Search the Community
Showing results for tags 'senja'.
-
Hei:) Skulle høre om noen her inne kan komme med tips angående en topptur eller flere på Senja. Har gått Kvænan sommerstid, og kunne tenkt meg den. Men vet at det er utallige alternativ. Det trenger ikke være de mest eksponerte toppene, men turer som er rimelig trygge både opp og ned:)
-
Hvordan i heiteste, huleste er det mulig å pakke kajakken, hive den på vannet, sette seg oppi og så først oppdage at jeg har glemt padleåra? Tabben kosta meg 3 timer ekstra i bil, men været var som skapt for loffing mellom holmene så jeg var ikke langt fra land etter andre sjøsetting før hele misæren var glemt. Planen var klar. En rundtur mellom de mange øyene og holmene i Bergsøyan ytterst på Senja. Dette er en perle ytterst i Bergsfjorden omkranset av ville tinder, det mektige storhavet i nord-nordvest, og i sør står Senjatrollet og passer på. Turen skulle også ha svært høy nytelsesfaktor. Prøvde å gjøre framdrifta så myk og rolig som mulig, for det føltes nesten som helligbrøde å vispe i den blanke havflata. Sandstrendene gliste som hvite melketenner, på himmelen var det noen maleriske skyer, og selv måkene hadde lagt bånd på seg for å skape en følelse av fullkommen idyll. Nåja, med unntak av måkene på Kvannholmen. Der reiste det seg en hel hærskare som skrek og jamret seg over denne inntrengeren, men klagingen tok snart slutt og stillheten senket seg på nytt. Begynte å nærme meg midten i dette øyriket, og der dukket en kullsvart liten knaus opp av havflata. Helt ulikt alt annet rundt og med det velklingende navnet Svartskjeret, og kongen på haugen var svartbaken. Han var heller ikke skvetten selv om det ikke var mange metrene mellom oss. Denne fuglen er rimelig svær, rundt 70 cm på strømpelesten, så det var kanskje jeg som burde være forsiktig. Vel på en dag som denne var det ingen av oss som var ute etter en krangel. All skrålingen på Kvannholmen kunne jo for alt jeg vet bare vært en melding til de andre måkene i området: "Hær kjæm en bytuilling som aldri vil få fesk i den dærre farkosten. Det e bortkasta tid å svinse rundt haue på han, så la oss heller fære å ærte ørna". Lykkelig uvitende om denne fornærmelsen begynte jeg å nærme meg "lunsjholmen". Padla ut mellom noen småholmer øst for Kjøpmannsøya og dermed var jeg med ett ute på det virkelig på storhavet. Rett nord var alt blått. Blått hav og blå himmel. Det paddeflate havet hadde endret karakter. Her var det dønninger, men det var sjarmerende rolige dønninger. Storhavet kan også kle på seg silkehansker når det er fest, og nå var det fest. En opplevelsesfest og jeg var invitert. Gikk i land på "lunsjholmen" eller Hjelmen som det står på kartet, men den kunne med fordel ha fått et annet navn, for bare 300 m lengere nord ligger enda en Hjelmen og den lignet jo virkelig på en hjelm. Tenkte jeg skulle sende inn en navneforslag til Statens Kartverk, men jeg slo det fra meg siden jeg innså at "Hjelmen med hodelykta" sannsynligvis ville bli oppfattet som en spøk. Etter at lunsjen hadde satt seg litt var jeg klar for videre ferd. To digre ørner fløt i luften høyt oppe med et par ertekroker på hjul. Jeg svingte opp mot Netøya før jeg vendte baugen hjemover, og siden jeg liker å padle i ring så tok jeg til høyre i første ordentlige veikryss. Det heter vel gjerne ikke høyre på sjøen, styrbord eller babord er vel mer vanlig, men siden jeg hittil ikke hadde møtt en levende sjel, unntatt fuglene såklart, så stod jeg fritt til å velge landbasert terminologi. Mellom Ertnøya og Kjøpmannsøya lå det et skikkelig dollarglis av en seilbåt, men med dagens vindforhold var det like greit med en manuell farkost. Runda vesttuppen av Kjøpmannsøya og hadde et åpent havstykke på ca 2 km foran meg, retning Hamn i Senja. Vannet var ikke like flatt som tidligere på dagen, men det ga på ingen måte noen negative utslag på trivselsbarometeret. Litt over halvveis møtte jeg noe jeg aldri har sett til sjøs før, en oppblåsbar kano. Jeg stoppet og slo av en prat, var jo selvfølgelig nysgjerrig på denne farkosten, og ikke minst på hvem de to som trakterte årene var. Det viste seg å være et tysk par på ferie. Båten så jo rimelig solid ut og de hadde redningsvester på så de var vel brukbart rustet. Men da jeg ble spurt om det var greit å padle videre utover fant jeg det tryggest å henvise dem til smulere farvann, og siden jeg var nordmann og dessuten "lokalkjent" så ble rådet fulgt. Gikk i land på Barden for å få et siste overblikk over denne juvelen jeg hadde fått anledning til å tilbringe en godværsdag i. De siste 2-3 km tilbake til bilen var ikke bare en ren transportetappe, men jeg hadde vært så intenst tilstede i hele dag at mottakeren var i ferd med å logge av.
