Anders Eriksen

06.08.2013 - 07.08.2013 Jeg husker i mine yngre dager at det var tradisjon at hver sensommer/høst dro jeg og min far med to kamerater og deres fedre på fisketur i Tafjordfjella. Dette var alltid et høydepunkt og vi gledet oss stort hvert år før en slik tur. Fisk ble det ikke alltid så mye av, kanskje noen småpinner, men ingen virkelig store rugger. Bortsett fra en gang, da kom en av de andre fedrene kom tilbake til hytta som vi lå i, med det som for meg da var den største ørreten jeg noen gang hadde sett. Den var hvert fall over kiloen, et prakteksemplar av en fjellørret. At den var av det litt tynne slaget tenkte vi ikke så mye på da. For et beist! På fisketur med fatter`n. Jeg har i ettertid grublet over at det hadde vært kjekt å dra tilbake dit, se om det var mulig å få fin fisk der enda. Eller kanskje den ørret ikke var så stor som jeg husker, det var jo litt lettere å imponere meg på den tiden når det kom til størrelse på ørreten. Uansett så bestemte jeg meg for å ta turen. Både jeg og Kathrine hadde fri torsdagen, så onsdagen kjørte vi rett etter jobb og parkerte ved Kaldhussætra. Parkering ved Kaldhussætra. Tafjord kraft regulerer en del av vanna i dette området, også det vannet vi skulle fiske i. Oppover langs fjellet gikk vi på en grusveg i ca en time, som nok er laget av Tafjord kraft for å kunne kjøre opp til vanna. Ikke den mest givende vandringen, men om ikke annet forsvant meterne fort. Når vi var ferdig med grusvegen og begynte å gå på selve stien gikk vi i retning mot Djupvasshyttta i ca en time til før vi var fremme. Klokken var da ca 22.00 og tåken kom sigende ned langs fjellsidene.Vi fikk slått opp teltet og laget oss middag. Vi kunne se noen vak på vannet, så fisk var her hvert fall, men den kunne svømme trygt den kvelden. Vi satt heller å nøt noen kalde og snakket om turene vi hadde i Finnmark 2012 og planla at vi skulle tilbake i 2014. Da gikk timene fort. Oppover der skulle vi. Ikke noe særlig å gå etter Tafjord kraft sine grusveger. Skål! Fremste og Heimste Kaldhussætervatnet. Dokumentering av dokumenteringen. Endelig ferdig med grusvegen. Vi gikk mot Djupvasshytta. Så har molten blitt moden i fjellet. Bak det fjellet i bakgrunnen skulle vi. Kathrine var ikke mye nervøs da hun gikk over denne hengebroen. Litt værre med meg. Der er den "gigantiske" elven som broen gikk over. Fint på høyfjellet. Vi har nettop passert Fitvatnet. Fitvatnet. Så begynte tåken å komme. Endelig fremme. Kathrine gjør klar middagen. Ikke like fin utsikt når tåken er der. Hytte som tilhører Tafjord kraft, den var låst. Tåpelig spør du meg. Da vi åpnet teltet neste morgen lå tåka fortsatt ganske tett, ikke akkurat drømmeforhold for å fiske. Men etter frokosten tok vi oss en runde rundt vannet med haspelutstyret. Sluker i alle slags former og farger ble prøvd, jeg hadde til og med gått til innkjøp av bombardadupp og flueoppheng uten at det hjalp. På ettermiddagen pakket vi sammen utstyret og gikk tilbake til bilen, tåke hadde vi hatt stort sett hele dagen, og den var der også når vi bevegde oss tilbake mot Kaldhussætra. Utsikten fra teltet når vi drakk morgenkaffen. Ikke drømmeforhold for fisket. Innimellom lettet tåken. Så da var ingen unnskyldning for å ikke få fisk. Ser ut som Kathrine har veldig trua. Vannet var preget av å være regulert. Noen siste kast før vi måtte gi oss. Her fant jeg et gammelt slukskrin, kan tyde på at det blir fisket en del i dette vannet. Men fint var det. Noen aller aller aller siste kast. Viktig å dokumentere dyrelivet. Enda en kaffi før vi gikk tilbake til Kaldhussetra. Tafjord kraft er pliktig til å sette ut fisk i alla vanna de regulerer, kanskje denne båten har blitt brukt til det? Så pakket vi sammen. Dårlig sikt. Typisk at tåken skal ødelegge et "nå ser jeg på utsikten" bilde. Toyota`n! Ferdig med turen. Så ble det ingen fisk her, litt skuffende, men det var kanskje like greit. Da er hvert fall ikke minnet om storfisken avkreftet, men heller ikke bekreftet da. Så da er vel jeg kanskje like langt? Men for alt jeg vet så svømmer det noen rugger nedi der enda, som er minst like stor som den jeg fortsatt husker så godt, kanskje jeg får den en annen gang? Så langt har ikke fisket vært noe særlig etter vi kom tilbake fra Femundsmarka. Mitt litt hårete mål om å få ei dusse (ørret over 700 gram ) i Tafjordfjella eller Reinheimen ser ut til å henge i en tynn tråd. Først å fremst tror jeg at jeg bare må fokusere på å i det hele tatt å få fisk, uansett størrelse, ser ikke ut som det er så enkelt det heller. Men det er fortsatt håp, og jeg skal få tatt noen turer til før sesongen er over. Lykke til til meg og Kathrine. Vis artikkelen på bloggen

