arildgimse

Her er en link til en gammel nettside om planer om et universitetet på Tronflaten (nær toppen): http://www.ildsjelen.no/wp-content/uploads/2009/05/fredsuniversitetet.pdf Er det noen her som vet hvor sannsynlig det er at prosjektet blir realisert ? Kan det være en interssekonflikt mellom bygging av univisitet og almenhetens bruk av Tronfjellet til sport og rekreasjon ?

Håper de klarer å bevare det unike med Tronfjellet som f.eks. at det tilsynelatende ikke er hytter på selve toppen og at det ikke er skiheiser. (Eventuelle hytter kan eventuelt bygges på flatene ved foten av fjellet.) At det på godt og vondt finnes en vei til toppen er et faktum (som gjør toppen litt unorsk....) og da må man se hvilke muligheter denne veien gir for sport og rekresjon. At det må være en av norges høyeste veier som er åpen for almenn ferdsel kan jo brukes i markedsføringen. Pensjonistforeninger kan ta bussen opp og terrengsyklister med tunge utforsykler kan også ha glede av å kunne bile opp. Jeg tror det beste naturvern er om politikere og næringslivsfolk i kommunen inser at Trontoppen har en egenverdi som turistmål (med litt tilrettelegging) og at Trontoppen kan generere aktivitet og penger hvis den også i framtiden beholder sin grønne profil uten en skolebygning på toppen og uten hyttebyer som jo spretter opp i alle norske daler. Noe av kulissen jeg så fra veien var sjøen forran toppen. Kanskje et "Tronfjell Thriatlon" kunne profilert toppen på en fin måte.

Storsølnkletten, Rendalssølen, Sålekinna, Elgpiggen.......har aldri hørt om disse toppene før. Hvorfor er det det slik at jeg (og sikkert mange andre), kan ramse opp masse navn på topper i Sør Norge men har begrenset geografikunnskap om dette området ? Pussig at Tronfjellet og disse nabotoppene ikke er kjent utover bergrensede miljøer som .feks. hangglidere som jeg tror bruker Tronfjellet. "Alle" kjenner jo f.eks. Trysilfjellet lenger syd som er som åskam å regne sammenlignet med Tronfjellet. Skyldes det at disse toppene er uinterresante for friluftsfolk eller er dette friluftsperler som venter på å bli oppdaget ??

Har noen turerfaring fra Tronfjell i Alvdal ? Jeg ble avstandsforelsket i fjellet Tronden eller Tronfjell i sommer og veldig nysjerrig på denne majestetiske kjempen. Sydover gjennom østerdalens grisgrendte strøk dukket et flott fjell opp i det fjerne. Hva slags fjell kunne det være ? Ved alvdal ble fjellet et enda flottere sku og jeg måtte stoppe på bensinstasjonen hvor jeg fikk vite at det het Tronfjell og at man kunne bile til topps. Rakk ikke topptur med bilen, men det slår meg at Tronfjell er et veldig spesielt fjell på mange måter: - Tronfjell virker da minst like imponerende som f.eks Gaustadtoppen eller Skeikampen, men har ingen kjendisstatus. - Beliggende blandt ganske lave fjell og skoger må da utsikten fra Tronfjell til alle kanter være i norgestoppen. - Tronfjell er vel tross beliggenheten i ødemarka ganske tilgjengelig for skiturister med togstasjon i Alvdal og ikke langt fra Sverige. - Tronfjell har tilsynelatende ingen skiheiser. Mens andre topper som Trysilfjellet, Norefjell osv har skiheiser (på godt og vondt) er det tilsynelatende mulig å gå på topptur Tronfjell uten å se skiheiser. . Noe ganske unorsk er at det faktisk er mulig å bile til topps om sommeren. På nettet ser det ut til at hangglidere har glede av det. Vel hjemme ble jeg dog overasket over at det foreligger planer om en skole på toppen av fjellet. http://www.alternativ.no/Nyheter/fredsuniversitet.html http://www.tronuni.org/index_files/Page1129.htm Det virker som Tronfjell fra naturens side kan bli en tursitdestinasjon for friluftsfolk uten like og så planlegges det et svært bygg på toppen ?? Kjenner noen til disse byggeplanene ? Er det sannsynlig at skolen blir bygget ? Er Tronfjll så flott som utfluktsmål sommer og vinter som det det ser ut som fra riksveien ?? Hvis Tronfjell skjermes for uheldig utbygging tror jeg fjellet kan bli en større tursitmagnet enn Aukrustsenteret. For å få Tronfjell på kartet er det bare å arrangere et nytt toppløp. "Tronfjelll Opp" eller "Tronden Opp" så får man masse P:R. Med bilvei til tpps kan man arrangere sykkelritt opp, sykkelritt ned eller sykkelritt opp og ned. Eller hva med et spektakulert rally fra bunn til topp med bilder som går verden rundt ? Eller kansje best for friluftslivet at dette fjellet på 1665 moh forblir ukjent for folk flest ?? Uansett er jeg nysjerrig nok til at jeg vil sjekk ut fjellet nærmere...helst før byggearbeidene starter på toppen.

