Erling

Statkraft har vi ikke diskutert tidligere i denne linken; det er Statnett som har vært tema. Førstnavnte har kraftstasjoner og sistnevnte har ledninger og transformatorstasjoner. De to selskapene lever under svært forskjellige betingelser. Og så støtter jeg helhjertet alle hampelmann sine utsagn Men han har tydeligvis også litt vanskelig for å få Panda til å forstå hvordan tingene henger sammen.

Med en viss risiko for å virke arrogant og belærende, men du tåler vel det - mener jeg har hørt du er lærer: Det meste du skriver her er feil. Det er strømforbrukerne som betaler nettleie som betaler for luftlinjer og jordkabler. Dette er monopoldelen av bransjen og prisene er faste over året og ganske stabile på lang sikt. Selve strømmen og produksjonen av den i kraftverkene er gjenstand for konkurranse og det er derfor prisene på selve strømmen svinger så mye alt ettersom etterspørselen og tilgangen varierer. Så bransjen tar nok ikke kostnadene ved jordkabler: Det må alle forbrukerne i Norge gjøre gjennom avgiften for nettleie.

Jeg tror NVE er svært interesserte i konstruktive innspill mhp ledningstraseer for slike prosjekter. De er opptate av kostnader, men også av løsninger som minimaliserer inngrepene. Så det er bare å rope. Kan ikke akkurat si jeg liker at en så stor linje skal gå midt i hjertet av Sunnmørsalpene. Det hadde vært bedre synes jeg om den gikk lenger øst, nærmere Sunnylvsfjorden. Pga det høye speningsnivået (420 kV) og kostnadene det medfører tror jeg NVE vil være svært restriktive med å pålegge Statnett å legge jord- eller sjøkabel. Det eneste tilfelle jeg kjenner til i Norge er en 300 kV jordkabel i Øygarden utenfor Bergen hvor Olje- og Energidepartementet i en ankesak i 1994 (tror jeg det var), vedtok at det skulle legges jordkabel fordi luftledning her vil virke svært visuelt dominerende. Du kan jo håpe på at NVE eller en ankesak til departementet medfører det samme.

Det var sikkert forbindelsen til Sunnmøre fra Nordmøre du så. Det er en 420 kV linje (muligens drevet på 300 kV) - større linjer finnes ikke i Norge. Fra Ørskog ønsker Statnett å bygge linje videre nedover i Sogn og Fjordane og det blir det bråk av. Det er vel derfor du startet dette innlegget

OK, jeg gir meg på den. Sjøkabler gjør mindre skade enn luftlinjer og jordkabler. Men sjøkabler er enda dyrere enn jordkabler. Verdens lengste sjøkabel blir den som nå er under legging mellom Norge og Nederland til svimlende 4,6 milliarder kroner. Jeg fatter ikke at det kan være økonomi i å utveksle kraft over kabelen. Derimot tror jeg en del kraftprodusenter i Norge er glad for kabelen. Den kan være med på å "importere" et høyere stabilt prisnivå på strøm til Norge. Man gjør det ikke Eventuelt legger man kabel i eksisterende tunneller, sjakter, veier eller lignende.

Prosjektet som jeg omtalte førte til at det ble revet en del luftlinjer og lagt kabel i stedet, så der har jeg nok ryggen fri Kablene ble forøvrig lagt i tettbygd strøk, så det var vel grunnen til at det ble slik. Og forøvrig kan jeg gjenta at jeg i mange tilfeller vil betrakte jordkabler som et større naturinngrep enn en luftlinje. Dessuten: luftlinjer fjernes når det ikke lenger er bruk for dem eller når de er utrangerte. Jeg tror også kraftselskapene nå får pålegg om å fjerne mastefundamenter når linjer skal rives - det skjedde ihvertfall i det prosjektet jeg omtalte ovenfor. Tror du nedgravde jordkabler blir fjernet når det ikke lenger er behov for dem eller de har havarert Jeg tror ikke det. Jeg tror de blir liggende der i flere tusen år og at kanskje det som er igjen da (plastmaterialer, kobber og aluminimum) blir dratt med til havs ved issmeltingen etter neste istid

