Robinson

Tuller du ?? På vidda er det rikelig av det deiligste drikkevann som tenkes kan. Noe ting kan du likevel se opp for . Brepytter bør du ikke drikke av. Og i lemen år har jeg noen gang opplevd noe som nærmest virker som ett lite tarebelte i stranden av døde lemen på noen vann. Jeg ville ikke fylt drikkeflasken min akkurat der. Men tørste trenger du ikke.

Det er ikke et rovdyr som utgjør noen fare for deg eller meg , men jeg observerte en stor mink ved Vesle Selstjørn , mellom Hein og Raudhelleren for to år siden. Og det er ett rov dyr vi helst ikke vil ha der oppe. Jeg gjorde en ærlig innsats med det jeg hadde for hånden , men det gikk bra for minken. Ellers så hadde jeg en røyskatt på besøk oppe på frokoststeinen min der den forsynte seg litt av smørboksen som stod åpen.På samme turen. Men det er slike besøk som blir satt pris på. Selv satt jeg bare en meter unna.

Jeg bruker morsmelk erstatning istedet for vanlig tørrmelk. Jeg synes den er bra og den finnes i alle butikker. Og for ordens skyld: Morsmelk erstatning kommer ikke fra pupp.

Det er en del som har padlet Kvenna , fra Litlos til Møsvatn. Dette er en for ambisiøs tur for meg for det innebærer en dyrisk bæring inn til Litlos. Tror min svoger , som gjorde denne turen med 3 andre i 2 kanoer , brukte 2 dager på å bære inn. Men jeg har også hørt om padlere som har fått hesteskyss med Ally kanoene sine inn til Litlos , og da kan vi begynne å snakke . Det koster riktignok noen kroner.

Vi skal ha en guttehelg i Lavo om 2 uker. Og jeg har lurt på dette med røyken. Jeg har enda ikke klart å lufte røyklukta helt ut av klærne (og ryggsekken) som jeg brukte på en ovenattingstur ute for 14 dager siden. Da lå vi under en gapahuk, og vinden blåste etterhvert feil vei. Så når vi nå planlegger lavo tur mener flere av oss at vi skal drasse på teltovnen for å unngå dette. Men jeg har igrunnen ikke lyst til det. Så jeg er litt lettet over at enkelte med erfaring her mener at det ikke blir så ille , hvis luftinga er bra og veden tørr. Jeg fikk også tips av en kollega som har litt erfaring med bålfyring i lavo. Ikke for stort bål. Bare akkurat nok til matlaging og varme. Hvis det blir for stort , vil røyken bli plagsom

Jeg har brukt min Nova i 4 år nå , og alltid vært fornøyd med den. Men i sommer på en 10 dagers tur på Hardangervidda sluttet den rett og slett å virke. Etter mye plundring og grubling fant jeg ut at jeg ikke hadde vært nøye nok med å riste den før oppfyring. ( Min har ikke noen magnet. Jeg må riste den for å få rensenåla til å gjøre jobben) Og dermed hadde dysa tettet seg såpass til at den ikke fungerte , og heller ikke lot seg rense på vanlig måte. Jeg skrudde opp dysa med leathermannen min og festet den lille rensenåla i tanga og klarte å stake opp dysa slik at den begynte å fungere igjen. Da oppdaget jeg at det lille messingfilteret i enden av sugeslangen i pumpen hadde løsnet og lå og skranglet i drivstoff flaska. Brenneren fungerer uten den , men den blir jo veldig følsom for rusk og rask som måtte forville seg opp i flaska. Og dette filteret ser ut til å være umulig å få tak i som reservedel. Og hvordan skulle jeg i så fall feste det på slangen igjen ? Det kan se ut til at jeg må kjøpe ny pumpe for å få dette filteret på plass igjen. I det hele tatt tapte Novaen noe av glansen på den turen. Men jeg vet jo at dette med dysa var min feil. Jeg har bare brukt renset miljøbensin på primusen.

Jeg trodde dette var ett forum for friluftinteresser og meninger knyttet til det. Ikke la oss ødelegge "morroa" her nå. Debatten om ytringsfrihet og blasfemi er sikkert betimelig . Men her???

