Søk i nettsamfunnet

Noen som har peiling på moskusen i Femunds traktene? Hvor har man størst mulighet til å se den?

Navn: Femundsmarka - sommer 2017 Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-09-13 Innsendt av: UTE avdelingen Tur i Femundsmarka sommeren 2017! Bli med, og se videoen! Hyggelig om du velger å følge oss på YouTube, vi gir ut tur-videoer fra Norge annenhver onsdag (minst)! Hilsen fra Tove og Kaja Femundsmarka - sommer 2017

Planlegger en tur til Femundsmarka i oktober. Noen som vet hvordan været normalt er der på den tiden? Kan snøen begynne å legge seg? Eller er det litt for tidlig for det? Skal starte i sør i elgåa og gå nord til til storvigelen på 1561 MOH om været tillater det, og tilbake igjen. Skal hovedsakelig være i tregrensen men også i fjellet hvis det ikke blir for dårlig vær

Navn: Femundsmarka - isfiske etter røye! Kategori: Medlemmenes egne videoer (friluftsliv) Dato lagt til: 2017-04-14 Innsendt av: UTE avdelingen I mars hadde vi en flott uke i Femundsmarka. I denne videoen får du følge oss på røyefiske. Det er første gang vi fisker stor røye, og gleden over drøm som går i oppfyllelse er stor! Femundsmarka - isfiske etter røye!

Hei. Jeg leker med tanken å padle i Rogen til sommeren, og ut fra kartet ser Tøfsingdalen Nationalpark ut som et svært interessant omeråde. Noen som har vært der? Svært lite informasjon å finne på nettet annet enn at det skal være en av de mest utilgjengelige nasjonalparkene i Sverige.

