Vinnerliste

Enkel telttur ved Hægefjell(Nissedal) i går til i dag, enkel mat, tok med ved og bare slappet av!

(Fortsettelse av turen min på den italienske siden av Pennine-Alpene) Onsdag 17. september Alpenglow om morgenen, fra Rifugio Andolla. En rev hoppet opp i vinduskarmen og kikket inn på meg mens jeg spiste frokost – dessverre var mobiltelefonen avslått, så ingen bilder: Få håndverkere i dag har ferdighetene til å gjøre dette. Se hvordan taksteinene legges. Dette er den renoverte gamle hytta, som jeg bodde i for mange år siden. Den nåværende rifugioen var ennå ikke bygget: Farvel til Rifugio Andolla: Tilbakeblikk fra Passo delle Coronette 2697 moh mot Rifugio Andolla: Disse små brerestene var mye større da jeg passerte her før. Om mindre enn 10 år vil de være helt borte. Jeg sitter her på 2700 moh og har ikke satt foten på snø i løpet av hele denne turen – ikke engang den minste snøflekk! Hvis noen ikke er overbevist om klimaendringer, kan de komme hit og ta en titt: Ser ned fra passet til Lago Camposecco: Den svært bratte nedstigningen fra Passo delle Coronette. En 70 meter lang kløft hvor du slipper deg ned i en kjetting: Ruten videre fra Lago Camposecco. Rett over den lille bygningen på konturstien er inngangen til en 2 km lang hydro-tunnel som går gjennom fjellet: Tunnelinngangen: Ikke for de med klaustrofobi: Endelig ute (etter 35 min.): Tunnelutgangen er bare en kort avstand fra dagens destinasjon, Lago Cingino og den nærliggende bivuakkhytta – men jeg hadde en annen spesiell grunn til å besøke Cingino, og jeg ble ikke skuffet. De tre brune prikkene høyt oppe på Cingino-demningsveggen er steinbukker (du må zoome inn for å se dem): Som alle drøvtyggere trenger de salt, så de klatrer opp på demningsveggene for å slikke saltene som siver gjennom murverket: Enda mer imponerende er deres evne til å klatre ned trygt: For mer informasjon, se denne videoen (på italiensk). Fra 1:47 til 2:23 vises den lille bivuakkhytta der jeg overnattet: https://www.youtube.com/watch?v=U22W_PEXXxU Flere videoer ved å søke på YouTube etter «Stambecchi Cingino» (Stambecchi = steinbukker). Denne besøkte meg tidlig neste morgen, rett utenfor bivuakken:

Aftensol over Saltenfjorden.

Gikk rundt Snøhettamassivet 7./8.september. Tog til Hjerkinn, og gikk et par kilometer innover fra Snøheim for å finne en teltplass. Neste dag gjennom skaret ved Larstinden. Nydelig natur, men mye ur og måtte bære hunden den siste delen av ura før Langvatnet. Campet foran Drugshøi. Neste dag videre forbi Åmotdalshytta, over Leirpullskaret og camp i nærheten av Reinheim. Så en liten slutt-etappe tilbake til Snøheim. Behagelige dagsetapper, men sekken var pakket alt for tungt. Hadde også med 3-manns Fjellreven-telt på 4,2 kg. IMG_0444.mov IMG_0453.mov

Kortreist fredagstur i en nærliggende skog på Sunnmøre: Reise litt tidlig fra jobb (14:30) Ta med alt man trenger til å lage chili con carne med hjort. Henge opp fellespresenning, Henge opp køya, Sanke ved, Koke opp vann, Drikke kaffi, få på gryta på kok, nyte pyroterapi og ha det kjekt med fine folk mens gryta putrer, Ete, prate, Pyroterapi. Sove. Stå opp, fyre bål, Koke vann, drikke kaffi, pyroterapi, pakke ned, reise hjem Ankomst hjemme 13:00 lørdag. Masse helg til overs som kan nytes med familien. En måned til neste gang. Fredagsmodellen ruler!

Høsten er en fantastisk tid i naturen. Bare synd den er så kort...

Lokale forskjeller og miljø tydeligvis:her jeg vanker er ALLE super fornøyd med nyeste Monsen serien. Isak Løk derimot får du billig av meg. Selvgod fjott

Sitt inni Børgefjell. Værvarsel var dårlig og det har i høyeste grad slått til. Sludder ikke nå og er oppholdsvær så det går rette veien.

