Kaare_70

Vi er en gjeng som tenker oss til Hurrungane/Vest-Jotunheimen på ski i pinsen. Hvor det blir, avhenger av lokale snøforhold. Er det noen som allerede nå kan gi noen hint på følgende spørsmål (basert på rådende snøforhold): 1) Hvilke veier vil normalt være åpne siste uka i mai (Årdal-Turtagrø, Leirvassbu, Spiterstulen, Tyinholmen, Koldedalen)? 2) Er f.eks. Ringstindane aktuelle på ski så sent uten sikringsmidler over Ringsbreen? 3) Hva med Smørstabbreen så sent? Vi har ikke brekurs/breerfaring. 4) Hvilke breer i området blir evt. ansett som "bombesikre" på ski? 5) Er det riktig inntrykk at det er mye mer snø enn vanlig i området i år? Takker for alle gode svar!

Til Rangla: hva var problemet fra Stølsnostind ned til Fleskedalen? Var det breens beskaffenhet eller bratthet? Hvilket breutstyr hadde dere? Vi skal til samme område neste uke og lurer på om vi kan gå nettopp samme rute som dere på Falketind/Stølsnostind. Vi har tenkt å bruke tau, stegjern og isøks, men vi er bare 2 mann som ikke har særlig breerfaring. Til Rødtopp: er det med dagens snøforhold tilrådelig for oss å returnere fra Urdanostind over Urdanosbreen, eller bør vi gå ned i vestsida? Takker for svar!

Steinbukken: hvis vi velger å gå på Urdanostind og været tillater det, hadde vi tenkt å traversere sydryggen. Opprinnelig hadde vi tenkt å returnere over Urdanosbreen, men siden tredjemann melder forfall, får vi prøve å dra oss ned på vesisida til Urdanosbandet. Jeg har hatt mange flotte turer i Jotunheimen, men dette er første gang vi har litt klatreerfaring i ryggsekken. Det er derfor vi ønsker å prøve en del luftige ruter i den enkleste enden av skalaen. Om alt klaffer som planlagt, har vi nesten en uke tilgjengelig i området Koldedalen/Torfinnsbu. Gjett om vi gleder oss! Får vi gjort halvparten av det vi drømmer om, kan det bli knall! Håper dere andre også får en fin sommer i Jotunheimen eller andre fjell. Morten: hvis ikke jeg tar mye feil, kommer du og bokprosjektet deres til å være "skyld i" at mange flere fjellfanter tøyer egne grenser og prøver seg på luftigere rygger etc. både denne og kommende sommere. Du har vist at det ikke er farligere enn at det fint går an dersom man bare går gradene. Det kan bli kø andre plasser enn på Storen i august...

Takk for gode svar! Vi vil gjerne gå pionérruta fordi den er raskere og fordi vi gjerne vil øve inn/oppfriske klatre- og taulagsteknikken. Tau og sikringsmidler vil vi uansett ha med i tilfelle vi velger å krysse noen av breene. Nils: du gikk altså Falkebreen i 1997 usikret, stemmer det? Vi vil få rikelig mulighet til å studere Falkebreen på avstand dersom vi går på Urdanostind, som vi har tenkt. Men med store snømengder blir det neppe til at vi tar sjansen, selv om vi går med tau.

