Kim

Ja det hørtes veldig fornuftig ut. Tittet på de toppene fra Tjørnholstinden forrige helg. Det er muligens tre topper. De to nederste kan vi f.eks. ta fra nedsiden og den nærmest Skarvflyløyfttinden kan vi angripe fra den kanten. Det er mulig ikke så lett å følge hele ryggen opp...

Mine flotteste vinteropplevelser har jeg kanskje hatt i nettopp dette området. En januartur i -40 for et par år siden glemmer jeg aldri. Det er opplevelser, men sikkerhetsmarginene er ørsmå da... Artig at flere har hytte i Valdres... vi har hytte på Luskaråsen

Det er lov å bruke inventaret i øvre del av kroppen til å faktisk tenke med. Røynes liste er tydeligvis laget ut i fra kartet og ikke terrenget. Kartet sluker mange sikre 10-metre. Nei bruk sunn fornuft. Tenk selv og ta med de toppene du mener er topper. Du skal ikke nødvendigvis høre på andre. Røynes liste har jo også avdekket feil.

Ja Skaget er flott, Norges svar på Kilimanjaro! Du har vel vært der en del du også, Tom?

Ruta fra Mohns skar krever ikke sikring for klatrekyndige personer. Den er gradert med grad 2 og inneholder ingen særlige utsatte partier, men selvfølgelig kan du hoppe rett i grava der hvis du vil. Ruta er ingen barnehageløype, men vi klatret opp der helt greit uten sikring. Det største problemet er å komme seg til Mohns skar. Slingsbybreen har smeltet mye tilbake og store sva har blitt avdekket. Sikkert ingen enkel sak å gå opp der uten tau. Ruta fra Skagastølsryggen eller Styggedalsryggen er klassiske klatreturer.

Ingen 2000-metere er kjedelige. Hvordan det går an å si noe sånt er for meg ubegripelig... men nå var det den kjedeligste toppen det var snakk om og da blir det nødvendigvis en topp som ikke er fullt så morsom som andre. Det måtte bli en som man må gå over for å komme på en som er morsommere, f.eks. Østre Rasletinden før selve Rasletinden. Den er kjedelig! Neida... Egentlig et helt teit tema spør du meg Hvis det er kjedelig å gå på 2000-metere, hva skal man da si om å dilte etter dama i klesbutikker?

Fra bandet mot Østre Ringstind: Selve bandet er en smal egg som ikke nås særlig greit fra noen av sidene. Ruta ned fra Østre er bratt og utsatt, tau er nødvendig etter min mening. Fra bandet lett opp til toppen av Nordre Midtmaradalstind (N-1). Lettest å holde seg ut mot høyre og ikke eggen direkte. Sva og røys.

Espen: Hvorfor skal du på død og liv unngå klatringen/rappelleringen? Du har tydeligvis tenkt å bestige alle 2000-meterne og da er klatring (en del vanskeligere enn Torfinnstraversen fra Østre til Midtre) helt nødvendig. Hvis du har tenkt å bestige alle alene forstår jeg at du vil prøve i det lengste, men det klarer du nok ikke uansett Du burde lære deg å bruke klatreutstyr (hvis du ikke kan). Det er spennende og turene blir mye kortere og mindre kronglete. Ferdsel på breer er forøvrig enda mer besparelse. Dette var ikke ment som kritikk, men bare en tanke som slo meg

Vi gikk opp langs Bukkeholsbekken. Du kan følge den på høyre side og etter hvert dreie rett mot høyde 2180 på Styggehø. En diger steinrøys....

Den er vel der? I underkant av 1 km før Heilstuguåi, akkurat hvor Visa har gravd seg nedi fjellet. Du ser den ikke før du står like ved den. En liten varde på en haug viser vei (du ser den fra stien innover Visdalen).

Min erfaring er at vannet skal renne langt fra breen før det ikke smaker bre av det! Vanlig smeltevann smaker helt annerledes. Det beste vannet er det som kommer opp av bakken innimellom den grønne mosen, ahhhh!

Jeg setter også pris på Jotunheimen slik den er nå. Veiene innover i dalene letter transportetappene betraktelig. Da blir det mye lettere å ta seg helgeturer til de flotteste tindene selv for oss som bor et stykke unna. Jotunheimen er forholdsvis stor og det meste finnes. Dalene som strekker seg østover ut av Hurrungane (mot Utladalen) er etter min mening ganske øde og tomme for mennesker og menneskelige inngrep, i motsetning til f.eks. Leirdalen og Visdalen. Flere veier i Jotunheimen er jeg uansett helt imot!

