Rødtopp

Hei Siden jeg har vært på fjellet i påsken uten TV fikk jeg ikke med meg programmet "Bergtatt av Everest". Det om turen til til Tormod Granheim og Thomas Olsson. Optimistisk har jeg søkt på nrk.no, men ikke funnet noe. Noe som vet om det kommer i reprise eller sendes på svensk TV?

Hei Vi var på Memurubu for noen år siden med hund. Hunden måtte sove ute, selvom den var liten. Jeg har gått Besseggen flere ganger. Det er en kjempe fin tur. Den er utfordrende med luftigheten over eggen og utsikten er knall bra! Jeg vil anbefale å gå vestover, det vil si fra Gjendesheim til Memurubu. Dersom dere tar båten til Memurubu på morgenen kan køen unngås ved at dere lader opp med en is på Memurubu før oppstigningen begynner. Dere kan jo bruke hele dagen tilbake til Gjendesheim.

Forrett: Diverse spekepølse (spekeskinke, fenalår, ...) servert med rømme og flatbrød. Veldig godt med melon til (jeg er usikker på hvordan den er etter evt frost). Ikke vannmelon, men alle andre typer er OK. Hovedrett: Stek kyllingfilet (rett fra pakka, krydres godt med krydder-miks laget hjemme eller lag marinade hjemme). Boil-in-bag ris Etter at kyllingen er ferdig stekt holdes den varm (setter den f.eks. over kjelen med ris), mens du freser grønnsaker som paprika, løk, chilli, hvitløk, purre, mais, ... Mot slutten av steketiden for grønnsakene tilsettes saus (ferdig kjøpt wok-saus eller hjemmelaget) Før servering legges kyllingstykkene over grønnsakene slik at de er varme ved servering og tar opp noe av smaken fra grønnsakene. Dessert: Kjøp med frosne bærblandinger etter smak. Varmes lett mens dere spiser middag. Server med vaniljesaus (må evt kokes før middag) Alternativ til dessert er kake. Kake på tur slår aldri feil! Lag en pai fylt med masse bær før avreise (ta med kaken i paiformen så tåler den turen til hytta). Kan varmes forsiktig på ovnen mens dere spiser middag. Server med vaniljesaus.

På min vei ute i naturen treffer jeg mange hyggelige mennesker, så som på Høgronden i 2004. Der traff jeg Snømannen. Siden da har jeg tilstadighet lurt på - hvem er egentlig toppentusiast?

Denne helgen skulle vi endelig til topps på Gråhø. Norges mest ensomme 2000-metertopp fortjente selskap. Optimister som vi er hadde vi ikke tro på at værmeldingene tidlig i uken virkelig kunne stemme, men seint torsdag kveld ga vi etter. Vi ble presset til å holde oss i lavlandet, men på ski ville vi. Et uutforsket fjellområde fristet … det ble Vikerfjell. Lørdag var det opp tidlig, pakke sekken og kjøre mot Sperillen. Vi tok av mot skitrekket. Det oppsto noe diskusjon om dette egentlig er et skitrekk, men med motorisert alternativ for å komme seg opp bakken konkluderte vi med at det er et skitrekk. Vi smurte skiene med klister og la ut på tur med Jøranfisen (1127 moh) som mål. Sola skinte fra knallblå himmel og humøret var på topp. Påskestemning Vinden la en demper på pauser, men etter noe justering av påkledning var vi alle fornøyde. Etter noen timers gange på hardt underlag og flere ettersmøringer av klister fant vi et lunt lunchsted mellom grantrærne. Her nøt vi nistepakkene, mens vi fikk siste nytt om at Birkebeineren var avlyst grunnet vind, samt at været var skiftende i Hemsedal. Jeg var veldig fornøyd med at jeg satt på en lun plass i sola på Vikerfjell og alle forlokkende tanker om Gråhø forsvant. Fem skiglade venner ble til to når vi nærmet oss toppen. Tre valgte å snu, mens Langbein Rise og jeg fortsatte mot toppen. Etter hvert som vi rundet kanten og arbeidet oss oppover i seige fiskebein tok vinden mer og mer tak. På toppen måtte vi jobber for å stå i mot vinden (storm i kastene). På toppen traff vi en kar som også trosset vind for en topptur. Utsikten var utrolig! Med smale ski uten stålkanter ble nedkjøringen tøffere enn jeg setter pris på, men vi kom oss vel ned. Det harde føret hadde holdt seg og vi fikk ikke feste, selv med klister. Det ble en god treningsøkt for armene tilbake til bilen. Min første tur til Vikerfjell ga mersmak, men Gråhø ligger fortsatt å frister der oppe i nord.