Vi er et par kamerater som skal til Jotunheimen i midten av august. Opprinnelig skulle vi vært 3, men den brekyndige av oss har meldt forfall. Vi hadde bl.a. tenkt å gå Falketind via pionérruta, men lurer nå på om vi må skrinlegge tanken pga. brepasseringen over Falkebreen og evt. returen ned via NØ Stølsnosbreen. Er det noen som kjenner disse breene så pass godt at de kan si om vi bør holde oss unna når vi bare er 2 i taulaget og ingen av oss har breerfaring? Hvor er det f.eks. sprekkområder? Kan breene være snøfrie så sent som midten av august? Videre har vi bl.a. lurt på å legge oss til rette for toppstøt fra Svartdalen. Hvordan er breen mellom Kvitskardtind og Mesmogtind på Svartdalssida med tanke på oss med manglende breerfaring? Mener jeg har lest turbeskrivelser på nettet hvor folk ikke en gang har benyttet tau på denne breen. Noen som har erfaring derfra? Vi holder alle muligheter åpne for å prøve oss på Torfinnstraversen også, men jeg forstår aldri helt disse beskrivelsene av renner til venstre og høyre osv. Kunne noen som har vært på Østre, tegne inn beste rutevalg dit opp på et bilde av Torfinnstindane med "breisida" imot, evt. et fra Torfinnsbu? Så til slutt, med fare for å nedverdige meg komplett som fjellfant: Hva er en "helikopterslynge"? Forstår at vi skal lete etter slike når vi skal sette rapellfeste, men jeg vil gjerne vite hva vi skal se etter. Er det bare en haug brukte slynger rundt et feste, eller er det noe mer avansert? Takker for alle svar! Vil samtidig ønske god fjellsommer til alle som har nettopp det som den store drømmen!

Hva anbefaler dere som rappellbrems til bruk i fjellet. Vanlig åtter eller noe mer avansert? Hvilket fottøy bruker folk under klatring i fjellet? Er det vanlig å ha med svasko under 3-4 klatring og legge fjellskoene i sekken, eller finnes det kombinasjonssko som både er gode til anmarsj og klatring? Takker for alle svar!

Det hadde vært fint om noen som er kjent, kunne markere både Lavskar og Halls Hammer på Nils sitt bilde. Jeg har sett både Lavskar(d) og Lovskar(d) på trykk, men vet ikke hva som er riktig. Kommer det av at skardet er lavt eller at det vokser lav der, mon tro?

Vi er 3-4 karer som planlegger noen dagers overnatting i Hurrungane i sommer, og i den sammenheng har jeg noen mer eller mindre velfunderte spørsmål. Jeg kunne sikkert ha funnet svar andre steder på nettet eller i bøker, men utfra skrivekløen enkelte har i diskusjonen om innvandrere i fjellet, skulle det ikke være problem å få svar på disse spørsmålene på Fjellforum. Det er i alle fall tydelig at folk har lite turliv å berette om for tiden... Så til saken: 1) Dersom vi vil gå Austabotn-traversen, så leser jeg fra diverse kilder at veien fra Søre til Store/Vestre er litt rufsete opp fra Søre. Er det noen som har gått andre veien (og da regner jeg med at det kan rapelleres ned fra Store/Vestre), og som kan anbefale dette? 2) Er det noen som vet hvordan Slingsbybreen har vært de siste årene? Har forstått at det er oversiden av breen og eventuell randsprekk som er hovedproblemet. Er svaene ovenfor breen så bratte og evt. glatte at det blir problemer med sikring? Tenker bl.a. på breen som returveg ifra Skagastølstraversen dersom været skulle bli for dårlig til å gå oppom Storen. 3) Store Midtmaradalstind fra Lovskard (eller Berges Skard). Er det noen som har traversert her og har noen positive opplevelser? Synes stort sett denne ryggen beskrives som vanskelig/ekkel. Hvilken gradering og ca. høyde har hammeren nord for Store Midtmaradalstind? 4) Er det noen som har et godt foto av Lovskard, som viser hvor det ligger på Midtmaradals-ryggen. 5) Som en kuriositet, har jeg forstått at det er ikke mindre enn 3 hammere i norske fjell med betegnelsen "Halls Hammer". Meg bekjent kalles både hammeren på Skagastølsryggen, den Nord for Store Midtmaradalstind og den under Stetind i Tysfjord akkurat dette. Hadde Hall et hammer-kompleks, eller? Er det noen som vet om flere "Halls Hammer" eller kan bekrefte at det er 3 av dem? Takker for alle svar!

Svaret ovenfor var jo ikke til Erling, men til rejohn. Men til deg Erling, så vil jeg kommentere at aluminium og fiskeri inkludert oppdrett garantert står for en langt større omsetning (og i alle fall eksport) enn vannkraft.

