arildgimse

"Tommelen ned for Bislingen Bislingen naturhotell i Lunner får et foreløpig stoppsignal fra Oppland fylkeskommune." http://www.oppland.no/Politikk/Fylkesutvalget/Nyheter-fra-Fylkesutvalget/Tommelen-ned-for-Bislingen/

Ta t-banen til Skullerud stasjon og å gå sydøstover. Det finnes en "flyktningeruta" til sverige , men vet ikke hvordan den er som turtrase. http://www.akersmus.no/?mid=259&pid=175 Uansett naturlig å starte på Skullerud å følge blåmerkede stier sydøstover i østmarka mot Enebakk, så kan man jo studere kartet å se hvordan man kommer seg videre til Sverige.

Aftenposten 06.05.11: http://oslopuls.aftenposten.no/byliv/article540412.ece " For høyt på Bislingen" "Fylkesmannen er skeptisk til en ti etasjer høy bauta på Nordmarkas tak og ber om et lavere hotell."

Med lett sekk er vel ikke avstanden avskrekkende (?) Ville vurdert å spart Skjennungstua og muligens også Ullevålseter til hjemturen fra Kobberhaughytta. Det er jo masse bakker opp til Skjennungstua så mer motiverende å sikte rett på Fagervann eller Fagervann via Ullevolseter.

Uten å påberope meg å være kjenntmann tror jeg Bittermarka er stedet for fredelig pulketurer i Trysil i ganske flatt høyfjellsterreng: http://www.bittermarka.no/uploads/Main/KartForNett_lav.pdf

Her er fersk snedokumentsjonsviudeo fra høyfjellet syd for geilo. I dalsøkk og lunere områder ved tregrensen er det riklelig med sne men avblåst på værharde områder....som vieoen viser.:

Finles årets invitasjon for å få korrekt info, men tidligere var deltagelse inkludert tranport fra Geilo (eller vestfra ?) "Pakketur" med tog fra Oslo finnes også.

De gjestfri kystboerne finner du også på forumet baatplassen.no....der er det masse gjestfrie sjøulker som har masse råd om vår lunefulle kyst hvis du tipser dem om turen. Selv er jeg best kjent i Oslofjorden, men det blir jo bare sjarmøretappen etter at du passert, Stadt, Jæren og Lista og Mølen. God tur

Hvorfor akkurat strekningen Oslo Noresund ? Alt er mulig men det er en litt unaturlig trase i forhold til høyeforskjeller, løyper og annet. Da Nansen tok en svipptur fra Bergen til Christiana, mener jeg å huske å lest at han fikk skyss fra Noresundtraktene til byen (?). Har selv lekt med tanken om å gå fra Ål til Oslo, men ikke funnet noen aktuell naturlig skiløype fra Nordesund og hjem. Hvis aktuelt for trådstarter å fravike turmålet har jeg to alternative forslag for området. 1. Oslo - Gjøvik. Å gå til Gjøvik via Nordmarka eller Romeriksåsene er en klassisk flott skitur. 2. Østsiden av Hallindal. Er ikke lokalkjent, men tror at det fra Hønefoss-området er sammenhengende skiløyper nordover på østsiden av Hallingdal til Gol. Egentlig rart at ingen har laget merkede gjennomfartsløyper på Ringerike mellom Nordmarka og Vassfaret + Noresund. En årsak kan nok være at det er stor høydeforskjellen og bratt fra Kleivstua, damtjern, Ringkollen og ned til lavlandet på Ringerike, så jeg tror folk fra Hønefoss ofte biler opp i høyden hvis de skal på ski i Nordmarka (?). En klasssisk dagstur for Oslofolk er å ta skibussen til Ringkollen og gå sydover gjennom marka til Oslo

