Torgeir

Må ikke glemme at bilder kan lyve noe vanvittig da... Umulig å bedømme hvilket punkt på etojm-bildet som er høyest, da ryggen til venstre ligger lengre bak enn det angivelige toppunktet. Skal bilder brukes til høydevurdering må de være tatt fra eksakt samme høyde som toppen som betraktes, i dette tilfellet Munken. Jeg blir ikke overbevist før Morten evt. garanterer at bildet er tatt fra 2120 moh.

Hehe.. Det ble en artig tråd av dette, ja. Og Tora; jeg har ikke funnet fjelljenta mi enda... Letingen fortsetter, men det betyr jo ikke at det ikke blir litt moro på veien

Enig med deg der, Tora... Sotra har mye å by på! Har bare vært utover et par turer i år (foreløpig). Klatret på kiler begge gangene, og det var en herlig opplevelse. Venter på den nye klatreføreren for Bergen, mulig de har fått den ut i butikkene nå. Da blir det mange flere turer til Liafjell Flere jenter burde klatre, men de fleste har liksom ikke den store interessen for slikt. "Farlig" gutteting; de går heller på café i byn enn å klatre...

Jeg fikk samme svar fra Kari Sveen i Lom kommune i dag. Jeg har ikke mottatt noe svar tidligere, og venter i spenning på vedleggene. Regner med at det står noe mer om lovhjemmel mv. i selve vedtaket. Tror ikke det tjener saken om mange begynner å mase om det samme. Det gir bare merarbeid for kommunen, noe de ikke trenger med dagens pressede kommuneøkonomi. Vær heller litt tolmodig, så skal jeg scanne og legge ut alle dokumenter her.

De store sprekkformasjonene er midt oppe på breen, sånn omtrent rett ut fra Kniven/2077/Saksi. Glemte desverre å ta bilde av dem, og har ikke noen nøyaktig posisjon. De er så store at du ser dem på laaaaaang avstand, forutsatt at du ikke roter deg utpå der i tåke/snøvær. Er du breinteressert kan det være artig å utforske dette området Skal du til Bjørneskard via Leirbreen har du to rimelig sikre ruter: 1. Følg kvisteløypa helt opp til like under Kalven, for så å gå østover nord for Skeii og direkte opp i skardet. Gå gjerne 50-100m inne på breen, slik at dere unngår eventuelle breglipper inn mot Skeii. 2. Ta av fra kvisteløypa på nederste breflate (litt forbi brefronten), og kryss over i retning ryggen som strekker seg vestover fra Store Smørstabbtinden (ca. 1700 moh.). Derfra langs brekanten oppover forbi Kniven, 2077 og Saksi, og opp i skardet. Også her kan det være lurt å holde seg litt ute på breen for å unngå breglippa, særlig forbi 2077 og Saksi. NB! Dette er kun en generell ruteanbefaling. Jeg forutsetter at dere har litt breerfaring, og at nødvendig sikringsutstyr benyttes. Snødekt bre er alltid farlig, og det kan være sprekker/vannhull der du minst forventer det. Breglippas plassering kan like gjerne være 50-100 meter utpå breen som tett inn mot fjellveggen.

Ja. Men jeg er jo halvsprø

Skitur til Kniven i Smørstabbtindan. Turartikkel på http://www.nfo2000m.no

Jeg har nå sendt en purring til Lom kommune pr. e-post, se http://www.nfo2000m.no/Download/e-post_lom_040524.pdf Vennligst ikke start noen masekampanje. Jeg ønsker å gjennomføre dette på en seriøs måte, og det blir bare rot hvis kommunen bombarderes med masete e-post. Litt tolmodighet, så får vi nok svar skal dere se

Var i området på lørdag, da var det skiføre helt fra Krossbu. Det virker som det meste av snøen er relativt fersk, så den forsvinner nok fort når sola får skikkelig tak... Jeg gikk på Leirbreen fra brefronten litt oppover, før jeg krysset over i retning Store Smørstabbtinden og Kniven. Nederst på breen var det ca. 30cm nysnø, og oppe i 1900-2000 meters høyde ca. 50cm. Tungt å gå, selv på brede ski med feller. Den vanlige løypa over breen er kvistet, og følger dere denne kan dere ferdes rimelig trygt. Noen svære sprekker/groper midt oppe på breen, så pass dere hvis dere krysser over høyt oppe. Flere topper er tilgjengelige nå, men husk at det fortsatt er vinterforhold i området. Temperaturen kan være rimelig bra, men med så mye nysnø kan det være rasfare. Samtidig er toppene innhyllet i snø, men dette forsvinner vel fort hvis sola får tak. Storebjørn og Veslebjørn bør være godt tilgjengelige nå. Saksi er noe risikabel pga. rasfare i snørenna. 2077 og Kniven er tilgjengelige, men snøen kan skape problemer på sistnevnte. Jeg gikk/klatret opp på nordsiden, og det var såpass vanskelig at jeg ikke kan anbefale den ruta om forholdene blir som de var på lørdag. Store Smørstabbtinden skal kunne bestiges greit via nordryggen, men da må dere langt nedover først (jeg forsøkte å komme over på nordryggen ved å holde ca. kote 1950 nordover fjellsiden fra Kniven/Leirbreen, men måtte gi meg på dette pga. snødekte bratte svaberg). God tur

