kjekt. (Selv har jeg med radio på soloturer....) (Og om du ikke sier det til noen, jeg bruker å ta med "Fjordlandmiddag". Enkelt å få varmt, og lite oppvask.) Røssdalen innerst i Espedalen (Fossan) er også en grei plass for den første telt-turen. Her er det flatt og fint, og selve "parken" ligger beskyttet i skogen. Og det er en "dass". Her blir du heller ikke alene om været er fint.

Jeg forstår argumentene, men de er ikke overbevisende. Når det blir ropt "ulv" noen ganger, uten grunn, hvorfor skulle jeg tro på ropet nå? Fordi vitenskapen har "bevist" at denne gangen gjelder det? Det gjorde "vitenskapen" de andre gangene også. Fordi vi nå har bedre kunnskap? Men den kunnskap vi hadde tidligere viste seg å ikke være riktig, og forskerne bruker fortsatt det samme grunnlaget.

@Tor Magnus Beklager, jeg forsto ikke din henvisning. Og jeg klarer ikke å se mine egne feil så alt for kjapt heller. Hva jeg mente (og her er det forklaring som gjelder og ikke diskusjon) var at du også, i nåtid, bruker barnebarn argumentet - som også ble brukt før mine barnebarn ble født. (sitat:Dersom vi ikke tar konsekvensen av det vi gjør med kloden vår så vil våre barnebarn lide.)

Hvor var det jeg sa at du sa?

Nå holder jeg ikke VG, og leser det ikke ofte, og jeg pleier å høre på fagfolk. Jeg har fortsatt barnebarn som er vokst opp etter at "alle" påsto at verden ville gå ad helvete til før de vokste opp. (Som du gjør nå.)

Ta med litt ekstra - det tar på å diskutere kalorier.

Der er du inne på noe... Mine barnebarn har vokst opp, og før de ble født, mente klimaforskerene det samme som deg - den gangen

Dette kan vi nok diskutere lenge, men jeg har ikke noe behov for å "overbevise" deg (Det kan være du får rett - en gang i framtiden.) og jeg skifter ikke mening fordi du mener jeg bør. Hva som gjør (og nå gjentar jeg meg selv) at jeg ikke helt "tror" på klimatrusselen, er at "alle" var overbevist om at de nevnte truslene vil ta knekken på jorden og det i løpet av kort tid. Årene går, og her sitter jeg. (Så kan vi diskutere de forskjellige truslene - befolkningsvekst. F.eks Hvor mange barn tror du det blir født pr kvinne i Pakistan/India i dag, og hva er trenden?)

Takk for oppklaringen, og da er vi ikke uenige i det hele tatt. Og vi er også enige om at problemet ofte er å få spist nok. Jeg må ta med mat jeg liker for å få ned sånn passe.

Du skriver at "du har". er dette noe du har med, eller er det "forbruket" du mener. Grunn til spørsmålet er at jeg mener (tror) at mitt eget basisbehov er på over 3000 kcal pr dag. (Basert på hva jeg normalt spiser en vanlig dag/uke, ikke eksakt, men beregnet ut fra tabeller. Og med 3-4 timer mer vandring pr dag i forhold til "normalt", så vil kaloribehovet bli høyere enn 4000 kcal pr dag på sommeren. Den Britiske arme har beregnet kaloribehovet for soldater i felt i noen (hundre) år, og er vel kommet til at behovet er over 7000kcal pr dag.

Jeg har egentlig samme holdning som @REs. Det er ropt "ulv" for mange ganger til at jeg tar alle klimapåstander alvorlig. Res nevnte ørkenspredning og ozonhull. jeg kan legge til "verdensomspenende sult" som er blitt hauset opp omtrent hvert 10 år siden "krigen". Hva med befolkningseksplosjonen - den forsvant på et eller annet mystisk vis. Og helt siden 90 tallet er det - årlig - spådd at jorden ville gå under om 10-15 år - om vi ikke gjør noe med klimaet. Jeg venter fortsatt, og det har jeg gjort i mer enn 20 år... Kan det ha noe med fødslesåret å gjøre at vi er "skeptikere"?

Dette har jeg egentlig ikke greie på, men etter hva jeg har lest, varierer kaloribehovet med opp til 700kcal pr dag på mennesker med samme vekt og aktivitetsbehov. Muskler krever også en del mer en fett... Du skriver at "du drar med alt for mye", det burde jo gi deg en grei pekepinn på hva du virkelig trenger? For egen del kan jeg dra på mat, men spiser likevel for lite. Det merkes på at jeg legger inn store mengder mat etter turen. Og det funker det. Det er for min del ikke nødvendig å erstatte alle kaloriene samme dag som de blir brukt. Jeg har egentlig litt for mye fett å tære på....

