Alek

Endelig er den reviderte utagaven av Bygdin Gjende her. Thommessen og Skogheim har gjort en strålende jobb med denne boka som er et hav fyldigere og bedre enn den gamle boka. Det aller meste er nytt. Løp og kjøp jeg sier ikke mer.

I følge kremen av topper 2 av Erik W. Thommessen under avsnittet om siktlinjer, står det at Store Skagastølstind er synlig fra enkelte hus i Årdalstangen.

Jeg tenker å kjøpe meg et par randonee sko fra Scarpa. Enten med vanlig innersko (Cordura) eller med såkalt Thermo custom heat-formable innersko (Plusfit) Plusfit gjør skoen betydelig lettere og gir 100% passform. Det som er litt pes med Plusfit er at (etter som jeg har forstått) innerskoen må tilpasses individuelt ved hjelp av en varmeprosess. Det jeg lurer på om det er noen forhandlere av Scarpa i Oslo eller på østlandet som gjør dette? Har noen erfaringer med AT skoene fra Scarpa? Skoene jeg har vurdert er Matrix med Plusfit og CB One og Avant med Cordura. http://151.9.37.70/scarpa/english/site.html

Har hørt mange ganger at folk krysser norge på det smaleste. Så noen pioner på det feltet blir du ikke.

Jeg tror turfolk generelt har lite til overs for støy i naturen enten de kommer fra by eller land. Min erfaring med byfolk er at de ofte oppsøker den samme støyen når de er på ferie i distriktene. De står i kø i alpinsentere og butikker. De eier gjerne dyre "hytter" med alle tenkelige støyende innretninger som man finner i et hus, som feks. tv og parabol. Men jeg mener ikke å gre alle over en kam. Det er ivrige turfolk fra byene også (ofte de mest ivrige) som er sanne naturelskere og unngår støy så sant de kan, men det virker desverre som at disse er i mindretall.

Det er slettes ikke slik at turfolk fra distriktene har mindre behov eller aksepterer mer støy. Det er noe av det mere merkelige jeg har hørt. Vi som er naturelskere og bor i distriktene elsker stillheten, og det er nettop denne stillheten og roen som som gjør at vi vil bo i landlige omgivelser.

I DNTs årbok for 2000 står det om Breheimen: Dette fjellområdet strekker seg FRA Sognefjorden og Jostedalsbreen i sør og vest, til riksvei 55 over Sognefjellet og Bøverdalen i Øst. I nord er det Ottadalen og veien over Strynefjellet som danner grense. I tillegg viser DNT et forslag over den mulige nasjonalparken som skal opprettes. På dette kartet går nasjonalparken helt ut til Lomseggje. Det er og en liste over 2000 meter toppene i Breheimen som også inkluderer Lomseggje.

En ting jeg har tenkt litt på er: hvor riktig er antallet topper med primærfaktor 30? Etter Øst-1 for Sokse, Hellstuguhøe og Hestbrepiggen, Øst-2 har falt fra røyne listen har Langvasstind, Vest-2, Kvassryggen, Storgrovtind og Burchardstind kommet til og antallet er steget fra 230 til 231. Med flere av toppene med ca målinger på primærfaktor ca 30 skulle men tro det må være flere feil her. Det eksakte tallet topper målt til primærfaktor 30 blank er 22 stk. I tilegg er det 7 topper med målt primærfaktor på 35 og 15 topper målt til primærfaktor 25. De toppene som er målt 5 meter over eller under grensen på 30 kan vi være tryggere på at er korrekt. Men heller ikke her er det 100% sikkert at alt er riktig. Er det noen av dere som har foretatt målinger som dere er 100% sikre på når det gjelder primærfaktoren på disse toppene. Og er det noen av dere med målestavene (eller annet avangsert utstyr) som kunne tenke seg å kontrollmåle disse når de allikevel er på 10 metersjakt? Et spørsmål er hvor streng skal grensen være her. Man bør kanskje få lov til å runde oppover hvis en topp kommer 50 cm for kort. Det spørs også hvor eksakt det er mulig å måle topper når de begynner å få såpass i primærfaktor. Egentlig burde alle topper i 50, 30, 20 og 10 meters kategorien kontrollmåles eksakt for å få så nøyaktige lister som mulig. De 22 toppene med primærfaktor 30 er Surtningsussue, Øst-1 2302 Midtre Skagastølstind Kjelhøe Sørvestre Styggehøbreatind Svellnosbreahesten Søre Illåbreatrind Bukkeholstind, Vest-1 Bukkeholstind, Vest-2 Søre Trollsteinhøe Nordre Maradalstind Bukkehlstind, Midtre-1 Burchardstind Søre Hellstugubreahesten Søre Austanbotntind Austanbotntind, Vest-1 Tidligere Geite Kvassryggen Hurrbreatind Langvasstind, Vest-2 Øystre Rasletind Urdadalstind, SV-2 Semelholstind

300 meter blir altfor lavt. Minimum 1000 meter. Da er det plutselig ikke så interessant å fly der mer.