Har ingen slike planer akkurat for øyeblikket, men kanskje en vakker dag... Ville i såfall ha tatt en tur på Stetind først, og kanskje prøvd meg på Novatind før jeg dro ut mot Lofoten

Og sunnmørskara var raskt på pletten... Jeg har heller ikke vært i Sunnmørsalpene enda, men har sett en masse bilder derfra. Flotte og spennende fjell; ingen tvil om det. Skal jeg på en ren klatretur så er det mulig jeg velger Sunnmørsalpene eller Romsdalen foran Jotunheimen. Men hjertet mitt tilhører likevel Jotunheimen og Skarvheimen. Jeg liker høyfjellsfølelsen, og den finner jeg ikke i når jeg ser fjorden/bygda/veien rett under meg. Men litt tilbake til spørsmålet mitt; hvorfor denne kranglingen om hva som er best..? Hvorfor sier noen f.eks. "...har du vært på Galdhøpiggen og Glittertind har du fått med deg det beste av Jotunheimen..."? Eller hvorfor kaller Espen Slogen m.fl. for en "fjæresteiner"..?

Et morsomt tema som stadig dukker opp... Vil forsøke å få belyst denne striden fra en annen vinkel enn vanlig. Hvert område har sine tilhengere og forkjempere, og det kommer stadig mer eller mindre skjulte bemerkninger som holder striden ved like. Artig lesning For eksempel på tråden om toppturer ved Ålesund. Denne holdt helt til dette dukket opp: "Det nytter ikke å ta opp temaer om Lyngsalpene her på forumet. Merkelig at det eneste fjellområdet i Norge som kan konkurrere i villskap med Sunnmørsalpene ikke har noen entusiaster som har funnet frem til Fjellforum." Lurer bare på hvorfor det blir sånn... Folket er glad i hver sine fjellområder, men det virker som om man alltid må fremheve "sitt" fjellområde på bekostning av andre. Patriotisme, hovmod eller rett og slett misunnelse..? Komplekser..? Har du en mening om årsakene..? Skriv i vei...

Årets 17. maitur gikk til Gråberget i Høyanger. Fjellet reiser seg knappe 800 meter til værs, nesten loddrett opp fra sentrum. En imponerende fjellvegg som trolig alle som har besøkt Høyanger har lagt merke til. Utsikten fra toppen er ikke mindre imponerende... Jeg gikk sammen med min bror, Knut. Vår rute gikk opp stien fra sandtaket like nedenfor Høyangertunnelen. Her har jeg gått to ganger tidligere, så det var kjent terreng. Stien er merket med rødmaling på noen trestammer og steiner, men disse merkene er i ferd med å forsvinne. Regnet høljet ned og tåka hang nedover fjellsidene. Frodig terreng, med tette grønne trær som dusjet oss med regnvan hver gang vi dyttet borti dem. Mose, gress og bregner overalt, og selve stien var gjørmete og glatt. Mange steder var det høye "trappetrinn" dekket med mose/gjørme. Skyhøye kneløft blir en vane på denne turen. Heldigvis er det mye skog her oppe, slik at man nesten alltid har en stamme å holde seg i. Litt til høyre for stien er det ei lita elv, og denne går i en serie flotte fosser nedover fjellsiden. Høydemetrene gikk unna i jevnt tempo, med korte bildestopp underveis. Ingen bedring i været. En del løs stein oppi lia her også. Blant annet en bra stor steinblokk som hadde landet oppe i et tre. Der ble den liggende... Enkelte litt utsatte punkter, der "fallforbud" ble innført. Ellers gikk det greit oppover, og etter en god times tid var vi oppe ved tjernet der elva starter. Kort stopp der for å vaske svetten ut av øynene. Så var det bare å rusle de siste metrene oppover til kanten av Gråberget, der vi kanskje kunne få et glimt av Høyanger gjennom tåka. Vi hadde flaks; tåka lettet plutselig Dermed fikk vi akkurat det vi håpet på. Jeg gikk frem på kanten og veivet med flagget. Fikk vite senere at folk hadde sett oss der nedefra. Det var kald vind på toppen, så oppholdet ble kort. Samme vei tilbake. Ned igjen gikk det sakte. Måtte hele tiden ha en utvei hvis jeg mistet fotfestet. Tenke to skritt frem hele tiden. Ikke slippe en trestamme før den neste var innen rekkevidde. Det gikk på et vis, og vi brukte nøyaktig like lang tid ned som opp. Årets 17. maiprosjekt fullført Legger inn noen bilder nedenfor: http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170027.JPG Foss http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170029.JPG Steinblokk i tre http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170034.JPG Bratt sti http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P51700360.JPG Meg på toppen http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P51700370.JPG Brodern på toppen http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170046.JPG Forvitret fjellknaus http://www.nfo2000m.no/Download/GB/P5170047.JPG Tilbakeblikk