Fiskefadese i Femundsmarka 2.-5.juni 2016 Dette skulle egentlig ble en kort rapport om en kort tur, den endte opp med å bli "noe" lengre enn planlagt (slapp av, det er mest bilder). Håper du bærer over med det. Første helgen i juni var det igjen dags for tur. Igjen var det Femundsmarka som stod for tur. Og igjen var det min gode turkamerat Ola jeg skulle dra sammen med. I fjor var vi på en toukers ”ekspedisjon” i Øvre Anarjohka/Lemmenjoki, i år var en langhelg i Femundsmarka alt vi tok sjansen på å spørre våre bedre halvdeler om (man må være taktisk, særlig siden vi har planer om en ny ekspedisjon i løpet av et par år). Femundsmarka er etter hvert kjente trakter. Det var Olas sjette tur, og min tredje. Fra før har jeg ankommet terrenget rundt Grøtådalen fra Kjärringsjöen i nord-øst, fra Grötvalsjöen i sør-øst, denne gangen startet vi turen i vest, med båttaxi fra Femundshytten. Målet var Sætertjønna, som er et utmerket utgangspunkt for turer i Grøtådalen og Kratlland. Vi er blitt såpass samkjørte når vi er på tur at det meste går av seg selv. Planleggingen for utstyret vi skulle ta med foregikk omtrent slik: Ola: jeg tar med kaffe, kjele og mark. Du tar med stekepanne og smør. Mat ordner vi selv. Jeg: ok. Vi ankom Femundshytten på torsdag kveld, på omtrent samme tid som det lokale brannvesenet. Det var brutt ut flere skogbranner i traktene, og vi kunne se røyk fra flere plasser på begge sider av Femunden. Fikk høre at det ikke var i områdene vi hadde tenkt oss, så det la ingen demper på iveren etter å legge i vei ut i terrenget. En nydelig båttur over mot Storvika og startstedet ga en behagelig start på reisen. Turfeber. Fiskefeber. Bålfeber. Ola er KLAR for tur! Turen opp fra Storvika gikk lett som en plett. Stien fra Storvika opp til Røvoltjønnen er motbakke, men lettgått. Ute av skogen var det tid for å forlate stien og skrå sør-østover slik at vi skulle treffe på T-stien litt nedenfor Oasen. Flatt, lettgått og nydelig terreng. Kilometrene gikk unna, men vi tok oss tid til å nyte den vakre solnedgangen bak oss. Helt upåvirket av skogbrannene var vi heller ikke, lukten av ”bål” kjentes på flere kilometers avstand, og vi så røyksøyler på andre siden av Røvoltjønnene. Mannen som sverger til ullongs måtte krype til korset og bedrive stripping etter motbakkene opp fra Storvika. Elg i solnedgang. Til høyre sees røyk fra skogbrannene som startet tidligere på dagen. Meget lettgått terreng etter Røvoltjønnan. Vi krysset T-stien og kom inn på ”vår” sti som skulle føre oss inn til leirplassen ved Sætertjønna. Ved et av de mange små tjernene møtte vi på et av naturens små underverker. Midt i det som ser ut som en død steinrøys tøt det frem vann i store mengder. Det uten tvil største oppkommet av vann vi noen gang har sett. Det var som et boblebad med krystallklart kildevann. Slike små ting fascinerer, og det ble en velfortjent liten pause her. Ola nyter en kopp rykende ferskt vann. Den ikke spesielt behagelige vadingen over Grøtåa. Resten av vandringen gikk i bra tempo, vi var klare for å slå leir. Siste hinderet på veien var vading av Grøtåa. Jeg sverger til høye gummistøvler på alle slags turer, men selv ikke de trofaste Tretorn-kompisene ble høye nok her. Jeg kunne sagt det var forfriskende, men det var egentlig bare kaldt og vondt. Uansett, til Sætertjønna kom vi. Teltet ble slått opp, ved ble sanket (ganske mye nedfallskvist nå tidlig på sesongen). På forhånd hadde vi flotte tanker om hvor kult det hadde vært å tatt stor sprelsk Grøtåørret på bambusstang, så de to driiiitlange bambusstengene vi hadde med ble straks tatt i bruk. Bambusstengene fremstår i ettertid som en av disse ideene som er brilliant når man kommer på dem, men skikkelig dritt når det blir utprøvd i praksis. Ola tok en ”rugg” på noen få gram, ellers var det dødt. Det vil si, vi hilste på Børre Bever som plasket med halen i det vi slengte uti marken. En sterk konkurrent i matfatet. Dag to startet så vakkert. Tradisjon tro var jeg først ut av teltet, og benyttet det strålende været til litt morgenfiske. En flott stekepannefisk ble resultatet. Å ta fisk før turkompisen i det hele tatt har våknet er alltid godt, og optimismen var stigende. Ola ble naturligvis også ivrig når han skjønte fisken var ”på bett”, så vi dro raskt ut på formiddagsfiske. På de tjue første kastene tok jeg opp ytterligere to stekepannefisker, og jeg ila meg selv fiskestans, da jeg synes to fisker fra samme lille tjern er nok. Optimismen var skyhøy. ENDELIG skulle jeg ta mye fisk i Femundsmarka. Det jeg ikke visste var jeg ikke skulle ta en eneste fordømt fiskepinne resten av turen… Resultatet av en meget kort formiddagsøkt. Det siste jeg så til Femundsørretten. Turen gikk oppover Grøtådalen, før vi svingte mot Kratlland der storruggen, etter planen, skulle tas. Vi kastet og kastet. Mark, sluk, spinner. Kast etter kast etter kast. Ikke så mye som et napp. Ikke så mye som antydning til liv hverken i elv eller vann. Formiddagens optimisme ble til frustrasjon. Men humøret var ikke altfor dårlig. Fisket er bare krydder, turen i seg selv er tross alt viktigere. Når man sitter i solen med et deilig kaffebål foran seg har det egentlig ikke SÅ mye å si om man spiser fisk eller rett-i-koppen. Hvor kan vi dra og ikke ta fisk nå mon tro? Den ikke spesielt runde Rundtjønna. Her, av alle steder, traff vi på oppsynsmannen for to år siden. Dagen gikk over i kveld. Turen til Kratlland forble resultatløs, men denne karen gir seg ikke så lett. Jeg SKULLE ha fisk til kveldsmat. Flere små vann ble fisket, akkurat like resultatløs. Kaldt ble det og, med kald nordavind fra alle kanter. Når natten var på sitt mørkeste måtte jeg resignere og tusle tilbake til leir, og da satte jeg virkelig pris på at vi var to på tur. Ved teltet spraket det i furukvist, en alltid like trivelig turkompis hadde fyrt opp skikkelig så jeg fikk varmet lankene. Og plutselig var det gode turlivet igjen godt. Det er helt greit å komme tilbake til dette etter en mislykket fisketur! På den tredje dagen skulle vi gjøre noe så rart som å gå på topptur. Kratlvola skulle forseres. Den store stygge haugen med stein måtte da by på litt av en utsikte, tenkte vi. Man kan trygt si vi ikke ble skuffet! Turen opp var hverken lang eller særlig hard, og utsikten leverte varene som det heter. Panoramautsikt over Grøtådalen fra topp til bunn. Røa-vassdraget, Styggsjøene, Reva, Rogen, Kratlland. Vi så ALT! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett så mye stein på én gang før. Femundsmarka har ikke de bratte fjellene og dype dalene Vestlandet har, men det er noe røft og vilt over de endeløse blokkmarkene og mange snirklete vannene. På toppen av Kratlvola. Stein, stein og atter stein, er hva jeg ser. Kratlland sett fra oven. Dagens mål: Voltjønnan. En aldri så liten perle midt inne i verste blokklandet. Fra oven fikk vi også se dagens turmål, Voltjønnan. Turen ned var bratt, men på ingen måte ufremkommelig. Voltjønnan må kunne sies å være blant de mer utilgjengelige små vannene i nasjonalparken. Her vokser furuene seg gamle. Gaddene er tallrike, og bålgruene er få. Fisk ble det selvfølgelig ikke, men bålkos ble det, og bålkos er vi svært enige om at er viktigst. Det var bratt, men det gikk. Om ikke annet så bød Voltjønnan på førsteklasses ved og natur. Om tre kunne snakke tror jeg at jeg kunne hatt en interessant samtale med denne flotte karen. Det er alltid spennende med nye smaker. Krydret kveldsmaten med denne friske mosen. Ola klaget på litt vondt i magen, men det kan like gjerne ha vært den kruttsterke kaffen. Etter en kjapp pause i leiren ble det kveldsmarsj nedover Grøtådalen. For å korte inn søndagsmarsjen skulle vi telte ved Krokåthåen. Nytt område for min del, og av de mer brukte delene av parken kunne jeg raskt konstatere. Om ikke annet slipper man å lage seg ny bålplass, og ved fantes det også bare man tok seg litt tid! Rapportforfatteren nyter en stille, og kald, kveld ved Krokåthåen, og angrer på at han ikke kjøpte seg varmere sovepose til turen. Søndag viste været seg fra sin beste side, noe som også ga utslag i bestanden av insekter. Et øyeblikk trodde jeg det landet et helikopter like bak meg mens jeg kastet forgjeves etter fisken i Krokåthåen, men det viste seg å være hele verdens samlede bestand av knott og mygg. Vi hastet videre, bort fra dyr og djevelskap! I hui og hast stakk vi av fra knottinfernoet ved Krokåthåen, men tid til et bilde blir det alltids. Korstjønna viste seg også å være fisketom, som alle andre vann i Femundsmarka. Så også Skogtjønna, foruten stimen av småfisk som samlet seg i innløpsbekken. Kanskje ikke helt etter fiskeetikkens uskrevne regler svingte jeg bambusen et par ganger i denne bekken, og tok opp et par småpinner. Endelig skulle jeg spise fiske-taco, slik jeg hadde håpet på hele turen. Uheldigvis(?) tok jeg en titt på klokken i det jeg skulle til å varte opp med et herremåltid av Michelinstandard. Ingen tid til kokkelering var konklusjonen, vi skulle møte båttaxien i Storvika om en drøy time! Sekkene på ryggen, så gjorde vi det vi gjør best, går fort! 55 minutter senere var det to svette karer som ankom kaien i Storvika, stort raskere tror jeg ikke distansen kan gjøres unna. Solskinn og en tilnærmet stille Femund gjorde at vi samlet krefter fort. En av de triveligere taxikøene jeg har vært i. En langhelg i Femundsmarka såpass tidlig på året er nok gambling med tanke på fisket. Dette var vi klar over, og dette er vi enda mer klar over i ettertid. Selv om fisket var bedrøvelig var dette akkurat den turen vi ønsket oss. Fint vær, lite dyr, mye bålkos, røff natur, topptur, fiske og samling av mentalt overskudd. Det var nok ikke siste gang vi hilser på blokklandet øst for Femunden!

