Erling

I går tittet jeg på Hellefoss, Døvikfoss, Kongsfoss, Haugfoss, Embretsfoss, Gravfoss, Kaggefoss og Gravfoss. Alle fossene ligger i nedre del av Drammensvassdraget, det vil si nedenfor Krøderen og Tyrifjorden. Det er kraftstasjoner i alle fossene, med mulig unntak av Haugfoss. Mesteparten av vannet går nå forbi kraftstasjonene. Den flotteste og mest imponerende av dem var utvilsomt Haugfoss. Det er jo enkelt å komme til denne fossen like ved Blåfarveverket. Fossen var på det største torsdag 5.juli ved 12-tiden så jeg fikk den på det største - har sikkert gått ned litt siden det. Overløpet for Kaggefoss kraftstasjon var også et imponerende syn hvis man finner stien gjennom skogen nedover til stedet hvor fossen gjør en 90 graders sving. Tror det er 2-300 meter å gå nedover mot elva. Jeg tror den fossen er på det største akkurat nå fredag formiddag, men den vil neppe gå ned så mye fremover. Elva nede ved Hokksund, Mjøndalen og Drammen går nå på cirka 1400 m3/s. I går var det ca 1350 m3/s. Hellefossen er forøvrig det stedet jeg fikk en laks på 8,8 kg sankt Hansaften på ca 350 m3/s. For meg er det helt utenkelig å fiske der nå. En tur i dag eller lørdag for å se på noen av fossene kan anbefales hvis man blir fascinert av store vannmasser.

Jeg fikk fisken på en oransje tubeflue som jeg kastet ut sammen med 70 grams søkke. Stangen var en 12 fots Lawson og snellen Ambassadeur 6500 Rocket. Noen kaller det kranfiske, men jeg synes det er en fin fiskemetode som altså kun er lovlig i Drammenselva - ingen andre steder i Norge ! Ikke noe Catch og Release her nei. Fisken bak er forøvrig 8 kg. Mens en annen kar etterpå fikk en på 13,5 kg - 102 cm Drammenslaksen er en del fetere enn de fleste fiskestammer i Norge. Fisken er levert til røyking og jeg får nesten 5 kg røykelaks i neste uke. Gleder meg til egenfisket røykt villaks som er mye bedre enn dvask oppdrettslaks - det er helt sikkert.

Jeg fikk en flott "kubbe" av en laks på 93 cm og 8,8 kg i striregnet på St.Hans-aften i Drammenselva, nærmere bestemt i Hokksund. På god vannføring tok det også litt tid å få den i håven. Laksen var riktignok mindre enn snittvekten i Drammenselva hittil i år, men den var stor nok for meg

Da har han rippet CD'ene sine først. Forskjellen er at han får plass til anslagsvis 500 CD'er i mp3-format på en 80GB spiller og bare 100 hvis han bruker CD-formatet. Min spiller takler ikke CD-formatet og det gjør nok ikke din mp3-spiller heller.

Det her er morsomt å svare på fordi jeg er over 40, og det er sikkert ikke du Du kan IKKE kopiere direkte fra en CD til en mp3-spiller og forvente å få noe lyd ut av det. CD-er består .wav - filer mens mp3-spillere leser .mp3-filer og formatet som Microsoft driver med - tror det er .wmv. Dessuten er poenget med mp3 at filene tar mye mindre lagringsplass enn .wav på CD-ene. Du må først installere et rippeprogram på PC'en din - for eksempel Rhapsody, audiograbber som du får i enkle og gratis versjoner på internett. Så kjører du CD'en gjennom programmet og får ut egne mp3-filer. Du må sette bitraten til minst 128 kB/s får å få brukbar stereolyd. Dette tar 5-10 minutter på min PC. Når du så har fått disse .mp3-filene er det raskt å kopiere dem til mp3-spilleren. Lykke til

Jeg har vært på fottur (eller snøvassingstur om du vil) på Okstindbreen i slutten av juli 2000. Oksskolten hadde da noen få snørenner, men var ikke særlig egnet for ski. Kanskje det går i et snørikt år ? De sentrale toppene i bremassivet Okstinden og Tvillingtinden hadde snø praktisk talt til toppen den gangen etter hva jeg kan huske. Okskalvan var også egnede skitopper etter mine hukommelse. Vi overnattet på Kjennsvasshytta og i telt oppe på breen.