Hotellgjestene skal nyte stillheten...men hvor stille blir det ved en vindturbin ? Kjenner ikke spesifikasjonene for den planlagte vindturbinen på Bislingen, men her er litt generell info fra nettet om vindkraft og støy. http://www.energifakta.no/documents/Miljo%20og%20velferd/Omraader/Klima_mer.htm "Vindkraft I den grad man snakker om støy er det gjerne støy eller vindsus knyttet til vindturbiner som blir trukket frem. Støyen oppstår som vingesus, og som maskinstøy fra gir og generator. Utviklingen av vindturbiner har ført til bedre aerodynamiske løsninger som også bidrar til å redusere støyen. Sammenlignet med for eksempel trafikkstøy vil støynivået være lavt. Støynivået 40 meter fra en vindturbin vil typisk være 50-60 dB(A) - om lag samme nivå som en vanlig samtale. Ved hus i en avstand på 500 meter fra vindturbinen vil støynivået være nede i 25-35 dB(A) når vinden blåser fra vindturbinen mot huset. Ti vindturbiner vil ved slike forhold gi et støynivå på 35-45 dB(A). Dersom vinden blåser i motsatt retning, vil støynivået være nede i 10 db(A), som tilsvarer støyen fra rasling i bladverk. Ved vindhastigheter større enn 8 sekundmeter (lett til frisk bris) vil vindstøyen i seg selv være sterkere enn støyen fra vindturbinen. Ut fra vindturbinens kildestøy kan minimumsavstand til nabobebyggelse beregnes. For de vindturbiner som er på markedet i dag, vil minsteavstand for mellomstore vindturbiner (150-750 kW effekt) ligge på 100-200 meter, og for store vindturbiner (> 1 MW effekt) på 200-300 meter. Som en tommelfingerregel kan man si at en vindturbin bør ha en minimumsavstand til nærmeste bebyggelse på seks ganger vindturbinens rotor-diameter." http://www.energifakta.no/documents/Vindkraft/Stoy.htm : (Dette er en genrell illustrasjon fra energifakta.no som kan fravike fra den spesifikke vindmøllen som er planlagt på Bislingen.) Håper den "miljøvenlige" utviklingen med egne vindkraftverk på hotteller ikke brer seg til fjellheimen. "Flaggstang" med propell er greit nok , men trist hvsi alle strømløse DNT-hytter får 30 meter høy vindmølle på nærmeste topp.. Strømløse luksushyttegrender kan også bli fristet til å spleise på svære vindturbiner.

Anbefaler at du på sikt kjøper to par ski......ett for skispor og et som også fungerer utenom preparerte spor. Kraftige "markaski" som skal brukes til alt kan lett vise seg å være ubrukelig til alt.... LØYPESKI: Lettest og smalest mulig for skiglede i marka eller i preparerte superspor på høyfjellet. Kjøp gjerne fjorårsmodell av en konkuranseski. De har veldig god såle som gir supergli med riktig smøring. Ikke la selgeren lure deg til halvtunge "markaski" med dårlig såle. Madshus hypersonic er bra. Pass på å få myke nok ski fordi du ikke har samme fraspark som proffene. Læypeski er også perfekte på "skidestinasjoner" med perfekte spor....(intill sporene fokkes igjen)..som f.eks. rundløypene ved Gaustablikk. Hvis du vil litt ut av sporene eller f.eks. bestige Gaustatoppen fungerer ikke lette løypeski. NNN binding. FJELLSKI MED STÅLKANTER: Enten smale fjellski som får plass i preparerte spor eller bredere fjellski som har bra bæring på sneen. (Avhengig av hvor du pleier å gå på fjellet.) Fjellski finnes i alle bredder og typer fra smale stålkantski som fungere til å krysse seg ned fjellsiden til brede ski som egner seg til å svinge med. Som begynnerfjellski bør de vel ikke være altfor tunge og brede. Ikke vanlig NNN binding, men heller NNN BC eller kraftigere fjellskibinding. Med andre ord må du bestemme deg for om første skikjøp skal fungere på skare og løssnø eller om de skal fungere som milslukere. Man kan vel si at man med konkuranseski glir på skiene, mens man med fjellski går på ski.

