frankdrebin

Svea 123R - nærtur i nabolaget i Ålesund (merk "sugerøret" som min far har laget for å lettere løfte bensin fra tanken opp til forvarming.)

Endringene i epostmalen gjorde at forumet ble heller grinete og det stanset flere vanlige jobber. Vi måtte derfor rulle tilbake endringene. Eposter kommer i klartekst en stund til frem til vi får sett på dette. Dette til info.

Jeg tipper vi deler den oppfatningen, men det behøves ikke sies høyt av den grunn. ;)

For ordens skyld: Jeg skjulte dette etter tre minutter. Beklager at dette kom frem til deg i form av epostvarsel. Vi skal se på det. Takk for at du sier fra!

Ser ut som primærforskjellen er større totalbredde for innholdsfeltet og horisontal orientering av brukerdetaljer over selve posten. Det kan muligens la seg gjøre @sneakyowl ?

Dette ser ut som en slags klyvøks? Veldig bred i front og smalere bakover?

Tipper 2000-2005 eller noe slikt. Jeg har et par slike hjemme. Kan se om noen av dem har datostempel. Minst en av dem er i original forpakning fortsatt..

Oppdatert favicon frigjort av @sneakyowl . Ser at vi bør ha en oppdatering og modernisering der. Bildet som er brukt som bakgrunn er heller ikke ideell oppløsning på, men det minnet om det vi hadde før og er tatt av meg. Da har vi alle rettigheter til å bruke det. Dersom du sitter på et bilde som du mener er passende, som du har rettigheter til og vil dele med oss ta gjerne kontakt. Vi har tenkt å ha litt sånne "halvårets bakgrunn" eller noe i den dur konkurranser, men det er litt opp og frem.

Hva er vekta inkl plugger og alt?

Økser er til for å brukes. Mine har flere ganger fått stygge hakk. Det er slikt som skjer. Fin øks

