Spinoza

En dag på tur i Danmark jeg var, og krøp der inn i et kjerr med tettvokst bar. Da jeg så inn i denne busken var komen, jeg tenkte at her kan jeg jo ikke se noe av sivilasjonen. Jeg følte at dette måtte da være ekte villmark, for jeg kan ikke høre eller se hverken hyttefelt eller bilpark. Jeg satt her en stund og følte meg ensom og alene, men da en colaboks ble kastet inn til meg jeg fikk på det rene. At selv om den opplevde følelsen av villmark var stor, er det nok dersom bare et fåtall av mennesker i nærheten bor. Om disse ønsker naturen aldri så vel, fotspor og merker vil komme etter et bel. Merker som vil redusere den opplevde følelsen av vill natur, og heller øke følelsen av vill kultur.

Brevann inneholder partikler fra leire, sand og andre løsmasser. Disse har gjerne kvasse kanter som lager små sår i magesekk. Dette kan igjen føre til magasjau og sykdom dersom man er uheldig.

Jeg har en Life link spade, og er for så vidt fornøyd med den. Problemet er når man skal grave i hard snø eller is (f.eks. når man skal lage en snøhule). Av ulike årsaker klarer man da ikke å trenge inn i snødekket like bra som f.eks. med Rottefella. Dette er nok mest på grunn av vinkelen mellom skaftet og bladet da kraften ikke går rett inn i snøen. Jeg tror imidlertid at også dette komposittmaterialet er noe mer ettergivende, og at det derfor fjærer litt i det man skal slå det inn i snøen. Til slutt er også kanten på spaden ganske flat. det medfører at trykket mot overflaten blir større enn det hadde behøvd å være...jmf. det er lettere å slå en skje inn i snøen enn en tallerk selv om de er like tynne. Jeg må likevel si at det å kunne lage noe lengre arm som man kan med denne teleskopmodellen er svært positivt, og det sparer ryggen ganske mye når man lemper snø. Spadebladet er også veldig sterkt og tåler faktiskat man står og hopper oppå det.

Smaken er vel egentlig kroppens måte å fortelle oss hva den har trengt de siste par-tre tusen evolusjonsårene. Mat med fett, sukker og andre karbohydrater er mat som gir kroppen energi og mulighet til vekst. Dette har vært veldig viktig for mennesket helt opp til i dag. Nå er imidlertid maten og tilgjengeligheten på fett og karbohydrater blitt bortimot ubegrenset i vestlige land, og det som smaker godt er derfor ikke lenger det som er sunt eller det som kroppen trenger. I et evolusjonsperspektiv vil muligens smaksløkene våre endres slik at kikerter, pepperrot og turnips er det som smaker best, mens fett- og sukkersmak blir mat som ikke faller i like god smak. I et ernæringsøyemed, mens jeg venter på evolusjonens gang, tror jeg imidlertid fortsatt at jeg tar med meg marsipan, sjokolade og brødskiver med Nugatti heller enn Rapidsalat når jeg skal kose meg på fjellturene Darwin

Sunnmøre er vel bortimot utømmelig med tanke på slike turer. Jeg kan anbefale Saudehornet, Grøtdalstindene og Lisjedalshornet. Enkle turer som er gjort på 3-4 timer.

Det kan fort bli mange innlegg dersom alle skal legge inn et dikt som de setter stor pris på. Dette av Jon Østeng Hov er likevel et dikt som jeg tror kan berøre enhver fjellfant. Diktet ble dessuten brukt ved åpningen av Fjellenes år i fjor. Skal hilse fra fjellet, jeg kommer med bud; det lyste så herlig der inne. På floene vogga myrduna brud, mens vindene lekte så linne. Det let i kvar busk, det var slikt et kor; sang til mitt øre seg søkte. Og rypa, min elskede, møtte mitt spor, hvor sti langsmed bekken seg krøkte. Det glitret i stryket, det blinket i vák, og gleden i brystet mitt bruste. Over aurete botn storfisken rák, mens fjellbrisen vass-skorpa kruste. Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg, men nævera trivelig smilte, og under dens lauvheng med glede jeg såg, at rensflokken stille seg kvilte. Skal hilse fra fjellet! Det evige land! Hvor moskus og jerven har bolig. Min lengsel dit inn er blitt som en brann; kun der får jeg fred og blir rolig. Jeg setter ellers stor pris på mye av fjellyrikken til Theodor Caspari.

For de som liker alt-i-ett-løsningen med stormkjøkkenet til Trangia kan det informeres om at de nå omsider har gjort det mulig å bruke multifuelbrenner i stormkjøkkenet sitt. Dette er egentlig en Optimus Nova med en adapter som gjør det mulig å bruke det i stormkjøkkenet. Genialt dersom du liker å ha et stabilt underlag, vindskjerm, gryter samt høy effekt sommer- og vinterstid. Frihet i en liten eske

Sakset fra Stortingsmelding nr.39 om "Friluftsliv": ...men stortingsmeldinger er nå bare ord?

Det var bra du ikke så på Slogen som en "trash"-topp. At den er en topp for de mange, og dermed en mainstream-topp kan jeg være med på, men da sammen med andre flotte topper som Gaustatoppen, Besshø, Surtingsui, Glittertind, Kyrkja, Skårasalen, Rånå, Saudehornet.....etc.

