pjacklam

Jeg ferdes en del på Blefjell og jeg har hørt akkurat det samme som deg angående rasfaren i Langedalen. Hellingsvinkelen på dalsidene tatt i betrakning vil det forundre meg om det ikke har noe for seg.

Jeg har av og til fått denne meldingen, men da har jeg bare ventet litt og prøvd igjen og så har det fungert. Hvorfor Eksplorer gir feilmelding vet jeg dessverre ikke. Peter

Jeg har også den blant mine bokmerker, men får ingen feilmelding når jeg velger den siden fra listen over bokmerker. Jeg bruker Firefox. Hva slags feilmelding får du? Peter

Og hvis man synes kartet er for lite kan man prøve denne linken (me har juksa litt...). Om man i tillegg maksimerer nettleservinduet og trykker F11 for å maksimere selve nettleservinduet i nettleseren, kan man få riktig god oversikt. Peter

Det stemmer sikkert at jo lenger folk må reise, jo færre reiser, men hvis det er slik at «ingen» reiser til Vikersund, så tror jeg at det må flere grunner til det enn bare at Vikersund ligger der det ligger. Jeg synes at man heller bør bygge ut Vikersund og profilere anlegget og arrangementene bedre fremfor å ta en jafs av marka for å bygge dette monstrøse anlegget i Rødkleiva. Peter

Jeg har sett mange hopprenn hvor mildvær har gjort unnarennet til sørpe, men jeg vet ikke om noen bakker som har større problemer med dette enn andre. Og jeg vet heller ikke om solen har medvirket til dette, men sol rett på unnarennet vil i alle fall ikke gjøre problemet mindre. Grunnen til at jeg spør er at jeg ikke er sikker på at det bare er avstanden som er problemet. Ligger f.eks. Obserstdorf og Planica i nærheten av store byer? Peter

Kan ikke du heller kommet med et argument fremfor å flåse det bort? Det er flere enn ham som har vært inne på det problemet. Utpå dagen, når luften er varmere og solen skinner på bakken i tillegg, er det ikke da fare for sørpe i bakken? Men hvorfor trekker ikke Vikersund folk? Hvorfor skal Rødkleiva trekke folk når ikke Vikersund gjør det? Peter

Er dette noe du vet eller er det bare noe du tror eller gjetter? Peter

Killingen? Nå er det riktignok en liten topp i helt nord på Blefjell som heter Killingen (1080 moh./30 m p.f.), men det er neppe egnet til forveksling. Peter

Så, så. Det er ikke nødvendigvis idioti selv om ikke du er enig. Norsk selvfølelse -- og hva som er mest norsk -- er helt uinteressant i forhold til hva som er verdens skimekka. I høyden kan det brukes til å argumentere for at Holmenkollen er Norges skimekka, men i spørsmålet om verdens skimekka bør en ha litt mer objektive kriterier enn sportslig nasjonalisme. For øvrig mener jeg at dersom Holmenkollen hadde vært et skimekka burde den som bygget utescenen tiltales for blasfemi.

Jeg synes skiflyging er fascinerende, men Norge har Vikersundbakken til slikt. Jeg ser ikke hvorfor Oslo absolutt må ha en egen bakke annet enn for prestisjen. Mon tro hvor mye Vikersundbakken kan utvides for prisen av et splitter nytt anlegg i Rødkleiva. Peter

Jeg synes jeg hører det -- «målet i sommer er å få seg en tur oppå Budeia» ... Peter

Det hører dessverre ikke jeg. Jeg hører klaging over et utidsmessig anlegg. Feil profil i bakken. For lite snø. For dyrt å drive. Osv. Derfor har jeg inntrykk av at Holmenkollen er passé. Og så den heslige scenen de har bygget over unnarennet. Peter

Er det andre enn Oslo-patrioter som mener Holmenkollen er skisportens Mekka? At det kan ha vært en gang, ja, men i dag? Peter

Jeg har ikke noen enkel tilgang til hele SSR, men her er i alle fall noen navn fra SSR som er i ubestemt form Jervvasstind Sentraltind Store Ringstind Falketind Gråhø Krosshø Storhø Om jeg forstår deg rett vil alle disse nå hete -tinden, -høe eller -høi (evt. -høa eller -høen). Jeg går ut fra at man ikke også skal endre Keilhaus topp til Keilhautoppen, som vel er eneste mulighet om denne også skal skrives i bestemt form. Eller? Peter

Den eldste dokumenterte bruken av kompass er fra det fjerde århundre. Kompasser har eksistert i lommeformat i flere hundre år. Hvis dette er for nymotens for deg burde du kanskje velge klær og utstyr som ismannen Ötzi bruke da han gikk i de italienske fjellene for ca 5000 år siden. Skjønt, da må du gi slipp på dongerien. Peter

