Torgeir

Hehe.. hørtes ut som en utfordring... Har såvidt rundet 80 på racersykkel, og det var fra Gullbotn til Trengereid (rv7 litt øst for Bergen).

Takk for tipsene, Tom! Det var selve løpet, men nå er det tid for forberedelser. Uten dem blir man neppe i stand til å utføre punkt 2 i lengden, noe som påvirker punkt 3 og fremskynder siste del av punkt 4

Dette sykkelløpet går av stabelen 8. juli 2005, se: http://www.jotunheimenrundt.com/ Jeg var på tur ved Krossbu på løpsdagen i fjor. Mange slet hardt i bakkene der, og flere hoppet av sykkelen og gikk til topps. Likevel kjente jeg at lårmusklene skalv litt av begeistring, dette måtte jeg prøve en gang Har tidligere kjørt Styrkeprøven én gang, og vet godt hva det handler om. Følelsen av å klare det, å vinne over seg selv. Så i år har jeg en halvveis plan om å stille i Lærdal 8. juli... Har begynt oppkjøringen med litt spinning i vinter, og hadde mine første 6 mil ute på racer sist søndag. Men nå blir det ekstremt mye reising i jobben fremover, så det spørs om jeg får trent nok. Må i såfall ha med meg sykkelen nordover i vår. Men får jeg 2500-3000km på racer før juli, så blir det løp Noen som har kjørt dette løpet før..? Gode trenings- og spisetips mottas med takk Hvordan er det å få med seg en racersykkel på SAS og Widerøe..? Er redd for at den skal få hard medfart...

Det går mot sommer igjen... Dagene blir lysere og lengre, og det er tid for planlegging av sommerens toppturer. Jeg skal ha lang ferie i år, minst 5 uker, og har tenkt å bruke det meste av tiden i Jotunheimen. Skal helt sikkert en tur på Falketind ad førstebestigerruta, og ellers ligger en rekke Memurutinder mm. og venter. Kanskje en tur inn i området rundt Gjendebu også, for der har jeg aldri vært. Ut over dette vil jeg prøve å komme meg på Lodalskåpa og Brenibba i mai, hvis jeg får det til innimellom all jobbingen fremover... Det var mine planer. Hva med dere andre? Hvilke fjellrelaterte aktiviteter satser dere på sommeren 2005..? Fortell, fortell!

Jeg har testet litt under kontrollerte forhold på klatrefelt. Min erfaring er at prusik over 8'ern kan låse seg noe vanvittig, slik at det er umulig å komme løs uten å avlaste (eller kutte). Jeg var like ved en liten hylle da jeg testet, og fikk avlastet ved å sette beina på hylla. Nå bruker jeg bestandig en veldig kort fransk prusik i fotløkka, og dette fungerer fint. Har aldri hatt problemer med prusik i ATC/8'er. De prusikene jeg bruker er av 6mm statisk tau, lengde ca. 30cm (løkke, totallengde ca. 60cm), og jeg surrer den 3-4 ganger rundt rapelltauet. Da blir tampene så korte at prusiken ikke rekker opp i ATC/8'er.

Intet å tilføye på 1-5. 6. Det går helt fint å bruke ATC på rapell, men den blir mye varmere enn 8'ern. Dette kommer av at den skal avgi den samme varmeenergien på en mye mindre overflate, og da må temperaturen opp. Dette kan resultere i sviskader på tauet. Bruk helst 8'er, i alle fall på lange rapeller. 7. Jeg foretrekker "fransk" prusik under 8'ern (evt. ATC'en). Dette fordi hovedbelastningen da vil ligge på bremsen, ikke prusiken. Har du prusik over risikerer du at den låser seg med full belastning, og da har du et problem... Ta med kniv i såfall

Teorien er grei den. Hvis du ligger flatt på bakken og sikrer... Hvis du står oppreist i normal sikrestilling vil bortimot 100% av kraften gå i benløkkene, altså i den nedre av de to "indre" løkkene. Da blir belastningen på karabinen omtrent som ved sikring i sentralløkka, men karabinen blir rotert 90 grader i forhold til dette. Det synes jeg er en fordel fordi tauet da peker ut mot siden i stedet for rett frem der det kommer ut av taubremsen. Men for all del; det "riktige" er å sikre i sentralløkka. Oppfordrer ingen til å gjøre noe annet. Til og med denne stapeisen i Bergen har vant seg til det Hensikten min er å få i gang en diskusjon om saken, slik at folk vet at det finnes flere måter å gjøre ting på. Enkelte er livredde for å gjøre noe som ikke står i den store kloke boka.