Min lille kameratgjeng reiser månedlig på tur. Korte, tilgjengelige turer som stjeler lite tid fra familien, men lader batteriene noe vanvittig. En gang i året tar vi oss en langtur. Fire dager eller deromkring. Vanligvis i Tafjordfjella, men denne gang hadde vi sett oss ut områder nord og sør derfra. Det er godt å ha alternativer i tilfelle været skulle være vrangt. Og vrangt var det. Minst vrangt i Sunndal. Så vi satte kursen dit. Dag 1: Parkeringsplassen ved Larstjønna til Raubergshytta (13.38km +578m -168m) Vi kjørte den lange veien om Åndalsnes for å kjøre igjennom billedskjønn norsk natur og ta en kaffe på Aurdalshytta. Veiene og naturen leverte virkelig, dritvær til tross. Når vi hadde kjørt den fascinerende bratte vegen opp mot Aurdalshytta var det på tide med en rast. Vafler med Sunndalsgrøt og kaffe traff bra hos mine turkamerater. Jeg tok svele. Mens jeg koste meg med svela hørte jeg at min mest fiskeglade turkamerat fikk detaljerte råd om fiskevann av hytteverten. Jeg forstod med en gang hva dette betød. Mer om det senere. Etter å ha spist og drukket opp bar veien videre til parkeringsplassen hvor turen startet. Vi spente på oss sekkene. Ikke ultralett. Ikke ultratung. 18-19 kilo på hver mann. Sekkene satt bra på og vi satte avsted i greit tempo langs veien og deretter opp langs elven som snodde seg igjennom landskapet. Det tok ikke lang tid før vi kom opp litt i en slik høyde hvor vi såg utsikten bakover. Vel oppe ved det nærmeste vannet tok vi en liten rast, før vi gikk videre i blandet steinrøys mot Raubergshytta. Turen langs de to vannene var vakker, tross litt stygt vær. Etter omtrent fire og en halv time kom vi frem til hytta. Vi satte opp teltene og gikk inn på hytta og ordnet oss middag. Etterhvert ilkom det to jegere som var trivelig selskap. De skulle være der dagen etter også. Etter litt hyggelig samvær og mat såg vi litt på kart og diskuterte litt før vi gikk til køys. Jeg fyrte litt primus og las litt bok før jeg la meg. Dag 2: Raubergshytta - Storgluptjønna (22.63km +617m -616m) I planleggingsfasen proklamerte min fiskeglade venn at han var ikke så gira på å gå mye på denne langturen. "Passelig store etapper," bedyret han før avreise. Men det var helt til han fikk nyss i av hytteverten på Aursjøhytta at i storglupvannet, der var det bare storfisk. Da spilte det liten rolle at det var rundt 11 kilometer hver vei, for vi måtte jo tilbake til "basecamp" ved Raubergshytta. Men la gå. Storfisk må man ha. Vi gikk Monsen-style i slakt og fint terreng utenfor stien. Været var skiftende, men helt greit å gå i. Vi såg mye fine planter og godt tegn til dyreliv. Ryper også, som var fornøyelig å se i litt større antall. Etter rundt 5 kilometer møtte vi en eldre vennegjeng fra østlandet som tok en matpause. 6-7 stykker. De skulle videre til raubergshytta. "Da sees vi der etter vi har hentet storfisken!" proklamerte vi. Vi gikk videre opp mot vannet. Ved rundt 1400 meter begynte det å sludde. Vi var knappe 200 meter fra vannet når vi bestemte oss for å stanse og spise litt før fiske. En liten skål i steinura ga oss ly. Sludden ga seg ikke og vi såg at tåken krøp nedover. Når temperaturen nærmer seg null, det sludder og tåka kommer krypende, da kan fisk være fisk. Fjellvettreglene er hvertfall tydelige: Ingen skam å snu. Vi satte kursen hjemover. Litt slukøret. Men greit. Det var jo en fantastisk tur i flott landskap. Etter en fin retur på sti, som gikk litt raskere enn Monsen-vandring, var humøret stigende, tross mangel på storfisk. Vi kom frem til hytta som hadde vinduene på vidt gap. Østlendingene vi møtte tidligere sprengfyrte fra begge ovner i hytta. 29 grader i stua til tross for de to åpne vinduene. Karene satt i sofaen og drakk snaps og kaffe. Damene lagde mat. Vi hang opp litt tøy til tørk og skyndte oss med å lage litt mat i det lille hjørnet vi ryddet oss til blant rotet deres. Kopper og snapsglass i salongen. Pådekket spisebord og matsøppel på kjøkkenbordet. Jegerne fra dagen før hadde kommet og meldt sin avgang i nokså rask rekkefølge. Forståelig nok, for disse østlendingene hadde ingen hyttemanerer. Vi kastet i oss maten vår og kom oss til bøvels ut for å fiske litt i vannet som var knappe 500 meter fra hytta. For en lettelse det var å komme seg ut av den glovarme hytta. Jeg tok noen symbolske kast, mistet en sluk og slo fast der og da at nå skal jeg lese bok. Og det gjorde jeg. Den svært fiskeglade vennen min kom et par timer senere tilbake til teltleiren vår. Med seg hadde han en flott 6-700 grams fisk og et fett glis. Dagen var berget for ham! Jeg la meg og kjente at kroppen hadde jobbet godt i dag og var glad på min venns vegne for at han fikk fisk. Dag 3: Raubergshytta - Øvre Håkodalsvatnet (5.24km +95m -72m) Vi hadde lyst til å ha en passelig lang retur på siste dagen, så vi bestemte oss får å bryte leir og flytte til Ørve Håkodalsvatnet. Der skulle vi fiske og slappe av. Da ble det en kortere etappe på siste dag og vi kunne fiske litt i dag også. Været var på vår side, så det ble en fin tur i skiftende vær og skydekke hvor vi tok livet med ro og gikk i rolig tempo. Når vi kom frem til leirplassen kjente vi at det var lurt å sette leir fort, for vi såg en værfront som nærmet seg. Jeg satte opp tarpen min i tillegg til teltet, for jeg tenkte at dette var en gylden anledning til å teste dens værbestandighet. Været som kom leverte bra. Det var sterke vindkast og en del regn. Tarpen og teltet stod fjellstøtt. Jeg fyrte med primus og las bok (A gentleman in Moscow, som jeg rakk å lese ferdig i løpet av turen. God bok.) i et par timer mens jeg ventet på at været skulle gå forbi. Det ble litt fiske, men det var langgrunt, så det var mye kasting og noen få bit. Vinden hjalp heller ikke på. Det til tross var det fint å ikke ha noen bekymringer i verden utover om man skal spise en snickers (til). Etter en lang fin ettermiddag og kveld i gode venners selskap, fiske og avslapping fant hodet til slutt køya. Litt ettertenksom, for de går så forbasket fort de dagene. I morgen var det jo hjemreise. "Langtur" varer så alt for kort. Dag 4: Øvre Håkodalsvatnet - Parkeringsplassen ved Larstjønna (8.27km +78m -505m) Min sedvanlige frokost denne turen. To nykokte egg, polarbrød med kaviar og kaffe - type kanan drip ble inntatt andektig. Natta hadde vært kald. Det var frostrim på teltduken. Jeg slo fast at teltet mitt hadde levert godt på denne turen. Masse plass. God værbestandighet. Trygg, tørr og god. Etter et par halvhjertede kast med fiskestanga brøyt vi leir og satte nesen hjemover. Været var virkelig på bedringens vei med skyfri himmel og sol. Vi skremte noen ryper som imponerte med kamuflasjen sin og forsvant bare noen meter unna oss. Turen nedover dalen mot bilen var om enn litt varm veldig vakker i fineværet. Utsikten var upåklagelig, selv om vannstanden i Aursjøen og en samtale med en av de lokale grunneierne vekte noen tanker i oss om turisme og allemannsretten. Vel fremme ved bilen ventet to kalde cola og en litago. Og et herlig klesskift. Årets langtur ved veis ende. En fantastisk fin tur. Igjen. Det blir ikke siste gang vi besøker det området. Takk for turen! August 2026 langtur.gpx

