Spinoza

Jeg pleier ikke å tørke klærne. Ha et sett med ull liggende i soveposen. Når du skal ut og gå igjen dagen etter er det på igjen med den våte ulla. Ubehagelig i 5 minutter, deretter ikke noe problem. Funker greit på ukesturer, men kan ha godt av å skylles i rent vann om turen skal vare veldig lenge.

Håper ikke det er noen store bivirkninger om det går litt ut på dato gitt. Mine flere år gamle poser ligger åpne i utstyrskassen i boden, sammen med skosnorer, reservetrinser, skismurning og annet utstyr jeg skal ha med på turer dann og vann. Jeg har ikke merket noe hverken på helsa eller smaken foreløpig, men kanskje noe jeg bør ta opp til vurdering .

Jeg bruker veivesenets veimerkingsstaver av bambus, saget opp i ca 40cm lengder . Lette, med tom kjerne, som fylles med snø når du trykker dem ned.

Trikset med telys er faktisk effektivt, men ikke nødvendigvis pga varmen fra lyset. Lyset varmer opp luften i hælenden av skoen, og gjør at den stiger. Det skapes da en luftsirkulasjon som tørker støvelen. Vet imidlertid ikke om det kan anbefales på annet enn gummistøvler og andre sko med lite fôr. Ugreit å sitte omringet av fjellheim og snø...uten skisko .

Pizza i folie: Lag en nokså tynn pinnebrødddeig eller pizzadeig (ha godt med olivenolje i den så den ikke svir seg). Ha kjøtt(deig), ost, krydder og andre pizzaingredienser oppå, og brett den til en calzone (innbakt pizza). Pakk inn i flere lag med folie og legg i glørne et sted med moderat varme. Banansplit: Lag et snitt i en banan på langs. Fyll med sjokolade. Pakk inn i folie, og deretter i glørne. Grillspyd med diverse kjøtt, grønnsaker ol. Serveres i varme pitabrød.

Jeg må si meg enig i at det er rart om man legger værforhold som i følge listen opptrer hvert eneste år i vintermånedene inn som ekstremvær. Det er jo en værtype som er å forvente. Det ville heller være uvanlig dersom vinterstormene ikke dukket opp en sesong. Undres på hvilke andre ekstremværtyper man da kan få i Norge? Temperatur over 30 grader på Vestlandet? Nedbør hvor elvene går over breddene sine på Østlandet? Snøfall på over 20 cm langs vestlandskysten? Spesielle hendelser som jo likevel forekommer titt og ofte. Kan vi ikke klare oss med et stormvarsel som tidligere, uten å måtte kalle været ekstremt? Da blir folk bevisst hendelsen uten at de tror at de må spikre plater foran vinduene og sette seg i kjelleren.

Hmm...14 av 15 her... Kunnskapen om elver "down under" strakk ikke til gitt... 9 av 10 på den andre...

Gabbro er en god Jotunstein...gir godt feste på toppturer...

Jeg var på Gjegnen i juni i en godværsluke. Kan berette om kortbukseføre, blå himmel og høy faktor. Legger ut noen bilder så du kan se hvordan det "kunne ha vøri" Dere hadde nok tenkt å gå breen opp til toppen. Jeg gikk alene, og måtte derfor gå "hylla" nedenfor breen. Her var det bratt, snødekt, hardt og langt ned. Jeg hadde heller ikke isøksa med meg, og var derfor uvanlig omhyggelig med fotfestene jeg sparket inn i fonna. Tross alt likevel en fin tur, på en lite besøkt topp...og for så vidt også hytte.

Engelberg i Sveits. Snøsikkert og virkelig flott område.

Noen topper i Gloppen og Bremanger, fisketur i Eid/Gloppen, Dyrhaugsryggen, Fannaråken, Smørstabbtinden til Loftet, Memurutindene, Styggehø. Det er i alle fall programmet som er lagt for første del av ferien. Hadde også tenkt å få med meg Folarskardnuten, Hallingskarvet og noen nye topper rundt Fondsbu. Får se hvor lenge motivasjonen holder.