Takk for hjelpen gutter. Da skal jeg gå i butikken å kjøpe meg en flytende bombarda og noen våtfluer og nymfer.

Bruker dere flytende eller synkende bombarda dupp? Og hvilke størrelser på fluene? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skal sjekkes ut! Takk for svar:)

Noen som har erfaringer med dette? http://www.nikon.no/no_NO/product/digital-cameras/slr/consumer/d5200 Jeg vurderer å kjøpe mitt første speilreflekskamera, skal brukes på korte og lange turer. Har ikke særlig erfaring med speilrefleks, så ser derfor etter et nybegynnerkamera. Hva er et godt allround objektiv som er greit å bruke i naturen når man skal ta bilde av mennesker og natur:) Anders

Sjekk ut bloggen vår https://turhistorie.blogspot.com/ 27.07.2013 - 28.07.2013 Fast fisk i Reinheimen. Ny helg, ny tur. Etter den dårlige fangsten i områdene ved Tjønnebu sist helg bestemte vi oss for en ny tur denne helgen. Øystein hadde reist til Bergen, men en annen bekjent som heter Bjarte var sugen på å bli med, Kristian var klar for å gjøre et nytt forsøk denne helgen også. Da vi diskuterte hvor vi skulle prøve lykken var Bjarte ivrig på at vi skulle ta turen til Slufsane i Langfjelldalen, Norddal fjellstyre gjør en kjempe jobb med å sette ut fisk i disse områdene. Værmeldingene var mildt sagt ustabile, men vi tok sjansen og ble enig om en tur fra lørdag til søndag. Det kribler alltid ekstra i magen når man skal på tur i en nasjonalpark. Da vi parkerte ved Slettvikane var det strålende sol og alle tre så frem det neste døgnet med forhåpentligvis godt fiske og fjasing til langt ut på natten. Vi fulgte Langfjelldalen et stykke innover før vi tok av stien og gikk langs ei elv som rant ned fra Slufsane. Ei bratt oppstigning som vi hadde gruet oss til. Det viste seg å ikke bli så ille som fryktet, men i det vi tok av stien så begynte det å regne, ikke bare litt regn, men veldig veldig mye. I løpet av den neste timen åpnet himmelen seg totalt og gjorde tre fiske-ivrige sunnmøringer gjennomvåt. Vi måtte stoppe for en liten diskusjon om det var trygt å fortsette. Tordnet braket og vi kunne se lysglimtene fra lynet. Vi bestemte oss for å fortsette, om det regnet like mye når vi var fremme var planen å snu. Så skjedde det som gjør turlivet så herlig. Da vi kom frem viste det seg at å slå leir ved vannet kunne bli vanskelig, her var det mye stein. Men ca 100 meter fra vannet fant vi ei åpning i steinura som passet perfekt for to telt. I det vi tok av oss sekken stoppet regnet, de mørke skyene var blåst bort og frem kom solen. Vi fikk nå mulighet til å tørke alt som hadde blitt vått og den skepsisen som hadde bygd seg opp var nå byttet ut med rein glede. Toyota`n parkert i Slettevikane. To karer som gleder seg til tur. Turen startet i lett terreng. Her var humøret på topp, snart skulle været gi oss hodebry. Her forlot vi stien og gikk langs elven mot Slufsane. Leiren er etablert og vi fikk mulighet til å tørke det som hadde blitt vått. Da vi hadde fått tørket det meste av utstyret og teltene var slått opp ble stengene montert og strategier lagt. På mitt første kast så jeg at det fulgte en fin ørret etter sluken, men den ville ikke ta. Jeg byttet sluk, men den fulgte bare etter uten å bite på. Det ble en del aktivitet på vannet og vi kunne se en del vakringer rundt omkring. Jeg kjente at fiske feberen slo inn, og mente jeg så storfisk over alt. Fiskefeber kan gi sånne hallusinasjoner. Bjarte