Følelsen av å være vektløs

[Gjest Turlyst]

Etter 2-3 mil med tung ryggsekk, er det en nærmest vektløs opplevelse når jeg tar de første skrittene etter at sekken er satt på bakken. Det er nesten som jeg svever over terrenget. For meg er dette en herlig opplevelse etter alt slitet. Det gjelder å finne gode mål å se fram mot under lange og tunge dagsmarsjer

[+Grimner]

Det er når ryggen og beina strekker seg med fem centimeter hver og skuldrene starter arbeidet med egenmelding? Husker den. Fjernt minne nå som sekken er så mye lettere

[Gjest Turlyst]

Jeg burde kanskje vært mer på lettpakk siden enn det jeg er. Har en del lettere utstyr nå, men på 5-7 dagers turer blir det gjerne med litt godsaker. Er villig til å bære litt ekstra mat og godt drikke, for det er nok det som gjør at sekken blir tyngre enn nødvendig  

[Kjellis]

Husker en episode ved nedre Roasten for en 10 års tid siden. Jeg og en kompis skulle være to uker på kanotur i Femundsmarka. Etter å ha båret alt utstyr opp til Roasten i to vendinger skulle jeg sette fra meg sekken ved utløpet og gå ned til vannet for å drikke. Det gikk ikke bedre til enn at jeg ble så lett på foten uten den tunge sekken, at jeg gikk på trynet i steinrammelet nede ved bredden.

Et fjernt minne nå etter at sekken er slanket med mange kilo 😊

[Prebb]

Litt samme følelsen når en går av en tredemølle også. Plutselig får man framdrift.