Plutselig åpnet en liten turmulighet seg før sommeren, og siden jeg aldri har vært i Femundsmarka frister det å ta en vandretur der. Transport: Turen vil finne sted 10.-17. juni (+/- 1 dag). Etter hva jeg har skjønt begynner ikke fergetrafikken å gå før 16. juni. Finnes det likevel noen form for offentlig transport mellom Røros og Synnervika før 16. juni, eller må jeg belage meg på å ta taxi? Rute: Jeg tenker å følge stinettet i hovedsak, med litt avstikkere hvor jeg føler for det. Grovskissert rute med start i Synnervika og slutt nederst i Røavassdraget: Mugga oppover mot Sverige - ned mot Reva/Rogen - Vonsjøen - ned Grøtådalen. Noen som har tanker om ruta? Noe å være obs på? Andre anbefalinger? Tenker å bruke mest tid rundt Vonsjøen og ned Grøtådalen. Vannstand: Ser ikke for meg at det er mye snø/is igjen i området, men hvordan pleier vannstanden å være generelt på denne tiden? Noen spesielle bemerkninger for i år, eller langs ruta jeg tenker å gå? Mål for turen: Nyte livet (dvs fiske, drikke kaffe og lese). Kilometerjag og toppturer er strengt forbudt. Med mindre jeg får lyst Om noen skulle ønske å slå følge på hele eller deler av turen er det bare hyggelig!

Stiv og støl etter fire dagers vandring i Femundsmarka. Et villmarksparadis som viste seg fra sin beste side etter flere dager med kuling og regn. Tok båten fra Elgå til Haugen på søndag. Ikke mange fjellfanter å se ennå, men det blir vel flere etter hvert. Fra Haugen gikk turen via Oasen og inn i vakre Grøtådalen. Telting ved Grøtåa uten å observere andre telt i området. Traff et gjeng hyggelige fiskere på Grøtådalsetra. Neste dag gikk ferden innover til Vonsjøen. Her fant jeg så vidt plass til teltet ved Titjønna blant steinete blokkmark. Storfisk hadde jeg også på kroken her inne. Prøvde flere av Kratltjønna uten stort hell. Ferden videre gikk via Larsholm, Rundhåen og andre håer i Grøtåa. Tydeligvis klekking og masse ørretvak og liv i vannene. Tilbaketuren la jeg over Svukuen til Svukuriset. Og siden kaia ved Revlingen var under reparasjon, og dermed uten anløp av Fæmund 2, var det bare å hive sekken på ryggen og rusle den siste mila over fjellet til Elgå. Det var til tider "vanskelig føre" i marka, dette grunnet mye vann. Store deler av stinettet var som små og store bekker, så det blei mye balansering og hopping med tung sekk. En slitsom øvelse, men en fin tur var det. Legger ved noen amatørbilder som kanskje kan inspisere flere til å komme seg ut i marka. NB! Dårlige seerforhold i store deler av området for de som er avhengige av VM-fotball.