Der er vi 100% enige Har sett mye rart, blant annet flere som har falt i gulvet eller ned på den som sikrer pga. feil bruk av Grigri (fall fra lav høyde).

Poenget mitt er at disse såkalte "ekspertene" maser om ting som de overhodet ikke klarer å dokumentere, og jeg blir like forbannet på de hjerneløse robotene hver gang. De stiller opp en argumentasjonsrekke basert på hva de har blitt fortalt av en eller annen "klatregud", og de er totalt ute av stand til å svare på oppfølgingsspørsmål om hvorfor det er slik. Enkelte av dem er bare resepsjonister/vakter som selv aldri har tatt i en klatrevegg (!). Slikt irriterer en siv.ing. som jobber med kg og kN nesten hver dag året gjennom. For å spare meg selv for mas og sinne har jeg begynt å sikre som de vil. Jeg har brattkort ja. PS! De eneste tre gangene jeg har opplevd å få belastning på tvers av en karabin har dette skjedd ved sikring i sentralløkka. De 5-6 årene før skjedde dette aldri, fordi karabinen sitter mye bedre når den går gjennom de to "indre" løkkene. Men ok, Ragnar, du har vel rett. Alle nybegynnere; i det etablerte klatremiljøet er det ikke lov å tenke selv, man skal bare gjøre som "klatregudene" befaler. Det var dagens utblåsning fra en frustrert klatrer...

Slik jeg har lært det skal tauet bindes inn via de to "indre" løkkene, mens den ytre (sentralløkka, belayer loop) kun brukes når man sikrer. Tidligere sikret jeg også med karabin i de indre løkkene, men fikk så mange kommentarer fra såkalte "eksperter" i innendørs klatrevegger. En masse piss om belastning på tvers, trepunktsbelastning, skruer som åpner seg, etc. etc. Så nå sikrer jeg i sentralløkka. Ett fett egentlig, bare en vanesak. Det er flere argumenter for å binde tauet inn i begge løkker. Kjøper ikke helt det med slitasje; det handler vel mer om at det er bedre med to festepunkter enn ett. I tillegg får du knuten nærmere kroppen enn hvis du binder inn i sentralløkka. Bind deg aldri inn via karabin, da dette i en gitt fallsituasjon kan medføre knusing av tenner... Karabin i sele benyttes kun ved sikring og rapeller. Sentralløkka er sikkert sterk nok til det meste, men i klatring handler det meste om backupløsninger. Man satser helst ikke alt på ett kort...

Brage: Kiting vil si at man bruker en drage til å trekke seg frem. Egentlig samme prinsipp som en seilbåt, bare at seilet er et stykke foran deg eller oppe i lufta. Og så går det snorer fra seilet til et belte rundt livet. På beina har man vanligvis alpinski eller snøbrett, og de fleste holder skia/brettet på bakken det meste av tiden. De viderekomne bruker gjerne en drage med større løftekraft (evt. kiter i sterkere vind), og hopper på snøskavler og suser gjennom lufta. Mye lek og moro, og en ny trend blant folk som går litt lei av å kjøre i alpinanleggene Forskjellen på kite og skiseil (ingen har nevnt skiseil, men jeg tar det med likevel) er at skiseil er beregnet på ren fremdrift. Kite er mer lek og triksing. Kite har altså ingenting med utforkjøring og heliskiing å gjøre. Kite-aktiviteten bedrives helst nær hytte/bilvei og lignende, mens skiseil brukes for fremdrift over store avstander. Håper på å få prøvd meg med kite neste helg Tom og Peter: Takk for en underholdende debatt! (selv om dere sporer av en del...). Kanskje Tom endelig har funnet en verdig motdebattant..?