I utgangspunktet ble dette innlegget skrevet som en kommentar til Statnett sine planer om flere nye 300kV og 420kV luftlinjer. Dette spenningsnivået har jeg som nevnt ikke all verden kjennskap til, men jeg vet en del generelt om strømtap. Generelt gir jordkabler mindre strømtap enn luftlinjer fordi aluminiums- eller kobberlederen i kabelen må dimensjoneres tykkere enn en luftlinje. Årsaken er at all strømoverføring (unntatt supraledning) gir varmetap som spenningsisolasjonsmaterialet i en jordkabel også isolerer mot. Altså gir en tykkere ledning slik som en jordkabel mindre strømtap - det høres jo logisk ut. For mange 300kV og 420kV luftlinjer er imidlertid linetykkelsen så stor at jeg tror den eneste løsningen er å dubblere eller tredoble antall jordkabler for å få sammenlignbare ledninger. Da har man oppnådd mindre tap tror jeg, men også adskillig høyere kostnader. En eventuell strømtapsbesparelse vil være liten i forhold til kabelkostnadene i dette regnestykket. For å minne om det: Det er altså snakk om milliarder av kroner som kabelalternativet koster i Hardanger. For lavere spenninger som 132 kiloVolt vil strømtapsbesparelsen utgjøre en faktor i regnestykket. Typisk erstattes en luftlinje med ekvivalent tverrsnitt ca 400 mm2 aluminium med en jordkabel 1200 mm2 aluminium. Da har man spart ganske mye strømtap forutsatt at lengden er den samme. Jeg tipper det kan dreie seg om opp til 50.000 kroner pr år pr km for spenningsnivået 132 kV. Energimengden pr km kan kanskje tilsvare årsorbruket av strøm i 2-3 eneboliger. For lavere spenninger som 230 Volt og forsåvidt også høyspenningsledninger i området 11 kV - 22 kV vil strømtapsbesparelsen være en vesentlig del av regnestykket. Og det er her NVE mener at kraftbransjen bør sette inn ressursene for å legge kabler i stedet for luftlinjer. I en tidligere jobb presenterte jeg en gang et regnestykke som gjorde at man i danske kraftverker sparte årlig energi tilsvarende 17 lastebiler med tilhenger fyllt med kull pga mindre strømtap i et utbyggingsprosjekt som omfattet både jordkabler og luftlinjer. Sammenligningen er helt reell fordi det er danske kullkraftverker som er en slags svingprodusent i Norden - sparer vi strøm i Norge sparer vi på kort sikt kull i Danmark. Argumentet gikk overhodet ikke hjem hos naturvernerne og grunneierne, og det gjorde det vel ikke hos andre heller kanskje. Men utbyggingsprosjektet ble jo realisert med nevnte sparte strømtap. Og forøvrig er Alek fullstendig på viddene når han skriver at "Det er ikke få ganger vi måtte koble ut linjer for diverse vedlikehold og da flyr det bort millioner av kroner i tap på få timer." Så store kostnader representerer ikke strømtapene, men overdrivelser ser ut til å være Alek sitt fag

Ja selvfølgelig jobber jeg med kraft, dog med spenninger langt lavere enn 420 kilovolt som det her er snakk om. Men noe gøyalt med luftledninger synes jeg ikke det er. Det er heller ikke pent, men jeg synes det er mindre viktig at det ser stygt ut for oss mennesker. Værre er det at det er til hinder for dyrelivet. Og jeg tror selvfølgelig ikke regjeringen vil bruke det de "sparer" på å bygge luftledning til generelt miljøvern. Men de ønsker å bruke penger på barnehaver, CO2-fjerning og en masse andre saker nedfelt i Soria Moria. Jeg reagerer på at såkalte natur- og miljøvernere foreslår at det heller bør benyttes jordkabler i stedet for luftlinjer på spenningsnivået 420 kV. Jordkabler er også et betydelig naturinngrep selv om det er vanskelig å se det. Det blir som å være for kullkraftverk fordi man er mot gasskraftverk (litt dårlig sammenligning, men....). Det jeg mener er: Skrik dere hese som luftlinjemotstandere, men hold kjeft om jord- og sjøkabler Heldigvis er statsministeren sosialøkonom og han vil ikke vil tillate at det benyttes 2 milliarder ekstra på en jordkabel når det er andre sektorer i samfunnet som skriker etter penger. At det hele også er et samfunnsøkonomisk spørsmål blir lett glemt. Og at kraftbransjen går med mange milliarder i overskudd er også irrelevant. Overskuddet blir i stor grad pløyd tilbake til kommuner og staten som bruker dem til blant annet Soria Moria tiltak. Jippi