Den 29. januar kjørte min turkamerat og jeg opp til Røros og videre til Synnervika: vi skulle gå Femunden på langs og tilbake igjen. Turen i seg selv høres kanskje ikke ut som noen ideell rute, men den var planlagt som en testtur for utstyr og mat. Vi skulle bygge erfaringer fram mot vårt mål om å krysse Grønland i 2012. Lørdagen 29. januar ble for det meste en transportdag opp til Synnervika. Vi pakket pulkene (to stykk hver) med nødvendigheter (og unødvendigheter), gikk rundt 200 meter og etablerte leir for kvelden. Vi hadde med to telt på denne turen, og innredet det minste for vår første natt på isen; Helsport Svalbard 3 camp. Vi ble raskt enige om at dette teltet er for lite etter vår smak. Forteltet har stor plass, men innerteltet er for lite. Vi sovnet til lyden av isens drønn. Søndag 30. januar brøt vi leir og kom avsted litt over ni. Målet for dagen var Jonasvollen, en etappe på circa 23 kilometer. Føret var godt og vi gikk store deler av dagen i traséen til Femundløpet. Godt å komme igang å jobbe litt med kroppen! Vi ble enige om å kjøre 50 minutters gangtid og 10 minutters pause. Dagen gikk fort og vi kom fram til en passende leirplass noe sørøst for Jonasvollen i 4 tida. Denne gangen slo vi opp det andre teltet vi hadde med, Helsports Rundhø Expedition 4 mann, et telt som forøvrig ikke er i produksjon lenger. Dette teltet er vi fornøyde med, tross små fortelt, og det ble brukt resten av turen. Vi snakket litt om rutiner og fordeling av arbeidsoppgaver når vi var kommet i soveposen, noe finpussing må til, det er tross alt en treningstur Mandag 31. januar sto vi opp til strålende vær. Nesten skyfri himmel og rundt 5 minusgrader! Herlig. Dagens mål var noe udefinert, men planen var å krysse over til østsiden forbi Buvika og tilbake til vestsiden etter det. Det var helt herlig føre og pulkene gled utmerket godt over skareføret, til tross for rundt 40 kilo pulkvekt. Lunsjen ble fortært noe nord-øst for Sollerøya i herlig vær! Vi ankom vår leirplass litt over 16:00, like øst for Bjørnberget. Dagens etappe ble klokket inn til rundt 24 kilometer. Tirsdag 1. februar. Vi våknet til mildvær og en grå himmel. Vi bestemte oss for å gå inn til Femundsenden uten så mye oppakning og lot derfor leiren stå. Vi tok med oss en pulk hver og satte ivei. Det vi trodde skulle bli turens letteste etappe, skulle vise seg å bli den tyngste... Lokale vindforhold, nysnø og nattens mildvær hadde lagt grunnlaget for en heller strabasiøs affære. Vi hadde kontinuerlig gjennomslagsføre hele veien til Femundsenden, og sank ned under sålelaget rundt 30-40 centimeter for hvert skritt. Det var bare å godta at svetten silte, og at pausene, tross mildvær, ble en heller hustrig affære. På tilbaketuren forventet vi at det skulle gå mye lettere, men vi fortsatte slitet med mye gjennomslag og lav marsfart, tross allerede oppgått spor. Det var godt å komme tilbake til en ferdig etablert leir da vi ankom rundt 1700. Onsdag 2. februar våknet vi til finvær nok en gang. Vi brøt leir og kom oss av gårde; vi skulle tilbake til vår gamle leirplass sør for Jonasvollen. I dag hadde vi mye bedre føre en dagen før, nattens kulde hadde gjort jobben betraktelig lettere for oss! Noe sør for Tjønnodden så vi noe som lignet på Jerv i kikkerten like utenfor odden, men sporene kunne senere avsløre at det var en enslig rein ute på villspor. Både briller og kikkert fikk passet påskrevet, men bomturen kostet ikke mange kalorier . Vi fortsatte videre til leirplassen sør for Jonasvollen, fikk opp teltet og gledet oss til neste dag. Vi hadde planlagt det slik at vi skulle passere alle kjørerne i F600 klassen i Femundløpet! Torsdag 3. februar. Tross gode utsikter til finvær ifølge værmeldingen, våknet vi til et nedsnødd telt og whiteout ved ca 100 meter. Før jeg skulle smelte vann måtte jeg rive "igloen" og få fram teltduken bak et tungt lag nysnø. Været skulle vise seg å bli bedre utover dagen og ferden mot Synnervika ble en kjempeavsluttning på turen. Sola tittet etterhvert fram og la grunnlaget for et fantastisk lys og en fin ramme rundt Femundløpet og hundekjørerne vi passerte på turen. Det ble mye småstopp for å hilse på løperne og ønske de god tur på ferden, og dermed mindre effektiv gåing. Ganske morsomt var det da Lars Monsen passerte oss, der han utbryter i ren turglede: "Herlig gutter! J*** godt å se det er noen der ute!" Det skal kanskje ikke så mye til for å engasjere en gammel villmarking. Vi ankom Synnervika og bilen noe sent, men fornøyd med turen generelt og dagen spesielt. Erfaringer fra turen: - Av våre to telt foretrekker vi det noe større, og spesielt høyere, Rundhø Expedition forran Svalbard 3-camp. Vi har videre tenkt at kanskje kan Helsport Spitzbergen være av interesse med sitt store fortelt. Dette må vi sjekke ut. - Alfas skistøvel Gaiter BC GTX har noen svakheter i gamasjen. Spesielt problemer med å slippe ut kondens, samt at gamasjens glidelås har en tendens til å ise. For min del synes jeg imidlertid at skoen er meget god å gå med. - Selvtørket turmat smaker og fungerer svært godt. Det er imidlertid ikke å anbefale selvtørket torsk - den blir for hard! (jeg mistet en plombe...) - Fjelltavlebrød fungerer utmerket som lunsj, metter og gir masse energi. Best med pålegg. - Rutiner fungerer, men vi skal sette oss ned og detaljskrive rutiner for etablering og riving av leir, snøsmelting, utstyrsansvar og så videre. - Paris sklibrett fungerer godt, men har en tendens til å tippe hvis det er mye gjennomslag. Dette har jo såklart noe å gjøre med toppvekt og fraværet av fast drag. - Turkameratens bukse: integrert snøgamasj på en turbukse er noe pjatt - kondens og klamt - helt unødvendig. Klippe den av om det er mulig. ++ diverse småting som er notert og skal utbedres til neste testtur!