Til kommentaren din om at det ikke er kraftinngrep rundt selve hyttene. Det var heller ikke mitt poeng. Går du turen vi gikk og en hvilken som helst annen hytte-til hytte-tur i Ryfylkeheiene av noen varighet, så ser du kraftinngrep hver dag. Mitt poeng er at Ryfylkeheiene er sprengt av denne type inngrep og at det nå må være nok. Angående graden av villmark >5 km fra nærmeste inngrep, så må Rogaland være på jumboplass i Norge, kanskje med unntak av Oslo...

Jeg er fra Ryfylke og kan skrive under på det som hevdes i siste innlegg. Ryfylkeheiene er så sterkt preget av kraftinngrep at du skal være svært oppfinnsom om du ikke skal treffe på noe menneskeskapt. Nå er også Skaulen-området i ferd med å gå dukken pga. kraftutbygging på Sauda-siden. Dette har fram til nå vært et av de mer uberørte områdene. Jeg tviler på at det per def. er noe som helst "villmark" igjen i hele Rogaland (dvs. områder så og så langt fra nærmeste inngrep). Problemet er jo kombinasjonen av høye fjell og mye nedbør. Da blir det dollartegn i øynene på alle utbyggere og kommunestyrer. Det som gjentar seg gang på gang, er at kommunene selger arvesølvet for en neve Judas-penger. De innbiller seg at en kraftutbygging skal gi så enormt mange lokale arbeidsplasser, men sannheten er vel oftest at det kanskje går 15-20% av den totale utbyggingssummen til lokale firma i byggeperioden, mens resten blir slukt av store nasjonale entreprenører. Så blir det en håndfull arbeidsplasser på vedlikeholdssiden når anleggsperioden er over. Skattegevinsten for kommunene er jo en reell inntekt lang tid framover. Det er lenge siden nå, men i 1991 gikk jeg hele Ryfylkeheiene nord-sør fra Haukeli til Årdal i Ryfylke. Det var ikke en eneste dag uten at vi så store og tunge kraftinngrep, og vi gikk i 11 dager. Det verste synes jeg faktisk er anleggsveiene. Da vi hadde gått i 6-7 dager og kom til Storsteinshyttene, var det folk med spedbarn der. De hadde gått 1/2 time fra enden av anleggsveien ved Storvassdammen. Da føler du deg virkelig i villmarken... Jeg synes myndighetene må ta til vettet nå og verne alle vassdrag og fjellområder som ennå ikke er ødelagt på dette viset. Vi har gasskraft å satse på i stedet.

Er enig i at det blir mer og mer folk i Jotunheimen, og jeg tror (nesten dessverre) at trenden bare fortsetter. Såg det f.eks. på Gjendebu i juli, hvor jeg var med familien på 3 dagers opphold. Det var da 5 år siden sist, og det var merkbart mer folk på hytta nå. For 5 år siden hadde vi med Kristian på 1 1/2 år, og det ble lagt merke til, for han var jo så liten. Denne gangen krydde det av smårollinger på samme alder. Ser ut til at Turistforeningen har truffet det overfor småbarnsfamiliene, og det er jo (nesten) bare bra. Men det må være litt dumt når du kommer utslitt fram til hytta sent på kvelden og nesten uansett må ligge i stua, i alle fall i høysesongen, hvor halvparten av rommene er opptatt av folk på fast opphold. Tror ikke jeg trenger noen krystallkule når jeg spår at det kommer bare til å bli mer folksomt på toppene også. I alle fall på de lettere tilgjengelige "kremtoppene". Imidlertid tror jeg fortsatt det kommer til å være fredelig en sommerkveld i Tverrbytnet dersom man sverger til teltlivet. Det er jo ellers en ypperlig måte å få være alene på toppene også, ved at man kan legge seg strategisk ved foten av toppene og komme opp lenge før hytteturistene har svelget brunchen. By the way; på de 5 årene siden sist jeg var på Gjendebu synes jeg alkoholkonsumet har gått formidabelt opp. Jeg er (nesten) avholdsmann, så det gjør jo at jeg ikke er så interessert i øl eller vin selv. Jeg vet jo at Turistforeningen har en policy som ikke akkurat er negativ til alkoholservering, men jeg synes ikke konsumet på Gjendebu har så mye med det enkle friluftslivet å gjøre. Det ble kjørt inn flere 200 liters fat fra Arcus med Gjendebåten, trolig med øl, og mer enn halvparten av gjestene som ankom hytta satt og nippet til skummende halvlitere. Det var dessuten fritt fram med vin og andre drikkevarer til middagen. Vel er jeg vestlending og alt det der, men jeg synes ikke det er nødvendig med så høy sigar-/flaskeføring i fjellet. Men igjen, i telt unngår man jo andre drikkevarer enn dem man evt. tar med selv. Det blir nok mest telt framover!