Turistperler kan bli rasert er hovedoverskriften på første side i Aftenposten i dag med tekst om at "kraftlinjene vil ødelegge flere kjente turistmål og jage vekk turistene". Det er også postkortbilder fra Geiranger med Flydalsjuvet og de syv søstre. Uttalelsen "Dette er stålmonstre som vi ikke har sett i fjellheimen før" skal visstnok generalsekretæren i Turistforeningen ha kommet med. Som vanlig er overskrifter og ingresser laget for å tjene penger og ikke først og fremst være riktige. Hovedartikkelen i avisen er mer edruelig. Likevel fester det seg sikkert et inntrykk av at det er planlagt en gigantisk linje, mye større enn vi noensinne har sett her i Norge, som skal gå gjennom Geiranger - det er ikke riktig. Linja skal ikke krysse hverken Geiranger eller Geirangerfjorden, men krysse Storfjorden og ligge vest for Sunnylvsfjorden. Hvis passasjerene på turistskipene konsentrerer seg er det antagelig mulig å få øye på kraftlinja akkurat når de forlater Geirangerfjorden og seiler ut i Sunnylvsfjorden, og så kan de også sikkert se fjordspennet over skipet lenger ute i Storfjorden.

Punkt 1 ovenfor er sikkert alle enige i. Til og med jeg Men jeg er ikke enig i at saken dreier seg om kun to ting. Den dreier seg blant annet også om teknikk, naturvern og miljøvern. Teknisk er luftlinje bedre. Naturvernmessig vil luftlinje i mange tilfeller være bedre som jeg har nevnt tidligere. Punkt 2 ovenfor er heller ikke åpenbart som du skriver. Hvis du kan forklare at ekstrakostnadene på noen milliarder kroner for jordkabel er mindre enn verdiene på arealet som ødelegges ville vi sikkert kunne fortsette diskusjonen. Slik Statnett har lagt det frem blir ekstrakostnaden ved jord/sjø-kabel på strekningen Ørskog - Leivdal omlag 35000 kr pr løpemeter kraftlinje. Beløpet er himmelhøyt over enhver erstatning som er gitt grunneiere i Norge vil jeg anta. Om linjetraseens bredde er 50 meter blir det 700 kr/m2. Hyttetomter er vel ikke så dyre Jeg er ikke innom fjellforum hver dag og kan dessverre ikke følge med i alle diskusjonene her inne. Slik er nå det.

Du har rett i dette, men saken ble klaget inn for OED som vedtok delvis kabel

Jammen ikke værst at du er enig i mye av det jeg sier. Nå ble jeg glad Når det gjelder kraftledninger er det utbygger (f.eks. Statnett som er eiet av Staten) som vurderer om de har behov for nye kraftledninger. De søker NVE om å få bygge kraftledningen, og det er NVE (som ikke har økonomisk interesse i saken) som tar beslutningen om kraftledningen skal bygges. I store saker som vi her har omtalt blir vanligvis alle vedtak som NVE fatter påklaget og det er Olje- og Energidepartementet som er klageinstans og tar endelig beslutning. Så det her foregår på den måten du foreslår. Det hele blir kanskje litt komplisert siden det er staten ved Olje- og energidepartementet som er Statnetts eier, men jeg tror de klarer å skille rollene sine. NVE skriver dette om hva de steller med: Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energi- departementet med ansvar for å forvalte vass- og energiressursane til landet. NVE skal sikre ei samla og miljøvennleg forvaltning av vassdraga, arbeide for ei effektiv kraftomsetjing og kostnadseffektive energisystem og bidra til ein effektiv energibruk. NVE har ei sentral rolle i beredskapen mot flaum og vassdragsulykker og leier den nasjonale beredskapen for kraftforsyning. Ellers så mener jeg at kraftledninger ikke er irreversible inngrep - de blir revet og mastefundamenter fjernet når behovet for dem ikke er der lenger. Jordkabler og kraftmagasiner faller antagelig inn i kategorien irreversible inngrep.

