Søk i nettsamfunnet

Noen som har erfaring med Wolf camper? Dansk merke. http://www.wolfcamper.com/ Butikkutsalg i Molde, selger pr postordre. 4 pers 2800kr 8 pers 3200kr 12 pers 3700kr Vannsøyletrykk 2500mm Noen som har grunnlag for sammenlikning?

Mi erfaring er at step-in ikkje er heilt sikkert på skinnstøvlar, eg har fleire gongar mista dei under føring og kurs. Og det fins så gode og enkle løysingar utan step-in no at du slett ikkje treng lure på det. Mitt råd er å ikkje kjøpe setp-in til skinnstøvlar. Eit eksempel på gode stegjern er Grivel G12 (http://www.stibolt.as/fjellsportkatalogen.html) som vert levert med 4 ulike bindingar. Den som er avbilda er den beste synes eg. Det er plastkopp framme og bak. Trur den heiter New-Matic. Vi har brukt desse stegjerna til turistføring i fleire år og har minimalt med jern som går i stykker. Dei er også svært kjappe å ta på, like kjappe som step-in. Til og med på svært mjuke sko fungerer dei bra. Viss du vil ha nokre som du kan bruke på skisko så kan du vurdere Grivel G10W som er breie framme. Men dette er stegjern med mykje kortare piggar og for mindre ekstreme forhold. Eit anna godt valg er Salewa 12-tagger DRU stegjern (http://www.salewa.com/index3.asp). Same oppbygging som Grivel, lettare å stille og rimelegare, men ikkje så slitesterke. Ove

Jeg ser at det er mange som skal til Jotunheimen i sommmer. Det skal også jeg. 16. juli går jeg, min bror og datteren hans fra Memurubu over Besseggen til Gjendesheim. 19. juli tar vi en guidet tur til Galdhøpiggen. Gjett om jeg gleder meg. Håper bare at været blir perfekt.

:D fredag, 30.5: Vi startet (alt for) sent og gikk på Ringstind. Været ble bedre og bedre. Ca. 50 meter under toppen satte vi teltet. Stakk oppom toppen rundt kl 21:00 og kunne nyte kveldstemningen. Det ble en kald men grei natt. Vi stilte vekkeklokken 05:00 for å se solformørkelsen. Den var fin men ikke noe vannvittig opplevelse. En advarsel til alle: Innerst i ringsdalen så må man tar opp til venstre og krysse noen bratte skråninger for å nå breen. Om ettermiddagen er det veldig rasfarlig. Akkurat da vi var inne i skråningen så kom da et kjemperas dundrende ned. Vi slapp unna men det kunne har gått galt. Etterpå kunne vi observere flere ras på samme stedet. Vi var rett og slett for sent ute. Jeg, som alpemann er vant til å være ferdig men en skitur rundt 12:00 eller 13:00 for å unngå å bli tatt av våtsnøras. Det ser ut som å være den riktige strategien for ringstinden også!!! Lørdag, 30.6. Vi kjørte ned ringstinden til skaret mellom midtre og østre ringstind. harde men gode telemark/randonee forhold. stakk oppom renna til stølmaradalstind. fantastisk utsikt fra toppen til all de ville hurrungane tindane. deretter, rundt halv ti kjørte vi ned den bratte renna og seilet bortover til innsteget til lavskaret. ditt opp var det bratt men greit. skulle ikke gås om ettermiddagen grunnet rasfare. rundt 11 startet vi i retning nordre midtmaradalstind. dette var alpinklatring. morsomt, via et stort hull kunne vi passere pinaklene. grad tre minus med telemarkstøvler var vanskelig nok for oss. sikret hele veien forbi pinakklene og opp svaret. deretter var det lett til topps. fantastisk topp midt i smørøret til hurrungane. etter å ha klart oss greit tilbake til lavskaret kom det absolutt verste!!! ned skagastølsdalen. Isete, hard snø renne, 45-50 grader, klippe imellom. her var det absolutt forbudt å falle. dessverre heller ikke noen gode sikringsmuligheter. vi brukte snøbolter. klokka tre nådde vi hytta på bandet og kjørte ned til turtagrø. en lang og glimrende tur var over og vi innmari trøtte!! søndag, 1.6.:Vi bestemte oss å bestige skaggsnebb via den bratte snørenna som synes så godt fra sognefjellveien. renna var greit å gå i men virker litt ras utsatt. store skavler truer renna. vi valgte derfor å holde oss på venstre sida. alt var frossen. det er en forutsetning. er alt mykt i renna så er sannsynligheten for ras veldig stor. man burde være ute av renna senest rundt 10!! siste stykke oppom skaggsnebb var en lett og fin taulengde. nedover i skaret mellom skaggsnebb og bakerste skaggsnebb gikk det greit. derfra kjørte vi litt ned og tok bakerste skaggsnebb bakfra! her må man krysse en bratt fjellside men det gikk greit. samme vei retur og nedkjøring nesten til bilen ved geitsetra. dette kan kalles en fjellklatrers drømmehelg