Jeg synes den er litt for stor. Særlig til å ha i sekken på turer. Lille skogsøksen er en liten kilo. Verdt det. Kjøpte meg en HB-øks i fjor. Hadde egentlig tenkt å ta den med til speiderne, men den var litt tyngre i hodet og grovere i skaftet enn jeg trodde, så den var ikke helt ideell til barn. Synes også selv at vekten til det arbeidet jeg mest gjør (bukking av grener under ø10cm og kløyving) ikke var ideell. Jeg skal legge utover alle øksene mine og ta bilde. Det er en del, når jeg tenker meg om.

Et år, men den er brukt en del. Legg gjerne ut bilder av den delaminerende saken. Slike erfaringer er verdifulle.

https://sportoutlet.no/product/01h6zxbe204mn5nr02a3d47xx6?c=23531 Dette er den jeg kjøpte. 28.000mm vannsøyle https://sportoutlet.no/klaer/bukse/product/69815?c=57 Samme med denne. 28.000mm Vannsøyle. De har holdt meg tørr i ordentlig ruskevær. Jeg er veldig fornøyd.

Jeg har liggeunderlag som har nesten hundre døgn uten lekkasjer eller andre problemer. En og annen kaffe, eller sjokoladeflekk, men slikt hører med. Jeg har hatt fra både exped, klymit og Nortent. Sistnevnte er så ny at den har knapt fem døgn. Klymit har fungert greit, men jeg solgte det etter ~20 døgn på grunn av en lekkasje jeg ikke fant. Exped Synmat, Dura og Versa har jeg hatt ingen problemer med og de har blitt brukt jevnt og trutt over flere år. Jeg ser at flere har ulike problemer med både lekkasjer og delaminering. Mistenker at i volum totalt sett så er det få som plages med det. Men de er selvsagt irriterte over det og klager sin nød, rightfully so. Jeg ligger bedre på oppblåsbare liggeunderlag. Jeg klarer meg på skum, men bare til nød. Det kan være plunder og heft med slike, men oftest så varer de lenge om du tar vare på dem og ikke får et mandagseksemplar.