Kim

Jeg har en Garmin Vista med kart og kan ikke se noen ulemper med kartene! Hvis det er tregheten på GPSen som er problemet er det bare å slå av kartet de gangene du har det så forbanna travelt på tur. Det er så utrolig kjekt å bare kunne ha den bittelille GPSen i lomma for så å ta den frem når jeg vil vite hvor jeg er. Det går på under 1 min. I skogen særlig er det kjekt, for ikke å snakke om tåka. Kartet og kompasset er selvfølgelig alltid med.

Jeg har gått over der og registrerte en topp, den lengst ned på eggen. Fin liten topp, men svært usannsynlig at den har 10 meter. Den har iallfall like mye i PF som Slettmarkhø, N-2 (hei Espen ).

Langvasstind, V-2 har nok bortimot 30 meter.

Fredagen startet kl 0345. Kl 0645 var vi på Dovrefjell klare for å gå fra E6 til Skredahøin (2004 moh). En tur på 16-17 km hver vei. Etter ca 6 km røk vaieren på bindingen min. Ikke så mye å få gjort, det var bare å snu. Egentlig ganske leit, været var klart - men kaldt, -21 grader. Lørdagen var helt klar i Trøndelag. Vi reiste til Meldal i Orkdalen og besteg 3 fine topper. Vi startet nede i Meldal sentrum og tråkket oss opp i 30-40 cm løssnø til fjells. Forholdsvis tungt, men vi byttet på å gå først. I solsiden på vei opp til første topp var det helt vanvittig fint. Snøen begynte å bli kram tross -18 grader ved start. Fantastisk trøndelagsnatur, tross beskjeden høyde. Det bekrefter bare at det er ikke høyden over havet som avgjør kvaliteten på turen. Etter nesten 7 timer med vassing i snøen var vi nede igjen. Pudderkjøringa ned til dalen var helt ubeskrivelig herlig. På søndag forandret været seg betraktelig. Vi gikk på Litlfjellet ved Vassfjellet i snøføyka. Herlig å være ute, men det var ikke været for de høyere toppene. Se noen bilder på Bergtatt.

Nå skal de tas: http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hedmark_og_oppland/3545154.html Det står blant annet at de som kjører ulovlig blir bøtelagt. For meg høres det ut som en mild straff. Inndra snøscooteren, det er nok det eneste som nytter. En bot er ofte overkommelig (hvor store bøter?), den ulovlige kjøringen stopper nok ikke med det. En bot betyr vel også registering på rulleblad, det er selvfølgelig en god skremselsfaktor. Det er jo også ganske oppsiktsvekkende hvor mange snøscootere som er registrert i dag i forhold til bare et par år siden. Når ikke løyvene øker tilsvarende er det mye som tyder på at det går i gal retning.

Det er ikke ren spasertur fra Leirungsbandet opp til Vestre Leirungstind. Et lite stykke før toppen må den rundes mot venstre og opp fra skaret mellom den og søre Knutsholstind. Skal ikke være mer enn klyving.

Veien er brøytet til avkjøringa ved Leirdalen.

Dovrefjell er som regel snøfattig. I år er det ikke noe unntak. Kjørte over fjellet i januar og registrerte lite snø, særlig sør for E6. Jeg fatter ikke hvorfor det ikke kan snø litt mer når det først er vinter - vi skal da tross alt på vårskiturer!

Loftet er en fin topp, særlig populær litt lenger utpå våren. Vær oppmerksom på bratta der jeg har skissert gult, kan være skredfarlig. Se http://www.bergtatt.net/topper/jotunheimen/loftet/loftet.htm Ellers er det flere fine skitopper i området, fra slake Hestbrepiggane vest for Bøverdalen til brattere topper som Storgrovhø. Du finner noen skitopper under linken min nedenfor. Skulle vært brøytet over Sognefjellet http://www.bergtatt.net/topper/jotunheimen/index.htm

Jeg har Fischer E109, men de begynner jeg egentlig å bli litt lei av. Har mitt andre par, det første løsnet stålkanten, på de jeg har nå har tuppen delt seg. De er nok litt for myke og spinkle til røft bruk. Skia er lette og fine å kjøre telemark med, men det mangler litt på gå-egenskapene. De mangler litt spenn og stivhet. Derfor lurer jeg litt på Rago jeg også. Har noen gamle Atomic fjellski, de er bedre å gå med enn moderne lette fjellski (men langt fra så gode å kjøre med ned igjen da...). Madshus sine fjellski har altfor flat tupp, skjønner ikke hvorfor de skal lage skia sånn.

Berges renne går opp fra Midtmaradalsbreen til skaret mellom Nordre Midtmaradalstind og Søre Dyrhaugstind. Skaret heter Berges skar. Jeg har bare tittet ned renna og den så bratt ut...