Hei! Jeg tok turen til Kvitingskjølen fra Brimi Fjellstue 18.mai 1997. Gikk da over alle høyder og knauser over 2000 meter pluss en del lavere topper; gjorde en skikkelig rundtur ut av det. Dengang måtte jeg bære skiene de første kilometrene, mens det var mer enn nok snø over ca 1300 moh. Hele rundturen ble på nesten 35 km og jeg var borte 11-12 timer, men da var altså jeg oppom bl.a. Grjothovden og Tessefjellet også. Skal du kun ta toppene over 2000 m, blir nok turen på ca 25 km. Fra Brimi Fjellstue og opp til nordtoppen på 2025 moh brukte jeg nesten 5 timer uten skifeller og med en del pauser. Det er ihvertfall et ypperlig skiområde med slake fjellsider og der slipper du garantert å gå i kø. Nils

Jeg har erfart at ørreten biter bra like etter at isen forsvinner på fjellvanna. Er det en god regel? Fisken biter visstnok best når vannet har temperatur mellom 8 og 12 grader. Det har jo ikke fjellvanna på denne tiden... Noen som har erfaringer her? Jeg savner fjellfisket...

Jeg har holdt på en del med kano/kajakk gjennom 5 -6 år som leirskolelærer. Mine meninger er nok litt preget av at jeg ser etter utstyr som tåler meget tøff behandling av mange forskjellige mennesker. Aluminiumskanoer opplever jeg som forholdsvis ømfintlige for vind. De er gjerne høye og har forholdsvis flat bunn med en minimal kjøl, slik at avdriften kan bli stor. De er riktignok bortimot vedlikeholdsfrie, men de tåler dårlig slag og dunking mot hardt underlag før de blir deformert. Slike bulker er vanskelige å gjøre noe med. Når det først går hull på dem, er dette en tungvinn sak å reparere. Personlig er jeg veldig glad i plast. Det er ikke vakkert, og har vel ikke noe videre sjarm, men det tåler det utroligste, krever minimalt med vedlikehold, og er enkle å reparere eller lage tilpasninger på. Jeg har selv en elvekajakk som etter en røff tur i elva hadde endt opp med to store hull i baugen. Jeg kjøpte den for 150 kr., og fikset den med plastikk fra en 2-liters isboks, limpistol og ei blåselampe. Det er 12 år siden, og det holder ennå. Tenker du på kajakk, er det verd å vurdere en såkalt "recreation-kajakk". Jeg tror det er det de kaller dem. Forholdsvis brede og stødige, men med brukbart fartspotensiale, selv om du nok kan glemme å holde følge med havkajakkene. Jeg har bare prøvd en tomannsvariant fra Dagger, men samme kajakken finnes i to enmannsutgaver. Eian Fritid er forhandler for dem. Anbefaler for øvrig å lese Øystein Køhns bok "Padling", som gir en god innføring i både valg og bruk av utstyr.