bilder

Undertegnede, en turkamerat og to vorstehre la alt julekav på hylla, pakka pulken og dro inn i Femundsmarka ei ukes tid oppunder jul. Et godt valg! Der møtte vi en kald og fantastisk vinterverden, godt skiføre, ikke et menneske, store stemningsfulle stunder i skogen, lune og trivelige koiekvelder, og jammen så ble det vilt i sekken til slutt også. Det er enkelte steder en alltid vil drømme seg tilbake til. Vil du lese mer om turen og se flere bilder er det bare å følge linken under. God jul

Vi er to kamerater som gikk en uke på tur i Femundsmarka fra lørdag 8. juni til fredag 14. juni 2013. Turen startet med at vi begge tok toget til Røros fra hver vår ende. Vi møttes der og tok turen videre ned til Langen gjestegård. Derfra startet vandringen østover innover i Femundsmarka. Første dagen gikk vi ikke særlig langt. Vi kom til Nordvika utpå ettermiddagen en gang, og slo like godt leir der for dagen. Rolig start. Vi hadde med et lite tomannstelt som jeg bruker som enmannstelt. Gikk greit til å sove i om natta, men det var utrolig digg å ha med tarpen. Den slo vi gjerne opp et lite stykke unna teltet. Tarpen ga oss ly for både vind og regn. Markfiske er sløve greier... Vann til kaffen! Neste dag gikk vi et godt stykke øst/nordøst. Vi gikk mellom Åbbårtjønna og Grunnhåen og videre i retning Stortjønna. Her var det furuskog, litt myrer, og overalt lå det svære steinblokker. Vi hadde tenkt å telte langs Stortjønna et eller annet sted, men når vi kom til vannet var det skikkelig ruskevær. Sur og kald nordavind og regn. Vi pushet de siste kilometerne oppover til Muggsjølia, en gammel seter som nå er åpne koier som Statskog eier. På kartet mitt var Muggsjølia feilaktig merket som en ubetjent DNT-hytte, men det viste seg altså ikke å stemme. Teltet henger til tørk inne i koia. Her er de to byggene som fungerer som koier. Deilig å komme hit etter en lang dags vandring i skikkelig ruskevær! Neste dag gikk turen sørøst. Vi skulle til Volsjøan som ligger litt høyere oppe i et helt annet landskap enn furuskogen vi hadde vært i til nå. Men først måtte vi stoppe litt langs Nedre Muggsjøen, som faktisk viste seg å ha en råflott sandstrand! En liten stopp ble det også der Mugga renner ut i Nedre Muggsjøen i form av tre bekker/små elver. Her var det bare å ta av støvlene og vasse over på svært glatte, runde steiner. Vannet var iskaldt og vi gikk ganske sakte for å ikke gli på steinene og falle i vannet, så det gjorde ganske vondt i føttene etterhvert. Det var fint å bli tørr og varm på beina igjen etterpå! Etter vadingen ble det lunsj, før vi gikk siste turen oppover i fjellet til Volsjøan. Her var det slutt på furuskogen og et utrolig vakkert landskap! Denne kvelden var det litt duskregn og ganske kald vind. Her var det igjen flott med tarpen som sørget for god ly. Landskapet oppe ved Volsjøan er flott å se på, men ganske karrig. Vi gledet oss til å komme litt lavere ned, og neste dag gikk turen sørover over Gråvola og Stormyråsen til Langeggtjønnan. Dette bildet er tatt oppe på Stormyråsen. I bakgrunnen kan man se Langeggtjønnan, med den høye, smale moreneryggen som går som en knivegg gjennom vannet. Det var fint å endelig få denne utsikten over denne delen av Femundsmarka. Vi kom til Langeggtjønnan utpå dagen på tirsdag. Etter tre dager med skikkelig ruskevær ble det nå endelig blå himmel og sol, varmt og relativt vindstille. Kun en svalende liten bris. Dagen ble brukt til å slå leir, vaske klær, en liten kattevask og tørking av klær og utstyr i finværet. Her ble vi værende hele onsdagen også. Vi var ganske slitne i føtter og bein, og været var nydelig, så vi tok en hviledag her. Vi bare slappet av, tuslet rundt i bar overkropp (digg å kjenne varmen på kroppen når man har vært kald noen dager!) og fisket litt. Nå var det endelig blitt rolig på vannet og en mild sønnavind, så da beit fisken. Fire små stekeørret! Det smakte godt. Her var det kjempefint. Etter hviledagen på onsdag, tok vi torsdag morgen turen videre til Røvollen. Dette er en selvbetjent DNT-hytte. Sammenlignet med de første dagene av turen vår, var dette en veldig kort etappe. Og det var egentlig helt greit. På Røvollen sjekket vi inn og spiste litt mat fra proviantlageret. Fint med litt variasjon! Utover dagen møtte vi en del andre folk her, det er tydelig at dette er et sted mange er innom. Enda vi var på tur før sesongen virkelig begynner. Vi delte ut frokostblanding, bacon og litt sjokolade rundt bålet. Til gjengjeld fikk vi både pølser, lompe og vin(!) Fredag pakket vi sekkene våre for siste gang og gikk utover til brygga. Herfra tok vi Fæmund II opp til Synnervika. Deretter gikk turen opp igjen til Røros, før vi igjen tok tog hver vår vei. Vi hadde en kjempefin tur! Nå er det bare å finne ut av hvor neste års ukestur skal gå...

