lph

Hehe, dette var en stund siden, ja. Men var visst fortsatt på auto-varsling. PI Amfib er en super bukse spør du meg, men temmelig varm, jeg tar den ikke på før det bikker under 4-5 grader. Sjelden jeg bruker stillongs under, men greit å ha muligheten. Ikke vanntett, men det ville jeg heller ikke ha. Hvis det skulle virkelig plaskregne har jeg en tynn regnbukse å trekke over, men den brukes lite. Når det er sånn 10-14 grader om morran som det er i Oslo nå syns jeg at "løse bein" som bare hektes under shortsen er bra, har både korte (knær) og lange (ankel).

Takk for bra tips!

70-80 l er passe. Det finnes lassevis med damesekker på rundt 60 l, men ikke så mange som er større. Lett vekt er alt som føles lett Dvs. er sekken godt konstruert er ikke vekta fullt så avgjørende. så jeg vil ikke utelukke noen sekker kun pga vekt. Men en sekk som er så strippet som jeg ønsker vil gjerne være ganske lett. Skulle gjerne vært ryggsekkdesigner, jeg!

Hallois! Er på jakt etter en stor sekk til kvinne på 166 cm. Håper noen har noen gode tips. Pris er ikke så viktig hvis sekken virkelig er bra, og varer lenge. Den MÅ ha: minst 70 l hevbart lokk snølås med plass til litt ekstra mulighet til å feste ski, teltstenger og slikt på sidene - ikke bak. Gjerne "skilomme" nederst på sidene. fantastisk bærekomfort og superlett vekt, selvfølgelig Den bør HELST ha: smal profil, egnet til skigåing og småklyving én sekkepose, uten todeling eller glidelåsinngang nede lokk som kan brukes som rumpetaske minimalt med ekstralommer og glidelåser Og så er det forsåvidt kjekt at den tåler mye og er relativt vannsikker. Arcteryx Naos 70 (ikke damemodell) ser bra ut, men koster jo skjorta, da... Noen som har en "drømmesekk" de vil anbefale? Har også hørt veldig mye bra om Gregory Palisade.

Advarsel: digresjon følger. Det slo meg at man sjelden hører samme type argumentasjon for å ikke høre på musikk på fjellet brukt på f.eks. bekledning. "Jeg vil gjerne kjøpe dunjakke, hvilken bør jeg kjøpe?" - "Jeg går aldri med dunjakke. Litt av poenget med å være på fjelltur er jo å fryse litt, og kjenne vinden på kroppen." "Hva slags fjellstøvler egner seg til x, y og z?" - "Ikke bruk fjellstøvler! De ødelegger naturopplevelsen, fordi man kjenner underlaget best med lette joggesko på!" For eksempel. For ordens skyld, dette var vennskapelig ment. Jeg er både helt avhengig av musikk på øret når jeg sykler eller går fort på ski, samtidig som jeg foretrekker å legge spilleren igjen hjemme når jeg drar på fjellet. Poenget mitt, om jeg har noen, er vel bare at alt vi drar med oss på tur er i bunn og grunn "unaturlig", fordi vi ikke er i stand til å greie oss ute i naturen en halv dag uten en mengde medbrakte ting. Så får det vel være opp til den enkelte hvor store mengder medbrakte ting de ønsker å ha med seg.

Jeg har forstått "white-out" som at alt blir hvitt, og det kan like gjerne være vindstille og tåke som fykende snø. Og man sjekker wikipedia Whiteout is a weather condition in which visibility and contrast are severely reduced by snow and diffuse lighting from overcast clouds. There are three different forms of a whiteout: In blizzard conditions, the windblown snow in the air may simply make it too difficult to see very far. In snowfall conditions, the volume of snow falling may simply obscure objects reducing visibility. In clear air conditions, when there is no snow falling, diffuse lighting from overcast cloud may cause all surface definition to disappear. It becomes impossible to tell how far away the snowy surface is. In polar regions (and in eg the Scottish Hills in winter) this optical illusion can make whole snow-covered mountains invisible against the background white cloud, and the horizon cannot be identified, slopes cannot be judged for steepness, and snow surfaces cannot be seen. (This effect is accentuated by a smooth surface of fresh-fallen snow). It is only when a dark or coloured object is placed on a snowy surface that the surface can be seen at all. (In less extreme cases, it may suffice to break the snow surface by gently throwing a snowball ahead). Whiteout conditions pose the greatest threat to aviation and mobile ground traffic operations. Motorists, especially those on large high speed routes are also at serious risk. There have been many major multiple-vehicle collisions associated with whiteout conditions. Vi har visst rett begge to.