Må selv innrømme å ha vært med i småfly sommer som vinter i Jotunheimen (ikke komersiellt). Det er med dårlig sanvittighet jeg tenker på dette i ettertid. Ja opplevelsen var og er fantastisk, men opplevelsen kan ikke måle seg med en skikkelig topptur der en selv må yte en del. Jeg er enig med Morten at det ikke er en menneskerett å kunne fly i Jotunheimen selv om man er handikappet. Og hvorfor må man absolutt bruke helikopter for å fly? Til nå har jo ikke flygingen vært noe stort problem. Det er når det blir komersiellt man bør tenke på innstramming av reglene. Jeg har ikke noe i mot at det blir totalforbud mot motorisert ferdsel i luftrommet over nasjonalparkene (ikke rutefly i stor høyde eller redningshelikoptere) Håper en sånn regel kommer før jeg selv faller for fristelsen til å ta en ny flytur. Noe som ikke plaget meg i sommer var da jeg så en person med microfly høyt over toppene i Jotunheimen. Man kunne knapt høre noe som helst, og det så ut som han hadde det voldsomt fint. Godt jeg ikke eksisterer på denne kloden når alle har hver sin flybil. For de nysjerrige er adressen til HelikopterDrift AS http://www.helikopter.no/sightseeing.htm

HelikopterDrift AS avd. Valdres reklamerer i sin brosjyre om sine tjenester. De spør folk om de har Helikopter behov. Noen av tjenestene de tilbyr høres forsåvidt greie ut. Sånn som: Linjebefaring/saging, Lasteflygning, søk og redningsoppdrag. Verre er de andre punktene. Rundflygning, Reindriving, Taxi, Banner/reklame, foto/film. Og så de to verste punktene: Privat transport/firma events og SIGHTSEEING. Det er spesielt det siste punktet jeg reager på. Under punktet Sightseeing er det spesielt rundturer i Jotunheimen det er fokusert på. Her skriver de: Tenk deg en solfylt dag med utsikt ned på vakre Jotunheimen. Jeg vet ikke sikkert om det var dette firmaets helikoptere som plaget mange folk (meg inkludert) i påsken i Valdres. Disse helikopterene var rimelig nærgående og lavtgående. Er det sånn det skal bli i Jotunheimen? Skal dette være lov? I Sarek nasjonalpark er motorisert ferdsel i luftrommet strengt forbudt. Til nå har jeg sett en og annen cesna i Jotunheimen og det har ikke plaget meg så mye. Lyden blir ikke så veldig sterk i det store landskapet. Det plaget meg adskillig mer da et helikopter suste over meg på Bukkeholstind, M-1. Her var lyden ekstrem. Med stive priser vil sikkert dette bli et populært tilbud til de mange pengesterke hytteeierene på Beitostølen. Noen andre som har meninger om dette?

Jeg har brukt lignende briller med strikk i over ti år. Veldig mørke glass med god sidebeskyttelse, men er nok en smule gammeldags. Slike "Sveisebriller" har eksistert i flere tiår. Mange sverger til den type brille, men mine erfaringer er at det er noe oppskrytt. Dogger alt for lett og kan bli noe klam der det myke materialet som er rundt brillene ligger inn mot huden. I tillegg ser man alt for mye av selve brillen fordi de er så dype med dårlig sikt til sidene. Jeg er ikke i tvil om å satse på en mer moderne brebrille. Utviklingen har helt sikkert gått fremover på den kanten og.

Knutshøe på 1517 moh skulle være et perfekt alternativ. Passe lang tur for de fleste, vakrere og mer spennende tur enn Besseggen pluss litt klyving rett før toppen. Her er det og muligheter for å lage en rundtur for de som vil det

Er man ute etter å se de berømte fargeforskjellene mellom Gende og bessvatnet er nok sensommeren og et stykke utover høsten det beste tidspunktet. Da har breene har smeltet en stund og gitt skikkelig farge på Gjende.

sjekk ut Cébé Cecchinel 0491/0496 til 1395,- på sportsnett.no De ser rimelig heftige ut. Skal selv bestille meg et par.

http://www.barrabes.com/barrabes/product.asp?pf_id=12224&opt= http://www.kong.it/doc301.htm Man kan og montere snowboard bindinger

Dette er en rå kombinasjon av snowblades og trurger. http://www.iceclimbing.at/default.asp?dir=/0028968 http://www.pistehors.com/articles/backcountry-snowboarding/approach-skis.htm Kjekt for brattere toppbestigninger med heftige nedkjøringer. Når man får satt på fellene påstås det at de er bedre å gå med enn truger. Noen som vet om det går ann å få bestilt de i Norge/Europa? Man får bestilt de fra USA for +- 3000kr, men det er et italiensk produkt så man skulle tro det var penger å spare hvis man hadde fått bestilt de direkte. Noen som vet om Rossignol fremdeles produserer Free-Trek Venture?

Noen flere som har fått mer enn røynes 15 meter primærfaktor på Søre Urdadalstind (S-1) ? Min grense går på 20, så jeg er takknemelig hvis noen har en nogenlunde sikker måling her. Mitt barometer viste ca 25 meter, men stoler ikke 100% på dette.