Jeg har vært på en god del turer i begge områdene, og hvilket område som er det flotteste er et håpløst spørsmål. Jeg mener at det i grunnen kommer an på hva du ønsker. Søker du spisse, men ofte lett tilgjengelige topper som vil gi deg utrolige kontrastrike opplevelser fra fjord, dal og høyfjell søker du gjerne til Sunnmøre. Turene her begrenser seg gjerne til helgeturer siden områdene er mindre, og du hele tiden kommer i berøring med sivilisasjon i dalførene. Jotunheimen søker den som ønsker lange turer i ensomhet. Her har man mulighet til å fjerne seg nesten helt fra omverdenen, spesielt om vinteren. Her finner man nok mye mer stein og ødemark, men man blir da mye mer oppmerksom på de store inntrykk små livstegn som en fjellsmelle eller en reinrose kan tilføre en tur. Sitat: "Kitsch or kitch is originaly from the German word meaning 'trash' although more recently has been used as a word to describe objects of poor taste and usually poor quality." Morten, dersom du har sett eller vært på Slogen (og det har du sikkert), og etterpå kan kalle denne toppen for en "møkkatopp" må jeg bare få notere min inderlige uenighet. Slogen er nok en turisttopp med stort besøk spesielt i sesongene, men selve fjellet er etter min mening noe av det flotteste isen har klart å skulpturere ut av Moder Norge. Se ellers et flott bilde her som viser Slogen til venstre og Smørskredtindane til høyre. http://www.iriss.no/fotturar/hjorundfjord/oye.htm

1:Ingvar, 28år, Ålgård 2:Storronden, sommeren 2000 3:Mellom 60 og 70 etter Røyne, 30m pf 4:Opplevelsen av hva som blir den fineste turen er alltid avhengig av vær- og føreforhold. Jeg hadde en fin tur i fjor sommer da jeg gikk Bukkeholsryggen til Bukkehø. Kjempetur hvor alle viktige faktorer som form, vær og omgivelser spilte sammen, og gjorde det til en fin opplevelse. 5:Når man bor på Jæren skulle man egentlig tro at abstinensen etter fjell skulle være påskudd nok til å hive seg i bilen ved hver minste mulighet, og komme seg til fjells. Det er imidlertid langt å reise hver gang, og jeg opplever det som en ekstra motivasjon for å "lette på rævva", og komme seg på tur. Uten samlingen hadde nok de fleste turene gått i lavlandet i Setesdalen. Mange fine opplevelser her også, men gir meg ikke like mye i form av opplevelser, inntrykk og følelse av mektig natur. Samlingen blir derfor for meg en ekstra motivasjon og et påskudd til å komme meg på tur. 6:Bruker feriene sommer og vinter til å gå tur. Har ikke noe mål om å bli ferdig innen en viss dato. Stor avstand til Jotunheimen er nok det som gjør at jeg ikke er ute på toppsamling oftere. Vanskelig å gjennomføre helgeturer. 7:Egentlig et bevisst valg fra starten av for å komme seg ut på "skikkelige" turer. Jeg og en kamerat dro til Rondane og Jotunheimen, og ble fort smittet...

Jeg tenkte meg på fottur i området nord for Memurubu fra 6.juni og utover, men er mer enn litt usikker på snøforholdene. Er det noen som kanskje vet svaret på noen av spørsmålene nedenfor - Båten har vel ikke begynt å gå enda. Er det da mulig å gå langs Gjende? (med tanke på snø) - Ligger det mye snø i Memurudalen? - Er det greit å krysse Muru og sideelvene? Tips til vadesteder? - Er det godt avsmeltet på de ulike Memurutindene? Tenker å gå runden fra de sørlige og via Store og Austre Memurutind. Er det fottur, trugetur eller skitur som gjelder i Jotunheimen om en ukes tid?

Jeg var i Molladalen 17.-18.mai, og det ligger forholdsvis mye våt løssnø der nå etter forrige ukes snøfall. Rapporter sa at det var ganske lite snø i dalen før dette snøfallet, så du kan jo håpe at det skal smelte unna fort. Sørsiden er imidlertid tørr, og klatreforholdene er gunstige, dersom du orker å gå inn til innstegene i løssnøen . Det lå imidlertid fortsatt mye snø i Mohnsrenna. Ellers løsnet vanvittig mange våte løssnøskred i løpet av den tiden vi var der oppe. Tror ikke jeg overdriver om jeg sier at det gikk over 30 store skred.

Har tenkt meg flere turer i Jotunheimen i sommer. En tur over Surtingsui og Blåbretindane til Høgaste Veotinden, Austre og Store Memurutinden. Når man går nordover langs Blåbrearyggen går det en kvass egg NØ-over før man kommer til Styggehøbreskardet. Er det mulig å gå denne egga uten sikring dersom man er noe fjellvant, eller er det full stopp her? Virker ganske luftig på kartet. Skal ellers også ha baseleir i Svartdalen en ukes tid i løpet av sommeren, med tanke på å gå noen av ryggene i området.

Jeg gikk til anskaffelse av Skarstind, og var veldig godt fornøyd med disse. Den gav veldig god støtte for ankelen og jeg var ikke plaget med gnagsår etter at den var inngått. Den fungerte også veldig bra med stegjern på bre. Bakdelen var at de var rimelig tunge. Etter å ha brukt dem i en og en halv sesong fant jeg imidlertid at det hadde gått hull gjennom yttersålen på begge skoene. Jeg hadde i dette tidsrommet brukt dem ganske mye, og da i høyfjell og ur. Det er imidlertid en ting du kan bite deg merke i