Finnes gpsuttsyr som gpsklokker og annet (www.belanor.no/dllvis6.asp?id=1900) men hvis det skal være kart for å finne fram må man ha litt størrelse som feks. garmin dakota eller garmin oregon. Hvis du også skal bruke den på sjøen med båtkart er det greit å ha garmin orego størrrelse. Når det gjelder mobiler er det vel så enkelt at batteriene mister kapasitet i kulde. Hjelper litt å ha mobilen i skjortelomma isteden for ytterlommen på anorakken. Mobilbatteriet er problem selv på (kalde) dagsturer hvis man ikke stiller med 100 % nyladet. Har selv erfart at knipsing av fine vintermotiv med mobilen sluker strøm.....men man kan jo slenge med en ekstra mobil i sekken i tilfelle batteritrøbbel. Hvis mobilen svikter pga fukt eller annen teknnsk trøbbel er jo også en ekstra mobil kjekt og ha hvis man er langt unna folk. Ellers har jeg alltid 2 reserve AA batterier med til min garmin 70 GPS som sluker strøm.

Fra Stabæk er det ikke lange motorveitur til Sollihøgda. Fra selve Sollihøgda er det to løyper nordover: Sneskooterløype og Linjeløypa. Litt før Sollihøgda på Høymyr er det to andre løyper: Toresplassløypa og Djupdalsløypa. Minst folk er det i vestligste sneskuterløypa som er småkupert naturløype som trenger en del sne. Heller ikke overbefolket i LInjeløypa og Toresplassløypa. Når lite sne i lavlandet kan Djupdalsløypa bli ganske folkksom.

Hvordan er langrennsforholdene inn til Reinesæter ?

Jeg veksler også mellom ymse ski på fjellet. Ca 80 % av fjellturer bruker jeg ficher RSC racingski. I Begsjøområdet er det milevis med perfekte spor som inbyr til fart, men de tynne skiene fungerer dårlig når snefokk fyller sporene og tilater ikke en avstikker til Reineskarvet. Ca 18 % bruker jeg Åsnes Lillehammer(?) med delvis stålkant og spenn som vel er den typen trådstarter ser etter. Gir mulighet til å forlate løypenettet, men gir ikke den samme godfølelsen i prparerte spor. Ca 2% bruker jeg Åsnes Nansen som er uten spenn. Suverene i nedover off-pist, men brukes mest som ren bakkeski eller på langrennsturer som kan kombineres med litt heishjelp... Tyngde, bredde og mykhet gjør at det sjelden blir brukt på vanlige fjellturer. Siste ankomne skipar i boden er et par morsomme skøyteski som foreløpig ikke er testet på fjellet......det er nesten ikke skitupper på dem, så jeg er litt spent på hvordan de fungerer hvis det fokker nysne i sporet. Med skarpt føre som er i Notdmarka nå gir skøyetskienen suveren gli og man slipper å grise med isklister...

Nysjerrig på hva slags renn dette er....er det en vennegjengs påfunn eller er det et stort offeslelt renn ?? Skiforeningen bruker ikke stor preppemaskin på vann så på vann er det i beste fall sneskuterpreparert. F.eks. kan du ikke regne med særlig skøytevenlige forhold over Katnosvannet, men man kan jo stake.

Hovedpoenget er ikke kostnaden, for mange sponser helt frivillig prparering via f.eks. medlem skap i Skiforeningen. Spørsmålet er man skal føle frihet i naturen. Skal såkalt FRI-luftsliv fortsatt være fritt ?? Når det gjelder lysløyper er Lysløypa Sognvann- Ullevolsæter et eksempel på en løypestrekning som kunne blitt svært inbringende med brukerbetaling...., men som almuen har benyttet gratis fra lenge før det fantes prepareringsmaskiner og lysløyper og som også i framtiden bør være åpen for fri ferdsel. Snart er det gratis vm også......sellv om gratishaugen ikke lenger er gratis....har man ved Frognerseteren frihet til å se på 5-mila fra orkesterplass helt gratis uten å frykte kontrollavgift for manglende løypeoblat... Friluftsliv kan ikke lenger kalles FRI-luftsliv hvis man ikke også i framtiden har frihet til å spontant spenne på seg skienene å legge storbyen bak seg uten å planlegge hvilke løypeoblatr man trenger på turen....

Det er vel et klart skille mellom retten til å gå på ski i på annenmanns grunn og eventuell rett til å merke/preparere løype på annenmanns grunn. Man kan vel traske ganske fritt omkring med løssnøski eller for den saks skyld i ferdrig preparerte spor på utmark , men løypelag må vel ha grunneieres tilatelse for å lage løype i utmark (?).