Leste i siste birkebeinerblad at hardtrening i kaldere enn 10 kuldegader kan medføre nedsatt lungefunksjon. (Kuldegrensen i komkuranser er for øvrig 20 kuldegrader for voksne.) Selv om man på vanlig fjelltur ikke har maks puls må da faren for lungetrøbbel være tilstede hvis man puster og peser med pulk eller ryggsekk i 20 - 30 kuldegrader (???)

Snublet over en presentasjon av Bislingen naturhotell: http://img1.custompublish.com/getfile.php/1387996.621.uprqqrtudv/Bislingen+naturhotell+-+Fortellingen,+komprimert+utgave.pdf?return=www.lunner.kommune.no Sitat fra overnevnet presentasjon : ...."I prinsippet kan man bevege seg i uberørt natur fra Oslo og helt opp til Gjøvik og Lillehammerområdet. Denne kvaliteten er det ingen andre hovedsteder i verden som kan vise til. Bislingen har innenfor dette området en unik lokalisering, idet det er plassert i nordenden av selve Nordmarka, og i sørenden av de store skogsområdene på Ringerike og Hadeland."... ...."Bislingen representerer et sted hvor det moderne mennesket kan forlate sivilisasjonen og hengi seg til naturens mangfold, gleder og stillhet."

Tråden for ski, fjell og rekordførjulskulde... Varsel om 30 kuldegrader i fjellet til helgen betyr antagelig kanselert treningssamling. Selv i lavlandet blir kulden plagsom. Trådt sandpapirføre sviende kinn og føtter som må holdes i bevegelse........ Soveposen har vel på papiret komforttemperatur på 30-40 kuldegrader....men jeg har ingen planer om telttur... Er det bare jeg som lei kulden allerede eller trives fjellfolk i 20 -30 kuldegrader......???

Ledlenser H7 gir mye ( og lenge) lys i forhold til vekt og pris, men muligens ikke så robust. ( En av mine H7 sviktet nå i helgen.)

Med NYE ski vil du vel holde deg unna stein. Tryvannstua- Nordmarkkapellet er bra akkurat nå, men videre kan det vel dukke opp stein. Da er det praktisk å suse ned til Tryvannstua ned Tårnbakken fra Tryvannstårnet.......og ha med heiskort når man skal opp til bilen igjen. Alternativt å ta Nedre skomakerløype fra Vettakollen stasjon til Tryvann som vistnok også skal være bra nå. Hvis man vil bile litt er det best forhold nå for skøyting fra Høymyr (ved Sollihøgda) til Sørsetra via Djupdalsveien. Ellers er jo Lysløypa Frognersteren- Ullevollseter typisk skøyteløype men vet ikke hvordan den er nå.

Toppturski er vel så mangt. Mine gammeldagse brede og veldig myke telemarkski bruker jeg festesmøring i oppoverbakker...

Smørelomme eller ikke...hvis det er så kaldt at man bruker f.eks. swix polar spiller det vel liten rolle om det er smørelomme..(?)

Ser ikke helt poenget med feller på topptur på tørr nysne når man får feste uansett og blå elkstra bremser minimalt i nedoverbakkene. (har selv ikke prøvd feller..) SMØRETIPS 10-20 KULDEGRADER OG LØSNØ : Feste: VR 40 (blå), VR 30 eller polar. SMØRETIPS FOR 1-10 KULDEGRADER OG LØSNØ Klin på VR 45 eller BLå EXTRA som feste og på endene enten ikke noe...eller litt polar.

Jeg oppdaget at det finnes poll-funksjon i forumet så nå har jeg lagt inn en uformell liten meninsgmåling. (Artig med web-poll selv om de ikke nødvendigvis er så vitenskaplige.) Jeg la meningsmålingen inn i tråden først nå etter at svært mange allerede har lest emnet, men håper det fortsatt kommer noen slengere innom som vil stemme !!