Det er fint at du har så høye tanker om meg panda: men at jeg skulle kunne legge frem en samfunnsøkonomisk utredning om kraftlinjer i naturområder synes jeg er for mye forventet. Jeg foreslår heller at du leser deg gjennom de flere hundre sidene med konsesjonssøknad og konsekvensutredninger til Statnett som jeg tidligere har nevnt at finnes her:http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=9794 Hvis du ikke finner noe der er det også mye annen nøytral informasjon på NVE sine sider. Muligens finner du noe hos Statnett også, men det blir vel mer å betrakte som partsinnlegg tror jeg. Dersom man ikke skal ha luftspenn i Norge representerer det så store samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser for Norge at det ikke vil bli tolerert. Det blir liksom tilbake til 50-tallet (eller enda tidligere) De samfunnsøkonomiske konsekvensene av noe slikt har jeg aldri sett har vært utredet. Jeg lurer på hvorfor du er så sinna på disse kraftledningene og ikke veier og hytter i naturområder, representerer ikke det større naturinngrep Når det gjelder kraftledningene er det ihvertfall staten (NVE eller departementet) som tar beslutningene. Når det gjelder hytter og mindre veier er det lokale selvstyret som råder og kommunene som raserer naturen - det er mer tragisk synes jeg

Det er mye snakk om bivirkninger av Diamox her. De bivirkningene som er mest alvorlige er antagelig de bivirkningene PetterS og hans reisefølge kan pådra seg ved en såpass kjapp tur som antagelig ikke gir veldig mye akklimatisering. Hodepine, oppkast og generell slapphet. Jeg har hørt undersøkelser som er gjort ved kjapp oppstigning til Monte Rosa. Jeg mener å huske det dreide seg om ødelagte blodkar i hjernen. Er det noen som har mer peiling på det ?

Jeg har også dette som en drøm, men vet ikke om jeg noensinne klarer å få gjort det. En profesjonell guide kan være løsningen som må kunne stille opp når været er bra. Jeg har vært på de tre "hjørnene" i massivet: Nordre, Store (med turleder) og Gjertvasstind, men har aldri gjort noe forsøk på å komme inn i massivet. Jeg er milevis fra å kalle det en grei tur og omtaler heller ikke noe slikt som fjellvandring. For meg er det vanskelig klatring først og fremst pga all lufta der oppe

Jeg har kun gått den "lange varianten" til Jikkevarri på ski 19.mai. Vi overnattet i telt i Fornesdalen og brukte 15,5 timer t/r - min tidsmessig lengste skitur noensinne. Men tempoet var slapt og vi fyrte opp primus og lagde oss mat underveis. Mitt motiv for å velge den lange varianten var at jeg mener den er noe enklere, mindre bratt, og mindre utsatt for ras, og dessuten er det alltid tryggere å gå ned den veien man gikk opp. Vi som gikk turen var overhodet ikke kjent i området og valgte den enkleste varianten selv om den var noe lengre. Siden du brukte 13 timer i år tviler jeg på om den lange varianten tar noe særlig lenger tid for deg.

Mitt forrige innlegg var rett og slett for å skrive at jeg tok feil i en liten sak. Det var ikke så viktig, men rett skal være rett. Det du skriver her virker som det grunneste natur- og miljøengasjementet jeg har sett uttalt på Fjellforum overhodet. Er det virkelig slik at vi skal velge løsninger kun ut fra estetikk - det høres faktisk slik ut på deg Jeg er enig i at kraftlinjer stort sett er stygge, men i den sammenheng blir vel det meste vi mennesker driver med av byggeaktivitet stygt - veier, broer, jernbane osv. Jeg har skrevet tidligere at jeg mener at jordkabelløsninger ofte vil være en styggere løsning, og sjøkabel er ennå ikke teknisk realiserbart, men kan bli det om kort tid. Utfordringen til deg panda blir å finne de andre løsningene i stedet for kraftledninger i luften. Svein sitt forslag om å legge ned aluminiumsverket på Sunndalsøra forstod jeg at du ikke var særlig begeistret for. Jeg venter spent Og så lurer jeg fælt på hva du mener med "Vi vil rett og slett ikke at folk som ikke klarer å se enkle sammenhenger mellom økonomi og estetikk skal ødelgge store samfunnsverdier av kortsiktige bedriftsøkonomiske hensyn." Hva er sammenhengen mellom økonomien og estetikken, hvor store er samfunnsverdiene og er virkelig de bedriftsøkonomiske hensynene kortsiktige når kraftledningen må forventes å stå i minst 60 år

Jeg har lest litt mer i dokumentene nå og må korrigere meg selv, selv om det her sikkert har mindre interesse. Jordkabler på spenningsnivået 300-400 kV gir høyere strømtap enn luftledninger. Årsakssammenhengen er lang og komplisert, men det skal være fordi kablene i mye større grad blir fyllt opp med reaktiv strøm (i stedet for aktiv strøm som er det vi bruker) og at denne reaktive strømmen gir tap av aktiv strøm. Forholdene blir annerledes og i favør av jordkabler ved lavere spenningsnivåer og kortere overføringsavstander. Så da blir det ikke mange positive effekter igjen ved å bruke kabler fremfor luftlinjer.

