Kim

Hehe, har dere lite å finne på? Omrent samme hva som skrives kan det misforstås. Noen er eksperter på nettopp dette. Kos før - og kos nå. Før var det moro med lista, nå er det moro å gå 2000-metere om igjen. En slags konkurranse inni meg selv ja. Konkurranse betyr for all del ikke nødvendigvis stress. Hvorfor skulle jeg gå 2000-metere for å stresse? Har jeg ikke gitt uttrykk for glede? Klart mange turer har vært slitsomme, men ikke stress! Fjellet kan aldri få meg til å bli stresset, bare det motsatte.

Du trenger iallfall ikke sikte til meg når du bruker ordet stress, Tom. Jeg har aldri følt stress med toppene, langt i fra. Rett og slett bare kos - og ren nytelse. Jeg ville bare nå målet mitt!

Når vi først diskuterer endinger. Hva er riktig av -hø, -høi, -høe eller -høa? Det blir kanskje riktig med flere varianter avhengig av dialekter.

Østre Langvasstind på Dovrefjell er det normalt å sikre. 4 meter loddrett hammer. Ikke noe særlig å dette ned fra toppen av hammeren. Søre Knutsholstind kan gås uten sikring, men det er mest naturlig å ta den med sikring via Knutsholstindtraversen.

Kjent i Lyngsalpene, Lena?

Tja, merkelig mål spør du meg.

Naturopplevelsene har vært enorme, Tom. Jeg har ikke droppet andre turer, det skriver jeg ikke. Jeg har dratt på mange andre turer innimellom. Men når jeg først hadde jobbet så mye mot et klart mål, ville jeg bli ferdig. For all del, jeg har ikke akkurat litt noen nød

Ja det finnes fortsatt vett i verden, heldigvis. Men hva om mannen hadde fått lov? Da hadde texas vært igang. Når det gjelder hytta så blir jeg med på budrunden, Morten. Vær trygg. Jeg ble kompis med noen reinsdyr for litt siden. De skulle mer enn gjerne trekke meg inn.

Poenget er at han også har søkt om å bruke egen scooter. Hvordan tror du fjellområdene blir om en del år hvis slikt godtas?

Leste denne: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_hedmark_og_oppland/4086527.html Debatten har vært oppe før, men jeg tar det likevel opp. 60 år? Alder burde være uvesentlig. Løyve fordi de har det privilegiet å ha hytte i nasjonalparken? Vedkommende burde heller være tilfreds med å eie en hytte nettopp der og ikke prøve seg med ytterligere goder. Det var jo ikke hvem som helst heller. Klarer ikke hytteeierne komme seg inn ved egen maskin, ja da får de ikke brukt hytta. Så enkelt. Det er ikke noe tilrettelagt hyttefelt de har hytte i akkurat. Det burde ikke finnes regler hvor slikt er tillatt. Det finnes utrolig mange løyver for snøscooterkjøring til private hytter, i tillegg til alle som prøver seg ulovlig.

Høsten er en helt fantastisk tid. Kaldere netter, friskere luft og mere vær. I dag skulle nysnøen krype ned til rundt 600 moh her i Trøndelag. Jeg gleder meg skikkelig til snøen legger seg. Kan på det sterkeste anbefale turer til høyfjellet i november-desember, men helst ved godvær . Sollyset som er da er rett og slett fantastisk, i tillegg til stemningen som det ikke finnes maken til. Men før det er det jakt

Ods har gode poeng. Det er viktig å ikke miste fokusen på andre fjellområder. Jeg innrømmer gjerne at de siste 2-3 årene har 2000-meterne fått mye fokus, men det er nettopp fordi jeg har villet bli ferdig med toppene og dermed slippe denne berømte lista. Jeg har passet på med å få til turer i skog og mark i tillegg. Slike småturer betyr mye for meg. Nå koser jeg meg med å plukke ut godturer om igjen og å dra til nye fjellområder. Jeg elsker å gå på topper, og da blir det ofte en topp som er målet selv om det egentlige målet er å være ute og oppleve fin natur. Konkurranse er iallfall ikke tema for meg, selv om 2000-meterne har vært en slags konkurranse i å bli ferdig. Og om noen mener det er idiotisk å gå på topper så får de bare mene det. For meg betyr topper mye. Synes denne passer fint: De som har følt hva livet blant tinderne er, eller kan være for et menneske, behøver ikke lese om det, og de, som aldri har følt det, vil så likevel ikke forstå. Carl Wilhelm Rubenson