Det er nydelig nysnø over 12-1300 meter i høyfjellet, bl.a. Valdresflya og flere minusgrader i natt. Kanskje vinteren har fått en sjanse nr. 2? Bare pass på de stedene tynne snølag dekker bare steinflyer. Fordel med eldre, kasseringsklare ski? Sola skinner og den som kan være på ski i dag er heldig!

Påskesolo Fra Finse til Haukeliseter Klokka er litt over fire på morgenen. Toget er i rute til Finse stasjon denne skjærtorsdagen i påsken 2003. Siden Geilo har jeg tittet ut på en fantastisk fullmåne som bader vidda i gyllent lys. Her blir det ikke snakk om å sove et par timer på Finse - denne stemningen må nytes: Der ute! Derfor starter påskens soloprosjekt ganske tidlig. Av Lars Selvfølgelig er det flere som skal gå sørover, men alle forsvinner inn i Finsehytta for å sove litt. Derfor er jeg helt alene når jeg passerer DNTs kjempehytte. Bare månen holder meg med selskap. Og for et selskap. Jeg tror månen må være full denne natten. Føret er skarpt, og smurningen fyker av. Det er ikke så nøye - her er det rimelig flatt og fint. Tid har jeg nok av - ingen savner meg før tirsdag kveld. De tolv milene ned til Haukeliseter må jo være unnagjort til da! På ryggen har jeg alt som trengs - frihet i en ganske tung sekk, som vi kaller det. Telt, sovepose, mat for 3-4 dager, mye førstehjelpsutstyr og ellers det som trengs. Hadde håpet å komme under 20 kg, men det gikk ikke. Med halvannen liter vann og maten stoppet vekta på 23 kg. Det er nærmer en fjerdedel enn en tredjedel av kroppsvekten, og egentlig ganske greit. Har hatt atskillig tyngre bører denne vinteren (se Vinterfjell). Men, tilbake til viddene sør for Finse. Månen nytes. Lyset beundres. Fjellene som bryter mot himmelranden. Etter hvert lysner det fra øst. Solen er på vei! Aldri har vel meteorologisk institutt meldt bedre vær enn denne påsken. Og det holder stikk! Akkurat i det sola dukker opp over horisonten tar jeg en stopp. Henger på stavene og ønsker den velkommen! Det er bare oss, enda en time. Så blir jeg tatt igjen av førstemann. Klokka sju er jeg fremme ved løypedelet Kjeldebu/Krækkja. Her blir det frokost, og tredjemann i løypa dukker opp. Sola varmer nesten allerede - det er helt fantastisk! Putter klisteret i underbuksa mens jeg spiser, i håp om at det skal bli litt lettere å få på skia… Velger å gå gjennom Helvetesjuvet (den vestre løypa) ned til Kjeldebu. Det er ikke noe sjakktrekk. Fremdeles er klokka VELDIG tidlig, så det er beinhardt. Jeg er utrolig forsiktig ned bakkene. Hadde ikke vært kult å ligge her med brekt bein eller hofta ut av ledd… Bauting nedover er et skikkelig sjakktrekk, men det er sporete og rister fælt. Men, det går bra! Er på Kjeldebu litt før 11. Ganske spesielt. Bare fem timer. For noen år siden brukte jeg nesten 11 timer med diaré fra Finse om Sommeren på samme distanse. Ski er fint! Får i meg litt mat, skriver meg inn i boka, og snakker litt med hyttevakta. Kreftene kommer tilbake, og det er jo ingen vits i å sitte her… Derfor får jeg på meg sekken igjen, og legger av gårde til Dyranut, som jeg ankommer et par timer etter. Her blir det en hamburger og litt prating. Dekning er det også i området. Faktisk helt til Kjeldebu, og nesten ei mil sør for Dyranut. Litt nedtur. Skal jo liksom være i ødemarak, og den er som kjent definert som et område uten GSM-dekning. Men, det er nå koselig med SMS fra venner og kjente også… Effektivt går jeg to og en halv time til, og ender sør for Langevatnet. Da er klokka litt over 17, og jeg er ganske kjørt. Har vært på farten i 13 timer, og gått ca 5 mil. Teltet kommer fort opp, og det blir Real turmat og kakao. Deilig! Prøver også å finne vann etter grave-metoden, men det funker ikke… Vet ikke helt hvorfor - smelter snø. Påskesnø smaker IKKE godt! Ligger i teltåpningen fra halv åtte. Har ikke tatt med noe lesestoff, ingen radio. Bare nyte. Slappe av. Ser sola forsvinner i horisonten. Flott solnedgang. Jeg forsvinner inn i drømmeland, og blir der. Lenge… Våkner nemlig ikke før 10 på langfredag. Har ikke vært på do engang. Kroppen min tar som regel den hvilen den trenger. 