Ja, jeg tenkte på det tidligere. Det er ikke mye hjelp i å få gitt beskjed hvis det er så dårlig vær at letemannskap ikke kan ta seg inn i området. Da må du uansett klare deg selv gjennom det verste været. Å forebygge situasjonen er uansett det viktigste.

hm, dette var pussig. Jeg har aldri sett ordet brukt, men når jeg så det nå tenkte jeg "Ja! Det var jo et perfekt ord for å beskrive hvor mørkt det er om høsten før snøen kommer, på en overskyet kveld. Svart jord, svart himmel - jordmørkt." Jeg syns "flatt lys" er et bedre uttrykk for "white-out", som jo er et fenomen med mye lys, eller "blindføre" fordi det sier mer om vanskeligheter ved orientering. Selv om jo, blinde ser vel "mørkt" på ting. Men svaksynte, og oss nærsynte, uten linser, ser jo mye lys men lite konturer.

Jeg har ikke så mange innspill på det du spør om, men ideen din er veldig god. Vi hadde en Burley Solo ettbarnshenger, som vi solgte etter at sønnen vår vokste ut av den. Jeg skjønner ikke hva vi tenkte på! har angra mange ganger, da den var helt genial til å handle og frakte ting i. En henger til daglig bruk bør være solid, svært manøvrerbar, og være ekstremt enkel å koble av og på. Jeg tror jeg vil foretrekke navkobling hvis hengeren er tung, og den blir den jo fort.

Slynger som brukes til naturlige sikringer bør være så "løse" som mulig for å ikke videreformidle bevegelse i tauet til kila, gjerne helt åpne slynger. Men de blir "slengete" og vanskeligere å håndtere enn stive ekspresser. Det hjelper å fiksere karabinerene i hver ende med en strikk. Hvor lange de bør være er litt avhengig av hvor tett du sikrier og hvor vandrende ruta er - på en loddrett sportsklatrelinje kan du godt bruke kortere slynger enn på en lett fjellrute som går hit og dit og rundt hjørner. Jeg har vel like mange 15 som 30 som 60 cm slynger, og et par 120 til ymse bruk. Som første sett ekspresser til innebruk og ute på bolter hadde jeg kjøpt korte, og heller fylle på med lengre etterhvert.

Jeg tror nok det er velkjent hos de fleste leger at trening gir bedre humør og mindre depresjon. Men for en som er utrent kan det ta litt tid, mye stølhet og mye motivasjon før "treningsrusen" kommer. I mellomtiden skal man helst ha ork til annet enn å ligge på sofaen. Jeg kjenner folk som både går på antidepressiva og går lange skiturer, og jeg skal love deg at antidepressiva har sin funksjon for å gjøre livet mer levelig og treningslysten tilgjengelig i det hele tatt.

Jeg er ikke særlig glad i fleece når jeg rører på meg. På saktegående skiturer med barn har jeg på meg det samme som sønnen min, både "oppe og nede" - tynt ullundertøy innerst, litt løsere ullfrotte utenpå, vindtett ytterst. Dette gir veldig god bevegelighet. Ullfrottegenser med høy hals har jeg kjøpt rimelig på Bogerud Tekstil (Janus? husker ikke), bukse fant jeg ikke i voksenstørrelse men det viste seg at str. 16 år var mer enn stor nok til meg. Jeg har også en tynt vattert skibukse fra Craft med glidelåser i siden, litt videre i snittet enn den vanlige langrennsbuksa mi fra Swix, og den kan også brukes som reserve-overtrekksbukse.

Takk-takk

Hallo! Jeg har et par Varg Morgedal fjellskistøvler som jeg har brukket sålen på, ytterst på tuppen på den ene. Det lekker inn fuktighet her, så jeg kan ikke bruke dem på snø. Er det verdt å reparere dem? De er ellers i fin stand. Hvor mye koster det å få lagt ny såle på? (Nå har jobben min kjøpt nye til meg (snille jobben ) men det kunne jo vært greit å ha et par i reserve.)

hehe - nei - vokste faktisk opp i relativt øde jordbruks- og skogslandskap ytterst nordvest i Bærum - det finnes det også og er mest å regne som "bygda". Poenget mitt var egentlig bare at jeg var lite kjent på andre sida av byen, og trodde på det alle andre sa om hvor kjip østkanten var.

