lph

Gjenoppliver her en gammel tråd, fordi jeg har nettopp "gjenoppdaget" Barske Glæder, til tross for at jeg har lest den flere ganger før. Fantastisk morsom bok! Og så ville jeg gjerne høre om flere vil dele sine boktips. Jeg har noen favoritter selv: Jotunheimen: Jotunheimens Stortopper Klatrehistorie: Kolsås, naturperle og klatreparadis Ekspedisjonsklatring: Touching the Void, Everest the Hard Way Tur generelt: Stein P. Aasheims fantastiske reiser, og selvfølgelig Barske Glæder Jeg har også lest noen av klassikerne som The White Spider, men jeg heller mot å sette godt språk og fortellerglede høyere enn selv historien, selv om den er aldri så dramatisk. Det er de færreste fjellklatrere som egentlig er noe særlig til å skrive.

Ikke at jeg skal blande meg borti ditt høyst forståelige ønske om 390 gram men etter det jeg forsto sist jeg spurte i butikken tåler aluminiumsstegjern knapt mer enn hard snø. Is og et og annet treff på stein = øyeblikkelig sløve tagger, mente min lokale stegjernspusher. Noen kommentarer?

Vet noen om noen hytter - DNT eller private - som legger opp til en skikkelig 17.mai-feiring? Gjerne litt tog og musikk og festivitas , utgangspunkt Oslo. Årets 17.mai-helg er jo som skapt for tur, men skal jeg overtale poden på 7 1/2 om dette må jeg ha et ordentlig alternativ til barnetoget ned Karl Johan. Han er nok litt for liten ennå til å bli med toget opp på Hardangerjøkulen, i tilfelle været skulle bli sub-optimalt. Har kikket på DNTs sider, men finner f*** ikke fram der *grumle*.

Håper for guds skyld folk ikke tar dette alvorlig og begynner å velte trær over stiene for å lage "trails"... stiene ligger jo der fordi folk bruker dem. Løp heller ut i terrenget!

Det er et godt poeng, og et stadig tilbakevendende dilemma i slike debatter. Personlig ville jeg heller at det innføres adgangsbegrensning enn tilrettelegging ved for mye slitasje, ref diskusjon om Besseggen. Jeg vet ikke nok om lovverket - kan man "stenge" et område for ferdsel uten å komme i konflikt med allemannsretten, eller kan man bare oppfordre innstendig til at folk ikke beveger seg inn i det?

De fastboende er sikkert tvil glad i nærområdet sitt, men det er ikke til å komme fra det er påfallende få lokale som bruker Jotunheimen. De få jeg møter sier det samme. Og jeg mener det er *brukerne* man burde høre mest på, uavhengig om de bor i Oslo eller Lom. Folk som engasjerer seg i debatten er genuint interessert i å bevare et område de er knyttet til, ikke i å drive overformynderi overfor lokalkommunene.

Jeg må bare si det, selv om jeg øyensynlig er eneste person i verden som har opplevd at Svalbard-teltet ikke tåler vind: vi har et Svalbard 3 fra 1999, og under en mørk og stormfull natt for endel år siden kom vinden inn og rusket skikkelig i forteltet. Denne buen knakk, hovedbuene ble bøyd og flere ledd ble så svekket at de knakk seinere. Teltet er siden forbedret med stormmatte på døra også. Jeg har ikke tenkt å droppe stormmatter med det første, for å si det sånn.

Når man tilbringer mesteparten av sin fritid i fjellet ER støyforurensing i dette fjellet ens "eget miljøproblem." Man bryr seg om de stedene man er glad i, så enkelt er det. Rent bortsett fra det trodde jeg at ett av poengene med nasjonalpark var å bevare spesielle områder til glede for alle.

Fine topper! Kvitterer gjerne med tips Vi er heldige som har en grei gutt som orker å stå på litt for det som er gøy. Men vi legger så godt vi kan til rette, for 7-8 åringer vet ofte ikke selv hva de trenger. Riktige klær og utstyr er viktig, vi bestemmer hva han skal ha på seg men han kan justere selv underveis. Nok mat i magen er veldig viktig, først brødskiver, så snop. På tur er det "lørdag hver dag" Det er ikke valgfritt å gå på tur. Det er heller ikke "lov" å stoppe hele tiden, men man kan gå omtrent så sakte man vil. Og så gjelder det å ha et lager med "bakkevitser" til de aller drøyeste motbakkene. Men den selvfølelsen de får av å mestre en ordentlig tur - den er verdens beste motivasjon...

Et parallellt spørsmål til den om skoletur: hvilke topper er lettest tilgjengelig og morsomst å gå på for barn? Poden er 8 år til sommeren, og har til sine foreldres store glede begynt å utvikle toppturinteresse. Kyrkja og Fanaråken er "i boks" allerede. Ønskede kriterier: over 2000m: de får man nemlig pins for... bratt/effektiv stigning: lange flyer er dødstøtet for motivasjonen så høyt utgangspunkt som mulig: man er da bare åtte gjerne *litt* luftig og eksponert, uten å være reelt farlig. Kyrkja var perfekt. Håper noen har noen gode tips

Og jeg som trodde at rykter om asfaltert sykkelvei inn til Snøheim ville få folk til å hoppe i stolene. Jeg skjønner at jeg skulle tatt hardere i, lesset på med organisert rallyløp og planlagt terrengmotorsykkeltrase... Takk til Julia for passende sjokkert respons Det var altså en liten aprilspøk, godtfolk.