Sikkert fordi sjøkabel er dyrere enn jordkabel på spenningsnivået 420kV. Det er nok utenfor NVE sin fatteevne at man kan finne på å legge sjøkabel når luftlinjealternativet er så mye billigere. Kanskje har NVE her tenkt omtrent som Arbeiderpartiet i klimapolitikken: NVE sparer Norge for 2 milliarder kroner ved å vedta luftlinje i Hardanger fremfor jordkabel/sjøkabel, og så kan man benytte 2 milliarder kroner på naturvern i stedet. Arbeiderpartiet vil bruke penger på å kjøpe klimakvoter i utlandet fordi det er mer effektivt miljøvern og billigere å fjerne CO2 utslipp der. På den måten kan Norge etterhvert fremstå som en 0-utslipps-nasjon. Jeg lurer på om noen har reflektert over at det å legge kabler fremfor luftlinjer kanskje kan være et større naturinngrep enn å bygge luftlinjer samtidig som man kanskje kunne benytte penger spart på å bygge luftlinjer mer effektivt på andre måter innenfor miljøvern/naturvern-området.

NVE skriver i artikkelen som det er link til nedenfor at: "Mens 1 km 420 kV luftledning koster omkring 4 mill kr, vil 1 km jordkabel på samme spenningsnivå koste 30 – 35 mill kr. Også om vi trekker inn driftskostnadene, vil jordkabler være om lag 8 til 10 ganger dyrere enn luftledninger." Har kostnadene noe å si for oppfatningen om det bør benyttes luftledninger eller jordkabler eller er kostnadsspørsmålet mindre viktig ? http://www.nve.no/modules/module_111/news_item_view.asp?iNewsID=31390&iCategoryID=1543

Siden du var førstemann betyr vel det at den lille cabrioleten på bildet er din ! I såfall utrolig kult. Jeg har aldri hørt om en tinderangler som kjører rundt i en sånn bil som attpåtil er liten. Har inntrykk av at det går mest i drivstoffslukende firehjulsdrevne monstre blant mange fjellfolk. Kjørte du med kalosjen oppe også på den tiden av året ? Sprovstind er en morsom topp. Jeg har vært mange ganger på den mens jeg bodde i Ålesund. Opp skitrekket og videre opp til toppen via toppen av Sandtinden. Jeg kjørte alltid ned i Måslia og videre rundt Varguraksla. Skulle vært morsomt å prøve igjen med bedre ski på en perfekt vinterdag.

Neppe en turrapport, mer et turtips: Fredag 13.april: Morgentoget til Finse. Deretter 16 km i kvisteløyper til Geiterygghytta for overnatting. Lørdag 14.april: Skitur via Kongshelleren til Iungsdalshytta i kvisteløyper, cirka 28 km. En varm tur ! Søndag 15.april: Fra Iungsdalshytta, rett over Djupsvatnet og videre opp Djupsbotn til 1730-høyden vest på Reineskarvet. Videre bort på 1791-høyden som er høyest på Reineskarvet og avslutning på 1729-høyden som er øst på Reineskarvet. Deretter fin nedkjøring til Skarvanstølen og videre i meget sterk varme til Holdeskaret litt innenfor skisenteret i Hemsedal. Med søndagens sterke varme gikk vi tom for drikke og krefter til den siste nedkjøringen til Hemsedal og fant at det var best å rekvirere en drosje herfra. Utsikten fra Reineskarvet er flottest mot Hallingskarvet, men man ser også Hurrungane, søndre deler av Jotunheimen og Gaustatoppen.

Har Denali jeg også og var på Rasletind i fjor med dem, men jeg orket ikke å gå videre innover Kalvehøgda med sånt utstyr. Jeg ble anbefalt å kjøpe Scarpa Matrix, men de støvlene knirket så fælt når man gikk. Denali opplevdes som stødigere.

Han har tenkt å bruke hansker også står det. Og han skal jo bare til 7250 moh. I fjor (eller var det enda tidligere) leste jeg om noen som var på toppen og gikk med bare hender uten å få forfrysninger, og det var ikke for å sette noen rekord. Det ble omtalt på en av disse Everest-siden som helt ekstraordinært og at personen måtte ha veldig godt blodomløp for å klare noe slikt. Tror det var ei dame forøvrig.

