Påsken: 7480 gram

[Frilufta]

Da har jeg sikkert lurt deg inn her.. 

7480 gram, ferdig renset røye siste timen er helt sant, men vi får begynne med begynnelsen:

Svetten renner godt nedover både her og der mens vi trekker hver vår pulk lastet med forsyninger for fire dagers fiske ved noen småvann i sør Norge. Vi har tilbakelagt noen timer i bil før skiene spennes på. Hele lørdagen er satt av til turen inn. Etter et gnagsår stopp, matpause og 4,5 time på tur, er vi framme, i strålende vær. Selv om det stedvis er lite snø, gikk turen knirkefritt.

Etter å studert det laminerte flyfotoet, borer vi fire hull rett utenfor leiren. De får hvile til i morgen. Går også til et annet sted som utpeker seg, men borer rett i bunnen. Måler opp fra en stein, prøver igjen, men ikke vann under isen her heller. Heldigvis bare mudder så boret er helt fint. Siden området er ukjent har vi med to bor, med ekstra skjær og kniver. Sånn i tilfelle.

Første morran er jeg på isen 05:30. Legger meg ned ved det midterste og får ei lita røya ganske raskt. Ellers ganske rolig og etter 1,5 time hører jeg at bror har stått opp. Etterfyller hullene og går inn for å spise frokost. Neste økt er hullene ved leiren urørt. Vi borer litt rundt, men ikke noe liv. Ferden går derfor til neste vann, en liten spasertur unna. Jeg ser raskt en fisk som omsider tar, rundt 5hg. Bror får et par steikefisker og vi klargjør noen hull for neste økt før vi går tilbake og sløyer fisken innendørs. Deretter blir det lunsj.   

Etter en god matpause tar vi turen til et tredje vann. Her treffer bror rett og får mange fisker, men bare små. Jeg ser heller ingen av anselig størrelse, men får heldigvis den største, 3hg. Litt skuffende, men egentlig forventet i dette vannet. Vinden er hard, men idet vi gir oss forsvinner skyene. Det blir en fin kveld, med minusgrader, solnedgang og middag.

I løpet av andre natta kommer det mildvær med regn og enda mere vind. Vi hopper over frokosten og gyver rett på egg og bacon til lunsj. Ikke feil det heller. Og da kaffen er tom har regnet gått over til snø. Guffent, men fiskes skal det. Går såvidt innom det minste vannet før turen ned til et større mystisk vann. Her treffer vi to karer som også fisker, men ingen ser så mye som ei finne. Vi går derfor tilbake. Og nå er det virkelig liv. Mange fisker havner oppå isen. De fleste små, men noen ok matfisker også, rundt 3hg.

Etter å ha brukt store deler av tredje dagen i vannet ved leiren og bare fått tre steikefisker, tar vi en ny tur til småfiskvannet. Men stille her også. Bror ser en fisk rundt 4 hg, så de finnes. Siste dagen bestemmer vi oss for en skitur til et nytt vann. Kvelden før brukes til kosefyring, tømming av edle varer og vurdering av hvilke triks som skal få plass i enden av snøret.

Siste dagen er vi oppe rundt 8. Morrabettet rekker vi uansett ikke, så frokost og forberedelsene gjøres i ro og mak. Etter 45 minutter på ski er vi framme. Første post er å gjøre noen hull som fores opp. Etter en kakao legger vi oss ved hvert vårt hull. Snø i lufta, men mindre vind i dag. Bror velger rett, og han får raskt en fisk på snaut 4 hg. Jeg lokker inn en fisk av samme kaliber som også tar, men krokfestet glipper. Etterpå blir det stille, lenge. Vi rekker til og med og bore i bunnen to ganger før lunsj. Men det er rart hva en pause kan gjøre med «trua». Jeg ser først en flott 7hgs som kommer målrettet inn og tar mormyskaen. Den havner oppå isen. Deilig! I samme hullet viser to mindre fisk seg, en blir med opp, 350 gr. Bror ser ikke noe og går til høyre inn mot land, jeg gjør et par hull mot venstre før jeg tusler tilbake og skal høre om han har sett noe. Det ligger to små fisker på isen ved siden av ham, men språket er ikke til å ta feil av: Her er det flere større! Jeg tar opp kameraet og filmer en snutt med bannskap før fiskene forsvinner fra hullet hans. Passer da på å lage meg et hull i nærheten. Der ser jeg ingenting. Stimen er så innom bror en gang til uten at noen tar. Jeg lager et nytt hull enda nærmere land. Før jeg flytter meg tar jeg en siste titt ned. Det kryr av fisk! Bror kommer og bistår med agning og utstyrsfix. Nå har de virkelig bestemt seg for å spise. De tar på alt jeg slipper ned, ingen kjemper, men fisk på 3-7hg er finfint. Etter 8 stykker sjekker bror mitt ubrukte hull. Fisk der og! Han hiver seg rundt og får de i gang. Han tar 10 stykker, mens jeg klarer å lure 6 til. Og det er mange vi ikke får.

En av fiskene prøver seg på blinken flere ganger. Jeg løfter og løfter, men agnet er totalt uinteressant. Til slutt henger bare kroken rett under iskanten. Selv ikke det hjelper, fisken kommer svømmende opp i hullet for å prøve seg på blinken. Makan! Men etterhvert roer de seg, og blir vanskeligere å få. Til slutt forsvinner alle fra begge hullene. Vi sitter forundret tilbake med våte votter og liggeunderlag mens agnbokser og kroker ligger strødd utover isen. Maken til bonanza har jeg aldri vært borti. Og skikkelig gøy å se alt sammen. Etter en bildeseanse bestemmer vi oss for å avslutte. Men jeg må jo prøve mormyskaen i ett hull ved siden av. Ei røye på 350gram stuper inn fra siden og tar momentant. Hva gjør vi nå? Fortsetter? Nei, vi drar inn årene, kaller turen for en suksess og setter kursen mot teltet. Vi kunne sikkert fått flere, men det er også lov å gi seg. Samtidig ser vi ikke veldig mange større fisker enn de vi fikk. Hadde vi gjort det, hadde vi nok vært der fortsatt! Turen tilbake går på en drøy halvtime. Og etter 1,5 time sløying blir det pølsefest før posene entres med smil om munnen hos begge to. Dette var gøy! Vi våkner tidlig torsdagen, spiser frokost, pakker ned leir og spenner på oss skia. Været er ikke helt topp, så fint med noen sikre GPS punkter underveis. 4 timer senere er vi ved bilen.

Knalltur!