13 timers tur i går, krevde altså 13 timer søvn i natt. Er heller ikke så effektiv denne morgenen. Nyter frokosten foran teltet. Frokostblanding med varmt vann. Ikke så deilig de første gangene, men nå er jeg vant til det. Halv ett er jeg klar for avgang, og tusler videre mot Sandhaug. Dit ankommer jeg klokka to, og spiser en karbonade. Sitter i sola og snakker litt. En av de jeg snakket med mente han hadde sett flere skutere enn skiløpere. Jeg tror kanskje ikke det var helt sant, men det var mye skutertrafikk mellom Dyranut og Sandhaug. I en av bakkene ble jeg kjørt forbi av en skuter som snørekjørte med tre skiturister bak. Er det sånn det blir å gå fra hytte til hytte om noen år? Jeg håper så absolutt ikke det… Bessø ses fra Sandhaug, og du går fint dit på under en time. Langfredag var det skutere på tunet, og stanken lå tett i solveggen. Jeg var bare innom for å fylle vann. På vei opp til hovedløypa ble jeg kjørt forbi av en skuter med en mann i t-skjorte. Antagelig hadde det blitt for varmt i solveggen. Derfor måtte han kjøre seg kald igjen. Dette ble gjort ved å "harve opp" kvista løypa den neste kilometeren. Nå var snøen så råtten, at dette passet dårlig. Skiene mine sank nedi til midt på leggen, og jeg forbannet lystkjøring med skuter ganske friskt… Fra Bessø til Litlos tok det sin tid, og jeg var ikke der før litt over 20. Gikk innom for å skrive meg inn i boka. Greit å vite hvor jeg ble borte, hvis jeg nå skulle bli det… Da jeg setter på meg skiene, lurer noen på hvor jeg skal nå. "Må vel litt videre", sier jeg. "Har telt og middag i sekken, det er sånn jeg liker det!" "Get a life!", sier de. Ja, vi har nok litt forskjellige preferanser. Nå skal det sies at jeg er veldig glad i DNTs hytter, men i påsken blir det altså for fullt. Da er det mye frihet i et lite telt, selv om sekken da veier litt mer. I skråningen ned til Litlosvatnet fant jeg en bar flekk (!) hvor jeg slo opp teltet. Det ble første natta med barmark under teltet i år. Kuttet ut middag denne kvelden, da jeg hadde spist ganske kraftig med havrebomber rett før Litlos. Brukte heller litt tid på å finne vann. Gravde 5 hull nærmere og nærmere bredden. Til slutt fikk jeg stukket hull med staven i isen. Kult - da har jeg tilgang til godt vann! Pumpa til MSR Dragonfly-apparatet virker lekk. Den står i flaska hele veien. Før i vinter har jeg brukket to stykker. Det blir nok Primus eller et annet merke neste år. MSR sin platdingspumpe er rett og slett for dårlig. Hvis du skal kjøpe kokeapparat, så råder jeg deg til å se nøye på pumpa - virker den solid? Å leve på vinterfjell uten kokeapparat er kjipe greier… Kryper inn i teltet 22, og får nok en natt med deilig søvn! Våkner litt over ni av at folk kommer på ski ned på vannet nedenfor teltet. Teltet har rimet veldig i løpet av natten, så det å sette telt på bar flekk er antagelig ikke det lureste du gjør. Men, det var koselig! Det tørker likevel fort opp i sola. Jeg har et telt som står av seg selv (Hilleberg Unna), så det er bare å snu det rundt i sola ettersom det tørker. Underfrokosten lar jeg skiene stå med sålen mot sola. På den måten brennes smørningen inn i skia. Kjører en blanding av universalklister i bunnen, og rød sølv voks oppå. Om morgenen bruker jeg mer universal (men det er fremdeles bakglatt), og om ettermiddagen mer rød sølv (da er det ok). En del av de jeg snakket med anbefalte noe som het VR75 på ettermiddagen - det får testes ut neste år… Frokosten nytes i t-skjorte, og jeg smører meg godt med solkrem. Dagene er jo helt skyfrie, men jeg tror det går bra. Bruker vannfast solfaktor 16. I dag kompletterer jeg med sinksalve på leppene og nesa. Ingen vits i å bli brent. Blir nok bruk nok… Avgang litt over 11. Ferden over vannene går som en lek, og det er en