Carl S. Bj nevnte stemningen lokalt: I påskemiddag med venner som bor i nabokommunen fikk jeg høre at det faktisk var sterke krefter som ønsket en OPPGRADERING av veien, til rekreasjonsbruk. De ønsket seg primært en god sykkelvei, og har lobbyet for asfaltering og greier. Med bom, riktignok, men det åpner jo en teoretisk mulighet for biltrafikk inn. Jeg bare nevner det, vi vet vel alle at det er forskjell på et politisk vedtak og faktisk gjennomføring... Kanskje det blir mulig å suse inn til Snøheim på racersykkel om noen år?

lekkert telt, men jeg syns det var litt tungt (2,1 komplett) Vil gjerne slå et slag for Helsports gamle Bivuakk 2, som riktignok er mer avansert soveposetrekk enn telt. 1,2 kg med liggeplass til 2! Men du kan ikke koke inne (forresten kanskje, med et lite gassapparat hvis du ligger veldig stille ) og de lager dem ikke lenger.

... med bonuseffekten at de surfer på nettet for deg... Sorry, jeg bare måtte. Du mener goggles.

strålende turbeskrivelse, eaa. Har tenkt på tur i området selv, men *uten* start fra Gokra... har nemlig bakset meg ned der før med tung oppakning, ski på sekken og meget bannskap...

Jeg tror det er vanskelig å finne ordentlige vintersoveposer til barn. Skal du på snøhuletur eller tilsvarende med temp. rundt null og under hadde jeg tatt en varm voksenpose og snurpet sammen nederst. Ikke for at de ikke skal forsvinne nedi - det syns ihvertfall 7-åringen min er stor stas , men for at det ikke skal bli så mye volum å varme opp. Hvor store barn er det snakk om? Det finnes noen litt kortere vinterposer til kvinner, som også kan passe til større barn.

Fint med litt feed-back! Hva mener du med svettetrøye - Brynje/annen syntet/super? Varmer den godt nok om vinteren, og lukter den ikke døden etter et par dager i telt? Jeg har pleid å holde meg til ull pga dette, men det tørker jo ikke like raskt og kan bli litt vel tett under harde oppstigninger. Lukter ikke spesielt godt etter noen døgn på kroppen det heller. Ellers begynner jeg jo å bli fristet av tanken på en god dunjakke, da... Høres ut som den kan erstatte en varm fleece under jakka/anorakken, og er enklere å få på seg v/korte pauser.

joda, og frontposisjonen er gjerne en følge av masseendring over tid. Men frontposisjonen aleine sier ikke så mye om breens tilstand forøvrig.

Det som er mer interessant for breens status i lengden er massetapet (ev. masseøkningen) over tid, og ikke frontposisjonen. Massebalansen måles årlig av NVE på endel breer rundt om i Norge, og viser såvidt jeg husker entydig nedgang de siste årene. Fra et estetisk synspunkt er det selvfølgelig leit at fronten svinner bakover! Men akkurat hvor en lang tynn brefront slutter (ja, jeg veit at Briksdalsbreen ikke er sånn er igrunnen litt tilfeldig.

Jepp, da er vi enige. Jeg tok det igrunnen for gitt at vi ikke snakket om avsmeltingen fra en enkelt varm sommer, siden det var snakk om klimaendringer.

Mekanismene bak jökulhlaup er lite kjent, men poenget er ihvertfall at store mengder oppsamlet smeltevann slutter å drenere på en kontrollert måte der det alltid har drenert, og istedet drenerer brått og ukontrollert. Dvs. flom, og disse kan bli veldig store. Økt smelting behøver ikke gi oversvømmelse, men kan helt klart bidra til en slik hendelse. Ev. endringer i breen som nedsmelting av fronten eller ev isdemninger er vel så viktige faktorer som kan føre til jökulhlaup. "Problemet" med drenering fra bre er at vannet renner ikke der terrenget er lavest men der trykket er lavest. Det påvirkes av istykkelsen over og kan endres når ismassen endres. Poenget mitt er ikke at økt smelting = oversvømmelse, men betydelig økt smelting gir ustabile forhold i hele breen som kan føre til flommer. http://www.nve.no/modules/module_109/publisher_view_product.asp?iEntityId=2916 http://www.nve.no/FileArchive/83/sep01.pdf - temaartikkel Blåmannsisen

Smeltevann fra en bre kan i høyeste grad forårsake oversvømmelse, særlig når mengden brått overstiger kapasiteten til breens "etablerte" dreneringsveier. Vann som demmes opp av is er spesielt farlig, ref. jökulhlaupet fra Grimsvötn på Island for en del år tilbake, tilsvarende på Blåmannsisen og i Suphelledalen nylig. Så lenge det regner jevnt og trutt har folk selvfølgelig drikkevann. Men i tørkeperioder med lite nedbør og høye temperaturer har det svært mye å si om det ligger en bre øverst på fjellet eller ei. Breer utgjør betydelige magasiner for drikkevann, men også for vannkraft. Drikkevann kan tross alt magasineres på annet vis, vannkraft produseres på stedet.

