ørjan

Korleis var underlaget i år Torgeir? Tenkjer på forholda ned frå Lyderhorn og Ulriken og over Damsgård. Desse partia er jo ikkje noko særleg i joggesko som du kanskje tenkjer på til neste år. Det kan jo vere at det ikkje var så gæli ved tidleg start, då det var få som trakka opp stien før deg. Mi einaste erfaring frå 7-fjellsturen er start kl 8, og køgåing i ni timar, med veldig våte forhold i stien sjølv om veret var ok. Imponerande med drøye seks og ein halv time. Får ha som målsetning å slå det ein gong i framtida

Vinter/vårbestigning av Falketind kan vel også skje frå vest, frå Vettismorki. Etter kva eg har skjøna er det normalvegen på ski til Stølsnostinden og då må det vere mogleg å fortsetje til Falketind. Hilde som var aktiv her på forumet i vinter har sikkert eit godt svar her.

Bilete og eit kjapt referat på fjelluft.com frå ein nydeleg tur. Då det var ein veldig ukjent vinkel mot Jotunheimen for meg, er det fullt mogleg eg har bomma med kva toppar eg har sett. Blir veldig glad for evnt. rettingar/påplussingar.

Kvenna er vel det største "problemet" i området i så henseende. Ved Hansbu er det robåt(ar) som kan lånast (pass på at ikkje alle robåtane hamnar på feil side av elva ). Litt lenger søraust er Breivad, her skulle det normalt gå greitt å kome over etter kva eg har høyrt. Dette vadet er vel ein del av ei av dei gamle slepene over Vidda. Heilt nede ved Mogen/Argehovd får ein vifte med armane og rope om ein skulle vere på feil side av elva, alltid ein eller annan som til slutt oppdagar det.

Prøv her: http://www.nve.no/modules/module_111/news_item_view.asp?iNewsID=14147&iCategoryID=1083

Oppdatering frå bremuseet: http://www.bre.museum.no/naturkatastrofen.html

Brenibba hadde vel tatt halvannan-to timar tenkjer eg, men vi var ein smule slitne. Etter kort diskusjon vart vi samde om å ta turen oppom på Josten på langs neste år . Vi hadde med tau, men det vart, som rekna med, verande i sekken. Normalt ikkje bruk for tau, men ein veit jo aldri. Stegjerna var heller ikkje nødvendige denne dagen, men det visste vi ikkje då vi stod på Bødalssætra. Såg ingen sprekker oppover forbi Veslekåpa, men kanskje eit vasshol rett ved Ståleskar (sjå bilete her)