På vedlegget i siste innlegg må de to toppunktene (Vesle og Søre) være feilplassert. Der det står Vesle, finnes det ingen topp. Der det står Søre er egentlig toppen på Vesle. Søre er knausen som er markert med én kote mellom Vesle og Vestre Leirungstind.

Jeg tipper at forvirringen i forhold til den rent tekniske navnesettingen av topper (N1, N2 osv.) rett og slett skyldes at mange topper (faktisk de fleste) har fått navn lenge før den tekniske navnesettingen ble introdusert. Noen har altså syns at f.eks. Vesle Knutsholstind var et passende navn fordi den var mindre enn den store naboen. Ellers synes jeg det virker som om dette med N1, N2 osv. har blitt mer aktuelt ettersom folk har begynt å "samle" på småknauser. Dette var jo aldri aktuelt for bygdefolk eller de første fjellturistene, som satte de gamle navnene. For dem var jo de største toppene viktigst.

Siden det er en av toppene jeg har vært på, synes jeg Vesle Knutsholstind bør få riktig navn. Den er navngitt med S(øre), som jo er noe mindre elegant. Ellers har du dreisen på det med panorama!

Er ikke så overrasket av at tilbudet egentlig ikke er så bra. Faktisk begynner det å demre for meg angående en sak jeg har lurt på: Når man verver én person i DNT får man typisk 3-400 kroner avslag på en vervepremie (i forhold til veiledende pris). Men verver man flere, får man bare 100 kroner ekstra avslag per vervet person. Har aldri skjønt logikken med at person nr. 2 ikke har samme verdi som person nr. én. Men nå lurer jeg på om de ikke enkelt og greit er verdt ca. 100 kroner alle sammen, bare at DNT ikke har gitt full pris på sine innkjøp av vervepremier. Høres logisk ut for meg, i alle fall. Når det gjelder GPS, får vi se om det blir noe i denne omgang. Takker for svar!

Jeg har vervet en venn i Turistforeningen og ser at jeg kan få 400,- i avslag på en Garmin eTrex GPS. Har aldri brukt GPS selv, men innser jo at det kan være svært kjekt å ha på bre og i dårlig vær i ukjent terreng. Er det noen som kan anbefale denne som "god nok" til en pris av ca. 1200,-. Den har jo ikke kart og kun kapasitet for én rute om gangen (men selvsagt mange waypoints). Den fikk imidlertid toppscore på en test i VG i høst (der vektla de pris og funksjonalitet ganske høyt). Kan jo tenke meg at utviklingen innen GPS'er blir som på mobiltelefoner, at mye skjer i tiden framover. Men vil man være med på mølla så... Takker for alle svar!

1: 35 år, Karmøy 2: Galdhøpiggen fra Juvasshytta, juli 1987 3: 12 med primærfaktor >30m 4: Å krype ut på Vesle Knutsholstind i 2002 med skyene drivende rundt oss. Det desidert luftigste jeg har gjort hittil. Ellers var vi ganske macho i 1992 da vi gikk på både Glittertind og Galdhøpiggen på samme dag. 5: Samler ikke så beinhardt, men det er så fantastisk å stå på toppene. Helhetsopplevelsen. 6: Har ingen store planer, men avstanden er utvilsomt største hinder. 7: Bærturer med mor og far. Takk til dem! Prøver å gi det samme til mine egne barn, så de kan dra med meg når jeg blir gammel!