Jeg må konsentrere meg når jeg hører jeg hører på Beethoven, det trenger jeg ikke på samme måte med rytmisk musikk. I teltet kan nok Beethoven fungere bra, men ikke hvis jeg beveger meg. Selv om Beethoven skrev fantastisk vakre adagioer liker jeg best de mer voldsomme delene av hans produksjon som symfoniene, konsertene, de sene pianosonatene og ikke minst de sene strykekvartettene - det er jo ikke noe særlig rolig musikk.

Beethoven: Ingen over, ingen ved siden mener nå jeg da Visste dere at temaet fra hans 5.symfoni er verdens meste spilte melodilinje overhodet ? Men til turbruk funker Beethoven dårlig. Det er lettere å få opp farten med dunk-dunk-musikk ala U2, REM, Springsteen eller Jonas Fjeld. Jeg bruker mest en mp3-spiller som jeg like gjerne bruker radiodelen på. Den er mest i bruk i nærområdet til fots eller på ski (Drammensmarka) hvor jeg kjenner hver sving på stien. Skal jeg opp i fjellet synes jeg det er bedre å konsentrere seg om synsinntrykkene og kartet.

Sammenlign bildet "7_Løyfte.jpg" som eaa har tatt mot Vesle Galdøpiggen 1. mai med bildet "Rute til Vesle Galdhøpiggen.jpg" som finnes her: https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=3168&highlight=vesle+galdh%F8piggen som jeg tok for to år siden 18.juni, så er det helt tydelig at fjoråret tæret en god del på isbreen. Samtidig som antagelig en vindfull vinter ikke har lagt igjen så mye snø på toppene. Jeg tror jeg hadde en enklere tur til toppen av Vesle Galdhøpiggen fra breen.

Selv om det å gå Ustaoset - Finse over Skarvet er kortere i km tror ikke jeg det blir kortere i tid. Kanskje omtrent det samme Vi fablet om å gå Geilo-Finse over Hallingskarvet neste år. Det blir sikkert 1-2 timer lenger tur. Jeg er ikke lenger særlig begeistret for telemarksbinding når snøforholdene er enkle. Jeg kan gå en del fortere med binder av typen NNN eller NNN-BC. Jeg har lest noen av dine turrapporter fra skiturer i Nordmarka og andre steder og tviler på at du har rett. Kondisen min er litt for dårlig så farten blir ikke så stor, men jeg er utholdende og kan gå langt. For fem år siden var jeg meget godt fornøyd med å komme en time etter merkekravet på Birkebeinerrennet. Det er nok heller slik at jeg er en ivrig skiløper, det er jo det mest morsomme man kan drive med utendørs i dette landet fra desember til mai

Jeg har vært på Blåskavlen (1809moh) et par ganger. Det er den høyeste toppen i Aurland kommune og har flott utsikt til Hurrungane. Hvis du har rett er jeg overrasket over at den virker så dominerende sett fra Hardangerjøkulen. Dessuten syntes jeg å huske at Blåskavlen var ganske flat og ikke såpass pyramideformet som bildet viser. Blåskavlen er forøvrig en flott vårskitur. Jeg var der 17.mai en gang og gikk opp fra Nalfarhøgdi. Tror ikke turen tok mer enn 2-3 timer tur/retur. Få høre fra deg om observasjonene dine på lørdag da !