tent undertegnede som gyver løs på moten ved enden av vannet. Før siste oppoverbakke til Hellevassbu blir det lunsj i sola. Finner et nydelig sted i lyngen. Spiser havrebomber og fløtemysost som vanlig… Så sovner jeg! Heldigvis ikke noe særlig mer enn en halvtime. Her kunne det fort blitt kokt hummer… Selv i t-skjorte blir det VELDIG varmt oppover, og bakken ned til Hellevassbu gjør godt. Her nede blir det nok en innskriving i boka. Snakker litt med hyttevaktene. Mye folk. De forteller at det arrangeres "NM i kroppslyder" hver kveld klokken 23. Kan ikke si jeg savner verken deltagelse eller overværelse av det mesterskapet… Tar med meg litt vann fra vannhullet ved Hellevassbu, og begir meg videre sørover. Dårlig råtten snø, og bølger som sporet går over. Men, halv sju er jeg midt på Årmot Vatni. Her slår jeg leir på vestsiden 50 meter fra kvista løype. Utsikt mot Vesle Nup, og lett tilgang til vann i bekken nedenfor. Kjenner at kroppen er ganske kjørt for væske, og drikker en del vann. I tillegg går det med ei ny pakke Real turmat (dyr luksus) og to gode kopper kakao. Nå er det ikke igjen mer enn ei drøy mil til Haukeliseter. Denne natta settes en personlig rekord. Antagelig er det ikke et menneske nærmere enn en mil denne natta! Før hadde jeg nok kjent meg litt usikker på grunn av det, men nå bare nytes det. Ligger og ser på Vesle Nup forandrer farge i solnedgangen. På natta blir jeg stående med buksa nede. Stjernene gnistrer fra himmelen. Det er utrolig flott. Til slutt kjenner jeg at det er kaldt, og finner veien tilbake i posen. Men, jeg drar opp hele fronten på teltet, og fortsetter å nyte. Utrolig så mange stjerner denne natten. Jeg kan et par stjernebilder, men her er det altfor mange stjerner til å skille det ene fra det andre for mitt vedkommende. Men, er det så nøye? Det er flott - storslagent! Jeg føler meg fryktelig liten der jeg ligger. Det lyset jeg ser fra disse stjernene ble sent ut lenge før jeg ble født! Det er jo helt sprøtt… Våkner halv ni av de første fra Hellevassbu. De må ha startet tidlig, men skal sikkert rekke 12-bussen fra Haukeliseter. DET gidder ikke jeg. Sola skinner fremdeles, og frokosten inntas i lang underbukse! Likevel drar jeg også av gårde klokka 10. Satser på litt soling nord for Haukeliseter. Stigningen opp bak Veslenup er ganske drøy, og dette er eneste gangen på turen jeg gjerne skulle hatt feller. Blir nok kortfeller på neste tur her… Så kommer utfordringen - må jo levende ned på andre siden også… Bauting, bauting og atter bauting. Snøen holder overraskende bra, fordi det har begynt å blåse litt. Derfor er det på med anorakk, og den har ikke blitt brukt mye disse dagene… Ved Store Venaretjørn tar jeg en svipptur bortom der vi lagde snøhule med skolen (se Vinterfjell). Ingenting kunne skimtes av hulene nå, bare litt møkkete snø der vi hadde helt ut mat. Det er også merkelig å se hvor annerledes landskapet er med mye mindre snø. Går tilbake til sjøen, og graver en liten levegg. Her blir det lunsj, og nesten en time slumring. Blåser kaldt, men ligger i le. Etter hvert dukker den første skya opp, og da er det like greit å ta siste bakken ned til Haukeliseter. Den er ganske snøfattig, og det blir igjen mye bauting. Her er det såpass mye stein, at det blir ekstra forsiktig. Hadde ikke vært spesielt kult å skadet seg på de siste par hundre meterne… Vel nede på Haukeliseter møtes jeg av kjempemasse biler. Fjellturisme av i dag er jo ofte i bil… Bruker litt tid på å finne et tidspunkt da det ikke er milelang kø for å få middag. Kjøttkaker gjør godt etter frysetørrede middager… Bussturen til Bø blir lang. Nå er det over: Friheten, det "gode slitet" og nærheten til naturen. Hjemme venter prosjektoppgave og eksamener… Vidde og ski skal byttes med PC og bøker. Går nok greit, men slike overganger tar gjerne noen dager… Denne artikkelen er publisert med bilder, galleri og litt faktainfo på www.adrenaline.no