Jeg er fersk på forum og har skummet gjennom diskusjonene her, men kan ikke se at dette har vært oppe før. Tilgi meg om det er et forlengst utdebattert emne. Spørsmålet er: hva slags tøy bruker dere på telttur? Teltovernatting er ofte kaldere, og gjør det adskillig vanskeligere å tørke tøy. I tillegg er det begrenset hva du orker å bære med deg av skift, og om vinteren vil du helst skifte minst mulig uansett. Om vinteren har jeg alltid gått for kun ren ull underst, og yndlingsplagget så langt er en ullbrynje innerst mot kroppen. Den klarer jeg omtrent ikke å gå våt, den tørker underveis og jeg slipper å skifte på overkroppen i det hele tatt. Har ikke prøvd tilsvarende på underkroppen ennå, der er det stillongs pluss ev. løsstrikket ullbukse/ullfrotte. Jeg lurer på om syntetplagg som fleece-bukse og ev superundertøy gjør samme nytten, men har ikke prøvd ennå. Tjukk fleecejakke er et greit og lett mellomlag. Ytterst har jeg stort sett Goretex-jakke, selv om det er kaldt, fordi den er lett og tåler så mye snøbasing uten å bli våt. Har nylig gått over fra tett bomullsnikkers til Goretex-selebukse av samme grunn, og er igrunnen veldig fornøyd. Luftemulighetene på siden gjør den passe "pustende" uansett. Men jeg syns det er litt overkill å ha lange gamasjer utenpå lange bukser, og solide gamasjer må man jo ha. Småplagg: ullheadover, Lowes vindtette fjell-lue, tynne skihansker, ullvotter og vindvotter i Goretex. Eneste skiftet jeg egentlig har med nå, til 2-3 dagers turer, er sokker, og kanskje reservelue/votter. Hva sier dere - noen som har noen smarte tips til annen bekledning? Jeg ser at enkelte produsenter selger kun syntetplagg, også tilsynelatende til slikt bruk. Dunklær har jeg heller ikke noe forhold til.

Denne ryggen er vel grundig beskrevet her fra før, men vi gjorde noen erfaringer på vinterføre i helgen som kanskje flere kan ha glede av. Noen som skal dit i påsken, kanskje? Vi lå i telt ved foten av nordryggen opp til Store Urdadalstind, og våknet til strålende klart vær. Kald og trå nysnø gjorde fellene for en gangs skyld unødvendige idet vi tråklet oss opp den første biten av nordryggen. På et lite platå der ryggen smalner og bratner til byttet vi til stegjern og satte skia på sekken. Greit videre oppover, første med skistaver, etterhvert med isøks istedet. Ett sted så eggen temmelig smal ut og vi vurderte å gå ut i snørenna på siden, men det gikk fint å tråkke forsiktig forbi. (1. bilde) På toppen fikk vi vindstille og sol til å tine frosne tær, helt nydelig Rett før toppen (tror jeg) var det også et kort parti (sva?) som så smalt og utsatt ut, men var greit når man kom dit. Dog ikke et sted man burde miste balansen. Videre bortover mot Midtre så eggen helt kurant ut, men snøforholdene viste seg å være særdeles slitsomme. Noen få steder kunne vi gå oppå skaren, stort sett pløyde vi en meterdyp grøft bortetter ryggen, de verste stedene tråkket vi tvers gjennom til sukkersnø og dype hull mellom steinene... Det hadde dannet seg flotte skavler på østsiden (bilde 2), som gjorde at vi var skeptiske til å gå for nær kanten, samtidig som vi gjerne ville unngå å gå nedi vestsiden der snøen lå dyp og bunnløs. Vi brukte en time! på eggen mellom Store og Midtre. Husker bare ett punkt som var litt klyvete, der vi skulle svinge rundt en bratt hammer og skritte over en renne med ukjent hold i snøen. Ski på sekken var ikke noe pluss der, akkurat. Rett før vi kom til Midtre bestemte vi oss for å ikke gå videre, vi var møkklei av å svømme i snø til låret. Satte fra oss sekker med ski rett under Midtre og kløv lett opp det siste med bare litt sikringsutstyr og tau med oss. Vi brukte det for øvrig ikke i det hele tatt på turen. Vanskelig å falle noe sted Videre fra Midtre mot Søre så eggen adskillig mer opphakket ut, og utfra andres beskrivelser er det her det virkelig er endel klyving. Vi var igrunnen fornøyd. Så gjensto bare skikjøringen ned i Semmelholet, en ren fryd i fantastisk puddersnø Summa summarum: en flott tur, i nydelig vintervær. Men skal jeg tilbake og gå hele ryggen blir det helst på sommerføre eller på fast vårsnø!

Jeg tror parafinsot inneholder endel fett, så litt Zalo eller annet fettløsende hjelper kanskje.