Hei. Skal på en ukes ski og isfisketur i femundsmarka nå i uka etter påske. Lurer på om noen er kjent med isfiske i området i disse tider? Selv er jeg nokså fersk i isfiske-gamet. Er det f.eks. isfiske på faste røyevarp som gjelder også på denne tiden av året eller er det kun på høsten? Hvilket dybder pleier å funke? Tidspunkt på døgnet? Er det mest blink eller funker mormyska også? Maggot eller mark? Mange spørsmål, men alle tips tas imot med takk! Er ikke nødvendigvis på jakt etter den største fisken, vil heller ha litt kontakt med fisk ofte. Så om noen vil gi tips til et godt vann eller et godt fiskested send gjerne også privat melding. Tenker å holde oss i nasjonalparken. Blir såklart rundt røa-vassdraget,pluss områder rundt kratl-tjønnan og vonsjøene som bli besøkt. Ørreten begynner vel også å bite nå. Er det mest mormyska som gjelder da? Ellers så ser det ut til at været fortsatt blir stabilt fint framover, nokså kaldt, men pent vær og lite vind.

Har tenkt meg en rundtur i Femundsmarka i slutten av juli. Er fersking i dette området, og trenger derfor noen tips fra folk som har vært her før. Den omtrente ruten jeg har tenkt å gå vises nedenfor. Hvordan er det med mygg i slutten av juli i Femundsmarka? Hvilke vann anbefales for fiske? Hvor i Femundsmarka er det mest folk? Jeg er åpen for alle tips! Her er en grov rute av turen: Trykk på bilde for å få det større:)