Det er merkelig at kakser fra Vesten (for det er alle sammen som har råd til en tur til Sør-Amerika) er så opptatt av at alt skal være så billig. Jeg bodde i et flersengsrom i cirka en uke i Quito i 1999 og betalte 30-40 kroner for natten. Så ble jeg litt lei og booket inn på et litt bedre hotell hvor det kostet 90 kroner natten. De mest ihuga ryggsekkturistene mente at det var rene galskapen å betale så mye for overnatting. Jeg synes det kan være greit å bidra med litt i et relativt fattig lands økonomi og ikke være så fryktelig gnien. Dersom man holder seg unna internasjonale hoteller blir det nok svært billig overalt i Sør-Amerika sett i forhold til Europa.

Skulle du gått 2-3 uker senere hadde jeg vært mer skeptisk, men normalt bør denne turen gå veldig bra. Spesielt hvis du starter tidlig om dagen vil du få fantastiske forhold hvis været er bra. Senere på dagen kan snøen bli dårligere, men gjennomslagsføre vil du antagelig slippe hvis ikke våren kommer spesielt tidlig i år. Min erfaring er at du treffer gjennomslagsføre litt senere i mai. I utgangspunktet skal stikkene fra påsken være fjernet. Du sier ikke noe om hvordan du skal overnatte. De fleste hyttene er jo stengt, men de selvbetjente kan du jo bruke, eller telt Større vann er er normalt sikkert å passere på den tiden av året, og forsåvidt både elver og mindre vann også. Problemet i år er vel at ting ikke er helt normalt.

Snøen til skisprinten i Drammen hentes på Konnerud, ca 5 km unna. Der produserer de snø med snøkanoner som går til både til skiløypene på skistadion på Konnerud og til skisprinten i gatene i Drammen. Vanligvis pleier de å dumpe snøen fra skisprinten i Drammenselva, kun et par hundre meter fra løypa, men i år ble kanskje noe av snøen kjørt til Kollen

Dere er jo alle sammen i stor grad opptatt av det estetiske ved kraftlinjer - at den stikker seg ut i terrenget - at den blir en dominerende faktor i terrenget osv. Det kan vel ikke være slik at det visuelle er den største miljømessige påvirkningen ved kraftlinjer; det nekter jeg å tro. Jeg tenker meg miljøpåvirkninger som det å hindre ferdselsveier for dyr, fuglekollisjoner, beslaglegging av areal som ellers hadde vært brukt til skog eller annen type utmark. Dessuten bygging, drift og vedlikehold som krever transport inn i terrenget. Hvis det er slik at det visuelle likevel skulle være den største miljømessige påvirkningen ved kraftlinjer tror jeg det knapt blir lagt en eneste kabel i stedet for kraftlinje. Så mye kan det umulig være verdt at naturen skal være "pen". Øygarden utenfor Bergen var visstnok et unntak fra dette. Der ble det lagt etter hva jeg forstod en svær kabel i stedet for kraftlinje fordi kraftlinjen hadde blitt dominerende i landskapet.

Andre steder her diskuteres revegetering av veier og tilbakeføring av veier til naturen. I samme tråd bringes inn kraftlinjer som et miljøproblem. Det jeg lurer på er om noen meningsberettigede her inne på forumet kan rangere naturinngrepet eller miljøpåvirkningen fra disse forskjellige menneskeskapte inngrepene: A. Fire-felts motorvei. B. To-felts riksvei med gul midtstripe som den over Dovre. C. Kjerrevei med grus som veien inn til Snøheim. D. Bro, som for eksempel Hardangerbroa. E. 300 eller 420 kV kraftlinje på stålmaster som er de aller største i Norge. På toppen av Låvisbergi i Vassbygdi, Aurland ser du en slik eller de som slynger seg langs E-6 rett nord for Oslo. Det er slike linjer som planlegges fra Ørskog på Sunnmøre og sørover eller den langs Hardangerfjorden. http://www.miljostatus.no/rogaland/Graphics/Kraftlinje11.jpg F. 132 kV stålmastlinje. Linja fra Turtagrø mot Øvre Årdal f.eks. http://www.nrk.no/contentfile/file/1.403281.1144154691!img403114.jpg G. 22 kV lokallinje på tremaster. http://www.ntkl.no/getfile.php/59330.484/DSCF0023_540x405.jpg H. 132 kV jordkabel nedgravd i bakken inklusive nødvendige tiltak for å etablere kabelen. Siden jeg tror at de fleste føler en subjektiv nytte av en vei eller en bro tror jeg miljøpåvirkningen fra den undervurderes. Samtidig hvis man når man kjører på veien ser en kraftlinje, ødelegger den så mye av det visuelle inntrykket av naturen at man overdriver miljøpåvirkningen fra en kraftlinje. Samtidig er det vel ingen som som kan se nytten av en kraftlinje uansett om man går i naturen eller kjører på veien. Da har jeg vel røpet såpass at jeg ville sagt at A, B og D representerer det største naturinngrepet og miljøpåvirkningen. Men det er kanskje andre som har et annet syn på dette Jeg ville også plassert en 22 kV lokallinje på tremaster som det minste naturinngrepet til tross for at en del fugler, spesielt ryper blir drept ved kollisjon med slike linjer.