Mitt forrige forsøk på Hallingskarvet på langs ble gjort 1.mai 1993. Med morgentoget fra Bergen ankom jeg da Finse kl. 10.00, men pga mye skyer på den vestlige delen av Hallingskarvet turte jeg ikke å gå alene opp på Hallingskarvet ved Kyrkjedørsnuten og fulgte heller Skarverennsløypa til Folarskardet hvor været var bra, og gikk på den østlige delen av Skarvet, ned Prestholskaret og videre ned til Dr. Holms på Geilo og toget hjem igjen til Bergen. Tror jeg brukte 8-9 timer på turen den gang og var skikkelig sliten på flatene ved Prestholtseter. 29.april i år hadde jeg på ny en togbillett til Finse om morgenen, denne gang fra Drammen. Etter ankomst Finse ble det en ettermiddagstur på Hardangerjøkulen. Jeg fulgte den vanlige kvisteløypa oppover forbi Appelsinhytta og Jøkulhytta opp til toppen av Jøkulen, som nå ikke lenger er en stor isflate, men en liten bergnabb. Breen må ha smeltet noe siden sist jeg var her oppe. Jeg var naturlig nok mest interessert i utsikten mot Hallingskarvet. Morgendagens tur så ikke altfor avskrekkende ut syntes jeg sett fra toppen av Jøkulen. Jeg har lagt ved noen bilder herfra som vises nedenfor. Det er også et bilde mot Hurrungane, hvor Storen og Styggedalsryggen trer frem. Er det noen som vet navnet på den markerte, men likevel flatere toppen lenger til venstre i bildet som har snø helt opp til toppen i flanken mot venstre Mandag 30. april hadde jeg fått følge av tre venner. Vi skippet frokosten på Finsehytta og ordnet oss selv med forhåndssmurte matpakker i stedet. 07.30 var vi klare for anmarsj. Himmelen var helt blå. Temperaturen var -5. Det var ikke bevegelse i vimplene på Finsehytta. Det var skareføre. Forholdene kunne ikke vært bedre. Jeg hadde smurt et tynt lag med blått klister på skiene kvelden i forveien, men satset mest på skifeller i de bratteste bakkene. Vi fulgte den bratteste bakken av Skarverennsløypa og videre opp et greit drag som gjorde at vi passerte midt mellom Kyrkjedørsnuten (1790 moh) og 1816-høyden helt vest på Hallingskarvet. Jeg hadde stor respekt for den vestlige delen av Hallingskarvet siden jeg mente det var mye opp og ned her og vanskelig terreng, men denne dagen gikk det fort bortover mot Folarskardnuten. Som en smule toppfiksert måtte jeg også oppom 1885- og 1858-høyden på Skarvet. På det bratteste nedover mot Folarskardet tok jeg av skiene og hadde dem på sekken kanskje 100 meter nedover. Men det var ikke verre enn at dyktige skiløpere kjørte ned på ski. Folarskardet nådde vi cirka klokken 13. Det ble tid til å fyre opp gassbrenneren, smelte snø, og fylle opp vannflaskene igjen. Dessuten spiste jeg en porsjon Real turmat – jeg syntes ikke det var så veldig mye mat i en sånn porsjon. Selv om det nå hadde begynt å blåse litt – vestavind så vi hadde den i ryggen – var det varmt i bakken oppover mot 1905-høyden. Nå var det også slutt på skareføret. Det øverste snølaget var mykt, men det var fortsatt god glid på snøen. Videre bortover mot Prestholtskarvet tok vi strake veien uten å gå oppom andre topper og holdt oss mye på den sørlige delen av Skarvet. Ned fra Hallingskarvet valgte vi ikke Prestholtskardet, men gikk på sørsiden av Skarvsenden (1705 moh) hvor vi måtte ta av oss skiene et par steder og videre flott nedkjøring mot nordøst og i dalen rett på nordsiden av Skarvranden. Løypa mellom Havsdalen og Prestholtseter kom vi inn på like nedenfor Skarvrandshytta og herfra gikk det i bra fart i løyper helt ned til de snøbare jordene ovenfor Dr. Holms. Vi ankom Geilo 18.30 og jeg rakk kveldstoget hjem til Drammen. Tror vi brukte 45 minutter fra Prestholtskarvet til Geilo stasjon (ca 12 km), så her gikk det unna Det skulle altså bli en 11-timerstur – omtrent som det jeg hadde trodd på forhånd. Selv om det var min lengste skitur i år var jeg nå i adskillig bedre slag enn forsøket 14 år tidligere. Skiføret i Drammensmarka har ikke vært så ille i år fra slutten av januar og utover, så grunnformen på ski var bra nok. Og uansett er en dårlig skivinter i Drammen bedre enn den beste skivinteren som har vært i Bergen Medvirkende til at det gikk så greit var kanskje skiutstyret jeg brukte: Madshus Lillehammer som er det jeg vil kalle turlangrennski uten stålkanter - ganske lette ski. Jeg har NNN-binding på skiene og bruker skinnstøvler. Skiene har smørelomme, men det er enkelt å tråkke ned skiene. Hallingskarvet på langs er ikke en tur jeg vil anbefale tyngre fjellski med Super Telemarksbindinger på hvis man vil gjøre turen på en dag. Ellers så syntes jeg det var smart å ta med utstyr for smelting av snø. Er man to eller flere i følge tror jeg man sparer vekt på det. Jeg hadde aldri mer enn 2 ½ liter drikke i sekken, men drakk 4 liter på turen. Selv det var litt for lite merket jeg. På bildet kan det se ut som jeg satset på "Severin Suveren"-utstyr. Jeg hadde Gore-Tex jakke og bukse i sekken. Dessuten vindsekk og slalåmbriller. En retur fra Hallingskarvet tar tid hvis været slår om. Tidspunktet for en slik tur er ideelt sett ca 1. mai når snøen ikke er altfor løs. Det er også viktig at man ikke får knallhardt skareføre i Folarskardet – her bør sola ha tint det øverste laget, ellers trenger man isøks tror jeg. Senere enn 1. mai kan nok være en ulempe med tanke på returen til Geilo. Om et par uker har nok mye av snøen smeltet i Havsdalen.