Fantastisk i Femundsmarka Etter mye planlegging og pakking var alt klart, åttte-ni timer bilkjøring ventet. Jeg gledet meg VELDIG til å komme inn i Femundsmarka nasjonalpark for første gang. Det var så mange spørsmål jeg ville få svar på, hvordan er det å finne teltplass?, hvordan blir fiske?, hvordan er terrenget å gå i?, jeg vet at det finnes områder med mye blokkstein, men hvor? Kommer jeg til å treffe mye folk? Hvordan blir været? Alle disse spørsmålene (pluss mange flere) vil jeg få svar på i løpet av turen. Informasjonskilt om narsjonalparken Det var ettermiddag og vi (jeg skriver «vi» fordi pappa var med, det hadde jo vært litt rart om jeg hadde kjørt alene, jeg er tross alt bare fjorten år) kommet så langt som til Alvdal. Her sov vi en natt hos noen venner. Vi kler oss omog venter på ferga Fergen (Femund 2) går klokka 09.30 fra Synnervika til Røa, dermed ble det en tidlig avgang fra Alvdal (det er nemlig et lite stykke å kjøre). Klokka 06.00 våknet jeg, og klokken 06.30 var vi på vei til Synnervika. Her ble det spist noen skiver som en rask frokost før fergen kom. Vi traff også en hyggelig kar her på kaia (hei til deg!). På fergen spiste jeg en nydelig vaffel som jeg sikkert kommer til å sette enda mer pris på hjemturen. Femund II Turen opp til Røvollen turisthytte gikk ganske fort og greit, men det skal sies at sekken ikke var lett! På vei mot Røvollen Tung sekk! Krysser Røa Røvollen Videre gikk fulgte vi turistforeningens sti opp til Røvolltjønnane. Røvolltjønnan-stille og varmt! På veien kom jeg så nærme et reinsdyr at jeg nesten kunne ta på det! Reinsdyr Vel oppe ved Skogtjønna satt vi opp leir, etter en lang etappe var magene skrubbsultne, pølser og ris sto på menyen i dag, det smakte herlig! Mat til to personer! På kvelden var det tidvis litt bris, men ingen vak. Vi forsøkte det meste uten hell. Neste morgen var det skyfri himmel og ikke et vindpust, jeg så røya vake og spise fluer i vannflata. Det var nytteløst med sluk og spinner i slike forhold, tørrflue ville muligens vært nøkkelen (har noen tips til hvordan man kan fange røya, så skriv gjerne en kommentar!). Prøver stanga på kvelden ved Skogtjønna Da leiren var pakket ned tok vi turen mot øvre Roasten. Utsikt over Roasten Her traff vi en hyggelig kar på en av hyttene som kan leies. Vi slo oss ned en liten stund her og spiste lunsj. Han tilbød å ro oss over på nordsiden av Røa, vi takket gladelig JA. Vi sparte mange timer med gåing eller en skummel vading over Røa, da vi bare hadde 5 dager til rådighet. Fyren vi traff tipset oss om Roastbua (en åpen koie), den var ledig og vi bestemte oss for å ligge her for natten da de meldte regn den natta. Roastbua Før kvelden gikk vi en tur opp til Gislehåen for å prøve noen kast. Her dro pappa opp en Gjedde på 1,6 kg. Denne beit på møresild. Vi hadde aldri forsøkt å spise Gjedde før, så vi tok fileter og tok sjansen. Første Gjedde på turen Da vi kom ned til Roastbua igjen tok vi noen kast ved innoset til Roasten. Plutselig ropte pappa «Isak, hent håven, jeg har fisk på!». Jeg løp bort og stakk håven ned i vannet og fikk opp en fin og feit ørret, den var ikke av de aller største. Denne beit også på møresilda av en eller annen rar grunn. Første ørret på turen Stekt ørret og ris Dagen etter tok vi turen lenger opp i vassdraget, vi fulgte bekkene fra Gislehåen oppover til noen vanner. Det første av disse vannene var et typisk Gjedde-vann. Jeg forsøkte med møresilda pappa hadde fått fisk på tidligere på det første kastet. Vannet var klart og blikk stille, etter noen sveiv kunne jeg se sluken nærme seg land. Plutselig så jeg et beist av en fisk komme etter møresilden, det var en Gjedde, den nappet og jeg gjorde et kraftig mothugg, kampen var i gang! Jeg hadde bremsen på snellen passelig på, men denne fisken merket den ikke en gang! Bremsen ble strammet så kraftig at jeg selv ikke klarte å dra den ut. Etter noen minutter trodde jeg Gjedda var utkjørt, pappa prøvde å håve den, men så sprellet den vilt og hoppet ut av hoven. Etter å ha fått den inn til land igjen fikk vi håvet den opp på land. Vekten stoppet på to kilo! Min Gjedderekord Gjedda sammenlignet med vekta i størrelse Skarpe tenner Etter Gjedde opplevelsen gikk vi videre langs Storbuddhåen, her var det mye blokkstein og vanskelig å gå, det ble ingen fangst her. Her var det ikke langt unna at jeg sovnet! Da vi hadde kommet ned til Roastbua igjen tok vi noen kast på nordsiden av øvre-Roasten. Her dro jeg opp to feite og blanke ørreter som ble veid til 300 og 500g. To ørreter til, største på halvkiloen Av disse to ble filetert og kappet opp i små terninger og puttet oppi Lofoten fiskesuppe. Dette måltidet smakte herlig. Fin farge, men ikke røde Klokken 10.00 neste dag var vi klare til avgang. Vi gikk langs hele nordsiden av øvre-Roasten og fulgte en bekk opp til Litlsjøen. Her fant vi en fin leirplass på vestsiden av vannet. Leiren ved Litlsjøen Utsikt fra teltet Pappa tok første kastet med en lillauren spinner. Plutselig rykket det kraftig i stangen hans, og jeg sveivet inn så fort jeg klarte og løp bort med håven. Det var en fin abbor som ble veid til ca.500g, ikke dårlig! En av abborene herfra Etter noen timer med fisking stoppet vi, resultatet var fem abbor på rundt halvkiloen og to litt mindre, dette var mer en nok til en god fiskemiddag! Det smakte himmelsk med stekt abbor og ris. Kvelden ved Litlsjøen var fantastisk, jeg nøt hvert eneste sekund! Da var allerede siste morgen kommet. Jeg startet dagen med to store porsjoner med havregrøt, dette skulle bli en lang og tung dag. Havregraut-herlig! Etter at leiren var blitt pakket sammen bestemte jeg meg for å ta et kast med stangen som en avskjed. Jaggu beit det også på det ene kastet, en abbor på 500g, den fikk svømme ut igjen. Ned til Roasten tok vi en annen vei en opp, vi krysset ned på skrå istedenfor å følge bekken. Jeg lurte veldig på om det var mye blokkstein, men det viste seg å gå bra. På kompasskurs mot Roasten Store blåbær På vei hjem langs nedre-Roasten tok jeg noen kast, men fisken ville ikke bite, det er vanskelig å få fisk i så store vann fra land. Fin strand Molter Etter noen timer med pesing var vi nede på Røvollen igjen. Her tok vi en god pause, fylte drikkeflaskene og fylte på med noen kalorier. Vi bestemte oss for å ta en annen vei ned en vi gjorde opp til Røvollen, vi ville gå langs Røa og muligens fiske litt i kulpene på veien. Stien langs Røa syntes jeg var veldig fin. På vei nedover langs Røa I de øverste kulpene var det ikke noe fisk å få, men da vi kom litt lenger ned fikk pappa en fin ørret på, men vi mistet den. Denne fungerte helt klart best på turen Da vi kom ned til brygga ved Røa, pakket vi sammen stengene og lagde oss en real turmat hver. Matlagrene var rimelig tomme nå. Klokken 14.45 kom Femund 2 og hentet oss. Teorien min om at vaflene ville smake enda bedre på hjemturen stemte! Jeg kjøpte også en kald cola på hjemturen, det kan jeg anbefale etter noen dager i bushen! Det lille eventyret i Femundsmarka var over for denne gang, jeg har kost meg hvert eneste sekund av turen, jeg kan love at det vil bli flere (og lengre) eventyr i denne nasjonalparken! Nå venter en god del timer i bil. Ruta vår-fordelt på fem dager Les hele innlegget og andre turer her:)