Vi var på Spiterstulen for 14 dager siden. De åpnet for sesongen den helgen. Det var få mennesker der, men det kom 80 elever på leirskole søndagen vi reiste. Da var det nok slutt på rolige dager på Spiterstulen for en stund ...

Hei Jeg har ikke gått på ski på selve Hardangervidda, men vært på en del turer i området rundt Finse. Ett alternativ til å ta turen fra Finse er å ta toget til Hallingskeid (selvbetjent hytte ca 50 meter fra togstasjonen). Gå mot Geitrygghytta for deretter å fortsette mot Finse (via Kyrkjedøri). I godt vær anbefaler jeg en tur opp om Kyrkjedørsnuten. I klarvær anbefaler jeg definitivt en dagstur over Hardangerjøkulen. Spør på Finsehytta om det er kvistet over breen. Utsikten herfra er helt strålende! God tur!

Dere skriver ikke om dere er fjellvant eller ikke. Nedenfor er en fin kryssing av Jotunheimen, med tildels korte dagsetapper. Dagsetappene kan gjøres lengre ved å legge inn fine toppturer. Gjendesheim/Bessheim Glitterheim Spiterstulen (via Glittertind eller Ryggehø) Leirvassbu (legg inn dagstur til f.eks. Storebjørn. De har guiding.) Gjendebu Fondsbu (mulig avstikker til Galdeberget med super utsikt) Tyinkrysset Dette var ett forslag. Det finnes kjempemange fine turer. Gled dere til hyggelige planleggingstimer med kartet! Planlegging og drømming er en viktig del av turen. God tur!

Det er vanskelig å si hva snødybden var, men det dekket da steinene. På toppene var det veldig hardt og fonnete, men greit å gå. Derimot på Spiterhø var det lite snø. Se bildet

En liten kommentar: Vi hadde sett på kartet og lest om tidligere turer over Lomsegga. Så Realturmat var kjøpt inn til middag. Reelt regnet vi ikke med å nå middagen på Spiterstulen ... Selvom det var noen som solgte inn middag på Spiterstulen som motivasjonsfaktor helt til solnedgangen ble beundret fra Storivilen. Harde fakta lørdag: 47 km og 1800 høydemeter Harde fakta søndag: 17 km og 900 høydemeter Rødtopp

Ja det var en meget drøy tur, og avlesningen på gps viste 2000 hm. Rødtopp

Lørdag morgen våknet vi på Øvre Dørålseter til skyer som skjulte de høyeste toppene. Gjengen i Fjellsportgruppa i Storebrand lot seg ikke stoppe. Etter en hektisk med kraftfull frokost (pytt-i-patte + havregrøt) la vi i vei mot Trolltinden. Døråi ble krysset rett nedenfor hytta og vi gikk raskt opp mot Langholet. Vi siktet på nordenden av vann 1450. Deretter bar det bratt oppover på glatte steiner. Etter å ha klyvd over flere gedigne steinblokker fant vi en lun lunchplass. Med noen få varmegrader i lufta ble vi ikke sittende lenge. Det var opp og ut i vinden igjen. Etter noe småklyving kom vi opp til toppen. Spente tittet vi sørøstover og bort eggen. Etter noen sekunders betenkningstid bestemte vi oss for å prøve eggen. Eggen var grei å gå, noe små klyving innimellom, helt til vi kom til en bratt og løs renne. En etter en kløyv vi ned mot rennen, men med person 1, 2 og 3 (Rødtopp) noe nede i rennen sammen med en masse løse steiner bestemt vi oss for å snu. Beslutningen ble bekreftet ved at første mann nede i renna ropte etter Langbein Rise og tau. Langbein Rise forsvant ned i renna til min store skepsis. Det måtte være bedre å få alle opp av renna, men uansett de to ville prøve. Vi andre kløyv opp igjen og etter en stund observert vi en fallende sekk nede i den tidligere omtalte renna. Noe som gjorde oss andre ennå mer skeptiske til å forsøke å komme oss ned en renne. Det endte med at vi gikk nesten ned til 1600 m. Herfra observerte vi de to som hadde tatt den løse renna. De satt trygt oppe på eggen. For oss var det bare å sikte på dem og klyve oppover igjen. Velforent fortsatte gruppen mot Storsmeden. Ved laveste punkt, der stien krysser, ble sekkene satt igjen og vi jogget opp til Storsmeden. Her var det mye morsom klyving! Utsikten herfra er helt utrolig. Her er det stein så lang øyet rekker i alle retninger (i alle fall nesten). Nå var litt over halve turen ferdig og GPSen viste estimert ankomst tid til Øvre Dørålseter kl 2045. Så her var det bare å gå. Jeg hektet meg på Ekspressgruppen, men måtte raskt slippe da kneet begynt å gjøre vondt. De to siste timene var et slit og det hjalp ikke at jeg i tillegg var sulten. Noen blåbærpauser ble det, men hele tiden lå tanken om at vi nok kom for seint til middag på lur. Når vi var innenfor hørevidde av Øvre Dørålseter hørte vi de velklingene ord ”Kom inn! Middagen er klar!”. Knall bra! Klokken var nærmere 21 og de disket opp med rømmegrøt, spekemat, ørret og ikke å forglemme en utrolig god fruktsalat til dessert! Det smakte herlig! Dagen ble avsluttet med marsipankake og kaffe i peisestua. Turen ble 30 km og 2000 høydemeter på 12 timer. Søndag var knærne vonde og en ridetur ble forkastet til fordel for en tidlig hjemreise. Vel hjemme forsvant Langbein Rise opp i skogen og plukket sopp. Middag ble hjemmelaget sopp-pizza … en herlig avslutning på en fin helg! Takk for turen alle sammen! Mens noen reiste hjem gikk andre traversen Digerronden, Midtrondene og Høgronden. Folket her er vel akkurat i ferd med å komme seg hjem. Rødtopp