Jeg har brukt litt tid på å skumlese konsekvensutredningene og det er helt klart at utrederne anbefaler alternativ 2 som er linjetraseen i øst, altså i randsonen til Unesco-området. Mulig det kan bli problemer å få gjennom dette som luftlinje på alle delstrekningene. Da kan det bli jordkabler noen steder. Jeg tviler på at det blir lagt sjøkabel. Rosinen i pølsa for alternativ 2 er at 132 kV luftlinjen (stålmaster det også, men en god del mindre enn 420kV) som i dag går fra Sykkylven til Haugen i Ørsta og krysser Hjørundfjorden i luftspenn på sikt kan rives dersom det opprettes en ny 132 kV forbindelse fra Holen ved Spjelkavika til Sykkylven. Da vil sentrale deler av Sunnmørsalpene og Hjørundfjorden være frigjort for alle luftlinjer på stålmaster. For de som ikke visste det har jeg bodd i Ålesund i mange år med direkte utsikt rett sørover til mange av tindene som omkranser Hjørundfjorden, og setter stor pris på naturen i dette området.

Hvilke tunneller i Norge har kostet flere milliarder kroner Norges lengste veitunnel Aurland - Lærdal kostet 1050 millioner kroner. Kan du komme med noen konkrete eksempler

Jeg fant frem hele Statnett SF sin søknad for en ny 420 kV kraftledning fra Fardal transformatorstasjon i Sogndal til Ørskog transformatorstasjon på Sunnmøre her: http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?ientityID=9794 Konsekvensutredningen for delstrekningen med luftlinje gjennom Sunnmøre er et 160 siders dokument som også omhandler alternativene med jordkabel og sjøkabler på hele eller deler av strekningen. Der står det at kabelløsningen for Sunnmøre koster 3467 millioner kroner mens luftledningen koster 342 millioner kroner. De skriver også at moderat teknologiutvikling må til for å kunne realisere kabelalternativet pga de store fjorddypene. Det jeg skrev tidligere om å legge linjen lenger øst er akkurat hva FrP ordføreren (i Stranda tror jeg) reagerte så sterkt på: Han vil ikke ha linjen i randsonen til verdensarvområdet Geiranger. Jeg synes det er værre om den går midt gjennom Sunnmørsalpene. Hva ville du valgt om du skulle ha bestemt Svein - luftlinje i øst eller luftlinje gjennom sentrale deler av Sunnmørsalpene Mulig det blir en sak hvor man vil velte velte ulempene over på naboen etter prinsippet NIMBY (Not In My BackYard). Forslag til linjetraseer på delstrekningen Ørskog - Leivdal for Statnett sin konsesjonssøknad 420kV Ørskog-Fardal har jeg lagt ved i et eget bilde. Så nå er det bare å sette seg ned å skrive høringsuttalelser Svein Fristen til NVE er 22.juni.