Ny tur i dag, været var finere enn meldt, og hadde mulighet til en ny Topptur. I dag med litt ekstra vekt i sekken, for trimmens del. Så da ble det opp til Gyrihaugen på 682 moh, og det flotteste punktet på Krokskogen - Mørkgonga. Tyrifjorden sett fra Gyrihaugen Testet litt Olympus 300 mm MTF med 2x telekonverter tilsvarer 1200 mm fullformat og tok håndholdt bilde av Gaustatoppen 99200 meter unna! Mørkgonga Veldig bratt og rufsete opp her. IMG_1997.mov litt film IMG_1996.mov Bratt på slutten Migartjern er magisk fin på høsten Litt små kunstverk Men ikke langt unna infrastruktur på toppen.. Men gikk noen meter ny sti. Bare små myrer i høstprakt er nydelig. Litt vanskelig å kle seg, ble alt fra bare t-shit til mer klær avhengig av vind og sol/skygge. Denne turen har et lite triks for oss som er lokalkjente! Men legger ikke det ut her🤓 Ble vel 250 høydemeter og litt glatt, så bra trim, når det egentlig fristet med å stå over og skylle på at en var sliten fra i går😇😅 Nydelig å ta lunsj her fra toppen IMG_1996.mov

Tur til Høgevarde i dag 1460 moh. Fra Høgevard på en klar dag er det utsyn over et område på ca. 40 000 km², mer enn Galdhøpiggens ca. 35 000 km², og bare slått av Gaustatoppens ca. 60 000 km². Opp hit var målet, startet på 877 moh. knallvær Men frostnatt, så startet seint. Dette er kl 12.33. Fikk høre i helgen at disse røde «T»ene stod for Tempelseter som ikke ligger lang unna 😂 Gammelt skilt Tydligvis mye dyr i nærheten 🙈 Høgevarde hyttene, den ene er DNT. Flere som var på kosetur og tok artige bilder! Skiva på toppen viser alle toppene.

Søndag 14. september Startstedet for denne turen var Fjellshotel Bord 1358 moh i Zwischbergen i Simplon-området, tilgjengelig med bil/kollektivtransport fra landsbyen Gondo. Bortsett fra meg var det bare to andre turgåere som overnattet, men en stor gruppe jegere, ettersom jaktsesongen nå er i gang: Man. 15. september Tilbakeblikk nedover dalen fra hotellet: Oppstigning av det ville og avsidesliggende Zwischbergental: Dagens destinasjon er Rifugio Andello 2061 moh, som ligger i Italia på den andre siden av denne åskammen. For å komme dit må jeg krysse Passo d’Andello 2418 moh: Nok et bilde av det ville Zwischbergental. Den grå stripen er ikke en vei – det er elveleiet: Nærmer meg passet: Tilbakeblikk ned Zwischbergental: Nesten fremme! Gjorde det! Passo d’Andolla 2418 moh. Venstre fot er i Sveits, høyre fot er (for det meste) i Italia. Den lille runde metallpinnen i steinen er selve grensepunktet: Nærmer Rifugio Andolla: Nesten fremme!

Monsen ble ikke reddet, men snudde i tide. Folk trenger å se det, for det er alt for mye filmmateriale til "Reddet" av overmodige friluftsentusiaster som skal realisere drømmen om å følge i Monsens fotspor.

Fykantrappa utenfor Glomfjord gikk fra 2 000 besøkende i året, til over 20 000 på to år. Statkraft, som eier trappa, fikk panikk og stengte den for allmenn ferdsel. Typisk ketchup-effekt, skapt av reiselivet. Hadde vært gøy og sett hvor mange kampanjer VisitBodø kjørte på Fykantrappa. Mitt store ønske for Monsen og nasjonalparkene, er at Saltfjellet-episoden bruker filmmateriell fra turen Monsen måtte avbryte i vinter. Det har vel aldri skjedd i hans serier at Monsen måtte snu. I episoden fra Dovrefjell gikk han vel ned før planlagt på grunn av uværet "Hans". Det tror jeg er det nærmeste jeg har sett retrett? Akkurat DET er et pedagogisk poeng som disse tur-seriene mangler. Den helga han startet opp innspillinga var det to redningsaksjoner på Saltfjellet. Slik så det ut når Røde Kors kom fram til den tyske turgåeren, som hadde lagt seg inn i teltet sitt, 3 km fra E6. Han hadde aldri blitt funnet, om han ikke hadde InReach (eller liknende). Det var så vidt toppen på teltet stakk opp over snøen, og det var så si null sikt. Røde Kors måtte ha bistand fra reindrifta for å klare å kjøre scooter i området. Bilde: Lokalt røde kors I serien "Helt Alene" møter vi en ung gutt som skal gå fra Lønsdal til Kystriksveien. Etter tre dager med pissregn endrer han kurs og går ned til Beiarn. Episoden preges av at gutten er laaaaangt nede i kjelleren, og gråter nesten hele veien. Det er noe ekte og deilig med tur-serier hvor det ikke er blå himmel, stor ørret og rosenrødt hele veien. Filminga i Lars Monsen og nasjonalparkene ble gjennopptatt i sommer. Jeg frykter at det blir en ren sommerepisode, men håper at de viser retretten fra i vinter!

Hardangerjøkulen rundt søndag-onsdag. Strålende vær, strålende tur.