Hallo Mine primærfaktorer stammer stort sett fra Røynelista, med enkelte korreksjoner fra paalv/fjellsport.net. Har aldri brydd meg noe særlig med primærfaktorer, så sant de ikke kommer ned i tvilssonen rundt 10 meter Men jeg følger med på tråden her, og vil korrigere mine lister etterhvert hvis dere blir enige om noe...

Jeg har brukt Norrøna Stormjakke de siste 5-6 årene, og er ganske godt fornøyd med denne. Opplever den ikke som spesielt stor og løs; det er jo bare å snøre den inn litt. Jakka tåler det meste av vær, men jeg er enig i at gore-tex ikke fungerer optimalt på skikkelige svetteturer i streng kulde. Har flere ganger opplevd at jakka er hvit av rim på innsiden når jeg tar den av, særlig etter en heftig kveld i alpinbakken. Jakka begynner imidlertid å bli litt slitt. Enkelte løse tråder her og der, og noen borrelåser som har løsnet fra stoffet under. Du bør også kikke litt på jakkene til The North Face. Broderen har en slik, husker ikke modell, men den har i alle fall en elegant hetteløsning som gjør at hetta følger med når du vrïr på hodet. Dette kan være et problem med andre jakker; hetta hindrer sikten til sidene.

Snøen heter nok "snø" også i Luster, men hol uttales mer som "hål". Snøhåltinden

Jeg har også en plan om å komme meg på Falketind i sommer, da via førstebestigerruta. Men også denne krever brepassering over Snøggeken/Falkbreen. Kan det være mulig å gå rundt denne breen på nordsiden og opp på Stølsnostind? SIkkert noen som vet... Har en del lysbilder fra området, så jeg får sette meg ned og studere en kveld

Jaja, Line... Vil du finne ut hvor langt jeg klarer å kaste deg, så skal jeg ta turen østover og prøve... Du får øve på landingen i mellomtiden

Tror ikke jeg skal prøve på det, for da får jeg vel bank.. Løfte en Line går greit, men kaste er verre.

Hehe... God stil ville vel være å kaste line (ikke Line) opp i furua på toppen der og dra seg opp

Fjellsport.net har en del koordinater, se link i venstre marg her på forumet. Du finner i alle fall koordinater på alle 2000m-toppene.

Heisann! Joda, jeg har sett den. Lurte på å skrive litt om den også, for jeg var borte og gikk rundt den før jeg dro ut på pukkelturen. Tror det går an å ta seg opp på baksiden, for der er veggen ganske vertikal. Problemet er å få sikret forsvarlig, for det er ikke så mange riss her... På alle andre sider er det kraftig overheng. Slenger med et bilde (bordene i forgrunnen sier litt om dimensjonene...). Så at det var flere oppe i skogen der, men trærne var så fulle av snø at det ikke fristet å gå lengre inn med fleecegenser