-
Last winter I made a combinated, seakayak-ski-tour to a nice viewpoint at Senja looking out over Bovaer. First there was no snow at sea-level, so I decided to go with my Sea-kayak to a campsite, close to a steep hill. On the other side of that steep hill is a beautiful view over Bovaer. The next day the weather forecast changed rapidly. I had to go back with my seakayak to get my seakayak save back. I left my tent, food, ski's etc.... behind, knowing that the proposed new snow fall for the next days would be enough to reach my tent on ski's. And so it did work out well. The next 2 days it did snow a lot. On the 3rd day I went back to my tent. The sun came back a little and the wind was calmer, but still present. Enjoy this video, with some amazing views at Senja's steep mountains. Here is the you tube video: https://www.youtube.com/watch?v=C6YlUON_mAA&feature=youtu.be
-
Og dette møtte meg ned Sør-Heggedalen! Turen til Senjabu ble en meget våt opplevelse. Både på grunn av en meget myrlendt terreng, og det som kom ned fra "oven". På Senjabu ble det opptørking den ettermiddagen/kvelden og neste dag. Tåka lå langt nedi marka, og det var bare å vente. Klokka ble 17 dagen etter før det var forsvarlig å gå videre. Den neste etappen gikk gjennom Tromdalen, opp Leirskaret og langs Langdalsvannet før jeg var nede i Kaperdalen like ved tunnellen. Der ble det funnet leirplass. Litt tåke på kveldinga, men et fantastisk lys. En meget fin etappe denne dagen . Dagen etter våkner jeg til et fantastisk vær. Det er denne etappen jeg er mest spent på, det går rimelig bratt opp mot Istind herfra. Det er absolutt vekta på ryggen som er utfordringa. Men det viser ser at det går overraskende greit. Tungt ja, men kroppen venner seg rimelig kjapt til den ekstra vekta på ryggen. Når en har en polarhund med godt utvikla jaktinstinkt er det ikke spesielt morsomt når en hel flokk med rein kommer loddrett ned fra fjellet og rett mot oss! Men det gikk bra. Merkelig at dem skulle "rushe" rett på oss. Over fjellan i et flott steinterreng før vi fulgte Tverrdalen ned til Sør-Kaperdalen. Litt bratt et kort stykke her. Veien gikk rundt Sør-Kapervannet hvor det ble en god matpause og litt fisking før det bar litt oppover igjen og ned til Ånderdalen. Ganske seint på kvelden når vi kom ned til Åndervannet, og kroppen begynner å kjenne dagens marsj. Fantastisk nydelig nede ved vannet, og jeg må fiske litt før jeg går videre langs vannet og mot statsskogs koie i enden av vannet. Den er opptatt så da går jeg videre til gammen på andre siden av vannet. Trenger skotørk, og blir veldig glad når den er ledig. Utgått, og det er deilig å kunne ta inn på denne fantastisk fine gammen. Morgenen etter våkner jeg til nok en nydelig dag. Kaffen kokes oppe ved bålplassen utenfor gammen mens jeg har en nydelig utsikt mot vannet. Kvalitetstid. Denne dagen går turen opp fra Ånderdalen i et fantastisk vær. Det er nesten for varmt, i hvert fall for hunden. Men det går greit, siden vi får en bris når vi kommer litt opp i høyden. Nydelig terreng. Sti fra Ånderdalen som går over i et behagelig steinterreng etter hvert. Jeg går ovenfor Selfjordvannet, og mot Lutvannet. Plutselig kommer en skikkelig kraftig regnskur, men det varer bare kort tid før det klarner igjen. Ved vannkanten blir det en litt lengre mat og kaffepause. Litt fisking. Da jeg skal begynne å pakke sammen, snur jeg meg i retninga der jeg kom fra. Da kommer skodda i ei alvorlig fart innover vannet. Bestemmer meg for å følge vannet en stund, siden det å gå i den tette tåka ikke er et alternativ. Har egentlig tenkt at det bare er å få teltet opp, men plutselig klarner det opp med blå himmel og sol i den retninga jeg skal, så da vandrer jeg lykkelig videre. Siste teltnatt blir ved Reinlivatnet. En meget fin teltplass ved vannet. Det yrer at liv i vannet og i luften. Vakkert her oppe. Går over en liten knaus, og ser