Jeg vet jo ikke hvor snevert du definerer "spenningsbøker". Jeg synes at Fønhus sine bøker er spennende. Og hans svenske motstykke Bernhard Nordh. Dette kan gjerne virke som gammelmodige bøker idag, men handlingene deres foregår for det meste i villmarka , og de facinerer meg enda. Og det er fiksjon det meste. Peter H. Capstick har skrevet noen særdeles spennende bøker som ikke er fiksjon om de årene naturen i Afrika var hans arbeidsplass som profesjonell jeger Noen er på norsk. Og alle er spennende. Og så har vi James Michener sine bøker. Alaska og The Covenant er både spennende og historiske bøker, med naturskildringer det virkelig går an å leve seg inn i. Jeg kommer sikkert på flere etter at jeg postet innlegget.

Jeg liker veldig godt å bruke Inatur sin nettside, med interaktive kart der jeg kan zoome meg innover og planlegge(drømme meg vekk) turer. Men jeg har forgjeves lett etter noe lignende for våre naboland , Sverige og Finnland. Er det noen som vet om noen linker de kunne tenke seg å dele med meg.

Jeg er helt enig. Han var virkelig sær. Når du leser hans beskrivelse av samene han lokket med seg til Grønnlandsferden merker man en svært nedlatende holdning. Og det pompøse språket i bøkene hans. Når jeg leste Hjalmar Johansens beretning om ferden fra Fram , mot polen , fikk jeg en følelse av å være med. Han skrev godt. Men ikke Nansen. Og alle disse fikse ideene til Nansen. Den tettsittende ulldressen som han sverget til ved alle anledninger. Den merkelige rettskrivningen. Han framstår for meg som en "meg alene vite" leder. Mao en dårlig leder. Amundsen , med sine feil , framstår som en bedre leder.

Jeg har ruslet i så mange år på vidda og lurt på hvordan det ville vært med en kanotur på vidda. Turen trenger ikke å være så veldig ambisiøs , men jeg ser for med Tinnhølen som utgangspunkt og så å prøve å komme inn i Lågen vassdraget , gjerne via Langesjøen. Er det noen som har gjort dette ? Er glad for alle tips om alternative ruter.

Jeg er like lite stolt av rådyret jeg felte i dag , som av de 14 dagene jeg brukte på Hardangervidda i sommer. Jeg gjør begge deler fordi jeg er ett menneske , og føler en dragning mot det å være en del av naturen. Ikke bare å være tilskuer. Når jeg jakter vet jeg at jeg er en del av naturen , akkurat som ulven og gaupa. Det er min natur også. Men det gjør meg ikke stolt. (For ett merkelig forslag!) Bare inderlig tilfreds.

Jeg har ingen erfaring med denne sekken . Men i sommer var jeg bestemt på å kjøpe ny sekk , og kikket på mange typer. Ville ha en i størrelsen 90-100L. Blandt annet var jeg innom min lokale XXL og kikket på Helsport sekker. Etter å ha fått hjelp av en ekspeditør , spurte han meg til slutt hva jeg skulle bruke sekken til. Og jeg fortalte det. Fjellturer med huset på ryggen.DVS tunge bører. Han betrodde meg da at jeg ikke burde velge Helsport. Bæresystemet deres var nytt og uprøvd , og han hadde fått negative tilbakemeldinger. Og han hadde ingen alternativer å tilby meg der og da. De fikk inn Lundehagen sekker i denne størrelesen senere i sesongen. Men der og da argumenterte han fra seg ett salg. Enda jeg fortalte at jeg måtte ha sekken samme uken. Det fikk meg til å tvile nok til å velge en Bergans istedet i en annen butikk. For prismessig var Helsport sekkene veldig fristende.

Amen! Jeg sliter på mitt tredje par med Alfa støvler. Jeg har de to forrige fortsatt og bruker dem litt i nærområdene på jakt og slike ting når vær og føre ikke er for ille. For å spare på nystøvlene. Men begge de to første har vært innom en skomaker for å sy omigjen sidesømmen. Noe som selvfølgelig medfører punktert Gore-Tex membran. Men det siste paret har klart å unnværer denne sømmen , og har bedre beskyttelse mellom såle og overlær. Jeg kunne sikkert funnet bedre støvler , men synes støvlene er komfortable med gode såler. Selv om de kunne vært lettere. Det kan godt være at mitt neste par også blir Alfa støvler. Men det er ikke garantert.