He he...nei, du gikk forbi meg omtrent akkurat ved Hyttestølen/Indre Frafjordsstølen. Du fortsatte opp stien, mens jeg fortsatte rett øst opp lia. Tok for meg alle småtoppene bortover fra Frafjordhatten f.eks. Dypingeknuten og Gjoteknuten, før jeg gikk ned til Frafjord igjen samme vei som deg. På søndag er det området mellom Myravatnet og Hunnedalen som gjelder. Regner med en herlig tur i fint sommervær. Hvis jeg ser deg regner jeg med et nikk i alle fall

Gode tips til turer, Kristin. Både Røssdalen og Frafjordhattområdet er fantastiske flotte områder. Jeg var i sistnevnte område på forrige søndag, og det er bare herlig å loffe litt rundt på de ulike småtoppene, for så å legge seg ned på en soloppvarmet stein og bare slappe av i vårværet Jeg stusset imidlertid litt på noen av tipsene: Først Røssdalen: Hvis det ikke har skjedd store ting der inne siden jeg var der så er det en kjempestor, storsteinet ur man må gjennom for å komme seg gjennom dalen. Det er mulig at det er en lettgått sti gjennom disse kampesteinene, men den fant dessverre aldri vi . Greit å være obs på i alle fall. Jeg tror kanskje at du tenker på Molaug. Det er her veien kommer ned fra Stølsvatnet til Frajorddalen. Herfra til Øyren innerst i Frafjorden er det ca 4 km. Jeg tror forresten at jeg traff deg i Frafjordheia da du var på pinseturen din. Du gikk like forbi meg (15m) da du var på vei opp til Dybingen. Jeg satt i lyngen like ved, hilste, men du bare så en annen vei . Jeg prøver igjen en annen gang .

Jeg mener også at Friluftsloven sier "i skog og mark", og ikke på fjellet. Det er imidlertid skuffende lite å fyre med på fjellet .

Caspari er en av de glemte forfatterene i norsk diktning, men ingen andre klarer etter min mening å sette ord på, og billedgjør de følelser og inntrykk man får når man ferdes i den norske fjellheimen, som han gjorde. Det er ikke lett å finne litteratur av han i dag, men jeg var heldig og kom over hans Dikte i utvalg på et antikvariat for noen år siden. Han hadde her flere dikt han knyttet opp mot årstidene. Her er et om våren:

Man kan mene mye om norske og nordiske filminnspillinger, men man kan ikke si annet enn at naturen er et sentralt element i flertallet av dem. Hamsun og Undsetfilmatiseringer som Landstrykere og Kristin Lavransdatter er jo noen. Ellers var det vel en scene i en film hvor et par hadde seg i en sjark fylt med sei, omgitt av fjord og nord-norsk natur. Er ikke det in natura så er vel ikke noe det . Ellers er det en ganske mye fjell, bre og snø i filmen Alive.

Takk for gode beskrivelser. Jeg tar gjerne i mot koordinatene, Morten, dersom du vil ta deg bryderiet . Vi er nok langt fra så spreke som jeg visst ga inntrykk av . Vi satser på å komme oss omtrent til Hesthøe første dagen, sove i telt her, og nyte Hestbreapiggene neste dag. Fra Trulsbu går vi deretter om Holåtindane og Hestdalshøe ned igjen til Skjåk. Kanskje tar vi oss enda en natt i telt på dette stykket. Tror nok at både skuldre, hælbein og diverse muskulatur uansett skal få kjørt seg. Gleder meg!

Vet noen forresten hvor mye snø det er på ryggen her? Det nevnes at det tidvis kan bli ganske avblåst her.

Jeg og noen kamerater skal gå Storivilen og topprekka innover Hestbrepiggane til Trulsbu neste uke. Returen legger vi over Holåtindene og Hestdalshøi. Det jeg er usikker på er hvor vi bør begynne turen vår. Går det greit å gå fra Lom, og opp til Storivilen på ski? Jeg ser "bibelen" til Morten og Julia anbefaler Netosætra, men jeg skulle gjerne sluppet å gå frem og tilbake. Hvor er det beste stedet å starte fra riksvei 15? I boka står det bare i fra Skjåk. Det kan jo være tenkt både bygd og kommune. Klarer noen å være litt mer presis? Takk takk..