Ja det er en flott tur, Tom! Vet du forresten hvor kloppen over Visa er da?

3-manns taulag er ofte litt lite, Erik. Men sikrer du underveis (løpende mellomforankringer) holder det. Prøv å gå i nedoverbakke og førstemann ramler nedi... det skal en del kraft til for å klare og holde igjen!! Glemte du Visbretind, N-1? (tji-hi )

Nei den lille passasjen etter 2011 er ikke lang, du ser det jo på kartet. Returen går jo absolutt lettest ned langs Bukkeholsbrean. Det går sikkert greit også der uten tau, så sant det ikke ligger snø over isen.

Det går helt sikkert greit hvis du ser sprekkene, det var bare at jeg ikke så noe pga. våt og råtten sommersnø Men husk stegjern!

Kan ditt dårlig forhold til vinteren ha noe med olabukser, Tom? (= mobbing )

Selvfølgelig ser jeg frem til vinteren! Jeg husker godt turen innover mot Glitterheim tidlig i oktober da vi måtte ta fart med bilen for å komme gjennom føykefonnene i veien. Vi trasket til fots opp til snøen på Gråsubreen og gikk på ski til topps på Glittertind. Det var en fantastisk tur, egentlig en stund før skisesongen startet. I motsatt ende tenker jeg på snøfonnene som strekker seg nedover i skogen mellom bjørketrærne og saftige myrer. Slike turer er alltid like fasinerende. Men hele rommet imellom med kald og mørk vinter, nediset ansikt og frosne fingre, jo det gleder jeg meg til. Vinteren er så ren, så urovekkende vakker!

Jeg har fortsatt videre et stykke fra 2011. Mellom 2011 og neste lille topp må du passere ca 100 meter av breen. Jeg prøvde uten tau og trådde igjennom med hele beinet i en sprekk Da bandt vi oss inn i tauet og fortsatte opp på toppen etter breen. Videre mellom denne og neste er det et skar på ca 10 meter. Det var litt for bratt uten sikring så vi gikk ned på breen igjen (sørsida) og opp på neste høydepunkt. Videre ryggen til 2149 så grei ut, men mulig er det en liten passasje like før toppen. Sikkert noen som vet.

Bilde tatt fra Tjørnholstinden lørdag 13.09. http://www.bergtatt.net/jotunheimen.jpg Ikke nysnø å snakke om under 2100. Men mulig det kan komme litt før helga igjen...

Topper over 2000 meter har i snart 200 år forstyrret roen hos fjellfolk. Det ER noe eget med disse tindene. Jotunheimen har den største tyngden og det er kanskje også derfor så mange blir samlere. Jotunheimen, bare navnet får hjertet til å slå fortere. De fleste som bestiger noen topper i Jotunheimen (og da blir de gjerne over 2000) får i seg basillen og er fortapt. Da er det bare å stå løpet ut... En soloppgang på Skagastølsryggen slår aldri Sunnmørsalpane. Ja jeg har opplevd begge deler. Uansett er dette som Tom skriver en veldig subjektiv sak. Jeg synes ikke det er noe galt i å samle Norges flotteste og høyeste tinder i en liste.

Ja jeg gikk over den toppen + en liten en NV for Høgdebrotet. Førstnevnte kan muligens ha 10 meter, jeg fikk iallfall følelsen av å gå litt nedover... Jeg tror ikke du trenger å stresse med og gå opp dit igjen. NV for Høgdebrotet er bare å glemme, så bra ut fra Høgdebrotet, men sikkert ikke mer enn 4-5 meter.

Lenge leve vestavinden, den er for varderiving!

Jeg mener fortsatt fjellrypa, men nå virker det som om du har begynt å tenke på ei anna rype? Det er greit at vi er smartest, men nå synes jeg kanskje du undervurderer rypa litt for mye...

Morten, du har tydeligvis ikke jaktet mye på ryper (fjellryper)... Jeg opplever også episoder hvor jeg omtrent kan klappe rypa på puppen (ja fortsatt fjellryper), men når hagla er med virker det som rypa forstår mye mer enn vi mennesker kan begripe....