Søk i nettsamfunnet

Er det noen som vet om en nettside, som viser bilder av hvordan barneselen skal festes på en 3 åring. Tenker da på en sele som går over skuldrene. vet at slike seler er å få lånt i Fantofthallen ihvertfall. Vet noen om det er mulig å låne i Bergens hallen også? Andre ting som kna være lurt å tenke på med buldring med en 3 åring?

Siden det har vært mye trollprat her på forumet, så passer det kanskje med et turreferat fra en trolltur? Da det som trolldom vart blå himmel etter at det hadde regnet trollkjærringer i flere måneder, så kriblet det etter en fjelltur. Tur til Brureskaret og Store Trolltind har stått på turlisten i høst, men siden jeg vil ha med den trolske utsikten fra toppen, så er en avhengig av gode værforhold. Når ikke vårherre har spilt på lag de dagene jeg har hatt anledning, så har det ikke blitt noe av. Før nå. Var noe usikker på forholdene, men jeg ville hvertfall se hvor langt opp jeg kom. Trollstigen var fremdeles åpen, og jeg parkerte som eneste bil på plassen nærmest utkikken. Asfaltert sti mot utkikkspunktet før tar av til høgre opp noen knauser og følger høyden innover dalbotnen. Stien er enkel å følge. Etter ca en halv time kommer en til Stigbotnen og stien går over til ur. Resten av turen er urgåing. Varder viser vei et stykke. Ingen trollete kuer var å se, ei heller sorte prikker foran eller bak på stien. Bare nede ved Trollstigen kom det jevnt en og annen bil som stoppet og tittet trolltatt på utsikten. Her oppe virket fjellet livløst, bortsett fra en enslig rype som forskremt flakset opp som troll av eske. Etter å kommet seg opp uren til enden av Storgrovbotnen, så åpenbarer "baksiden" av Trolltindene seg. For damer av den gode gamle sorten der håndverk er en flid, er utseende av vrangsiden like viktig som rettsiden. Trolltindene/Trollveggen består prøven siden også denne siden er et majestetisk skue... En kan bli trollbundet av mindre. Veien går videre rundt enden av Storgrovbotnen før en svinger utover langs siden. Her går mange ukjente "feil" og istedet for å gå utover fjellsiden, sikter de seg inn på nærmeste skar rett frem. Varder viser ikke alltid rett vei, og har mange nok gått feil og dernest bygget sin egen varde så blir det ikke noe bedre... Trollunger! Utover fjellsiden vises tråkk her og der, men består for det meste av ur. Det er bare å holde kursen høyt oppe. Desto raskere en vinner høydemetre, desto bedre. Etter et felt med grov ur, hvor også hendene måtte taes i bruk, kommer jeg til begynnelsen av snøfeltet. Dessverre viser det seg at snøen er hard og isete og uten stegjern blir det å sparke seg spor skritt for skritt. Innser etter hvert at jeg må gi opp Brureskaret, men jeg vil i allefall gå et stykke på vei. Ser flere spor i snøen. De har tydeligvis blitt laget når snøen har vært mykere. Etter islaget i sporene og avrundingen i sporkanten, kommer jeg til at de ikke kan være fra samme dag. Stusser over at alle sporene går oppover, ser ikke noen returspor noe sted. Sitter det en gjeng landtroll oppe på toppen mon tro? Får svaret i avisen dagen etter, da en bonde i romsdalen rapporterer om basehoppere som omtrent landet i forhausteren hans lørdag formiddag... Oppe ved foten av Trollkjerringa gir jeg meg. Da er jeg på høyde med Brureskaret, og bare horisontal forflytning langs Heen's highway gjenstår. Men highway'en er smal og utsatt, og med det glatte underlaget tar jeg ikke sjansen videre. På returen passer jeg på å plante hælen med god tyngde i de oppgådde sporene. Med glatt membranbukse er det lite fristende å ta seg noen aketur. Er snart nede i ura, og da blir det å hoppe fra stein til stein igjen. Etter underkant av seks timer er jeg tilbake i bilen og klar for å ta landeveien fatt. Underveis blir det en kort stopp på Linge for å kjøpe frukt og honning av en fruktdyrker som hadde stilt seg så laglig ved garasjen sin. Nærmere kilden kommer en vel ikke? Legger ved noen bilder fra turen, samt et bilde fra Brureskaret, tatt en klar høstdag for noen år siden, for å vise utsikten. Bildet er tatt ved siden av exit eller som det står på stenen: 800m until impact.