Jeg har gått deler av hesteskoen rundt Leirbreen; gikk fra Kalven til SØ for Kniven i juni 2000, med avstikker til Storebjørn. Været var strålende, og jeg gikk på ski fra Krossbu og helt opp til ca. 1900 meters høyde på Kalven. En flott tur jeg aldri glemmer Les mer på http://home.no/nfo2000m. Imidlertid har jeg mange ganger tenkt på å fullføre traversen. Dette er en lang dagstur, og gjøres enklest som vårskitur (om sommeren går det mer tid på anmarsj og retur, og det er mer krevende å krysse breene). Jeg har studert litt på saken, og det virker som om problemet er å komme seg opp på Store fra Kniven. Her skal det være mulig å gå opp ei grusrenne, og dermed unngå klatring på eggen (sjekk "Klatrefører for Jotunheimen"). Regner med at hele traversen kan gjennomføres på under 12 timer hvis man er i noenlunde god form. Torgeir

Jeg har gått Skagastølsryggen nordfra og sørfra. Det er en lang dags tur, mye tid spart hvis du er i følge med noen som har gått der før. Klatring/rappell (avhengig av hvilken vei du går) er det fra V-skar til Midtre, over Patchells sva / Halls hammer, fra Vesle til Mohns skar og Slingsbys rute fra skaret til Storen. Mange velger å gå med løpende mellomforankring mellom de nevnte steder. Ha respekt for Vesle, her har det vært flere fatale ulykker! Fra Bandet er valget mellom Heftyes og Andrews ofte et spørsmål om hvor køen er kortest, Vigdals sva er en artig variant til Heftyes. Sjekk rutene i NTKs fører for Jotunheimen. Jeg skrev i sin tid en artikkel om turen over ryggen i NorKlatt (forløperen til Norsk Klatring): Skagastølsryggen - i historisk perspektiv. S. 16-20 i: Norklatt 58 nr 2 juni 1992. Den kan jeg sikkert skaffe om det skulle være interesse.