Jeg regner med at dette var bevisst satt på spissen, men jeg lar meg provosere likevel, jeg "Dårlig" adresse?? Det er litt dårlig stelt hvis du skal bruke adressen din til å imponere folk. Må innrømme at jeg er vokst opp i Bærum nord og vest, og hadde fordommer mot østkanten av byen sjøl, men de har jeg måttet ettertrykkelig spise i meg da jeg flyttet hit. Jada, her fins blokker og usjarmerende kjøpesentre, men ikke bare: sjøl bor jeg i rekkehus til halve prisen av tilsvarende på grefsen, i bilfritt miljø, skibakke, stort grøntområde og T-bane 300 m unna, og Østmarka rett i ryggen, med mye mindre folk enn i Nordmarka. Man må nesten ta runden selv og se, for å finne ut hvor det er fint å bo her på østkanten. Så - det var dagens reklame

har bestilt før fra MEC - Mountain Equipment Co-op - for endel år tilbake, de hadde gode priser og bra utvalg. Aner ikke tilstanden der nå

Leirvassbu er et fint utgangspunkt for toppturer, siden det ligger ganske høyt. Når hytta er åpen i påsken er veien brøytet fram til 4-5 km nedenfor hytta, vet ikke hvordan det er i februar. Kanskje den brøytes i forbindelse med vinterferien.

Vi snakker fortsatt skitur, gjør vi ikke det? Jeg spør siden både marsjstøvler, Sorelstøvler og skaller er nevnt, som jeg trodde man ikke kunne gå på ski med medmindre man har binding av typen stumpeski, eller som Birkebeinerne flaug omkring med for noen hundre år siden

Hm. Å forlenge gamasjer høres ut som et skikkelig prosjekt. Personlig hadde jeg hostet opp de kr som må til for å kjøpe Polar-støvler eller noe tilsvarende hvis jeg visste at jeg fikk -30-40 grader (hvor SKAL du hen? du trenger en sabla bra sovepose hvis det er -40 på dagen , men hvis budsjettet ikke tillater det tror jeg det kan være vel så bra å kjøpe noen billige fotposer og klippe og mekke dem til slik at du kan ha dem utenpå både skistøvler og binding. Det isolerende luftlaget rundt foten er gull verdt.

Går det an å gå på ski med skaller, da? Vet ikke hvor kaldt du tenker på, men ned til -15-20 går det ihvertfall greit med ordinære solide fjellskistøvler av godt lær som Varg Morgedal, så lenge de er noenlunde romslige. Jeg har noen gamle Goretex-gamasjer av "Yetitypen", som går over hele støvelen men som ikke er fora. Sant å si har jeg ikke prøvd dem når det er kaldt. Støvelen blir også klammere, da, så hvis du svetter mye på beina er det ikke sikkert det går så bra. Samboeren min er mer frossen på beina, og bruker Varg Polar, dobbel skistøvel med uttagbar "innertøffel". Til bruk rundt teltet og ved lengre raster er fotposer til å trekke utenpå genialt. Og på natta bør du børste godt av støvlene og ta dem opp i posen eller ved siden av deg. Bånnfrosne støvler som har stått i kuldegropa er pyton å ta på seg og umulig å varme opp.

Du har jo fått konstruktive svar, selv om du ikke har fått akkurat den avhandlingen du ba om? I min erfaring er de aller tynneste (spikerfasong) uegnet til annet enn perfekt fast gresslettejord. De V-formede egner seg brukbart til generelt bruk på fjellet, der det ofte er løsere og dårligere feste. Vinterstid har jeg brukt alt mulig rart, fra isøkser og ski (utmerket, men man trenger det gjerne underveis) og staver (fort gjort å miste en holke) til hjemmelagde vinterplugger i finer (ikke noe særlig). Jeg tror det beste bortsett fra ski og isøkser er lange aluminiums vinterplugger, uten at jeg har prøvd sjøl.

Jaja, genererte ikke den helt store trafikken, dette spørsmålet her I tilfelle noen andre dør av nysgjerrighet på hvordan dette løste seg: jeg endte opp med en Pearl Izumi Amfib vintertights, i en størrelse stor nok til å kunne få plass til en tynn super-stillongs under, i tillegg til sykkelshorts, da. Tightsen er vindtett og vannavvisende foran, og foreløpig veldig lovende. Skulle det bli monsterkaldt kan den slaskete Swixbuksa trekkes over i tillegg.

ellers kommer sånne som meg løpende og skal ha det moro med tegnsetting: Skrudd reinsdyrbukk til flokken sin: "Reinsdyr! Jakt er livet!"

"Det hører til evolutionens kokette små inkonsekvenser at enkelte mennesker bruker posen i opsprettet tilstand, d.v.s. som teppe. Det er den omvendte verden. Før posefoberne kan sovne ind, må de nemlig påny gi teppet form som en pose, idet det må dyttes konturen rundt, og denne operation må de gjenta hver natt flere ganger. Posen er derimot selvdyttende en gang for alle. Både i og med posen kan man rotere av hjertens lyst, mens teppet ved den aller mindste bevægelse "smiler" både på rygg og knær og danner triumfbuer, hvorigjennom gikten holder sitt glade inntog." Nemlig.