Heisann Det kan fortsatt være mange fine helger i fjellet. Jeg skriver under på anbefalingene gitt tidligere og legger ved bilder fra Fanaråken. Vi tok en avstikker fra Sogndal i slutten av september 2003. Turen gikk i strålende vær fra Turtagrø og til Fanaråken, retur samme vei og til bilen. Utsikten i fjellet er helt fantastisk på klare høstdager. Fargespillet når fjellet ikler seg høstdrakten må bare oppleves! God tur! Rødtopp

Bregjengen fortsatte til Uranosbreen etter å ha skilt lag med de som ønsket en luftig tur i tåka. Det var blitt enda mer blåis siden jeg var der for tre uker siden. Vi satte på stegjern og labbet oppover breen. Uten tau var det lett å utforske bresprekker og teste stegjernene. Vel oppe på Uranostind gikk vi bort for å kikke på ruta som Egg-gjengen hadde kommet opp. Eggen var utrolig fasinerende og skarp. Enda en fin tur jeg gleder meg til å gå i den norske fjellheimen. Deilig å ha noe å se frem til. Jeg legger ved flere bilder av sprekingene i Storebrand! Det er alltid gøy å være med Fjellsportgruppa på tur! I helgen gjorde jeg mitt andre topp-støt på Slettmarkpiggen. Nå som sist ble det bråstopp akkurat på samme hylle. Bamse Brakar og Langbein Rise er ett par hakk tøffere enn meg og la ut tau som sikring og fortsatte ned svaet. Må bare innrømme at det ble noe kaldt å vente på dem. Det er første gangen jeg gjennomfører en time med aerobic-øvelser i 2000 meters høyde. Rødtopp

De gangene jeg har vært på Dovre på fottur har jeg vært så heldig å se moskus. I år er det visstnok rekord mange moskuser som rusler rundt på Dovre. De aller fleste kalvene skal ha overlevd den milde vinteren. Åmotan er fasinerende. Jeg legger ved et bilde som viser der de syv vassdragene blir til en elv. Rødtopp

Etter en god frokost hos Tore og Vigdis på Mitandi pakket vi sekkene fulle av vann og begynte turen opp til Karangora. Havregrøt er ikke frokosten jeg forventer å få servert i en bitte liten landsby i Uganda, men det er frokost for en dag i fjellet. For de som har lyst til å oppleve en idyllisk, stille og rolig fjellandsby anbefaler jeg Mitandi på det varmeste. I fjor ladet vi opp i Mitandi før vi gikk i Rwenzori (høydepunktet var toppdagen med bestigning av Mt. Margerita på 5.109 moh). I år var vi syv voksne og syv barn fra Norge som var på besøk på Mitandi. Den ene dagen leide vi to guider som skulle vise oss stien til Karangora. I begynnelsen gikk vi mellom de små gårdene. Guidene fortalte om livet i Mitandi og de ulike plantene og vekstene. Her dyrkes det blant annet bananer, kaffebønner, sukkererter, pasjonsfrukt, avokado, poteter. Hele veien ble vi møtt av smilende barn og voksne. Etter hvert som vi tok høydemetere ble jordene færre og vi kom inn i jungelen. Her vokste bambus og bregner tett i tett med ulike store trær. Lyden av menneskene på jordene ble erstattet med lyden fra tusen-talls insekter. Etter hvert kom vi over den tette jungelen og opp blant lyngen. Lyngen her er flere meter høy! I løpet av dagen tøyde vi alle grenser. Fire av oss ble ikke med på toppen, men de var alle høyere oppe enn de hadde vært tidligere. Det er kjempe bra! På toppen hadde vi fin utsikt langs Rwenzori fjellene. Det ble en velfortjent pause på toppen. Mens vi spiste kjeks og inspiserte alle de rare insektene i lyngen hørte vi plutselig noen som snakket på den andre siden av toppen. Etter en liten stund kom fire ugandere på rekke og rad langs stien. De hadde machetene høyt hevet. Det var veldig skremmende, men når det første sjokket hadde lagt seg så vi at de bare brukte machetene til å rydde stien. De rastet like ved oss og vi delte kjeks med dem. Synd at ingen kunne engelsk. Det hadde vært spennende å høre hvor de kom fra og hvor de skulle gå videre. Returen tok hardt på knærne, men med den fabelaktige vegetasjonen, utsikten og turkameratene blir vonde ben mindre vonde. Tusen takk for turen! Nysgjerrig på Mitandi? Se mitandi.com Rødtopp