at skodda ligger helt nede i havet. Håper på at den ikke kommer opp i løpet av natta. Får opp telt, og fisker kveldsmat. Våkner til nok en sommerdag, og det er egentlig ikke noen selvfølge i Nord-Norge. Så heldig jeg er Ulva er glad i lange rolige formiddager, og nyter det til fulle mens jeg sysler rundt.Denne dagen blir det kaffe og et morgenbad før leiren pakkes, og jeg tar fatt på den siste etappen mot Olaheimen. Det er bare en liten etappe på rundt 7 kilometer til jeg er nede ved Olaheim. Flott fjellterreng i begynnelsen. Deretter er det ned Finnskardet og langs Storbunkevannet. Den siste biten går på grusvei ned til hovedveien. Da var turen unnagjort, men kanskje den mest strabasiøse igjen. Hvordan komme seg til bilen... Finner ut at det går buss fra Å, så det er bare å lange ut de neste 5 km på asfalt. Det går greit, og hunden får bli med. Bussen går til Finnsnes, og da er det 3 timer til bussen går videre mot Svartfjell ved Gibostad. Trør fra sentrum, over brua mot Silsand og går et stykke. Det begynner å plaskregne, og vi tar inn i et busskur mens vi venter. Jeg innbiller meg at det er 4 km fra hovedveien og inn til kraftstasjonen der bilen er parkert. Føttene likte ikke asfalten og traskingen langs vei og begynner å bli ganske umotiverte. Det viser seg at det var over mila innover den veien. Men Breitind viste seg fint fram på turen! Tror det er den i hvert fall! Du verden så glad jeg er når jeg ser bilen. Klokka er blitt 22.45, og det siste drøye mila tok to timer. Det kjennes at det ble nesten 3 mil denne dagen. Ferga er gått, så vi rigger oss i bilen denne siste natta. Kjenner at jeg ikke orker å begynne å lete etter teltplass. Og det fungerer aldeles utmerket med ei natt i bilen i Botnhamn:) En fantastisk tur er over, og jeg er så utrolig fornøyd. Takk Senja og til min flinke turkompis Ulva
- 8 comments
-
- 31
-
Søndag morgen var det lett snøvær og ganske grått. Men, værmeldingen var positiv, så vi la i vei. Dagens mål var Senjas nest høyeste fjell, Stormoa som rager 973 meter over havet. Denne turen er forøvrig beskrevet i Fri Flyts Toppturbok. Været bedret seg kraftig når vi kom utover mot yttersia, og på vei oppover dalen kunne vi se toppen i all sin glans! Vi startet ved tunnelen mot Skaland klokka 1150 og labbet i vei på knallhard skare med 1 cm nysnø på toppen. Opp elvedalen ved tunellen, og på skrått opp mot skaret til høyre for ryggen. Etter 45 minutt var vi oppe i skaret, og benyttet sjansen til å ta en liten pause. Vi er ikke så tøffe som Fri Flyt, og satte igjen skiene i skaret. Vi følgte ryggen oppover, og før vi visste ordet av det sto vi på toppen. Den siste biten var ganske bratt, men snøen virket trygg og fin, og det gikk greit å sparke seg spor. På toppen var det helt stille, og Halvor, Cato, Kato og fuglehunden Caro kunne nyte utsikten i ro og fred, mens mars-sola strålte fra tilnærmet skyfri himmel. Veien ned var like bratt, og da kanskje særlig for Caro, men han klarte seg fint. Vel nede i skaret var det på med skiene, og ned til bilen igjen. Føret var en smule vanskelig, men det er masse snø og alt ligger til rette for en strålende vårskisesong. Vi var nede ved bilen igjen 1520, og det var 3 svært fornøyde gutter som kunne vende hjem igjen, en flott opplevelse rikere! Bildene kom visst i motsatt rekkefølge av det jeg hadde trodd....
-
Hei! Jeg og kjæresten tenker å ta turen til Senja første helga i mai med himmelspretten og inneklemt dag, som gir oss 3 netter i teltet. Turen søkes primært til å være en fottur da hun ikke er helt fortrolig med ski i bratt lende. I den forbindelse lurer jeg på om noen har kjennskap til snøforholdene nå? Hvor høyt går snøgrensa? Eventuelt om noen har tips til flotte (gjerne litt mindre tilgjengelige) overnattingssteder og fotturtips? Det tittes innom senorge.no en gang i blandt, men jeg setter større lit til folk med erfaring og førstehåndsinformasjon.