Skal på min første tur i Femundsmarka 15-30 juni, og gleder meg som en unge. Valgt et par uker før fellesferien med tanke på hvor mange folk det er i marka. Teller ned dager og timer og klarer ikke å tenke på annet! Håper noen her kan svare på noen spørsmål og komme med gode tips. Ser for meg følgende rute; Gå fra Røsanden og fiske meg oppover nordbredden av Røa og nedre Roasten første dag. Vil slå første leir i nordenden av Litlsjøen og lurer på om det beste er å gå dit på øst- eller vestbredden av vannet? De neste dagene vil jeg opp til Styggsjøan og bevege meg østover mot Rogshåen til T-stien som går ned til Litlbuddhåen. Hadde egentlig lyst til å sjekke ut Revsjøen og ta noen bilder av Styggsjøkoia, men leser så mange steder at det området har blitt så slitt. Hva syns dere? Vet forresten at det bare er hvit fisk i dette området, men jeg elsker pannestekt abbor, så det går bra. Er også klar over at det er mye blokkmark i området, men er det noen som vet om steinene er på størrelse med biler eller fotballer og hvor tett de ligger? Ville det lønnet seg å gå ned til Litlsjøen igjen etter jeg har vært ved Styggsjøan i noen dager og fulgt øvre Roasten/røa østover, eller er det like ille der? Når jeg etter en liten uke kommer til Litlbuddhåen ser jeg for meg og holde meg til T-stien vestover igjen, og ta avstikkere til alle håene og tjernene i området for å fiske/campe (Storrundhåen, Storfisktjønnan, Kløtthåen, Storbuddhåen Kløfthåtjønnan osv.). Men i løpet av veien tilbake tenker jeg og entet ta et par dager ved Litle Vonsjøen eller nedover Grøtådalen. What to do??? Vonsjøen- hvordan er terrenget dit fra T-stien mellom Storfisktjønnan? Er det mange fine steder å campe der? Mye folk? Vind (det er jo et stort vann)? Fiske? Grøtådalen- har hørt at det er vanskelig terreng (trær som er felt av bever), gjelder det gjennom hele dalen? Er det best å gå på øst- eller vestbredden av Krokåthåen? Stemmer det at det er mest småfisk å få her? Fine campingplasser? De siste dagene av turen vil jeg gå langs sørbredden av Roasten/Røa på vei tilbake til Røsanden. Har hørt mye bra om Røvoltjønnan også, men jeg foretrekker litt skog rundt meg, så det får bli en annen gang. Er også litt folkesky når jeg er på tur. Greit å møte folk på stien, men om dere vet om det på noen av stedene jeg nevner er fare for å slå leir ved siden av en tysk turistbuss må dere gjerne rope varsko. Har også fått med meg at det er gratis å parkere i Synnervika. Er det fortsatt det? Hvor man vil langs veien? Er det alltid plass der? Finnes det kiosk/butikk i Synnervika? Turrapport med bilder kommer selvfølgelig! PS. Dere som har vært der i slutten av juni- hvordan klær bør man ha? Jeg tenker tynn turbukse, ullundertøy, en tykk høyhalset ullgenser, tynn jakke og et sett med regntøy. Fytti rakkern, dette blir så bra!!!