For å få til telemarksvinger ned fjellsider kan du måtte forsake skienes langrennsegenskaper på vei til toppen. På den ene siden av skalaen er smale, lette fjellski som får plass i maskinpreparerte spor men som det er vanskelig å ta telemarksvinger med i dyp løssne. I den andre enden av skalen har man myke brede telemarkski som er perfekte for offpistkjøring ved heisanlegg, men som har for lite spenn og er for tunge og brede for å fungere som langrennski. Telemarksvinger kan man ta med alle typer fjellski og telemarksski, men for å få den gode følelsen i dyp løsnsø trenger man ganske brede ski for at sneen skal bære å for å få flyt på kjøringen. Så valget mellom ski med stivt spenn og myke ski samt valget mellom smale og brede ski er viktig. En mellomting..altså ganske brede fjellski med spenn blir kanskje hverken fugle eller fisk....de er store og tunge, men likevel ikke brede nok til å få flyt i løssnø. Det lokale terreng avgjør, men hvis du nå har halvbrede fjellski som fungerer på vidder og oppoverbakken, burde du vurdere å få deg et ekstra par som er kompromissløse brede løssnøski for å få oppleve skiglde i syyyp løssnø. Støvler er også viktig. Selv har jeg gamle lærstøvler. rottefellabinding md wire og myke brede ski som fungerer bra under optimale løsnøforhold , men som ikke gir samme kontroll under varierede forhold som høye stive telemarkstøvler med kraftigere bindinger og "slalomski".

Prøv først i fint preparert slalombakke hvor det er så flatt at du kan kjøre rett fram uten at det går for fort. Forsøk med noen slake store buete telemarksvinger. Enklest med telemarkski, men fjellski kan også fungere. Deretter øver du i en preparert slalombakke med 5- 10 cm løs nysnø på toppen.....altså etter snesfall før de rekker å preparere hele bredden. Nå du får til flyten øver du deg så i terrenget når det er er skare med 20-30 cm tørr nysnø på toppen. Neste steg er så brattere offpistkjøring i masse tørr nysne. Isete slalombakken, hard skare, tung våt nysne og råtten vårsne gir forhold som kke er optimale for nybegynnere som vil øve på perfekte telemarksvinger med god flyt på sneen i kontrolerte buer.

Barnepulk er forbausende lett å dra. Fungerer best til korte turer i vårsolen når barna er et 2-3 år gamle. Er barna for små (og sovende) kreves det veldg mye tilsyn spesielt hvis det er kaltd . Forbausende raskt blir ungene så store at de ikke gidder å sitte oppi lenger. Men som sagt er det en fin måte for hele familien å komme seg ut i vårsolen på.

Det er ingen meningsmålingsfunksjon i forumet, men lufter likevel spørsmålet om hva som er beste og verste serveringsteder i Oslomarka. Det er vel to kategorier: 1. Helgeåpne steder. 2. Steder som også er hverdagsåpne. Kriterier er (ikke i prioritert rekkefølge): - Forutsigbare åpningstider. - Pris - Kort kø i kassa på utfartshelger. - God kaffe - God mat - Hyggelig vertsskap. - Hyggelige lokaler - Vannkran til håndvask eller for fylle drikkeflaske. - Fint skiterreng. - gode sneforhold - stor sjanse for å tilfeldig treffe gamle kjente. - annet (ja hva er egentlig viktige kriterier ??) Uten å kåre en favoritt før inspillene kommer må jeg si at jeg synes at: -Nordmarkskapellets vafler er både billige og gode. (men begrenset åpningstid) -Tryvannstua har hyggelig vertskap og gode og forutsigbare åpeningstider. -Nygaard er i særklasse stedet for å komme i julestemning. - Sandvikshytta ved Hakloa er kjærkommen rasteplass i "vilmarka" nord i Normarka. Nok om det...det finnes mange hyggelige steder.....kom med inspill om Oslomarkas serveringsteder og hvilke kriterier som r viktige når de skal vurderes...kjør debatt !

Skrytebildene på nettet fra Blefjell har perfekte maskinpreparerte spor innover viddene..for fin flyt med racingski......men takket være tilbakemeldinger inser jeg at jeg nok må bruke fjellskiene (som ikke er bredere enn at de passer i preparerte spor.)

Takk for goe råd. Er noe poeng å heller starte fra Blestua enn fra Fagerfjell ? Er det Fagerfjell, Blestua eller Norstul som er vanligste utgangspunkt ? Er det grei adkomst (uen for bratte og glatte veier), parkering, kafe og bra preparereing alle steder ? Tror konklusjonen er at det blir fra Fagerfjell til Eriksbu på første tur og så heller ta Sigridbu (som virker mer værhardt) på neste utflukt.