Finnes det noen juridisk hjemmel for private løypelag å inføre brukerbetaling ? Private kan naturligvis nekte ikke-betalende kunder adgang til f.eks. svømmehall, slalombakke, utstillinger, skøytebaner osv, men hvilke lovhjemmele er det for å hypotetisk å nekte ikke-betalende kunder adgang til et fjellområde med preparerte skiløyper ?? Ja kan et løypelag med loven i hånd forvise en skiløper ut av sporet ? Er det lovlig for det enkelte løypelag å hypotetisk inføre brukerbetaling i høyfjellløyper ? Der finnes da lover som sikrer almen fersel i utmark.

I Geilo får vel grunneiere betalt for å godta preparerte løyper over privat tomt. Man kan vel derfor si at løypelaget i Geilo betaler for at enkeltpersoner skal få gå over privat grunn. Dyrt er det med diesel også...så det er klart at løypefinsiering kan være et problem. Dog vil forsøk på løypeavgift medføre så mange prisipielle og praktisk problemer at både reiselivsnæring, lokalsamfunn og turister blir taperne hvis man starter med dette. En hypotetisk problemstilling er f.eks. hvis en vilmarkseinstøing har gått Halingskarvet på langs...må han da betale oblat for å klare å komme seg lovlig ned til Ustaoset eller Geilo ? Må hytteiere i Hafsdalen eller Ustaoset da hypotetisk betale oblat for å gå 50 meter eller en kilometer på ski ned til bilen for å hente noe ? Hvem skal ha kontrollhjemmel og med hvilke straffesanksjonsmuligheter til å sjekke at folk har oblat ? Det prinsipielle spørsmålet er om det er fornuftig å privatisere fjellet ved kostbar tilrettelegging....når slett ikke alle ønsker en slik tilrettelegging. Det vil alltid være noen naturelskere med fjellski som slett ikke ønsker skispor. I Oslomarka vrimler det av skiløpere til alle døgnets tider. Kommunen har da også gigantiske gratis parkeringsplasser på bla på Sognsvann, Frognersteren, Tryvannstårnet og Sørkedalen for at ikke bare løypene skal være gratis, men for folk også skal ha gratis problemfri parkering. Kommunen prepper selv sydlige Nordmarka og sponser Skiforeningen i andre markaområder. Heldigvis støtter mange løypearbeidet med medlemskap i Skiforeningen, men heldigvis er det ikke løypeavgift og oblatkontrolører i marka.

Aftenposten 10 januar; "Fortsatt gratis - men hvor lenge? Skiløpere betaler gladelig 500 kroner eller mer for å få god glid på skiene. Er de villige til å betale 30 for en dag i preparerte spor?" http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3980237.ece En eventuell løypeavgift blir vel i praksis en fjellavgift fordi selv toppturentusiater, med løssnøski ofte på tråkke litt i preparerte spor ut fra parkeringsplasser. Det er så mange mil med preparerte spor i den norske fjellheimen at et spørsmål om løypeavgift vel er et spørsmål om det forsatt skal være gratis å gå på ski i norske fjell. Skulle tro allmansretten gjorde spørsmålet om en løypeavgift til en uaktuell problemstilling. Det er vel også spørmål om avgift for å gå på ski lager et klasseskille. Feks 30 kr ganger 5 familiemedlemmer ganger 9 påskeferiedager blir 1350 kroner for at en families skal ta dagsturer hver dag påsken. Eller hvis noen unger vurder en liten skitur hjemmfra en kveldsstund vet de at man for 30 kroner alternativt nesten får råd til en barnemeny på macdonalds....så helspolitisk er det vel heller ikke så lurt å heve terskelen for å ta en liten skitur i lysløypa. Med 30 kr pr person ville det bety at det hypotetisk ville kostet ca 1000 kroner hvis en klasse skal på ski i gymtimen og ca 20 000 kroner hvis en rektor skal spandere skoleskidag. Det står i aftenposten at Trysil ga opp løypeavgift så for lenge siden så man kan jo håpe at aftenposten spørsmål""Fortsatt gratis - men hvor lenge?" kan besvares med at man også i framtides norge kan spenne på seg skiene uten "bompenger". (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3980237.ece) "Trysil var ute for snart 20 år siden. I 1992 ville de etablere brukerbetaling av langrennsløypene. - Men ideen møtte stor motstand, og ble raskt skrinlagt. Brukerne var ikke betalingsvillige, og vi fikk problemer med allmannaretten som gir folk rett til å ferdes fritt i utmark, sier fungerende turistsjef i Trysil, Knut Løken."