I Breboka til DNT nevner de at du kan klassifisere breer på minst to ulike måter. Enten ut fra breens morforlogi (utseende), som er nevnt ovenfor, eller ut fra breens fysiske egenskaper. Den siste klassifiseringsmåten deler dem opp i kalde og varme breer. "Kalde" breer holder stort sett temperaturer under 0 grader hele sommeren (utenom et tynt lag på toppen). På "varme" breer blir de øverste metrene av breen varmet opp til smeltetemperatur i løpet av sommeren. Smeltevatnet brer seg ned i breen og fryser. Frysingen frigjør varme, som øker temperaturen i resten av snøen. I løpet av kort tid vil hele breen ha smeltepunktstemperatur. Varme breer holder derfor tilnærmet 0 grader gjennom det hele. Om vinteren får imidlertid de øverste metrene negative temperaturer igjen, og slik fortsetter det. Kalde breer finner man først og fremst i polare strøk, men det finnes også kalde breer i høytliggende strøk av Jotunheimen. Hardangerjøkulen er også en kald bre, men det er mer et spesielt tilfelle. Denne klassifiseringen er imidlertid ikke alltid enkel siden en bre kan ha både kalde og varme partier. Morforlogisk bruker forøvrig DNT betegnelsene: 1) Platåbre 2) Alpin dalbre 3) Isstrømnett 4) Botnbre 5) Hengebre

Dersom du har med deg spade ( og det har du jo, er det fort gjort å lage et bålsted som ikke forsvinner ned i snøen. Grav en grøft ned i snøen, med form som et kvadrat. La "innmaten" i kvadratet stå igjen (ca 1m x 1m). Nå har du egentlig gravet ut benker, fotgrop og et slags bord i midten. Bruk skistaven og lag en luftekanal for trekk fra midten av bordet, og ut til en av sidene. Bålet fyrer du opp midt på dette "bordet", gjerne oppå noen aviser eller lignende. Det som er fint med denne løsningen, er at etter som bålet graver seg ned i "snøbordet" ditt kan du bare skjære vekk snøkanten rundt bålet. Slik vil det kunne få nok oksygen i lang tid. Dersom du har tid så lager du deg en leskjerm rundt bålet også, så kan du sitte der i flere timer. Dette har jeg hatt stor suksess med på flere vinterturer med speidere og elever. De setter stor pris på å kunne sitte og grille. Husk liggeunderlag til å sitte på!

Jeg hadde vel ikke noen ide om at fjellene ikke behøvde å være kjente, men i en debatt hvor vi garantert ikke blir enige uansett, er egentlig Stetind et like så godt alternativ som noe annet. At det i tillegg ligger i et område som jeg personlig ikke har ferdes i så mye gjør det bare enda flottere for meg personlig da.

Nitimen har laget kluss også tidligere. I mellomkrigstiden ble bergfruen vedtatt som Norges nasjonalblomst på en internasjonal konferanse hvor alle land kom med forslag for eget land. På 1960-tallet hadde imidlertid Nitimen en egen avstemming, hvor røsslyngen gikk av med seieren. Ikke til forkleinelse for røsslyngen, men hvilke ting skal egentlig statskanalen legge seg opp i? Jeg synes forøvrig at Stetind er et monumentalt og flott fjell, med mange flotte bestigningshistorier knyttet til seg. Veldig enig i at Snøhetta er veldig lite monumental sett fra øst, og ble nok brukt på Eidsvoll først og fremst siden det var ansett som Norges høyeste fjell på den tiden. Må også arrestere deg som anser Snøhetta for å ligge midt i landet. Midt i landet er vel nærmere Brønnøysund/Mo i Rana-området. Det blir feil å diskvalifisere Stetind pga at det er lite tilgjengelig og lite besteget. I så fall er det vel en topp i Nordmarka som bør være Norges nasjonalfjell. Jeg synes det er greit å ha fått et fjell som vi kaller nasjonalfjellet vårt, og Stetind diskvalifiserer seg i alle fall ikke ut fra utseende. Faktisk synes jeg det er glimrende at det ligger som det ligger. Da får jeg et fjell som jeg må opp på i et område hvor jeg kanskje ikke hadde ferdes ellers. Etter hvert er det vel også bare Nord Norge som kan presentere noe av det opprinnelige og autentiske norske. Sør Norge er etter hvert omgjort til et stort restaurert utendørsmuseum hvor alt tilpasses bondetradisjonen fra innlandet på 1800-tallet. Dette var veldig populært under nasjonens samling/ nasjonalromantikken på denne tiden, selv om det egentlig er livet langs kysten som har særpreget og bygd Norge fra de eldste tider til i dag. Ikke for å rakke ned på "dalstroka innanfor", men det er nå slik det er .