Nydeleg tur på det høgste fjellet på Josten. Bilete og referat på fjelluft.com

Fylkesmannen i Oppland har no fatta vedtak og sendt det over til DN: Jotunheimen nasjonalpark - sikringstiltak ved "Vesleløfti" på stien til Besseggen - klage på vedtak Det vises til brev av 09.11.03 fra E. Andersen m.fl, der fylkesmannens vedtak av 17.09.03 blir påklaget. Bakgrunn Fylkesmannen ga i brev av 17.09.03 dispensasjon fra verneforskriften for Jotunheimen nasjonalpark for oppsetting av enkle sikringstiltak for et utsatt punkt på stien mellom Gjendesheim og Besseggen. "Vesleløfti" er et bratt og utsatt parti på stien opp fra Gjendesheim og mot Besseggen. Det utsatte punktet ligger rett innenfor vernegrensen for Jotunheimen nasjonalpark. Stien er i sin tid blitt lagt her da dette er den eneste farbare veg for å forsere den langsgående og bratte hammeren opp mot Veslfjellet. Det har forekommet enkelte redningsaksjoner og ulykker her. Oppsynet, DNT og forvaltningsmyndigheten har mottatt en del tilbakemeldinger på at punktet er vanskelig å passere for skoleklasser, eldre og mindre fjellvante folk. For å omgå dette punktet, måtte stien blitt lagt om i en sløyfe nordover mot Bessvatnet og sørvestover igjen mot høgde 1535. Dette ville medføre ei ekstra sløyfe på ca 2,5 km. Gjennom året går det anslagsvis 40.000 personer over Besseggen. I forbindelse med søknaden ble det gjennomført befaring over Besseggen den 21.08.03. Hensikten var å se på erosjonsproblemene på stiene opp fra Memurubu/Gjendesheim og å drøfte eventuelle sikringstiltak for "Vesleløfti". På befaringen deltok Lom og Vågå fjellstyre ved fjelloppsynet. Disse er sekretærer for tilsynsutvalgene for Jotunheimen nasjonalpark i Lom og Vågå. Videre deltok representanter fra Den Norske Turistforening (DNT) og fylkesmannen. Det var enighet om å etablere enkle sikringstiltak på dette punktet for å gjøre ferdselen sikrere. Konklusjonen på befaringen var at DNT skulle utforme en skisse til tiltak, og søke om dispensasjon fra verneforskriften. Etter søknad ga fylkesmannen dispensasjon til tiltaket som innebar 2-3 bolter og en enkel kjetting for å holde seg fast i. Med bakgrunn i sakens prinsipielle betydning, sendte fylkesmannen saken til de tre tilsynsutvalgene for uttalelse før klagebehandlingen. Fylkesmannen har mottatt uttalelse fra tilsynsutvalgene i Lom og Vågå som følger vedlagt brev av 15.12.03. Tilsynsutvalet i Vågå: "Tilsynsutvalet for Jotunheimen nasjonalpark i Vågå meiner generelt det må vera ein streng praksis i saker der det er spørsmål om sikringstiltak for turgåarar. Tilsynsutvale tykkjer likevel den omsøkte sikringa ved Veslløyfte etter Besseggruta bør kunne tillatast. Denne ruta er spesiell fordi den er kjent og svært mykje brukt, og som sikkert vil bli nytta i like stor grad i framtida". Tilsynsutvalet i Lom: "Tilsynsutvalet er kritisk til sikringstiltak og sterk grad av tilrettelegging langs turrutene. I siste instans bør det, uansett om det er sterk tilrettelegging eller inga tilrettelegging vera turgåaren sjølv som har det heile og fulle ansvar for eigen ferdsel. Ruta over Besseggen er ei rute der det i lang tid har vore tilrettelagt for stor trafikk. På utsette plassar på slike sterkt trafikkerte turuter, bør det etter tilsynsutvalet si meining kunne tillatast å gjennomføre enkle sikringstiltak, slik det er søkt om". Klagetema Klagerne anfører at saken ikke i tilstrekkelig grad ble offentlig kjent før vedtaket ble fattet. Dette har medført at relevante aktører ikke har kunnet komme med innspill og si sin mening om saken. Klagerne stiller spørsmålstegn ved om inngrepet er nødvendig, da det finnes en enklere rute eller en kan gå den motsatte veg. Det hevdes videre at en prinisippielt går over en grense når man tillater sikringsanretninger i fjell for å lette ferdselen. Klageren er kritisk til at reiselivet profilerer dette som et "produkt" og at dette igjen presser fram tiltak for å gjøre ferdselen lettere. Forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark Ruta over Besseggen ligger i brukssone teig 6 i gjeldende forvaltningsplan for Jotunheimen nasjonalpark. I denne sonen er det utført særlige tilretteleggingstiltak med hensyn til informasjon, tilrettelegging og erosjonsikring. På grunn av tilretteleggingsgraden i området er det i nåværende plan vurdert å plassere Besseggen og Gjende øst i sone med spesiell tilrettelegging og inngrep. Dette vil bli vurdert gjennom den forestående rullering av forvaltningsplanen. Fylkesmannen vil bemerke Rettslig klageinteresse Fylkesmannen har vurdert dette spørsmålet og har kommet til