Har også forhåndsbestilt

Det var fredag formiddag, og jeg var på besøk i Rendalen. Min kjære skulle jobbe hele dagen, og jeg kunne jo ikke tråkke i hælene hennes dagen lang. Dermed måtte jeg finne på noe å drive med, og valget var ikke vanskelig. Hadde hørt om noen fine småtopper øst for Storsjøen, og også observert dem en gang tidligere. Fra sør minner de om kamelpukler; fine runde topper på rekke og rad. "Skarkampane" heter de visst... En rundtur over alle puklene ville være en passelig dagstur for en tinderangler i dårlig vinterform Det var lettskyet og nesten sol, temperatur ca. -2. Jeg kjørte sørover og fant en passelig utkjørsel på høyre side av vegen. Første pukkel ligger ikke så langt derfra. Det var bare 10-15cm løs snø på bakken, så antrekket ble skibukse med innebygde gamasjer kombinert med fjellsko. Vurderte å gå i fleecegenser, men skrinla den planen da jeg så all snøen oppe i tretoppene. Kom nok til å få litt snø i fleisen ja... Ruslet i vei oppover skogen, gjennom et fint område med uttynnet furuskog. Åpent landskap som det var lett å ta seg frem gjennom. Kom over et "rykende" ferskt elgspor, og hørte et par hunder som begynte å gjø ved et hus like nedenfor. Elgen var neppe særlig langt unna, og jeg hadde ikke noe ønske om å møte en sinna elgokse. Satte bra fart oppover bakkene. Kom etterhvert opp til en bratt fjellvegg, og fulgte denne nordover noen hundre meter før jeg fant en brukbar renne som kunne følges til topps. Det jeg trodde var første pukkel var beseiret. Et stort skogkledt platå med to markerte toppunkter/knauser, og jeg gikk selvsagt opp på begge På østsiden var det et høyt stup, så jeg måtte gå et stykke nordover oppe på ryggen. Etterhvert gikk stupet over til bratte bakker, og jeg satte meg på baken og akte ned. Over bandet mot neste topp og opp mot en ny fjellvegg på den andre siden. Dette løste seg greit via nok ei lita renne. Rask marsj til topps, og pukkel nummer 2 var beseiret. Men fra toppen så jeg at jeg hadde gått forbi den første pukkelen... Det lå en liten sak foran den jeg hadde vært på. Jeg bannet litt for meg selv og bestemte meg for å ta turen opp dit på returen. Det lå også en liten sak foran toppen jeg stod på nå, så jeg labbet i vei bortover i snøen. Sola var oppe, og livet var herlig Deilig å vasse gjennom 20cm lett og løs snø. Fra neste topp var det bare en bratt bakke østover, og jeg la i vei. Målet var å gå over to topper til og ned til et lite hytteområde jeg hadde observert i et dalføre bortenfor. Der oppe var det en bilvei, og jeg hadde sett en vei som tok av like ved der jeg hadde parkert bilen. Dermed skulle returen blir lett rusling nedover en bilvei (trodde jeg). Fortsatte opp mot neste topp, dagens fjerde. Her var det noe tettere skog, og jeg var litt på vakt i tilfelle det skulle dukke opp en ulv eller en elg. Hadde en slags plan klar... Kom det en elg måtte jeg forsøke å klatre opp i et tre, men dette ville ikke bli lett med de glette trestammene i denne skogen. Om ulven dukket opp ville jeg prøve å distrahere den litt slik at jeg fikk tak i den store MagLite'n jeg hadde i sekken. Å f... så hardt jeg skulle slå... Tenker mye rart inne i de dype skoger, midt i ulvens kjerneområder Kom til nok en fjellvegg, men her fant jeg en bratt bakke mellom to fjellvegger, og jeg kom opp på topp nummer fem. Tungt å gå her, tildels mye gammel snø med dårlig skare på toppen. Svetten rant, men jeg kom meg opp til slutt. Litt nedover før stigningen mot dagens siste og høyeste topp. Unntatt den lille pukkelen jeg skulle ta til slutt da... Jeg gikk over toppen og kom til en fin utsiktsplass med benk. Fint å sitte her i solnedhangen og skue ut over Storsjøen. En skikkelig "ja-benk", og slike kan jo komme til nytte en gang i tiden Jeg var like over hytteområdet, og etter en kort pause med Stratos og ananasbrus labbet jeg i vei ned mot hyttene og inn på veien. Gikk nedover i retning bilen, men kom ikke langt. Veien endte i ei løkke fram på kanten mot dalen. Hmm... Kunne det stemme at veien kom opp fra baksiden av fjellet her..? Jeg kunne ikke akseptere det med en gang, så jeg gikk litt oppover igjen og prøvde en annen avstikker. Denne veien gikk også bare frem på kanten, ved noen hytter litt lengre sør. Da måtte jeg altså gjennom skogen på retur også. Hoppet i det, og raste nedover lia fra hyttene. Der kom jeg inn i et 8-10 år