Som sagt heter det Skagastølstindane, midtre, men Midtre Hellstugutinden, så det er ingen fast regel for dette, så vidt jeg kan se. Peter

Jeg tror ikke det er noen motsetning her. Statens Kartverk sitter jo ikke i sine kontorer på Hønefoss, innestengt fra omverdenen, og tenker ut hva for navn som skal brukes. Kartverket har lokale navnekonsulenter og de har tilgang på et enormt stort historisk kildemateriale og de har bred kunnskap både om etymologi og dialekter. Man kan si hva man vil om statsetater, men jeg har ingen grunn til å tvile på at Kartverket er i stand til å gjøre en god jobb her. Jeg tror spørsmålet er heller betingelsene Kartverket jobber under. De er bundet av politiske beslutninger både når det gjelder lovverket (Kartverket forvalter Lov om stadnavn) og økonomi. Kartverket har, som mange andre statsetater og -foretak, måttet skjære ned kraftig som følge av politiske beslutninger (som blant annet førte til at M711-kartene steg i pris med 25%!). Det spørs om de har mulighet til å prioritere navn på topper. Peter

Det er mulig at det har noe med alfabetisering å gjøre, men på den annen side opererer Stedsnavnregistret med Midtre Hellstugutinden, ikke Hellstugutindan, midtre (selv om Hellstugutindan finnes). Videre finnes også Store Hellstugutinden og Nestsøre Hellstugutinden og Nørdre Hellstugutinden, men ingen Hellstugutindan, store eller Hellstugutindan, nestsøre osv. Peter

Kanskje dette utvikler seg til en subkultur blant 2000-metersamlere, med om å gjøre å bestige flest 2000-metere i dongeri. Peter

Jeg synes dette er et flott initiativ. Jeg har interessert meg mye for dette ettersom jeg har begynt å skrive om norske fjell på den norske Wikipedia, men havnet fort i problemer på grunn av forvirringen rundt navnegiving. Jeg skulle gjerne sett en avklaring på fjellet som omtales som Vesle Galdhøpiggen, Veslepiggen og Vetlepiggen. Ellers skulle gjerne sett en opprydning på dette med Midtre Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Midtre Vetle Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Vetle Nordre Skagastølstind kontra Skagastølstindane, Nordre Store Hellstugutinden kontra Heillstugutindan, Store Midtre Hellstugutinden kontra Heillstugutindan, Midtre Skal navneformen til venstre eller den til høyre brukes. I Sentralt stedsnavnregister er det, så vidt jeg kan se, ingen konsekvens på området. Peter

Du snur tingene helt på hodet. Du, og alle andre, kan bruke naturen akkurat når dere vil og så mye dere vil. Det eneste kravet er at det skjer uten motor. Jeg så et program om snøscootertraseer i Sverige. Traseene gikk helt til grensen mot Norge. Og hvordan gikk det? Svenskene oppførte seg stort sett greit, mens nordmennene kjørte akkurat slik det passet dem. Å holde seg til traseene gadd de ikke. Nordmennene var til så stor irritasjon for skiløpere, lokalbefolkningen og myndighetene at svenskene vurdere å forby nordmenn å bruke traseene. Enden på visa kjenner jeg ikke, men det var i alle fall lite oppløftende med tanke på å lage snøscootertraseer i Norge. I følge mediene er det stadig fler som plages av støy, så jeg er glad for at myndighetene ser ut til å være klar over hvilken uvurdelig verdi som ligger i de store, støyfrie områdene vi har i Norge. Forhåpentlig vil de ha en svært restriktiv holdning i forhold til alt som kan ødelegge disse områdene. Peter

...brytes minst, kanskje? Ellers er knapt noen av poengene dine tatt hensyn til i formlene så langt. Imidlertid står deg deg selvsagt fritt å komme opp med mer nøyaktige formler... Jeg tror forresten, hvis jeg husker rikrig, at tabellene for solens opp- og nedgang, som man finner i den årvisse Almanakk for Norge, tar utgangpunkt i solens midtpunkt og ikke øvre henholdsvis nedre rand. Peter

For meg er motorstøy på fjellet forurensning. Peter

Jeg snakket om dette med en som bor på Svalbard og fikk forklaringen at alle snøscootere har to-taktsmotorer. Nå er vel det i seg selv ikke noen god grunn for å støye, men det kan forklare eksosen. To-taktsmotorer forurenser en del mer enn fire-taktsmotorer, men fordi snøscootere skal kunne operere i ekstrem kulde er visst ikke fire-taktsmotorer egnet. Jeg vet ikke, men muligens er to-taktsmotorer mer egnet fordi oljen er blandet i bensinen og man får ikke problemet med at motoroljen blir sirup, slik man kan få med fire-taktsmotorer. Muligens kan den snøscooterførende meddebattantent korrigere eller fylle ut faktaene her... Peter