Men over 10 km var Berger best

Helt enig Jeg irriterte meg litt over at Lars Berger utnevnte Tobias Angerer til den moralske vinneren av 15 kilometeren. Angerer hadde bedre forhold fordi han gikk sist enn en del av dem som gikk rett før ham. Men sett i ettertid var det kanskje lurt, for på stafetten i dag ble Angerer slått med ca 16 sekunder av Berger. Kanskje Berger psyket ut Angerer med kommentaren og tyskerne ble for optimistiske Berger hadde den nest beste etappetiden og det var kun Legkov fra Russland som gikk to sekunder fortere enn Berger. Jeg mistenker russeren for å ha hatt en viss nytte av Berger sin brede rygg. Offisielle resultater finnes her: http://www.sapporo2007.com/english/pdfs/2007CC2503RL.pdf Så jeg tror faktisk Berger hadde vunnet 15 km også ved like forhold. Den eneste vi ikke vet noe om er Ole Einar Bjørndalen, unntatt at han var nest best av de norske på 15 km. Det kunne like godt vært han som var den moralske vinneren på 15 km. Men jeg holder nå en knapp på Berger som moralsk vinner.

Helt enig ! Kraftlinjeepoken bør nå være slutt. Alle nye ledninger må utføres som jordkabel-anlegg eller sjøkabel-anlegg. Ut av syne og ut av sinn sier nå jeg da. Fei all kraftlinjeskiten under teppet. I Norge hvor vi tjener så ufattelig mye på olje, gass og vannkraft har vi absolutt råd til å spandere noen milliarder på slike prosjekter. Om pengene ikke alleredere er oppbrukt, noe jeg betviler, på syke, eldre, barnehaver, skoler eller CO2-rensing av gasskraftverk for den saks skyld. Faktisk har vi råd til å starte riving av eksisterende kraftlinjer og heller legge dem i kabel. Om du ikke hadde tenkt tanken, kan jeg også fortelle at kraftprisen vil gå opp, noe som fører til det gledelige resultatet at prisene øker og vi får utflagging av kraftkrevende industri og generelt lavere forbruk hos hvermannsen også. Definitivt et positivt bidrag til redusert drivhuseffekt siden kraftoverskuddet bør gå ut av landet. Hurra !

Mange fraråder BC fordi skoen kan fryse fast i bindingen. Det har jeg aldri opplevd selv, men sett problemet hos andre. På et par BC-sko jeg hadde løsnet stangen i tåa på den ene støvelen, sikkert pga altfor mange telemarksvinger. Med Gaffa-teip kom jeg meg til neste hytte. Problemet med 75 mm er at støvelen får stor belastning. På noen støvler løsner sålen fra skoen. Da er du skikkelig ille ute hvis du er langt til fjells. Og så er utstyret tungt i forhold til BC. Jeg benytter nesten bare BC når jeg er i fjellet og er veldig godt fornøyd med kombinasjonen Åsnes Taiga og Alfa Skarvet. Selv på toppturer bruker jeg det utstyret. Utstyret er godt egnet både i Jotunheimen og på Hardangervidda. I skogen bruker jeg langrennsski hvis det er oppkjørte løyper, men jeg har også benyttet BC-utstyret når jeg har vært ute før løypemaskinene. Som nyfrelst randonnébruker har jeg egentlig ikke noe bruk for hverken 75 mm skiene eller Telemarkskiene mine. Dersom BC blir for spinkelt blir det randonné heretter.

Jeg trodde det gikk an å kjøre inn hit når hytta er åpen. Og det er den fra ca 1.mars.

Det er det absolutt muligheter for, men hvis du vandrer lavere blir det ikke Haute Route. Det går jo også an, men da kan du ikke kalle det Haute Route, men "fottur Chamonix - Zermatt". Tror du er rimelig godt rustet erfaringsmessig for det.