Da virker det som navnene Steinkollen, Midtre og Østre/Austre Stølsnostinden er akseptert av oss ildsjeler som ønsker opprydding i navnkaoset. Store Stølsnostinden høres jo flott ut, men det er vel kanskje et stort skritt å ta. Denne toppen som er såpass kjent og greier. Ville nok blitt en del protester fra folk. Jeg ser ikke problemet i at den fremdeles bare skal hete Stølsnostinden. Stølsnostinden, Midtre Stølsnostinden og Østre Stølsnostinden synes jeg høres enkelt og greit ut. Alle vet at Stølsnostinden er den største. Topp 2077 er fremdeles det største problemet vi må få løst. Her er det ingen som blir enige.

Denne Ø-1 for Sokse skal vistnok kanskje ikke ha primærfaktor 10 en gang. Primærfaktor 30 er en grov overdrivelse. Hvis den ikke engang når opp til til den minste primærfaktoren som blir samlet på kan man vel like så godt droppe og ha et navn på denne "toppen" Men en rygg kan jo ha et navn, så Geiteryggen er jo ikke et dumt kallenavn på ryggen mellom Geite og Sokse. Ellers synes jeg ikke det er like viktig å gi skikkelige navn til sekundærtopper som det er med ekte topper. En del samlere ser ikke på sekundærtoppene som skikkelige fjell og vil derfor kanskje reagere på at de skal få flotte og betydningsfulle navn. Memurutind N for V-5 er jo en stusselig liten sak som den vanlige fjellturist ikke ville brydd seg om, så beskrivelsen av dette punktet synes jeg er ganske grei. Ville vært litt tragisk om denne skulle hatt et skikkelig navn når de ekte toppene som ligger like ved har stusselige (men nødvendige) navn som V-1, V-3, V-4 og V-5 Også Bukkeholstinden, N for V-3 er nok beskrevet med noe for høy primærfaktor, men den er nok ganske sikkert over 10 meter. En hest er jo et navn som ble gitt til topper som en gang lå/ligger som en øy på en bre. Dette er ikke lengre tilfelle med N for V-3, så det er kanskje for sent å kalle den en hest? Forhåpentligvis blir den en hest igjen i framtiden. En hest trenger jo ikke bety at det er en skikkelig fjelltopp. Så Bukkeholshesten, hvorfor ikke. N for Tverråtindan er også en sekundær topp som de fleste uvitende ikke ville lagt merke til. N for Tverråtindan er vel greit nok. Tverrbotntind S for V-1. Med et skikkelig navn kan vel folk få for seg at det er denne som er den høyeste og er hovedtoppen. Men jeg synes at Tverrbotntind V-1 og V-2 burde kalles Vestre og Vestraste. Høres penere ut, og da ville det vært enklere å omdøpe S for V-1. Bare det å fått kalt den S for Vestre Tverrbotntind ville vært en framgang. Jeg stemmer for at Stølsnostind Ø-1 og Ø-2 blir kalt Midtre Stølsnostind og Østre/Austre Stølsnostind. Pionernavnene bør helt klart brukes. Jeg tror du skal klare å få med flertallet på navnet Steinkollen.

Toppen syd for Kniven er lenge feilaktig kalt for geite. Nå derimot hersker det ingen tvil om at Geite er topp 2002. Derfor er topp 2077 navnløs, og derfor diskuterer vi hva den bør kalles.

Det haster med andre ord å komme seg dit for oss som ikke har vært der skal vi få oppleve is på Kilimanjaro

Hva med Vesle Smørstabbtind? Det er vel et navn som ikke hadde støtet så mange skulle en tro. Men det er litt kjedelig navn da. Og at kniven ligger i mellom blir det kanskje litt dumt.

Jak Killinggen bør jo ikke være høyere enn Getie. Uksin hadde iallefall blitt høyere en Kalven. Burchardstind uttales vel Bøkkhardrtstind.

Nestnørdre Knutsholstinden synes jeg blir for dumt. Jeg i likhet med mange andre kaller denne Nordre og Burchardtstind kun for Burchardstind. Blir dumt med to navn på denne toppen. Mener man kun bør bruke navnet Burchardstind fordi det gir historisk sus og mer variasjon fra de andre navnene i området. Vi kunne jo satt opp en del dyrenavn og stemt fram en vinner når det gjelder topp 2077. Det skal vel gå ann å stemme her? Ser folk har gjort det på tråden: Canada på tvers med Lars Monsen. Jeg har ikke peiling på hvordan man får det til. For eksempel. Hva mener du topp 2077 ved Smørstabbreen skal hete. Hvalen, Kue, Lommekniven, Uksin, Rotta, Budeia/e, Reven, Jerven, Gaupa osv. Og som sagt har ikke vi noen makt til å bestemme hva ting skal hete offesielt, men hvis alle de ivrigste tindebestigerene på fjellforum blir enige om hva som bør stå i listene på nettet, har vi makt til å påvirke.