Helt uenig med deg Kristian... Du finner ikke så mange mennesker på toppene, og dermed er det heller ikke store sjanser for å "bli sett". Verken i Sarek eller i Jotunheimen. Vi som går på toppene er vel mer ute etter utsikt/oversikt, og liker å kombinere dette med fysiske utfordringer. Jeg nekter ikke for at mange tinderanglere liker å skryte over sine bragder, men vær så snill å ikke stappe oss alle i samme sekk...

Ser ut som dere hadde en flott tur, Ørjan En god kandidat til årets 17.mai-tur, hvis været blir noenlunde...

Ser ut som du sitter på en mengde informasjon, ods Men har du statistikker på hvor mye av dette som er menneskeskapt og hvor mye som kommer av vulkanutbrudd, skogbranner, etc..? Og hva med andre effekter, som virkningen av andre klimagasser, solflekker/aktivitet på sola, havstrømmer og lignende..? Jeg snapper opp litt her og litt der, men husker ikke akkurat hvor jeg har det fra. Blant annet var det noen som hadde funnet ut at alle de store historiske temperaturvariasjonene stemte forbløffende godt med variasjoner i solintensitet. Venter i spenning på svar

Sant nok, Gjest. Men jeg tviler på at jeg klarer å slanke bort 45 kg, så jeg satser på truger

Restene av den, ja...

I råtten snø, ja... Men hvis snøen nesten bærer, så er det genialt. Har ofte gått steder der snøen hadde bært fint hvis skosålene var dobbelt så store.

Har samme erfaring som Morten, fra to turer i Rondane i mai måned. Greit å gå veien inn til Rondvassbu, men ikke så langt derfra ble det et rent helvete. Kjenner meg igjen i beskrivelsen der snøen neeeeeesten bærer, og så står du der med snø langt oppover låra. Løsningen må bli truger

Fikk rapport fra Fantesteinen på søndag. Det var en del snø der ja, men det var varmt. Snøen smelter fort for tiden. Ned mot Turtagrø var det dårlig med snø.

Har en vanlig Thermo King Size liggende. Bruker den bare som bivuakk/nødutstyr på soloturer uten overnatting. Har prøvd å overnatte i den to ganger, begge utpå vårparten og med sovepose inni. Svært lite komfortabelt, og hvis været er vått trekker vann inn i foret via glidelåsene. Jeg fikk ikke sove i det hele tatt. Grei å ha i reserve hvis du skader deg eller kommer ut for dårlig vær, men jeg kommer neppe til å sove i den frivillig. Satser heller på et lite telt, enkel sovepose og et skikkelig liggeunderlag (litt komfort må man unne seg )

Men ods, vet du hvor lite av CO2'en i atmosfæren som er menneskeskapt..? Jeg har sett et tall på det et sted, og det var "skremmende" lite. Og ser du helt bort fra effekten av varierende aktivitet på sola..? Vi skal være forsiktige med å forurense atmosfæren, men heller ikke ta all skremselspropaganda for god fisk. Savner balansen i klimadebatten; folk er alltid så sterkt engasjert på den ene eller den andre siden.

Hvis du tenker sånn bli breene liggende som hindringer i veien mot toppen, mens de i virkeligheten kan fungere som de reneste motorveier på tur og retur...

Jeg er tilbøyelig til å være enig med Espen i denne saken... Ser ikke på blåis som farligere enn ei steinrøys/snøfonn med samme hellingsvinkel. Vanskelig å stoppe et fall ja, men det er vanskelig når urda begynner å røre på seg rundt deg også. Jeg har ikke gått noe brekurs, men spaserer gjerne over bløisen likevel. Fikk noen tips av en brefører for noen år siden, og har trent mye på egenhånd senere. Der ligger nøkkelen; trening. Øve på teknikker. Leser gjerne om dem i bøker, og så bærer det ut i det fri for å øve. Vindskeiene på hytta har fått gjennomgå litt ved testing av diverse tauteknikker Får sikkert kjeft for dette, men tåler vel det... Oppfordrer ingen til å rase ut på breen uten erfaring, men det er lov å prøve seg frem i "trygt" landskap.