Søndagstur mot nye høyder. Det var meningen å spare foten for å prøve å bli bra av achillesproblemene. Det gikk ikke helt etter planen. Det måtte bli søndagstur. Etter frem og tilbake til Blåfjellenden fredag/lørdag, avtalte jeg med broderen at vi skulle ta en tur. Med våren kommer muligheten til å få seg en tur utenom de vanlige plassene. Og også denne gangen burde det bli en kort tur. For mange år siden hadde jeg sammen med andre, tatt en tur inne på høgjæren, mot Ulvarudå. Slik jeg husket turen, så var dette en grei tur og ikke for lang. Jeg husket sånn noenlunde hvordan turen gikk, men på nettet fant jeg flere beskrivelser av både startpunkt og tur. Broderen var med på å prøve noe «nytt». Selv med beskrivelse i hodet var det ikke helt greit å finne fram, men vi fant da omsider parkeringsplassen på Tjåland. Heldigvis fant vi også en boks med «kart» over området, Det var egentlig et flyfoto med inntegnet ruter og noen navner. Godt nok for vårt bruk, da turen også var merket med «fyrstikker». Vi fikk bruk for kartet…. Mye av turen gikk denne gangen på gardsvei og ikke ute i terrenget. Bare helt øverst var det et stykke med bakker opp og ned. Det er et spesielt landskap. Det er lite skog utenom plantefelt. Her opp på Hørjæren er det ikke mye som hindrer utsikten. Nesten hele turen går med utsikt mot havet og fjellene lengre inne. Det ble ingen lang stopp på toppene. Det blåste. Nå var temperaturen grei, så det ble ikke kaldt – utenom i vinden øverst. Nedover fra toppen og mot Aurenes, var et greit å gå. Stien var og mer velbrukt, og det var tydelig at dette var den vanlige turen mot toppen. Og det merkelige var at vi møtte to (eller tre) partier som ikke helt hadde kontroll på hvor de var. (Og Aurenes var synlig fra stien stort sett hele tiden.) Det var greit å dra fram kartet vi fant på parkeringsplassen og vise hvor vi var og hvor toppen befant seg. Det siste stykket ned mot Aurenes går på traktorvei som slynger seg nedover. Lett å gå. Her må det gå sauer, men vi så ikke mange dyr, selv om det var spor mange plasser. Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Og det er en fint opparbeidet gangvei. Det er lagt ned mye arbeid for å kunne komme greit fram. Jeg synes sånne kulturminner er kjekt å kunne bruke. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Normalt ville det vært mulig med en tur i Frafjordheiene i begynnelsen av juni, men i år med mye snø, kan det bli vanskelig. Uansett, dette er et område hvor det kort vei mellom hyttene, og hvor vi ofte får besøk av nettopp folk fra Tyskland, og gjerne tidlig. Blir det varmt og mye regn kan vi jo håpe på at snøen forsvinner."

Vi klarete det igjen. Det er mye snø i heia. Antakelig mer enn det har vært de siste 50 år. Og det har vært en kald vår. Sist uke kom det snø helt nede på 300moh. Men værmeldingen var klar på at helgen ville bli bra. Lite vind, sol, frost om nettene og mildt på dagen. Og denne gangen fikk de rett. Jeg nevnte for bestyrerinnen at jeg kunne tenke meg nok en tur til Blåfjellenden før snøen forsvinner. Hun var faktisk interessert i å bli med innover. Skikkelig kjekt. Vi har hatt mange fine turer innover på ski sammen, og selv om våre ferdigheter med planker på beina får folk til å lette på øyenbrynene, så kommer vi oss inn. Nå er det ikke mange årene vi har vært innover på ski etter påske. Og vi har aldri vært på skitur til Blåfjellenden i mai noen gang. Dette ville bli førte gang på ski til Blåfjellenden i mai. Selvsagt var det litt diskusjon om det var trygt å gå på isen, eller mer rett snøen på småvannene. For bare å slå det fast. Det var overhode ikke noen problemer med å komme fram. Snarere tvert i mot. På vei oppover Øvstebødalen fikk vi noe regn på bilruta. På parkeringsplassen traff vi to karer som også ville innover mot hytta. Vi ville ikke bli alene. Inge Marton stoppet og vi fikk en prat. Han kunne fortelle at han hadde kjørt innover i uka. Det beroliget bestyrerinnen. Hun tenkte på isen… Oppe i høyden det var litt skodderegn. Flatt lys, og jeg måtte se på skituppene om skiene sto oppover eller pekte nedover. Det kom to jenter nedover. De hadde snudd på grunn av tåke. Og ikke mer enn noen få minutter etter vi hadde snakket med jentene, var himmelen blå, og sola skinte. Som forutsatt i værmeldingen. Det ble en fin tur. Føret var bra. I høyden var det nærmest tørr snø, og nedover bakkene mot Blåfjellenden var det mulig å styre - for oss amatører. Det hadde gått noen innover før oss, og karene vi snakket med hadde passert oss. Alle satte fine spor nedover liene. Vi brukte beina et lite stykke…’ Det ble en hyggelig kveld. De to karene tok inn på gamlehytta sammen med oss. Og begge hadde mange historier fra turer og plasser. Det ble kald om natten. Temperaturen sank til ned mot -6. Skare og knall hardt fra morgenen av. Vi ventet en stund. Hytta måtte på stell før vi kunne ta fatt på hjemveien. Det ble vasket ryddet og ting sdatt på plass. Vi forlot hytta i god stand, i påvente av de neste gjestene. Oppover var det greit med skare med et tynt lag nysnø. Vi kom til topps i god form. Det var varmt i sola, og i enden av Leitevann, en plass som blir kaldt Solhåla, var det null vind. Det ble ikke bare varmt - men hett. På solsiden var det bare å sette utfor. Det er ikke ofte vi klarer å stå ned bakken uten å stoppe opp et par palasser. Denne gangen gikk det greit. Dagen var nærmest perfekt for ski. Og noen iherdige sjeler var ute, men ikke mange. Vi rant greit ned over mot Hunnedalen, og vel nede kunne bestyrerinnen konstatere at det igjen hadde vært en fin tur. Vis hele artikkelen slik den er på hjemmesiden