hadde tatt med fluestanga og bestemte seg for å gjøre et forsøk med den. Jeg hadde ikke særlig trua og sendte et par småspydige kommentarer uten at det stoppet han. Plutselig hørte jeg et plask og så fluestanga til Bjarte bøyde seg. Etter en kamp som føltes veldig lang sprellet det endelig en fin ørret i håven. Vekten viste nøyaktig 0,5 kg, et prakteksemplar av en fjellørret. Blank i skinnet og knallrød i kjøttet. Bjarte ble naturligvis jublende glad, spesielt med tanke på at hans tidligere rekordfangst på fluestanga var en ørret på 180 gram. Det var bare å gratulere. Dette gjorde at stemningen ble svært god og vi fikk virkelig trua på at det var mulig å få fin fisk her. Vi var spente på om fisket ville innfri. Slufsane 1126 meter over havet. Bjarte finner frem fluestangen. Jeg og Kristian holdt oss til slukfiske, kanskje vi bør ta med flueduppen neste gang. Hallkilos fjellørret. God stemning etter fisken ble landet. En fjellørret slik en fjellørret skal være. Ivrig fluefisker. Ut på kvelden ga vi oss med fisket og selv om det hadde sett så lovende ut ble det ikke mer fangst en den ene, men veldig fine ørreten til Bjarte. Vi var uansett fornøyd, og de neste timene gikk diskusjonen om hvor stor fisk vi trodde det var mulig å få her, og vi var alle enige om at det var snakk om kilos, minst. Leir i steinura. Fin utsikt. Solnedgang. En nydelig kveld Ut på kvelden ble det helt stille på vannet. Grubler over hvordan fisken skal lures neste gang. Etter solnedgangen kom månen frem. Panorama bilde av leiren. Neste dag hadde det blåst opp en del. Vi pakket ned sakene og tok noen siste kast i håp om å lure noen av de storfiskene vi hadde snakket om natten før, men vi måtte vende hjem uten noe mer fangst. Etter sakene ble pakket ned tok vi en siste fiskerunde. Bjarte har fått fisk og stresser ikke. Viktig med gruppebilde. To staute karer i vakker natur. Det var lettere å gå ned enn opp. Vi konkluderte med at turen hadde vært bra. Må kanskje pakke lettere på neste tur. Dette en tur som virkelig innfridde. Vi fikk fin fisk, jeg sier alltid vi når det var noen andre som fikk fisken. Kontrasten fra å tvinge seg oppover fjellsiden i piskende regn og med gjennomvåte klær, til å komme frem i strålende sol og alt som var vått kunne tørke, var rett og slett en herlig opplevelse. Så med andre ord, det er gode muligheter for at jeg tar turen hit igjen. Kristian har vært så snill å latt meg bruke en del av bildene han tok på turen til denne turrapporten, han har speilreflekskamera og tar bilder som blir en hel del bedre enn mine. Han er vel en bedre fotograf også. Så takk for det Kristian. Vis artikkelen på bloggen

Takk for svar. Ser ut som det blir flue foran duppen eller sluken da;)

Hei. Vurderer å prøve flueduppen neste fisketur på høyfjellet. Lurer i den anledning på hvilke fluer som er bra? Vått eller tørt? Er det best å ha flua før eller etter duppen? Og hvor mange fluer på opphenget? Er det nok med ei flue? Håper på svar. Anders Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for det. Det var nok ikke meg som tok bildet av måken med mord i blikket. Jeg hadde heldigvis med meg Kristian på denne turen som har bedre kamera og er en bedre fotograf enn meg. Men uansett veldig kjekt at du tok deg tid til å lese turrapporten. Anders

Jeg snakket med Valldal turistinfo i går. De sa at Tafjord kraft sine hytter skulle stå åpen og kunne brukes av alle. Høres jo lovende ut.