Dersom du ikke har tenkt å klatre eller gå på bre vil jeg foreslå området Leirvassdalen og inn mot Olavsbu. Her kan du opprette teltbase og ta passelige dagsturer alt etter dagsformen. Ta en kikk på kartet eller på www.etojm.com/Norsk

Jeg hadde lagt min påsketur til Breheimen, og satset på å få noen flotte turer over Hestbreatindene og Holåtindene. Gikk tidlig fra Sota sæter på lørdag morgen, og fant fort ut at det kom til å bli en strevsom tur. Det ble mer og mer snø, og da jeg var kommet til Fortundalsbreen var det bortimot 30 cm løssnø, kladder og null gli. Som førstemann den dagen var det også jeg som måtte brøyte spor, og jeg regnet ut at jeg må ha tatt rundt 20000 høye kneløft den dagen . Jeg hadde i grunnen planlagt å legge turen over Holåtindene og ned til Trulsbu, men fant fort ut at jeg måtte være glad om jeg kom meg til hytta. Vel fremme, etter i flere kilometer å ha gledet meg til middagen jeg skulle ha da jeg kom frem, ble jeg ønsket velkommen av verdens største hengelås på døra. Vant som jeg er med hyttene på Sørvestlandet hadde jeg ikke kommet på at DNT behøver å låse hyttene som ligger over 20 km inn i fjellheimen, og hadde selvfølgelig ikke med meg nøkkel. Jeg klarte imidlertid å skru av hengelåsfestet med spissen på en kniv og kom meg da omsider inn. Søndagen ble en gråværsdag uten særlige muligheter for toppturer, og da mandagen opprant med klar himmel og løfter om fantastisk vær var jeg ikke sein med å komme meg ut. Planen var å gå Hestbreatindene fra vest til øst, altså fra vestraste til Hesthøe, og deretter opp til Truslbu igjen. Jeg la i vei og gledet meg storstilt over den fantastiske dagen jeg kom til å få. Stor var derfor forbitrelsen da jeg kom opp til det øverste vannet før vestraste, og skien plutselig ikke lenger hang fast i skiskoen. Hælwiren hadde røket ! Amatørmessig nok hadde jeg ikke med meg ekstrabinding, og måtte slukøret bare snu skiene tilbake i sporene, og snuble meg ned igjen til Trulsbu. Bittert! Vel nede på hytta klarte jeg å lage til en reserveløsning med noe ståltråd, men jeg innså at toppløpet mitt nå var kjørt. Jeg bega meg derfor ned igjen til Sota og bilen. Det var jo fortsatt en fin dag, og selv om jeg ikke kunne få toppene, så kunne jeg i alle fall nyte fjellet, været og sola. Jeg var nede ved bilen igjen seint på kvelden. Deretter hadde jeg noen fine dager med toppturer og blanda vær på en hytte i Grøndalen i Nordfjordfjella. Påskeværet kunne nok vært bedre, føret kunne nok vært bedre og flaksen/planleggingen min kunne nok vært bedre. Det er imidlertid kontrastene som gjør at vi registrerer de gode og ekstra fine dagene. Jeg ønsker derfor ikke å syte, men lover å komme tilbake på et nytt korstog til Hestbreatindene senere.