Det var spådd lettskyet for denne søndagen, så jeg pakket sekken og dro av gårde i 7-tida. Det var fortsatt mørkt, men jeg kunne skimte et lett skydekke. Jeg parkerte på Brunstad i Sykkylven og gikk opp til Brunstadsetra og videre inn Brunstaddalen. Det var godt med vind i lufta og skyene beveget seg fort. Over skoggrensa skrået jeg opp mot Koppeskardet. Fjellsida opp er bratt og tung, men lettgått. Ved å gå noen hammere direkte, klarte jeg å få noen greie klyvetak. Disse kan enkelt unngås. Fra skardet videre over topp 1276, Saurdalsnibbas fortopp. Denne har en pf på ca. 70m, men har likevel ikke annet navn en "fortoppen". I nordsida av Saurdalsnibba kom utfordringene. Siste 30m hadde bratte klyvetak, kombinert med frosset nysnø og noe is. Med litt sikk-sakk klyving og noen litt utsatte tak, sto jeg på topplatået (1342). Utsikten mot Brunstadhornet og Brekketindane er alene verdt turen! Jeg ville nå inspisere en tredje Saurdalsnibbetopp. Denne er delt ved ei ca 20m dyp kløft fra hovedtoppen. Enkel klyving fra sør. Videre gikk turen ned i Saurdalen og enkelt opp på Bolten (1158) via ei bred side fra øst for Saurdalsvatnet. Nedstigninga til Brunstadskaret var bratt men grei. Jeg sto nå ved et veiskille. Jeg hadde tatt med stegjern og isøks, for jeg hadde lekt litt med tanken om å legge returen via Geitskaret og Gullmorbreen. Kneet brummet litt (old news), men ellers var formen fortsatt grei. 1500 høydemetre hadde sålangt blitt tilbakelagt. Å gå Geitskaret ville gi meg ca. 500 høydemetre ekstra + 2-3 timer. Været var ikke like lettskyet lenger, men jeg bestemte meg for å ta omveien. Kald vind i Habbostaddalen gjorde at det ble gående buffê. Jeg la i vei opp til Steinreset, tyngre nå enn tidligere. Dette området bærer navnet sitt med fulle. Det ble noe trasking i stor ur, før jeg begynte på siste stigninga opp til Geitskaret. Det gikk skikkelig trått, men med Lille Brekketind i mot lindret det smertene noe. Slogen var nå hele tiden bak, så den åpenbaringen man får ved å gå motsatt vei uteble. Ei bratt bretunge, ca. 30m høy, har vært adkomsten min til/fra Gullmorbreen tidligere. Men i dag, så sent på året, var breen isete med et 3-4cm lag nysnø på. Det var vanskelig å se hva som var blåis og ikke. Uten sikring hadde jeg ikke særlig lyst å prøve meg på denne nedgangen. Jeg valgte derfor å traversere under Brekketindane en 50-100m før jeg i løs ur og delvis isete fant ei slakere adkomst til breen. Isøksa ble leita fram og stegjern tatt på og jeg gikk ned over bresida. Et par smale sprekker på breflata gjorde at jeg la turen i en bue, og fikk passert evt skjulte sprekker på tvers. På blåis opp til breens høyeste punkt, og videre ned i retning Gullmordalen. Flere sprekker i denne nedstigninga. Jeg passerte øverste sprekk, og fulgte øverste del av breen i østlig retning. Jeg unngikk dermed de største sprekkene, og kom inn på et slakere, sprekkfritt blåis område. Videre gikk turen langs østsida av Gullmordalsvatnet, ned Gullmorbrekka til Velleseterdalen og ankomst bilen 9,5 timer etter avgang. Det var lite saft igjen i beina, men etter en slik rundtur tenker man ikke på slikt. På turen møtte jeg ei enslig sjel (han tenkte sikkert det samme ) og et par rypeflokker. Ellers hadde jeg fjellet for meg selv, herlig

Henger meg på trenden.....