Jeg har nettopp kommet ned fra heia etter en fredag/lørdagstur til Blåfjellenden sammen med bestyrerinnen. Vi gikk over alle vann, selv helt nede ved Fossebekktjjødn var isen(snøen) sikker. Fortsatt snø i mengder, og i natt var det kuldegrader. Øverst var det skare med et lite lag nysnø som tinte. Skiføre for oss amatører. Men varmt var det i bakkene.

Jeg har omtrent samme grunn for å skrive som deg - for meg selv. Det er kjekt å ha et "arkiv". (Men jeg savnet en henvisning til bloggen. )

Ehhh.. Innledningen var bare for å komme til "budskapet". Jeg tror ikke jeg er den rette til å komme med gode råd for skriving av blogg. (Skulle jeg komme med noe råd likevel, måtte det være "å by på deg selv" og å skrive om ting som virkelig interesserer deg, og at "Fyllstoff" avslører seg selv".)

Når det gjelder blogger og hvor mange somleser, er det vel 3 ting som betyr noe: innhold, innhold og innhold. Når det gjelder å få rapportene inn på Fjellforum (og her er det folk som nettopp er interessert i slikt ting) så kan dette skje på to måter. 1 Fjellforum leser bloggen via en "feed" og legger ut innlegg som vanlig post (som mine blogginnlegg). Da teller ikke de som leser bloggen/innlegget med på oversikten på din blogg. 2 Du kan få det inn som en ekstern blogg. (Se for eksempel her:http://www.fjellforum.no/user/8487-bjarne-hs/ ) På disse innleggene er det ikke mulig å skrive kommentarer for andre. Det må skje i bloggen.

Fidjadalen er fortsatt en mulighet. Det er mulig å slå opp teltet i østenden av Månvannet, og det er mulig å få fisk her. Det er også en fin plass for telt (eller lavo) litt innenfor Månasølen, men her er det bare elva å fiske i. http://ojohnsen36.blogspot.no/2014/04/telt-i-fidjadalen-fredag-til-lrdag.html

Prekestolen er fint turmål. men i forhold til å gå videre til neste overnattingsplass, ligger det litt vanskelig til. Og på tur til Prekestolen vil du nærmest gå i kø. Det er eller en tur som tar tre fire timer frem og tilbake. På andre siden av fjorden ligger Kjerrag. Det er 2-3 timer tur ut til platået. Og to- tre timers tur videre til Langavatn og eventuelt videre til andre hytter. Det jeg kunne tenke meg å forslå er å ta ferja inn til Lysebotn gå til Kjerrag og videre til Langavatn. Neste dag ned til Blåfjellenden. Siste dag tilbake til Flørli og båt til byen/buss.. Overnattingene vil da være på selv/ubetjente turistforeningshytter. Det betyr at dere må lage maten selv. Og at sekken bør kunne veie under 10 kilo. Og ruten er hele tiden merket med røde t'er. Det vil være folk på hyttene, men midt i ukene, vil det bare være ganske få. På tur, vil dere antakelig se - treffe - svært få. (Turen ut til Kjerrag unntatt.) Turen kan forlenges med 2 dager ved å ta om Sandvatn. Det vil i så fal bli en tur på 4-5 dager, og bare første og siste dag blir "lang". (Gåtid på 5-6 timer - de andre dagene 3-4 timer)

Det er mye snø i våre områder. Det er mer enn det har vært (antakelig) siden 1962. Fidjadalen starter svært lavt og Blåfjellenden ligger på 600moh. Den nederste delen - antakelig omtrent inn til Grønatjødnå - er høyst sannsynlig snøfri. Jeg har ikke vært innover i år, så langt. Det blir muligens en tur i helga, men jeg kunne se fjellsidene nedover fra Blåfjellenden i påsken. Problemet med Fidjadalen fra Grønatjødnå (1/2 veis) er at det detter ned saker og ting fra fjellsiden. Det går stein og snøras hvert år, og med store snømengder opp i høyden, blir det antakelig mer ras enn normalt. Jeg har etter hvert kommet til at Fidjsdalen egentlig ikke bør brukes vinterstid - til godt ute i mai.