Gjest Skrevet 17. oktober 2012 Skrevet 17. oktober 2012 Kan anbefale den rykende ferske boka Polarheltinner. Om syv ulike damer som har gjort seg gjeldende i polare strøk. http://www.gyldendal.no/Fakta-og-dokumentar/Sport-natur-og-friluftsliv/Polarheltinner
TomWithoutVom Skrevet 18. oktober 2012 Skrevet 18. oktober 2012 Den så spennende ut. Kanskje den ligger under juletreet i år?
martin.m Skrevet 18. oktober 2012 Skrevet 18. oktober 2012 Så såvidt en omtale av den, takk for påminnelsen Lompa Du har lest den?
Gjest Skrevet 21. oktober 2012 Skrevet 21. oktober 2012 Har lest om fire-fem av damene og bladd i resten. Det er slett ikke bare suksesshistorier der. Det handler om hvem de var/er, livene deres, hvorfor de tok de valg de gjorde osv. Ikke mye av beskrivelser om fjell de besteg eller bragder de gjorde. For meg er boka god fordi den får meg til å tenke på mit eget liv. Var det ting jeg burde gjort? Steder jeg burde besøkt? Er det ting som begrenser meg, som jeg kanskje heller burde gitt blaffen i?
Gal Krokfot Skrevet 23. oktober 2012 Pålogget Skrevet 23. oktober 2012 Mogleg denne historia står i boka (det bør den gjera). Historia er som følger: Mannen hadde teke med kjerringa i fangsbua over vinteren. Kveldane var lange og mørketida mørk så paret fordreiv tida med det mann og kvinne ofte gjer når dei kjeder seg. Så skjedde det som ofte skjer når mann og kvinne fordriv tida saman og mannen måtte til Longyearbyen for å hente jordmor. Dette var ikkje av dei mest sentralt plasserte fangsthyttane så da mannen ankom Longyearbyen og traff kammerater vart det eit hjarteleg gjensyn. Hjartelege gjensyn er betre med ein dram i handa og ein dram vert ofte to drammer, mens to drammer ofte vert fleire drammer. Summa summarum da mannen returnerte med jordmora var ungen ein månad gamal... Nokre ytterst få gonger kan eg forstå at kvinnfolka kan ha litt rett i å være irriterte på oss mannfolk.
Gjest Skrevet 23. oktober 2012 Skrevet 23. oktober 2012 Mogleg denne historia står i boka (det bør den gjera). Historia er som følger: Mannen hadde teke med kjerringa i fangsbua over vinteren. Kveldane var lange og mørketida mørk så paret fordreiv tida med det mann og kvinne ofte gjer når dei kjeder seg. Så skjedde det som ofte skjer når mann og kvinne fordriv tida saman og mannen måtte til Longyearbyen for å hente jordmor. Dette var ikkje av dei mest sentralt plasserte fangsthyttane så da mannen ankom Longyearbyen og traff kammerater vart det eit hjarteleg gjensyn. Hjartelege gjensyn er betre med ein dram i handa og ein dram vert ofte to drammer, mens to drammer ofte vert fleire drammer. Summa summarum da mannen returnerte med jordmora var ungen ein månad gamal... Nokre ytterst få gonger kan eg forstå at kvinnfolka kan ha litt rett i å være irriterte på oss mannfolk. Det er den ene av historiene ja. Og den endte ikke særlig bra for dama.. Ellen Nøis het hun og var gift med Svalbards kanskje mest legendariske fangstmann, Hilmar Nøis.
afe Skrevet 24. oktober 2012 Skrevet 24. oktober 2012 Dette var ikkje av dei mest sentralt plasserte fangsthyttane Dersom dette skjedde i Sassen, så var det faktis av dei fangsthyttene som låg aller nærast Longyearbyen.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå