Saksi Ø-2

[Gjest Anonymous]

På lørdag hadde jeg gleden av å besøke denne toppen, en topp som antakelig ikke står øverst på lista hos folk flest. Fra Leirdalen tar den seg veldig fint ut der den ligger spiss og dominerende ved siden av selveste Storebjørn. Fra andre kanter ser den mindre spennende ut.

Jeg satte bilen der en bro over Leira fører til stien mot Storbreen, og trasket lett til fots oppover mot denne. Nå i august er den sterkt avsmeltet, og sprekkene er imponerende. Flere andre var på vei innover til breen og jeg hadde dekning på mobilen. Kort sagt minnet det om Oslo City (spøk).

Jeg valgte å gå i fjellsiden mellom noen topper på 1700-meter og Storbreens sydlige kant. Her er det svært urete. Gledelig var det likevel at uren var lettgått. Steinene var i passelig størrelse, og de satt stort sett godt fast slik at jeg kunne skritte effektivt oppover. Været var skiftende, tåkeskyer streifet toppen med jevne mellomrom, men sikten på veien opp var god.

Ruta gir seg igrunnen selv. Man følger ura på skrått opp til bandet under toppen. Herfra er det enkelt å avansere videre opp. Det var rester etter nysnø der oppe, og utsikten over mot Bukkehø og Skarstind tydet på nærmest full vinter over 2300 meter. Toppen har nok ikke den videste utsikten i Jotunheimen, men den er interessant. Man ser rett ned på Storbreen og en mindre bre i sør, begge med gapende sprekker som håpet at jeg skulle falle ned. Det var en luftig og flott opplevelse å stå der oppe mens tåkeskyene kom og gikk.

Opprinnelig hadde jeg tenkt meg over på Saksi Ø-1, men det var lite fristende under de rådende forhold. I den grad jeg fikk sett ordentlig på eggen mellom tåkeskyene, så den i grenseland smal ut etter min smak (dere som elsker å ri 10 cm-egger uten sikring har ingenting å frykte). Videre var det en hammer som ikke så særlig hyggelig ut, men det kan jo godt hende at den "løser seg opp" når man kommer nærmere. For meg var imidlertid valget enkelt siden fjellet var svært glatt denne dagen. Det ble retur ned samme vei.

Tilsammen tok dette 4 timer med pause. Det var i middels fart. Etterpå ruslet jeg en svipptur inn til Langvatnet, hvorfra jeg besteg de sørvestlige Uradalstindene.

 

[Kim]

Ruta videre mot S-1 er ikke så vanskelig. Vi var der i juni 2001, på snø og is. Men vi måtte sikre ned svaet fra S-2. Det var bare is og lite å gå på ved et mulig fall... Videre fint til hammeren opp mot S-1. Den løste seg fint opp og inneholdt bare artig klyving noen meter. Der hadde vi forøvrig tørt fjell. Det hadde ikke vært så mye å kave etter hvis det hadde ligget is der.... Lurer forresten på hvordan den videre ruta mot Saksi er, noen som vet?

Flott å høre at du er på tur! Husk forøvrig å registrere deg før du skriver innlegg, så du var "gjest" et par steder her på forumet

[Nils]

Vi besøkte de 2 toppene i juli 2002 på tørt og fint føre. Svaene fra Ø-2 var da tørre og vi kom forholdsvis greit til skaret mot hammeren som leder opp til Ø-1. Egentlig var eggen vestover fra Ø-2 litt værre enn vi hadde trodd...

Hammeren opp fra skaret mot Ø-1 rundet vi litt på venstre side (sørsiden), og kløv/småklatret opp noen meter til jeg var oppe på hammeren. Kameraten min, som har vært med på veldig mange turer, valgte å avstå fra den luftige passasjen. Den hammeren var også noe mer komplisert enn jeg hadde regnet med, men det er mulig jeg ikke fant letteste vei... Vi prøvde rett på først, men det virket litt ekkelt, derfor rundet vi på sørsiden.

Forøvrig var Ø-2 en morsom og luftig topp

Nils

[ods]

Det etterlyses informasjon om turen mellom Saksa Ø2 og Saksa. Jeg går ut fra at Saksa Ø2 er det samme som Geita som dominerer ryggen østover fra Saksa ut mot Leirdalen. Det er noen år siden vi gikk turen fra Geita mot Saksa, men jeg kan ikke huske spesielle vanskeligheter. Så vidt jeg husker sikret vi med tau kun på ett parti over en ganske skarp egg like før det bratte opptaket til Saksa. Dette stedet har jeg tatt et bilde av som finnes i Thommessen/Skogheims turguide "Galdhøpiggen - Falketind på side 64. Turen er morsom og kan anbefales. God tur!