Onsdag møtte jeg Pappa og Onkel på Hamar. Sekkene var ferdig pakket og vi var klare for fjelltur. Med jevn fart kjørte vi mot Furuhaugli camping på Dovre. Her ble de siste sjekkene av utstyr og tilpasning av nyinnkjøpte sekker gjort. Etter en god natts søvn satte vi kursen mot Kongsvoll. Den bratte lia opp mot Reinheim gikk veldig greit. Pulsklokken ble kontrollert og farten tilpasset. Raskt var vi over tregrensen og fikk praktfull utsikt mot Snøhetta. Vi gikk videre innover og i hodene våre lurte spørsmålet ”når treffer vi moskusen?”. Nederst i Kaldvelldalen fikk vi øye på de første moskusene. En familie på fem dyr var på vei mot stien og nordover Kaldvelldalen. I god avstand fra dyrene satte vi oss ned for å beundre dem. Etter en halv time tok vi frem nistepakkene. Moskusene var uberørt av vårt nærvær, men de var tydelig klar over at vi var der. Etter hvert la den store hannen seg ned på en høyde like ved stien. Der voktet han godt på brua over Kallvella. Nå begynte vi å vurdere videre trasse. Moskusene er store (>250 kg) og kan løpe veldig fort (60 km/t), et kappløp med oksen ville vi tape. Vi beveget oss mot broa og oksen fulgte nøye med på hva vi gjorde. Etter å ha beveget oss litt nede ved broen uten at oksen reiste seg opp. Tok vi sjansen på å gå over broa. Med 3 par vaktsomme øyne passerte vi over broa hvorpå vi tok en lang omvei rundt moskusfamilien. Jeg følte meg ikke høy i hatten, men når jeg snudde meg hadde oksen lagt seg på ryggen og rullet seg i sanden. Den var nok fornøyd med at den hadde jaget oss unna. Videre innover mot Reinheim så vi mange moskus, men de var alle i god avstand fra stien. Så både dyrene og vi kunne fortsette videre uforstyrret. Ved vannet nordvest for Stropelsjøen kom vi over en fin multemyr. Her var det masse kart, men også en del modne bær. De modne bærene ga nye krefter til trøtte kropper. Det siste stykket mot Reinheim gikk vi raskt for å rekke i hus før regnet tok oss igjen. Vel fremme på Reinheim ble vi møtt av den trivelige hyttevakten. Etter å ha fikset rom og en rask vask var vi veldig klare for lapskaus. Deilig med mat etter en lang dag ute. Etter en god og lang natts søvn returnerte vi til Kongsvoll via den samme stien. Nå var det flere moskus i stien, men her hadde vi god anledning til å gå rundt dyrene. Etter en rask pause på Kongsvoll kjørte vi videre til Jenstad ved Åmotan. Fiskekort ble kjøpt og vi installerte oss på Gammelsetra (KNT). Dette var et superhyggelig setertun, med flere restaurerte laftede bygninger. All ære til KNT for å ha satt i stand og vedlikehold av sætrene! Lørdag opprant med sol fra skyfri himmel. Motivene var mange med Gammelsetra omringet av duggfriskt gress. I dag var det fisking på programmet for brødrene, mens jeg tok en dagstur til Dindalshytta. Den frodige Linndalen og det krystallklare vannet bød på mange fine fotomotiver. Jeg var nesten helt fremme ved Dindalshytta før jeg møtte andre turfolk. Det var rart siden det var topp turvær. Dindalhytta hadde jeg hørt mye om på forhånd, og jeg kan bekrefte at hytta er veldig spesiell. Mer om historien og hytta kan du lese her: http://www.tt.no/cabin.php?ca_id=8&action=egenskaper Etter å ha spist niste i solveggen på hytta returnerte jeg til Gammelsetra. Jeg hadde veldig lyst på stekt nytrukket ørret til middag, og lurte veldig på om det var blitt noen fangst. Fangst var det blitt! Onkel hadde fått en ørret. Fisken var ikke stor så vi spedde på med Bacalao (hermetikk). Så de ble en fiskemiddag på oss alle. En lokal kar tipset om fine fiskeplasser nedover i elva og ikke lenge etter middag var Pappa og Onkel igjen ute med fiskestengene. Jeg slappet av på hytta. Etter noen timer kom de tilbake, men det var bare blitt noen små fisk som de slapp ut igjen. Den største fangsten var nok den ene fiskeren som fikk seg selv på kroken. Søndag var det retur til hjem og plikter. Det var deilig med noen dager til fjells igjen! Takk for turen! Rødtopp