Når du rusler på Hardangervidda fra Heinseter mot Rauhelleren er det ei lita steinbu ved Vesle Selstjørn. Denne bua har ingen komfort slik turisthyttene har,men derimot masse muselort og romatikk. Og mange ganger har jeg stoppet der . Noen ganger for å overnatte og noen ganger bare for en liten pause. Bua står åpen og er aldri låst. Lurer bare på hvor mange av dere det er som har vært innom denne bua og hvilke gleder den har gitt dere. For meg er denne bua ett viktig stoppested når jeg er på de kanter.

Vi startet sammen to kamerater i sommer. Skulle gå fra Halne til Haukeli. Men vi skilte lag etter 4 dager. Fortsatt som gode kamerater. Han ville fram , jeg ville loffe. (Og han er i mye bedre form enn jeg er ) Det endte med at han gikk vestover og jeg gikk østover. Og jeg tror begge var glad for å miste en klamp om foten. Poenget er at begge deler er trivelig. Det behøver ikke å være enten eller. Men jeg har aldri følt meg ensom alene i fjellet.

Er det noen her som har peiling på snøforholdene rundt Halne, Hein områdene på Hardangervidda? Hadde tenkt en fot tur neste uke rudt de områdene , men det var ikke meningen at det skulle være skitur. Er det noen som vet om Halnefjorden er isfri nå??

Jeg hadde en skrekkopplevelse selv for noen år siden da jag og kona lå i telt rett ved en idyll av ett vann ikke langt fra svenske grensen. Jeg våknet ganske tidlig(det var begynt å lysne)av skumle lyder i småtrærne rundt teltet vårt. Det knakk kvister og romsterte verre. Jeg lå stiv , men ville ikke vekker kona. Ikke vits at hun ble redd hun også. Men hun lå selvfølgelig like redd hun også , fikk jeg vite etterpå. Mer og mer syntes jeg dette tiltok , og nærmere og nærmer teltet kom udyret . Helt til det hoppet opp på taket på det gamle husteltet vårt og jeg tydelig kunne se avtrykkene av beina og skyggen av halen på ett ekorn. Jeg begynte å puste igjen , og skrekken gikk litt over til irritasjon . For jeg ville sove lenger. Slo i duken , men det endte bare i att ekornet spratt fra telttaket og bort i nærmerste tre og begynte å snadre.Historien endte selvfølgelig med at ekornet holdt oss våken resten av morgene. Jeg vet ikke hva du hørte , men jeg har ved flere anledninger enn denne opplevd at lydene om natten av selv små dyr kan virke "store" og skremmende.

Jeg tror ikke du yter navlelav helt rettferdighet her. Nedenfor et ett sitat fra en opplysnings side om navlelav jeg fant her på nettet. Linken står under: Navlelav: Kalles fra gammelt av fjellnever eller hjuringkost — kost for gjetergutten. Navlelaven er smaklig og lett fordøyelig i rå tilstand, men er enklere å spise om du koker den først. Navlelaven er den eneste lavarten som ikke trenger luting før bruk. En ekspedisjon på 1800-tallet holdt seg i live i 30 dager om vinteren med navlelav som eneste føde. http://naturtips.tbt.no/Filer_mat/ville.htm Her er også linken som beskriver eksperimentet jeg fortalte om i mitt første innlegg her. Som du ser husket jeg ikke allt korrekt fra TV programmet. Men interessant er det likevel. http://www.nrk.no/kanal/nrk1/ut_i_naturen/1454933.html Hvor mye næring og karbohydrater det er i navlelav har jeg ikke klart å finne ut , men at det er realistisk mat tviler jeg ikke på.Og det viser jo ovennevnte også.