I denne saken er vel sprørsmålet heller om Nordmarka har mindre verdi for Oppland enn den har for Oslo. Fra Karl Johan kan turister beskue Holmenkollens grønne profil uten høyhus og ta på seg skiene ved Rikshospitalet å gå inn i villmarka....ja gå mil etter mil nordover...og når man passserer Kikut har man virkelig lagt storbyen bak seg....og når man passerer Sandungen og Katnosa kan man jo tro at villmarka ingen ende tar......hvis det da ikke hypotetisk dukker opp 12 etages hotell og vindkraftverk i horisonten...... Ja spørsmålet sett fra marka er hvor i Nordmarka vindkraftverket og hotellet blir synlig fra. det skal vistnok bli 360 graders panormautsikt fra hotellet : http://www.bislingen.no/media/media/99/707e4d6ff61281c29e606c3622513b0b/normal.jpg ...og utsikt mot vest : http://www.bislingen.no/media/media/79/b27a8a172dd9f2e168ffc7b237abdb79/normal.jpg Fra alle åskammer man kan se fra hotellet kan man vel se hotellet....spesielt om kvelden (?) Sett fra et markaskiløpers perspektiv ser man ikke eksistende Bislingen Fjellstue før man står på tunet.....så et eventuelt nytt hotell med samme takhøyde som nåværende hotell ville ha glidd fint inn i terrenget. Det er jo ikke spaavdelingen og luksusen som er problemet...tvert imot..utendørs boblebad i juleferien før en bedre lunch høres bra ut....men 12 etager og vindkraftverk blir litt voldsomt.

"2 meter snø i Marka, nesten sommer i sentrum" sier Aftenposten: http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2374641.ece og illustrerer med dette hvor unik Bislingen er for Oslo-området.

Man kan jo filosofere litt om politikere på landet og i småbyer har et annet syn på naturnvern kontra utbygging enn politikere i pressområder som Oslo og Akershus. Er det slik at man ikke ser skogen for bare trær..?..og at utbygging er et positivt symbol på at det endelig skjer noe..?? I Rømskog i Østfold ble det i følge DN.no protester fra hyttefolk mot zen resorten (som nå er konkurs) i vannkanten, men lokalpolitikerne goddtok lkevel bygging. Er det slik at de på Lunner bokstavelig talt ikke ønsker en grønn profil med grankledd åskam, men tvert i mot ønsker en mer urban profil på Bislingen med et snøhettategnet 12 etages landemerke ?? Til sammenligning har fortsatt Holmenkollen en grønnprofil sett fra oslo som ikke er brutt av høyhus og storbyen Bergen har ingen 12 etages spahotell på toppen av Fløyen..... Hvordan ser så Oppland fylke på Bislingen som er et av Nordmarkas og Osloområdets høyeste åser ? Sett fra Fylkeshovedstaden Lillehammer blir muligens Bislingen en lite perifer åskam med sine ca 700 m.o.h. som ikke kan måle seg med verneverdig natur som f.eks. Galhøpiggen som også er i Opland fylke ?? Vet noen hva Opland fylke og fylkesmannen i Oppland mener om Bislingenprosjeket ? Er fylket og fylkesmannen i Oppland generelt positiv til 12 etages hotell og vindkraftverk på fylkes topper som f.ke,s på Bislingen og på toppen av Galhøpiggen ?? Dette er bare udokumenterbar filosofering....håper kommunen og fylket har full oversikt over mulige konsekvenser og naturligvis vet i hvilke grad spahotellet og vindkraftverket eventuelt blir synlig fra skiløyper i Buskerud, Akerhus og Oslo (om man f.eks. fra høydedrag i Nordlige Nordmarka kan se spahotellet natterstid).

Har i flere år vurdert helgetur til Turisthytter på Blefjell. På papiret (kartet) er det vel nærmeste sted (fra Oslo) man kan få skikkelig høyfjellsfølelse (altså uten å sitte 3-4 timer i bil...) Håper på forslag til turopplegg i vinter med tidlig bilavreise fra Oslo en lørdag morgen og sen retur søndag. Første Blefjelltur trenger ikke være lang og spektakulær, men gjerne problemfri uten krav til for mye planlegging og tung sekk (alene eller med familien.) Hvor er det grei biladkomst ? Hvor er det uproblematisk å få parkert bilen fra lørdag til søndag? Bør jeg gå til Eriksbu eller Sigridbu ? På kartet kan det se ut som om Sigridbu passer for fjellski, mens det til Eriksbu fungerer med smale langrennsski...stemmer det ? På min første bletur vil jeg helst bruke smale ski i preparerte spor hvis mulig. Er det mye folk på disse hyttene i helgene ? Ser for meg en helg i januar, februar eller mars når vær og føre frister til en impulsiv mini-høyfjellstur. Er feks. parkering på Fagerfjell og overnatting på Eriksbu et bra opplegg ? Har kikket på kartet på ut.no, men greit å få litt tips fra lokalkjente.