Johnsens turlogg Langs Hadrians mur i England.

[REJOHN]

Sammen med Helge Johanson og Temareiser.

Siste turen i England for denne gang. Det har vært noen fine dager, men også noen få dager med dårligere vær. Alle turene – 5 tilsammen, med den siste, har vært forholdsvis korte, og ingen har bydd på noen form for utfordring.

Nå var det bratte og litt luftige partier ned fra Cat Bell, men selv med min form for høydeskrekk, gikk det greit. Noen av turene – den første ved Bolton Castle som eksempel, var heller kjedelig, med mye kryssing av dyrket mark.

Ingen av turene har vært på under en mil og de fleste på 12-13 kilometer. Vi har brukt dagen på tur, og ikke sett på klokka. Likevel var jeg noe overrasket over tempoet våre italienske guider satte opp. Det gikk ganske fort opp bakkene, og de med litt mindre trening fikk høy puls og pustet tungt.

Det er liksom ikke helt det jeg hadde ventet meg. Vanligvis går slike turer i et tempo tilpasset den som går senest. Nå tok guidene noe igjen med hyppige pauser. Igjen heller ikke helt slik jeg er vant med. Jevn fart og heller lange pauser når det passer.

Vi har vært innom to nasjonalparker til nå, og siste turen gikk i den tredje. Vår tur ville gå fra «The Sill» til «Roman Army Museum»- langs restene av «Hadrians Mur».

Muren, som gikk fra Wallsend ved Newcastle til Bowness-on-Solway, er 117 kilometer lang. Den var opprinnelig bygget omtrent 3 meter bred og 5 meter høy. Hovedsaklig av to vegger med stein og fyll i midten, med med en base av stein. I dag er det bare rester igjen, og muren er enkelte steder helt forsvunnet. Dagens murrester er sjeldent over 2 meter. Mye av steinen er gjenbrukt i bygninger og steingjerder.

Vi skulle bare gå omtrent en mil langs muren. Stien langs restene av muren går fra kyst til kyst og er en av mange «long distance path» i England.

Det ble litt opp og ned denne dagen. Muren er lagt langs kanten av en del høyder for å gjøre det enkelt. For oss som fulgte muren betød det opp noen meter og så ned. Passe bratt, men det var laget trappetrinn de bratteste bakkene.

Vi kom omtrent halvveis i godt vær. Det blåste ganske godt, og vi fikk vinden forfra, men det var varmt i sola i le av vinden.

Vi tok pause ved Crawfields. Et steinbrudd, nå fylt med vann. Og fikk regn på oss. Det ble en skikkelig bøye, og det fortsatte å komme noe nedbør den siste halvparten av turen.

Etter pausen gikk stien over gjorder og gjennom le og over gjerdeklyvere. Det var ikke mye å se av myren annet en en jordvoll enkelte plasser.

Siden vi gikk over de høyeste bakkene, kunne vi ofte se langt. Det var mye dyrket mark, lite utmark og bare litt skog. Det er likevel et åpent og greit landskap å bevege seg i.

Siste kilometeren inn mot «The Roman Army Museum» gikk likevel på asfalt.

En fin men kort tur i vind, sol og regn.

Les hele artikkelen