Her er noen linker om planlagte vinturbiner på Totenåsen. http://www.skreifjellavindpark.no/images/FotomontasjeSkreifjella.jpg http://www.skreifjellavindpark.no/prosjektinformasjon.htm http://www.ostre-toten.kommune.no/eway/default.aspx?pid=267&trg=MainLeft_5595&MainContent_5587=5539:0:&MainPage_5539=5595:0:20,2969&MainLeft_5595=5010:32346::0:5596:3:::0:0 http://www.skreifjellavindpark.no/contribute/skreifjella_web_versjon.pdf Er Skreifjellet/ Totenåsen et populert turområde og hvordan vil friluftslivet berøres ? Er disse planene er forvarsel om at det antagelig vil dukke opp tilsvarende planer også i mer kjente høyfjells og villmarksområder ? Er miljøvenlig vindkraftenergi forenelig med naturvern ?

Klarelven fortjener en egen tråd. Elvepadling i flere dager uten farlige stryk finnes på midtre del av denne flotte elven. En litensvipptur fra Oslo via Torsby til Støllet i Varmland, så er man ved padleelven. Vi tok bare to dagsetapper, men jeg mener å huske at det er ca 10 mil med sammenhengende elv uten stryk og fosser. (Da må man starte noe nord for Støllet.) Hvis man ikke gidder å padle driver man rolig nedover i samme fart som tømmerflåtene. Enkelte steder kan man stå fast på sandbanker. Sikkert lurt å sjekke vannføringen før man drar bortover. Det er lite villmark så mest naturlig å overnatte på pensjonater eller campingplasser. Jeg kjenner kun midtre del ved Støllet. Nordre del nærmere Norge er vistnok villere og nedre del mot Vanern har noen demninger. En av mange mulige linker: http://www.varmland.org/index.asp?id=1052 Dette er ikke ment å være en komplett elveguide, men bare en trådstart om temaet. Er det andre som har erfaringer og tips om Klarelven ?

I villmarksprogrammer på tv er selveste høydepunktet når man koser seg med en gourme-villmarksmiddag i solnedgangen. Likevel synes jeg middag er et styr hvis man skal på f.eks. en helgetur i telt. Når det er bålfobud man man jo ha med stormkjøkken med brenner og det tynger i sekken. Uten bord og stoler er det ikke akkurat lett å finne en fornuftig måte å organisere tallerken, bestikk og kopper på heller. Kjedelige pølser eller annen fingeremat fungerer greit og da slipper man oppvask med feite sausrester. Det finnes vel villmarksmat man kan varme opp i poser , men er det noe stas eller bare en måte å få i seg middag på ?? Vilmarkas enkle livsstil blit ikke så enkel lenger når må ha med kjøkken i sekken...... (Dermed fristende å heller bo innendørs i hytte.) Hva slags middag pleier fjellfolket å spise hvis de litt impulsivt dra til skogs eller til fjells en sommerhelg ....eller vinterhelg ?

.

Spørsmålet på Bislingen er ikke om man skal stenge naturen, men høyden på det planlagte hotellet. Fint med litt aktivitet på Bislingen....men hvorfor så høyt ??

Dieselagregat på vidda er ihvertfall mindre synlig enn f.eks, 30 meter høye vindturbiner. Hypoeteiske 30 meter høye vindtubiner på alle DNT hytter på Hardangervidda ville gjort løype-merking overflødig....da kunne man bare kikke etter neste vindturbin når man gikk fra vindkraftverk til vindkraftverk i fjellet. Håper ikke planene på Bislingen er starten på en "miljøvennlig" trend med vindkraftverk på DNT hytter og strømløse luksushyttegrenser på fjellet.