Støtter Kjellis på dette. Skal du padle ville jeg ha startet ved Kjerringsjøen. Et glimrende utgangspunkt, og da kan du starte og avslutte turen på samme sted. Du kan lese om min og dama sin padletur i dette området på linken under, vi startet da ved Kjerringsjøen som anbefalt. http://panneband.blogspot.no/2011/08/rogen-natureservat-og-femundsmarka.html

Takk for det. Det blir mindre drikkevarer på turen til helgen, må jo prøve å få fisk:)

Har ikke funne ut mer. Du kan jo ringe turistinfo i Valldal å høre:)

19.07.2013 - 21.07.2013 Ferien min nærmet seg slutten, hva passet vel bedre da enn å ta seg en fisketur siste helgen før jeg skulle begynne "sliter-livet" igjen. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve områdene rundt Tjønnebu som ligger i Reinheimen nasjonalpark. Nordal fjellstyre setter ut en del fisk i disse områdene, så dette kunne virke lovende var min tanke. Jeg luftet ideen til Øystein og Kristian, to gode venner av meg. De var begge lysten på å bli med. En ekte guttetur i Reinheimen, kunne det bli bedre enn det? Fra pakeringen på Grønningsætra til Tjønnebu brukte vi ca 2,5 timer. Som vanlig var det en bratt start på turen, men det ble lettere å gå etterhvert. Været var noe skiftende og det lå en del tåke over oss. Da vi kom opp fant vi en dugande leirplass mellom to mindre tjørner, vi spratt hver vår pils og tok det ganske så med ro frem til vi begynte å fiske ut på ettermiddagen. Kristian og Øystein er klar for tur. Vi gikk mot Tjønnebu. Det var ikke en så tung tur opp til Tjønnebu, flatere enn hva jeg er vant med i disse trakter. Leir etablert mellom to tjørner. Vi tar oss god til kos før vi monterer stengene. Tre mann, to telt. Ingen fisk å få. Kveldskos i leiren, det manglet ikke på drikkevarer på denne turen. Ikke så lett å blåse opp et nymotens liggeunderlag etter stort væskeinntak. Kort fortalt ga fisket lite utbytte, Kristian hadde ett napp i løpet av hele turen, det var alt. Fokuset på denne turen ble nok mer på det sosiale enn på selve fiskeriet, men det må jo være lov på guttetur når gamle venner møtest. Noe som ikke skjer så alt for ofte. Selv om det ikke bli fisk vart det en fin tur i et vakkert område, Reinheimen skal absolutt utforskes mer. Vi fikk møte ei rypemor med 11 unger på nært hold, en illsint måke som gikk til "angrep" og andre "villdyr" som frosk og lemmen. Ikke noe å si på dyrelivet her. Endelig fikk vi litt sol. Norsk fjellhamster. Når solen kommer blir det fisking i bar overkropp. Under angrep. Måke med mord i blikket Vi har gått litt lenger opp i dalen og prøver lykken i et vann der. Øystein kan skimtes i det fjerne Man finner en del av disse i områdene Reinheimen og Tafjordfjella. Lite fisk å få. Å hva er dette? Rypemor med unger, vi telte 11 tilsammen. "Naturfotografene" Øystein og Kristian. Våre telt i det fjerne. Ikke engang synkron-fisking ga resultater. Tjønnebu. Skal ha Tafjordfjellas beste utedass. Fjellfrosk. På tur tilbake. Øystein ligger et stykke foran oss andre. Enda et "jeg ser på utsikten" bilde. Alle var enig om at det var en gilde tur. Så spørs det om storfisken finnes i Reinheimen nasjonalpark? Jeg tror det, kanskje også områdene rundt Tjønnebu, men om vi så noe til den? Niks. Har ikke vært den mest innbringende sommeren så langt med tanke på antall fisk, vi får håpe det forbedrer seg utover juli og august. Vis artikkelen på bloggen

Har nå fått høre at en del av disse står åpen, noe usikker kilde, men det er håp. Det beste er nok å snakke med turistinformasjonen i Valldal, de har nok kontroll. Skal legge ut en beskjed her om jeg finner ut noe mer.

Hei. Jeg skal på en del turer i Tafjordfjella fremover. I den anledning lurer jeg på om hyttene til Tafjord kraft står åpen for alle? Husker når jeg var liten så sto noen av disse hyttene åpen, usikker på om det fortsatt er tilfellet. Noen som vet?