Inspirert av Peder K. så inviterer eg til gjettekonkurranse. Mogleg denne er litt vrien: Kva slags topp er avbilda nedanfor?

Turen skulle egentlig gå fra hellemobotten til Katterat, men pga flomstore elver brukte vi så mye tid og mat at vi måtte kutte turen og gå ned i skjomdalen.... For deretter å fikse oss transport til Narvik hvor bilen stod... --------- Vi starta søndags tidlig fra Harstad med bil, kjørte til Narvik hvor vi møtte faren til en kompis av meg som kjørte oss derifra til Kjøpsvik, så vi kunne sette igjen bilen i Narvik. I Kjøpsvik hoppa vi på øydronningen og båta innover tysfjorden og ankom hellemobotn etter 2 timer. Overskya... Tåka hang langt ned i dalen og det regnet!!! Dag 1, Hellemobotn - Røysvatn, 35 km, 13-15 timer - Ca 16:30 satt vi i marsj innover dalen langs turløypa. Hellemobotn er fantastisk! Loddrette fjellsider, fosser nedover svaene og dype canyoner med ei flott lakseelv som renner gjennom dalen. Etter flere timers gåing å en liten "lunsjpause" tok vi kveld etter turens første vading ca klokken 24. Vi hadde tilbakelagt ca 700høydemeter og gått ca 1 mil i luftlinje. Vading var noe vi skulle få gjøre nok av på turen. Vi hadde med joggesko slik at vi kunne kjøre "commando" og gå med joggeskoa for å unngå å ødelegge føttene på steinete elver. (Det var meget smart gjort av oss). Dag 2 våkna vi opp til sol på presenningen vi lå under. Vi tok en kjapp frokost og satt i marsj. På de første 2 dagene skulle vi tilbakelegge 3,5 mil i luftlinje og deriblant Norge På Tvers. Med 2,5 mil i luftlinje igjen til Røysvatn hytta visste vi at dette kom til å bli en lang dag... At det skulle bli en hælvettes dag med 15 timers marsjing var vi ikke klar over. Dagen var fin innover en nydelig dal på svensk side av grensa, mektige fjell fra 1000 - 1800 moh rundt oss på alle kanter. Flere vadinger i flomstore elver som gikk forholdsvis greit, men et vanvittig tungt terreng. Opp og ned hele tida. Så skjedde det helt geniale. DRIT SLITNE og med 5 km igjen til hytta møter vi veggen. Ei stor hælvettes flomstor elv med for mye strøm til at vi klarer å komme oss trygt over på anbefalt plass (iflg. turistforeninga). Vi tok beina fatt og vandra oppover elva i håp om å finne en trygg plass å krysse elva. Etter noen tunge kilometer fant vi tilslutt et innløp til et vann som var ca 50 meter bredt og ikke så fryktelig mye strøm, vi kom oss heldigvis over uten noen skader og fall. turistforeningens hytte ved Røysvatn er temmelig utilgjengelig. Den er faktisk mindre besøkt enn Mt.Everest. Den minst besøkte av turistforeningens over 300 hytter. 2 dagsmarsjer tilbake til mobildekning og minimum 2,5 dager videre langs ruta til mobildekning. Så utilgjengelig er det viktig å ikke gjøre noe dumt... Vi viste at det ville ta minimum 2 dager før vi kunne få hjelp. Men standarden på hyttene er helt suveren. Vi var jævlig slitne da vi ankom røysvatn dag 2 og valgte derfor å ta dag 3 som hviledag. Denne dagen kåra vi Røysvatn mestern i "idiot"... En fin dag. Pannekaker til middag. Dag 3, Tørke klær/hviledag - Den fysiske statusen vår var litt under par og vi tok en herlig hviledag på de flotte røysvatn hyttene. Dag 4, Røysvatn - Pauro, 28 km, 9 timer - Detta skulle liksom bli den fine dagen. Med broer over de verste elvene og en koselig tur uten de store stigningene. Og det svarte til forventningene, bortsett fra at den førsta broa vi kom til var ødelagt så også her ble vi våte. Møtte en svær reinflokk. Trivelig med reinsdyr, fikk minner tilbake fra da jeg var mindre og var me samene i nord på fjellet og samla rein. Så skjedde det igjen. Mindre enn 5 km fra Paurohytta. Ei svær elv hvor broa var tatt av flommen. Vi har følgende alternativer: 1) overnatte ute, gå tilbake til røysvatn og derfra til hellemobotten for å ta båten som går om 5 dager. 