Tvilsom som dagstur fra Melhus og teltet er vi litt lei, så vi skeier ut med å leie en 105 m2 hytte nede ved sjøen like ved Valldal. Lørdag morgen feier vi opplagte av gårde opp til Seljebotn med den rally-ombygde golfen til Trine. Bakkene går unna og så er vi der, midt på gårdsplassen til selveste Seljebotn-bonden. Vi ser ingen levende individere og tar oss friheten med å parkere bilen på en fin liten parkeringsplass litt utenfor gården. Ved grinda i jordekanten er vi heldige. Selveste bonden med ekte vestlandshustru står der med alle kuene sine. Jeg hilser høflig og gir han svar på sitt spørsmål om hvor turen går. Han rister litt på hodet med tanke på vindkulene som farer gjennom bjørkeskogen hans. "På toppene er det mye verre!". Vi forstår godt hans engstlighet, men beroliger han med at vi har vært på tur før osv. Uten å måtte betale (Sunnmøring) får vi med gode tips om rutevalg før vi sier farvel og trasker bortover kustien. Etter ca en km tar den fine kustien slutt og myrene tar over. Vi krysser et par fine vestlandsbekker og beveger oss opp gjennom fin og åpen vestlandsk bjørkeskog. Vi møter på et noe eldre fjellpar som også er på tur denne fine lørdagen. Hyggelig å prate, men vi må prøve å gå litt også. På andre siden av bekken fra Uriskarbottsvatnet (753 moh) kommer vi inn på en fin og opptråkka sti. Den fører oss opp til snaufjellet. Vinden røsker og river i oss, men den må nok bare holde på - fullstendig nytteløst. Vi lar oss ikke skremme og beveger oss oppover lia i behagelig tempo. Vi gleder oss av synet av minst 30 ryper i flokk rundt 50 meter fra oss. På rundt 1150 moh bestemmer vi oss for å ikke prøve oss på nordvestryggen. Den ser morsom ut, men vindkulene er litt for kraftige til klyveturer. Den videre ruta går derfor skrått sørover og opp den brede og lettgåtte sørvestryggen til topps. Svaene på sørsiden av toppen er enorme. I dag blåser det skikkelig og naturkreftene imponerer. Et fantastisk sted å lære og fly, men da blir det nok det siste man gjør. Trig.punktet er målt til 1531 moh. Høyeste er rundt tre meter høyere. Toppen er flat, utsikten er vid, men tåka og skyene gjemmer mye. Vi koser oss godt likevel og er fornøyde med å være nettopp her, midt imellom utallige flotte vestlandsfjell. Returen går ned i Uriskarbotn via steinrøyser og glatte skråninger. En enslig rype spretter opp mellom steinblokkene nede i dalen. Blåbærlyngen har startet å kle seg i høstdrakt og gir oss den gode høstfølelsen. Ned i Seljebotn følger vi omtrent samme rute som opp. Det er varmt, shortsen holder i massevis gjennom septemberskogen. Bonden står ikke lenger ved grinda, ei heller vestlandshustrua. De hadde vel viktigere ting å ta seg til enn å leke kommunearbeidere. Etter ca seks timer er den flotte toppturen på det ruvende fjellet over. Se ellers bilder og kart på Bergtatt.

Blir det riktig å bruke kommunegrenser som skille mellom skrivemåte? Jeg liker at dialekter skal legges til grunn for navnsetting, men hvor de geografiske grensene mellom uttale går er ikke alltid like lett å vite.

Jeg har det med å klatre opp på det meste, men har jeg lært deg det, Espen? Neste gang får dere ta med madrass. Kjekt å surre den rundt kroppen før slike sprell. Ellers kan jo tauet brukes, sikring mot fall i motsatt retning av tyngekraften. Uansett trenger dere ikke bekymre dere over Snøhettatraversen. Den er så fin at bare det å ha den og glede seg til er nok inspirasjon gjennom vinteren. Det var klokt valg å snu!

Jeg bruker slike navn for å irritere deg, Espen De nye kartene opererer med -brea, og da er det vel noe stakkarer i en eller annen navnekomitè som har funnet ut at endelsen måtte endres. De har sikkert sett for mye på programmet Forandring fryder til Hilde Hummelvoll.

Det høres kjent ut, ods. Vi holdt rundet også litt ut på sørsiden og opp hammeren. Gode tak.

Trigonometriske master. Brukes for å markere fastmerker (kjente punkter). Under masta (i senter) står det en jernbolt i fjell. Mastene står der for at boltene skal kunne ses på lang avstand, altså er masta siktepunktet og ikke bolten. Trig.mastene ble brukt til å triangulering, dvs. innmåling av terrenget. I dag brukes bare noen som såkalte fjernsikt med kikkert.

Ja hammeren er ikke så langt unna skaret.

Den vanskeligste passasjen (hammer) er lenger nede på ryggen, du ser den på siste bildet ditt. Der du gikk blir det vel ikke betegnet som særlig vanskelig. Cruxet (hammeren) er grei å klatre. Vi sikret, men jeg ville trolig gått uten tau der i dag.

Så spennende ut! Ikke for å være verken arrogant jævel eller oppblåst pingvin: en kjempeprestasjon, men jeg er ikke enig at dere har gått Styggedalsryggen. For å bruke det begrepet burde turen bestått av mer enn bare Styggedalsstind

Ja det var noe kjent med den jenta Fine turer det der, Torgeir. Synd du skal ha problemer med kneet.

Nei nå må du ta deg sammen, Julia. Jeg har ikke skrevet noe om "stil". Heller ikke at folk skal holde seg borte. Les gjennom det jeg har skrevet litt mer grundig før du beskylder meg for å være nedlatende overfor andre. Jeg aksepterer fullt ut at folk vil ha føring, noe jeg har skrevet flere ganger nå. Men jeg hadde bare et banalt poeng med at led og og ikke led, føring og ikke føring, det er to forskjellige ting. Ingenting om at det å bli ført opp er en dårlig prestasjon, men det er ikke det samme! Mine subjektive synspunkter, og det må jeg vel få lov til å ha uten at du skal beskylde meg for å ha skrevet det faktisk en annen her har skrevet. Jeg synes også at Morten og ods har flere gode poenger. Hvem i huleste bryr seg, jeg har hele tiden skrevet MIN mening og ikke noen standard.

Er det likegyldig om du betaler eller ei? Har du ikke økonomisk sans? Det som er viktig er at man kan stole 100% på den som leder og som sikrer deg. Det er tross alt et liv som henger i tauet. Hadde jeg vært usikker på om kompisen var skikket til oppgaven å lede ville jeg også betalt en guide hvis jeg ikke hadde kommet opp på led selv.

Da vi gikk Styggedalsryggen var det flertall av jenter på ryggen. Det var kanskje litt spesielt, og veldig artig! Nå møtte vi ikke sååå mange, men likevel...