Hei Når vi gikk Tverrbottindane med avslutning via Tverrbytthornet hadde vi telt ved en bekk på østsiden av Presten. Myk mose som underlag og med en klukkende bekk i nærheten - kan man ha bedre teltplass? Bilen sto trygt parkert på p-plassen ved Leirvassbu hele helgen. Rødtopp

Vi var på Uranostind fredag 4. august. Uranosbreen var blåis opptil ca 1750 meter, deretter var det våt slapsesnø til innsteg innunder skaret mellom Uranostind og Slingsbytinden. Stegjern er en nødvendighet. Jeg regner med at årssnøen forsvinner relativt fort. Elven fra breen økte merkbart i løpet av dagen (iskald vading på returen). Falketind og Stølstindane ble besøkt torsdag 3. aug og kan bekrefte rapporten fra Torgeir. På begge turene traff vi taulag fra Eidsbugarden, hvor en av guidene var Tshering! Han brukte sommerferien til å bli kjent med norske fjell. Kjempe turer! Rødtopp

Du har valgt fine turer! Med godt vær vil jeg anbefale turen over Glittertind. Turene Glitterheim/Memurubu og Gjendebu/Spiterstulen er ganske lange, men med god kondis er det ikke noe problem. Bukkelegret, dvs deler av turen fra Memurubu til Gjendebu, kan være noe ubehagelig å gå nedover dersom dere ikke liker bratt terreng. Det er satt ut kjetting for å holde seg i. Har dere tid anbefaler jeg en dagstur fra Memurubu til Surtningssui. En av de fineste utsiktstoppene i Jotunheimen. God tur!

Staver på langtur med tung sekk fungerer knallbra for meg, spesielt når terrenget er relativt flatt og ikke består av mye stor ur og stein. Stavene hjelper på balansen, både under marsj og ved kryssing av elver. De avlaster knærne og øker hastigheten (dersom det er et ønske). Jeg anbefaler dere å teste ut stavene i terrenget før turen for å være sikker på at de er til hjelp og ikke til hinder. Min lengste tur med staver var på ukestur i Saltfjellet. De første dagene veide sekken 18 kg, men etterhvert som dagene gikk spiste jeg sekken lettere God tur!

Glidelåsen på den ene Haglöf hard wire gamasjen min røyk i påsken (først der strikken rundt skistøvelen er, så oppover hele gamasjen). Veldig uheldig i en påske med masse løssnø! Heldigvis har skibuksa skikkelig snølås så jeg kom meg ned av fjellet uten snø i støvelen! Nye gamasjer, Bergans dermizax, ble innkjøpt på Lom. Uheldig som jeg var trynet jeg første dagen med de nye gamasjene. Det endte med rift i den ene nye gamasje, fra stålkanten. Vel hjemme tok jeg kontakt med Bergans for å få tak i lappe-saker. Der kom jeg i kontakt med en service innstilt kar og min ødelagte gamasje ble erstattet. Super service! Rødtopp

Uansett hvor i fjellet vi går finner Langbein Rise en topp hvor han ved hjelp av pågangsmot og lange bein kommer opp mens jeg står nedenfor og titter opp. Rødtopp

Ja, turværet ble utnyttet maksimalt. Det hadde vært gøy å gå på tur med deg igjen. God bedring! Rødtopp

Noen som har vært for sjeldent på fjellet til å treffe oss? Det er ikke vanskelighetsgraden det kommer ann på ..... men hvor det er bra vær. Rødtopp