Bortsett fra det som kan læres, og som er nevnt av andre her,tror jeg det viktigste er å kunne trives i eget selskap. Og jeg er ikke sikker på om det kan læres. Muligens. Jeg har gode kamerater som er like fjellvante som meg(noen mye mer) , men de kunne ikke tenkt seg å gå alene. Ikke fordi de er redd for noe , men fordi de synes det høres kjedelig ut å gå alene. Så hvis du kan trives alene ellers , tror jeg også at du kan trives alene i fjellet.

Jeg har ett Stetind 2 , og har hatt det noen år, og liker det godt. Jeg valgte det foran enmanns versjonen , for jeg ville ha mulighet til å ha sekken sammen med meg inne i teltet.Det veier ett par hekto mer enn enmannsteltet , dvs. 2020 gram med plugger og alt.Forresten , å kalle det ett to mannstelt er litt drøyt. En skal være veldig gode venner for å dele det teltet med en person til. Ringtind teltet er vel erstatteren til Stetind. Stetind modellen går ut nå, så det er mulig å gjøre noen røverkjøp på dem i disse dager.

Jeg må få misjonere litt for navlelaven. Den er ikke som annen lav. Det er dette svarte , knasete stoffet som gror på gamle store steiner. En bare sparker det løs og spiser det. Akkurat som potetgull. Og det smaker ikke vondt. Og du kan finne det overalt En kan koke det også , selv om jeg aldri har prøvd det. Jeg husker ett TV program for noen år siden der en professor og en TV journalist skulle forsøke å leve en uke av naturen. Eneste baggasje var fyrstikker og kniv.(tror jeg) De brukte blikkbokser de fant som kokekar. Riktignok valgte de lavlands natur , der de spiste både skjell og en og annen småfisk de fanget. De hadde ikke fiskesaker , tror jeg. Og de spiste forskjellig grønt fra naturen , blant annet rørsiv som vokste i ett vann. (de ble syke for de spiste stenglene og ikke roten , som er den som skal spises). Også spiste de navlelav. Og det var deres uhemmede ros av dette stoffet som fikk meg til å prøve. Av alt de spiste var det navlelav de likte best. De sammenlignet det med å spise poteter. Som en del av eksperimentet veide de seg før og etter. De tok begge av litt , men ikke mye

Du velger det vanskeligste alternativet når du velger høyfjellet. Det er ikke uten grunn at folk ikke har slått seg ned der oppe permanent. Å finne noe å leve av er lettere lenger nede. Skal du klare å bli mett der oppe ser jeg bare navlelav og fisk som realistisk mat. Jeg har spist mye navle lav, og det inneholder både karbohydrater og stivelse. Jeg har bare spist den rå , men jeg vet at den kan forvelles også. Navlelav er faktisk godt på samme måte som poteter er det. Så med fisk har du proteiner og navlelav karbohydrater. Litt lenger nede finner du løvetann. Roten på den er ikke så verst , men du må samle en del skal det monne , for roten er ikke stor . Husk å skrelle roten , ellersr blir det for beskt. Den er best om våren.

Første gang jeg dro til fjells alene var jeg over førti. Og det var grunnen også. Ingen av ungene ville være med , (de var ikke unger lenger) og kona kunne ikke. Så da ble det alene. Jeg hadde i grunnen alltid hatt en liten lyst til å gjøre det , og så var muilgheten der. Det ble en 5 dagers fra Halne på hardangervidda og en sløyfe innover i traktene rundt Hein , Geitsjøen, Skytterbudalen og så til Skaupa. Lå i telt hver natt. Jeg var litt spent på hvordan jeg ville ha det , men jeg hadde ikke gått mer enn en halvtime før jeg glemte at jeg var alene. Og jeg tenkte ikke på det heller på hele turen. Heller ikke om kvelden før jeg krøp i posen. Det var i grunnen bare deilig. Og siden har det blitt en slik tur nesten hvert år. Men jeg tror jeg opplevde mer dyreliv. Røyskatt som ville plyndre smørboksen min og reinsdyr ved Geitsjøen. Jeg tror at siden en ikke har noen å skravle med når en er alene , så blir det stillere rundt deg . Både når du går , og når du er i leieren. Og dermed kan du oppleve mer dyreliv.