Mye av sikkerhet i fjellet er egentlig en subjektiv sak. Noen føler seg tilfreds der andre er livredde. Dagsform og opparbeidet høydepsyke er viktige faktorer. Evnen til å føle seg bekvem med tilværelsen opparbeides ved gjentatte turer i vanskelig terreng. Mora mi ville nok si at å gå usikret på kvasse egger er rimelig borti natta, men for meg er det minst like sikkert som å gå på blankisen til butikken. Jeg vet hvor grensen min går og er alltid ydmyk i forhold til fjellet. Dets farer kan man ikke blokkere, en må bare unngå å utfordre fjellet mer enn nødvendig. Det å føle seg 100% trygg kan være farlig, da slår du nemlig av mye av den ekstra forsiktigheten som alltid er grei å ha med. Jeg er helt enig med Knut Stabell, er det usikkert så snur jeg. Det har jeg vel egentlig aldri angret på. Ved neste forsøk er seieren bare litt større ved å nå målet.

Leste denne: http://www.gd.no/vis_sak.asp?refnum=11112 Respekten for DNT blir ikke akkurat større.

Sorry, nå var det jeg som ikke tenkte her...

32 år og brukt halve livet? Da er ikke livet langt isåfall Han var forøvrig ferdig med alle 2000-meterne til Røyne da han var 27 år. Falkungen er kjent for løst fjell.

Topplister er interessant Broren min har laget noen lister som jeg ikke tror finnes andre steder. Se på sidene hans: http://home.no/akeda/

Torgeir: husk at det er veldig mange som går i fjellet som ikke gir noe lyd fra seg. Vi er absolutt i mindretall her på forumet av de som driver med det vi gjør. Nordryggen på Visbretind f.eks, ja den er nok gått mange ganger. De to toppene som ligger der er for de aller aller fleste ingen topper. Jeg skal forresten ta meg en tur der utpå våren og se hva som er 10 meter Den ryggen du gikk opptil Rauddalstindene er nok mer spesiell

Nedbørsnormal for Norge: http://met.no/met/nedbor_normal.html

Jeg tror nok ingen topper er ubestegne i dag, ihvertfall ikke de som er topper, dvs. de har litt primærfaktor (f.eks. over 50). Men, det er nok utrolig mange områder/skråninger som det ikke har gått eller knapt har gått mennesker. Da jeg var på Træna i sommer og utforsket fjellene der forbauset det meg hvor jomfruelig det var. Enda så forsiktig jeg gikk ble det bra sti etter meg i terrenget. Det er uansett ikke greit å vite om det har vært folk på alle toppene når det ikke er stempling

Det hørtes ut som en spesiell tur, tror ikke så mange har kopiert den (det at du gikk alene). Men går du den veien slipper du unna den vanskeligste klatringen. Hvordan var det opp til Sentraltind fra Styggedalstind?

Dere har vel vært nok i Rondane kanskje, ellers er jo det et alternativ til Øst-Jotunheimen. Været er mye av det samme i disse områdene i motsetning til Vest i Jotunheimen. Toppene rundt Nautgardstind er et flott alternativ. Vi var jo i området i november med ski, det kan umulig være dårligere nå! Besshø er en fin tur fra Bessheim. Uansett tror jeg ikke Kvitingskjølen blir noe problem til helgen.

Starte ved soloppgang? Da håper jeg du mente å starte og gå ved soloppgang og ikke fra Hamar Det er utrolig fasinerende og starte i mørket for så å få med skumringen og soloppgangen til fjells. Det er et hakk bedre enn solnedgangen (det er selvfølgelig litt avhengig av hvor du befinner deg..). Det er nok ikke mye snø i området. Jeg ser at det er forholdsvis lite på skianlegget ved Lemonsjøen også. Men ta de dårlige fjellskia og bare tråkk i vei. Det er et fint området! God tur!

Du kan jo se her, info fra en som var der 25.01. Bla deg litt ned. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=820&highlight=kvitingskj%F8len Jeg tror ikke veien til Sålell er brøytet, men jeg skal ikke si det sikkert. Trolig er det brøytet bare til Soleggen, eller hva Erik (brukernavn Erik )? Det er nok mer vanlig å starte fra Brimi Fjellstue ved nordenden av Tesse. Dit er det jo også bittelitt kortere å kjøre fra Hamar

Ja enig i det, Ods. Jeg fikk egentlig litt fårlig inntrykk av Storen. Det lå drit nesten overalt og de følelsene man får av litt urørt fjell får man ihvertfall ikke på Storen. Toppen får etter hvert litt av det samme preget som Besseggen, med slitasjen og alle folka. Jeg gleder meg til å fortsette fra Skagastølsryggen mot Styggedalstind. Og for ikke å snakke om Nordre Maradalstind. Det er områder som fortsatt er uberørt til vår tid å være.

Jeg har gått hele ryggen. Klyving, et lite utsatt punkt like nord for høyeste. Ruta bør ikke by på problemer.