Kanskje denne siden kan hjelpe deg. http://www.fefo.no/no/Friluftsliv/Sider/Leiehytteodestue.aspx

Hei. Takk for fine ord. Når det gjelder fiske mellom Valldalen og Trollstigen, se denne siden http://www.norddal-fjellstyre.no/fiske.html Har ikke testet disse selv, men ser bra ut. Spesielt Illstigvatnet og Tjørnene ser spennende ut, der er ei hytte ( Tjønnebu http://ut.no/hytte/tjoennebu )om det skulle være av interesse. Vet ikke hvor krevende det er å gå opp dit. Turen opp til Svartevatnet er litt tung når det står på, men det er jo ikke langt, så det går helt fint, jeg brukte 1,5 time. Håper det hjalp, gi gjerne en tilbakemelding om du tar turen. Jeg skal ha meg en tur hit selv i løpet av sommeren.

Takk for det, det er to bra vann dette, så bare ta turen. Lykke til;)

Takk. Du får ha god tur og lykke til med fiske:)

Helt klart. Trives best over tregrensa jeg også, men det er noe magisk med Femundsmarka:)

Flere turer på https://turhistorie.blogspot.com/ 07.07.2013 - 08.08.2013 Det skal gå oppover på "dussejakt" Dusse er det vi kaller en stor ørret her på sunnmøre, hva du definerer som stor er litt opp til deg selv. Min definisjon er fra 700 gram og oppover, med andre ord ikke noe som skjer ofte i disse delene av vestlandet, hvertfall ikke med meg. Vi kom tilbake fra Femundsmarka sist torsdag, men siden fiskelysten fortsatt var skyhøy bestemte jeg meg for en tur til Svartevatnet i Eidsdal fra søndag til mandag. Kathrine valgte å bli hjemme denne gangen, hun har jo allerede lurt storfisken. Svartevatnet skal ha en bra bestand av nokså stor ørret, jeg har hørt flere historier om folk som har fått fisk på rundt kiloen. Jeg var usikker på om det var isfritt, men bestemte meg for å ta sjangsen. Det var en bratt oppstigning fra Eidsdalsvatnet til Svartevatnet, men heldigvis ikke så langt, jeg brukte ca 1,5 time. Da jeg kom opp blåste det veldig. Prøvde å finne en plass med ly til teltet men det var ikke så lett. Jeg startet med fiske, men det var vanskelig med all den vinden. Jeg gikk tilbake til teltet og tok meg en pils, mens jeg ventet på bedre forhold. Det er forresten lov å ta med tre halle på en så kort tur. Vinden roet seg ikke i noe særlig grad og etter kveldsfisket måtte jeg gå tomhendt tilbake til teltet. En Real turmat, to pils og en kaffikopp før jeg tok natta. Bilen er parkert og turen kan begynne . Eidsdalsvatnet . Her kultiveres det, betaler da fiskekort med glede . Det er tungt å gå når det blir så bratt . Sliten og solbrent fisker . For en utsikt. Oaldsvatnet ligger lenger oppe, det går fin fisk der også . Snøsmelting gjør sitt for at en vandrer blir våt på beina. Leir etablert og nå skal det fiskes Det blåser gitt En liten pause med håp om at vinden roer seg. Indreeidshornet. Langt der nede står bilen min. Radiresepsjonpå øret og pils i håndenen Kveldsfiske ga heller ikke resultat. Neste morgen hadde vinden gitt seg. Jeg spiste frokosten, tok ned teltet og pakket sekken. Det ble en liten fiskerunde til før jeg tok turen hjem, det ble resultatløst. Klar for et nytt forsøk på morgningen Ikke et napp å kjenne. Dårlig med rovdyr her. Ingen dusse denne gangen, men hit skal jeg tilbake. Jeg kommer nok også til å ta turen til Oaldsvatnet som ligger lenger oppe, her går det også fin fisk, det vet jeg. Så får vi se når det blir. En ting er hvertfall sikkert, dussejakten fortsetter utover sommeren. Om jeg skulle lykkest, er det ekstra stas om den blir tatt på over 1000 meters høyde. Rare mål man setter seg gitt. Vis artikkelen på bloggen

Det er en avtale:)

Lykke til med storfisken! Det er bare å kaste til nappe kommer;)