ingen87

Det er en del som prøver en tom sekk i butikken, som får seg en aha-opplevelse etter tre dager med 20 kg last. Men da treffer man som regel godt på neste sekk.. Enig i at det er få som har prøvd mange. Det man og ser mer og mer, er at sekkene blir mer spesialisert til et formål. Jaktsekk, klatresekk, skisekk, fiskesekk, UL-sekk, osv. Ta jaktsekk for eksempel. Da jeg jobba i sportsbutikk var dette en sekk med tynne remer som ikke bygger på skuldra, og med en form for stol. Altså en sekk som kunne brukes til det meste. I dag har de moderne jaktsekkene bære- og utløsermekanisme for rifle, og er utformet etter dette. Nå er det ikke bare bærekomfort som er viktig, men også hvordan de tekniske løsningene fungerer. For vanlige fotturer til fjells, er sekkene fremdeles ganske generaliserte, men likevel skille mye på komfort (fordi vi er ulikt bygd).

Dette er et godt poeng, og siden du nevner Bergans Helium -så har jeg førsteutgaven. Den er helt topp så lenge man ikke bærer for tungt. Dagens modell er versjon nummer 5? Derfor vil mine erfaringer med min Helium-sekk være ganske ubrukelige til å vurdere kjøp av dagens versjon 5.

Hvis du ikke skal gå lengre enn det, så tror jeg ikke du skal bekymre deg så mye over sekken.

Nei, med mindre du blir jaga opp til Finnmark for å bære et par bilbatterier i ryggsekken. Egen erfart opplevelse av litt for enkel sekk 😛 To bilbatterier i en Bergans Telemark 80L, er det verste jeg har båret noen gang. Da jeg kom hjem fra feltoppdraget, og tilbake i sportsbutikken jeg jobba, tok det ikke mange minuttene før jeg ringte til Norrøna og bestilte meg en Recon Pack til neste feltoppdrag 😅

Tror de fleste sekker takler 0-20 kg ganske greit. Det er når du bikker 25 og 30 kg at bærekomfort begynner å merkes.

Den gjør nok helt sikkert jobben på mange mange turer Og du har nok helt sikkert rett i at du ikke kommer til å slite den ut på lenge (eller kanskje aldri..). Den største forskjellen, etter egne erfaringer, er bærekomforten. Særlig når det kommer oppi litt vekt, og når det skal bæres over flere dager.

Du har jo de klassiske nordiske merkene som Bergans, Norønna, Lundhags og Fjällräven. Her får du hele spennet fra enkle og billige modeller, til toppkvalitet. I tillegg har man fått mange utenlandske merker på markedet; Gregory og Osprey (med mange flere!) har jo blitt veldig populære det siste tiåret, og det er nok et kvalitetstegn i seg selv. De er ofte litt lettere og mer teknisk enn de nordiske merkene. Alle disse merkene leverer god kvalitet, men det kan være relativt store forskjeller mellom en innstegs- og en toppmodell fra samme merke. Det er svært individuelt hvilke sekker man liker, og så handler det mye om bruksområde. Jeg har en Norrøna Recon Pack som er helt nydelig til tunge bører på jakt eller hyttetur, men veier nesten 5 kg og er uhensiktsmessig tung for de fleste fjellturene. Skal jeg gå langt har jeg en Gregory Baltoro 100L Pro som veier halvparten, men hvor jeg likevel får plass til alt jeg trenger. Den siste sekken i tursamlinga er en Osprey Atmos 65L som jeg bruker mest. Her får jeg med meg telt, sovepose, liggerunderlag, primus, gass og klær/mat for et par dager. Som @Vandrefalken lurte inn mens jeg skrev min kommentar: Det er veldig mange gode produsenter! Det er enklere å diskutere alternativer basert på preferanse og bruksområde, enn merker. For det markedet har blitt uendelig stort!

Flybilletter til Milano. Så der røyk hele friluftsutstyr-budsjettet for ei stund 😌

Når man har lovet guttungen at man skal dra på rypejakt, men så kobler forkjølelsen inn.. Fjellrypejakt med feber, hodepine og tett nese er ikke å anbefale. Ingen bilder ble tatt denne dagen 😬

Det største problemet var at selve tennstålet løsnet fra håndtaket da jeg prøvde å bruke litt makt. Jeg har fyrstikker: I en ziplockpose i topplokket, i en ziplockpose sammen med brenneren og i en ziplockpose sammen med toalett- og førstehjelpssaker (har også en lighter der). Jeg har stort sett alltid tre fyrstikkesker og en lighter med på tur (fant faktisk tre i topplokket på dagstursekken i helga). Men, tennstål er jo stiligere!

Hvordan stemmer størrelsene med det som Temu oppgir?

Spennende rute! 😊 Metskidalen vil ikke være relevant hvis du kommer over Sør Saulo.

Familien min er godt inngift i Mavas, og det gikk skytteltrafikk mellom gården og stugbyen i Sverige. Den gang var det tydelig sti mellom Balvasshytta og Båtskar, og det lå to kåhter nedenfor Klaravatn. Det er greit å gå på østsiden, men du har et ganske strevsomt parti mellom Balvasshytta og østenden. Der er det mye kratt og bratte skrenter. Trikset er egentlig å ta nok høyde rett opp fra Balvasshytta, eventuelt gå i reguleringssona hvis vannet er litt nedtappet. Hvis sistnevnte er mulig, så går det nok fortere å gå på østsiden. Hvis ikke er terrenget såpass slitsomt at du fort taper tid på det. Du må nesten opp på høyden mot Klaravatn for at det skal bli behagelig å gå der. Første gang jeg gikk der, brukte jeg like lang tid fra Balvasshytta til Båtskar (oppe i fjellsida), som jeg brukte fra Mavas og halvveis ned i Skaitidalen (i reguleringssona).

Kanskje enklere, men jeg tror jeg ville valgt samme rute som @Jens Eriksson. Forbi Stjernevatna og Saulovatnet (Sávllojávrasj) - mulig turen hadde stoppa her 😂 Herfra er det nok mulig at jeg har sluppet meg ned til Dorro, og fortsatt videre nordover på DNT-stien. Henger kanskje litt sammen med at jeg er lite kjent nord for Kjerrtoppen. Jeg hadde trolig valgt å gå gjennom Metskidalen fremfor Båtskar, hvis jeg uansett skulle videre nordover. De to stiene møtes vest for Mávasjávvre. Litt usikker på den svenske delen av ruta til Jens. "Kommer fra Ikes" (vatnet som stikker opp helt sør i dette kartutsnittet) kan være så mangt, men turstien går øst for Ikes opp til Mavas. Å gå langs ved Ikes må være fryktelig ulendt, men vet ikke om det er mulig å få noe båtskyss. Da vil ikke Metskidalen være et godt alternativ.

Toppene er Nord-Saulo (Nuorttasávllo) og Balleken. Det fjellet du på en måte går rundt på din rute. Du vil se Nord-Saulo hele veien. Vatnet heter Livgajavrasj og ligger rett under G'en i "Gårro" på kartet du delte.