2) gå rundt et hælvettes svært vann (ca 1 dag) med kryssing av endel elver som vi ikke vet hvordan er eller 3) svømme over bukta hvor elva renner ut. Vi valgte det siste. Der vi kryssa var det mellom 30 og 35 meter bredt, med forholdsvis sterk strøm. Isfritt der vi skulle over, men 50 meter lengre ut i bukta lå isen "trygt og godt" på vannet. (vi turte ikke gå over isen nei...) På forhånd hadde alle kjøpt inn ortlieb bager (109 liter) som vi hadde i hovedrommet slik at vi kunne holde ting tørt, samt at vi hadde med et tau på 25 meter. Leif som vi hadde mobba som faen fordi han hadde med seg vadebukse på turen ble geniærklært her. Vadebukse med et belte strammet skikkelig til ved linningen og liggende på sekken sin klarte han forholdsvis tørr å krysse vannet. Ble stående å knote i vannet i ca en halvtime når vi knota å prøvde å forlenge vårt for korte tau slik at han kunne komme seg i land og få av seg vadebuksa og sende den tilbake i en ortlieb bag. Det var så sterk strøm og så kaldt at å svømme uten sikringstau og vadebuksa på slik at man ikke ble så våt var livsfarlig. Nestemann svømte over på samme måte som leif, men ble stående i vannet, mens jeg og sistemann hoppa uti vannet nakne, klamra oss fast i en sekk som var festa i tauet og ble dratt/svømte over. Hadde dette vært nært bebyggelse ville jeg ikke uroet meg i det hele tatt, men det faktum at vi ikke engang viste om vi ville komme oss over de siste elvene og nå hytta samt 2-3 dager fra mobildekning så var det litt på kanten gjort. Skummelt å få en skade eller hypotermisk person så langt vekk fra hjelp. Mellom svømminga og hytta viste vi at det var plassert ut 2 joller som skulle brukes for å forsere neste hinder. Her var vannet ca 40 meter bredt, med STERK strøm og STERK vind. Jolla på vår side av vannet var fin den, men med ei knekt åre var det med nød og neppe at førstemann kom seg gjennom strømmen og fikk satt opp et fast tau over vannet slik at vi trygt kunne komme oss over alle mann. Detta ordna vi med å ha 2 tau i båten, ett på hver side av vannet og dro båten med en person oppi mellom oss. Men vi nådde da hytta. ****blaute, slitne, kalde og sultne bestemte vi oss for å ta en hviledag også her. Dag 5 gikk med på å spise sekkene lettere, tørking av vått tøy og kortspilling. Dag 6 Pauro - Sitashyttene, 22 km, 8 timer - Vår første dag som gikk som planlagt. En nydelig tur mellom fjellene i 800meters høyde. Ingen store elver og unnagjort på 7,5 timer. Etter at vi traff 2 gamlinger som hadde kjørt en vei og syklet til sitashyttene som fortalte at vi var gale om vi forsøkte oss videre over fjella på denna årstida bestemte vi oss for neste dag å ta oss til sivilisasjonen langs enn statkraft vei som gikk ned fra fjellet. Dag 7 Sitashyttene - Skjomdalen, 39 km, x antall timer - Vi stod opp klokka 05:00 og satte i marsj. Ville komme oss tidlig ned slik at vi ikke stod i ei jævla bygd klokka åtte en lørdagskveld når folk hadde tatt seg nån pils og ikke kunne kjøre oss til nærmeste bussholdeplass. Men lykken smilte til oss etter vel ei mil... Vi fant mobildekning og en i gjengen ringte en fjern slektning som har hytte i skjomdalen, (som han var på denne dagen). Han kjørte opp på fjellet og plukka oss opp ca 15km fra sitashyttene. Der kom den gledelige meldingen om at kona hans hadde frokosten klar på hytta. Egg, ferskt brød, melk, fenalår, blåbærsyltetøy og alt man kan drømme om etter 7 dager, med drytech og havregrøt samt en dag med pannekaker. En fin, men tung tur, som anbefales på det sterkeste (I AUGUST, eller på vinteren!). (www.narvikfjell.no - for mer info om området)