gammelt plantefelt, og skogen var tett som f... Tette snøtunge grantrær helt ned til bakken, men en del bjørk innimellom. Allerede under det første treet fikk jeg et halvt tonn snø i nakken (føltes i hvertfall slik) Da var det på med hetta og snøre igjen det som kunne snøres. Så var det bare å kjempe seg gjennom skogen så snøen føk. Men så enkelt skulle det ikke bli. Brått stof jeg på kanten av et lite stup, og det ble bråstopp. Vurderte å hoppe bort i toppen på et grantre og klatre ned, men det ble litt for risikabelt. I stedet gikk jeg litt oppover igjen og tok meg ned via et lite elveleie. Mer tett skog, men så kom jeg over i den vanlige uttynnede skogen igjen. Deilig. Nå kunne jeg begynne å styre meg inn mot den siste pukkelen, og så noe som lignet litt nord for meg. Så fikk jeg plutselig øye på spor etter store poter i snøen... Det hadde snødd siste natt, så disse var rimelig ferske. Så litt nærmere etter, og det var et tynt lag snø i sporene. Ulven(e) måtte ha gått forbi her på morgenen, like før det sluttet å snø. Jeg ble litt småstresset, og for sikkerhets skyld tok jeg frem MagLite'n og bar den i hånda. Problemet var at jeg skulle et lite stykke i samme retning som ulven(e), og jeg visste ikke hvor langt en ulv pleide å bevege seg. Fulgte sporene et par hundre meter før jeg tok av mot høyre oppover lia. Flere bergvegger og mer småklyving. Kom litt oppover og fikk oversikt, og oppdaget at jeg var på feil kurs... igjen... Pukkelen jeg skulle på lå på den andre siden av dalen med ulvespor, nærmere Storsjøen. Klyving ned igjen og litt tilbake langs sporene, så rett på målet fra sør. Her fant jeg en imponerende fjellvegg, sikkert over 50 meter høy! Dette må være et klatreparadis om sommeren, med høye vegger og fast fjell. Jeg bestemte meg for å komme tilbake om sommeren, da med fullt klatreutstyr. Jeg gikk litt vestover og fant en skrå hylle som ledet opp til midt i veggen. Derfra gikk en annen hylle på skrå oppover i motsatt retning, opp til en hammer med et par meters høyde. Der lå det en veltet furu med rotenden mot meg. Fikk gravd frem noen halvråtne røtter og dro meg opp slik at jeg fikk et kne opp på kanten. Første hammer forsert. Så var det bare en liten hammer til mellom meg og toppen, men denne var noe høyere og et fall ville bli farlig. Men det lå en grå trestamme bortover fjellet der, ca. 10cm i diameter og 4-5m lang... Denne fikk jeg tak i og satte den opp mot hammeren. Da hadde jeg den lille støtten som skulle til for å komme opp, og dagens siste mål var i boks! Livet er herlig Retuten gikk via bandet mot nabotoppen, og ned ei renne på vestsiden. Ikke helt enkelt her heller, med bratte partier fyllt av einer. Kanskje denne toppen ikke har noen enkel adkomst? Den minste toppen var den beste! Jeg kom snart inn på mine egne spor fra tidligere på dagen, og fulgte disse tilbake til bilen. Sola hadde gått ned, og jeg hadde fått utnyttet dagen bra. 5 timer på tur i ulveland Hørte senere på dagen at de hadde skutt en ulv like ved Åkrestrømmen samme dag, der de skjøt "feil" ulvetispe. Var nok dette ulveparet sine spor jeg krysset.

Håper du blir klar for tur i sommer da, Tom. Så kan vi endelig få tatt den turen på Storgrovtinden...

For dem som ikke fikk lest det som ble slettet; her finner dere en rekke nyhetsreportasjer i denne saken: Bergensavisen (BA) http://www.ba.no/nyheter/urix/flodbolgen/article1395418.ece http://www.ba.no/nyheter/urix/flodbolgen/article1394095.ece http://www.ba.no/nyheter/urix/flodbolgen/article1390754.ece Sogn Avis http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article1393563.ece http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article1388859.ece http://www.sognavis.no/lokale_nyhende/article1388629.ece Firda http://www.firda.no/nyhende/article1388768.ece NRK Sogn og Fjordane http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4392390.html http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4386168.html http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4385166.html http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4383878.html http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/4381197.html

Måtte bare slenge inn noen flere romjulsbilder her... Jeg var på skitur på Hemsedalsfjellet på formiddagen 29.12.2004, og benyttet meg dermed av den eneste gløtten av skikkelig godvær der oppe i romjula