Er det noen som har noen gode turforslag for en 4 til 5 dagerstur på Dovre? Det som er greia, er at jeg må ta toget både frem og tilbake. Hunden skal være med, så buss funker desverre ikke. Noen idéer?

Hei Jeg vurderer å kjøpe meg en Gore Tex jakke, og lurer på hva som anbefales av 2 eller 3-lag. Jeg trenger ingen jakke til kalde vinterdager eller fjellklatring, men en enkel jakke til turer i fjellet. Eventuelt en jakke til bruk i påskefjellet også.

Hadde ein fin tur fredagskvelden. Turveret var veldig bra; overskya og god temperatur. Stien er snøfri, stort sett tørr, men enkelte våte parti mellom Vetlahelvete og Sinjarheim. Iflg DNT sine heimesider har det skjedd eit eller anna med stien i Bjønnstigen, men det skal utbetrast om nokre veker. Vil uansett anbefale stien langs elva då dette er ein finare tur. Bilete frå turen på fjelluft.com

Jeg skal kjøpe meg et nytt telt så fort som mulig. Drfor lurer jeg på om noen av dere har et forslag til kjøp av et lettvekt telt ? minimum 3 manns telt? Og hva slags telt bruker dere?

Tack för alla goda råd om Rondane tidigare i år! Jag har skrivit en turrapport med många bilder på vår hemsida www.frilufts.se/marsta-sigtuna Inte var det särskilt mycket folk i området, förutom då i Eldåbu, där det var fullt två dagar i rad. (Vi var där en natt) Vi kommer säkert igen! Camilla

Jeg ser at stedsnavnet Lykkja går igjen mange plasser: -Hemsedal v/Skogshorn -Beito v/Mugnetind -Hurdal i Akershus Noen som vet hva dette stedsnavnet betyr?

Mitt første innlegg her på dette forumet. Starter like gjerne med rapport om "bomtur" på Larstind Først, lørdag stod Skredahøin for tur. Traff en aktiv debatant på disse sidene i lia under toppen. Vedkommende motiverte meg til å bli medlem her, artig samtale forresten, E. Søn var helgas egentlige mål, Larstind! Vel framme under renna sa veien videre seg selv. For utrygt opp renna (skal jo tross alt fortsette ei stund til!) Ergo på ski et stykke oppover mot Larstind N, deretter til beins til nordtoppen. Fantastisk vær, ser 3 personer på Vesttoppen. Snøhettatraversen ser forlokkende ut, men den får vente til sommer`n. På nordtoppene tas tau og stegjern frem. Stegjern ja: Kurt, er det ikke en tanke å teste de på skoa før avreise Ingen stegjern, ingen tur videre mot Larstind. Faktisk mye snø langs eggen mot skaret. Ruta fra skaret og opp på Larstind ser egentlig grei ut, vel å merke med STEGJERN!! Litt småirriterende å måtte returnere, men vi kommer igjen, gjerne i vinter.

Halloen! Vurderer å skaffe med den nye fjellbuksa m/gore-tex til Norrøna. Er det noen som har noen erfaringer med den? Hvordan er den på varme dager om sommeren, blir den klam? Eller er det noen andre 4-sesongers bukser i gore-tex andre kan anbefale. I dag bruker jeg Trollveggen de dagene Fjellrevenbuksa mi ikke duger(den 7 buksa til nå), og er tilfreds med begge buksene, men Trollveggen-buksa passer litt dårlig når det er varmt i lufta. Eller for å endre uttrykket, det er egentlig ikke ei sommerbukse, men ei vår/høst/vinterbukse er nå min mening.