at klagerne som enkeltpersoner ikke er parter og neppe kan sies å ha rettslig klageinteresse, jf forvaltningsloven § 28 første ledd. Klagen er også fremsatt lenge etter klagefristens utløp, jf forvaltningsloven § 29 første ledd. Fylkesmannen mener imidlertid at saken har prinsipiell betydning hva angår tilrettelegging i fjellet og nasjonalparkene. Vi mener klagen reiser problemstillinger som kan ha betydning for forvaltningen av Jotunheimen nasjonalpark og andre verneområder/fjellområder. Fylkesmannen har derfor kommet til å ville realitetsbehandle klagen for på den måten gi åpning for at saken kan undergis en to-instans behandling. Om saken er tilstrekkelig opplyst Etter forvaltningslovens § 17 første ledd, skal forvaltningsorganet påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Fylkesmannen har i denne saken gjennomført befaring med representanter fra de lokale fjellstyrene, tilsynsutvalgene og DNT. Fylkesmannen kan imidlertid se at tilsynsutvalgene burde blitt hørt i saken før vedtaket ble fattet. Disse er derfor blitt hørt i ettertid før klagebehandlingen. Fylkesmannen mener at utredningsprosessen har vært tilstrekkelig. Det vil etter vårt syn gjøre forvaltningen av verneområdene svært tungrodd og forholdsvis krevende dersom det skulle bli lagt opp til at enkeltbrukere av nasjonalparken og et høyt antall foreninger skulle bli gitt anledning til å uttale seg i enkeltsaker før vedtak blir fattet. I store saker vedr. forvaltning av nasjonalparker som for eksempel berører grensejusteringer, forskriftsendringer, rullering av forvaltningsplan etc, blir disse alltid sendt på en bred høring. Forvaltningplanen for Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen Landskapsvernområde skal med det første rulleres. Tilretteleggingstiltak og eventuelle sikringstiltak langs turistrutene, vil i denne sammenheng være et viktig tema i denne planen. Prosessen rundt forvaltningsplanen vil være bred der både enkeltpersoner og organisasjoner vil bli gitt mulighet for å komme med innspill. Behovet for sikringstiltaket Ruta over Besseggen er i en helt spesiell stilling med hensyn til ferdsel. Den er et av trekkplastrene for Jotunheimen nasjonalpark og norsk fjellnatur. Besseggen blir bl.a. brukt i markedsføringen av reiselivet og fjellturismen i Vågå og bygdene rundt. Av det høye antallet som går denne ruta hvert år, er det en stor andel mindre fjellvante folk. På begge sider av Besseggen er det to betjente turisthytter og det er en egen rutebåt på Gjende. Disse tilretteleggingstiltakene er med på å øke ferdselen over Besseggen. Fylkesmannen mener at ruta over Besseggen skiller seg fra alle andre merkede turruter i Jotunheimen og ellers med hensyn til markedsføring og ferdsel. Vi legger til grunn at det aktuelle punktet ved Vesleløfti er et lite, men et vanskelig punkt og forsere, spesielt under visse værforhold. Det har som tidligere nevnt forekommet både ulykker og redningsaksjoner her. Fylkesmannen mener at de enkle sikringstiltak slik som omsøkt må kunne forsvares ut i fra ferdselsmengde og de tilretteleggingstiltak som ellers er gjort. Ut i fra den spesielle posisjon ruta over Besseggen har, kan vi vanskelig se at sikringstiltaket ved "Vesleløfti" vil kunne ha noen presedensvirkning for andre fjellruter i Jotunheimen. Fylkesmannen er imidlertid enig med klagerne i at det er viktig å ha en bevisst holdning mot et stadig større krav om og en gradvis utvikling mot mer tilrettelegging/sikring av fjellruter. Dette vil også ha høy aktualitet når forbudet mot kommersiell turisme (fjellføring) er opphevet og en kan forvente flere aktører i nasjonalparken. Fylkesmannen er i dag ikke kjent med andre punkter i Jotunheimen nasjonalpark der slike sikringstiltak vil være nødvendig, men ønsker å ta dette opp i rulleringen av forvaltningsplanen for nasjonalparken. Vi kan vanskelig se at dette vedtaket vil ha noen presedens for andre ruter i fjellet. Konklusjon Fylkesmannen kan ikke se at det har framkommet opplysninger i klagen som tidligere ikke var kjent i saken. Vi finner derfor ikke grunn til å endre vårt vedtak av 17.09.03. Fylkesmannen opprettholder sitt vedtak og saken oversendes Direktoratet for naturforvaltning for endelig avgjørelse.

Gjekk frå Filefjell til Eldrevatnet (Hemsedalsfjellet) 1.-2. mai. Då var det mogleg å ha skia på heile vegen. Grunnlaget virka brukbart, men det har jo smelta heise mykje siste veka.

Har lest ein del av avisartiklane og det ser ut til at det vert litt strevsomt med avslutninga på Josten på langs i år for dei som har tenkt seg den turen. Stien øvst bør vel ha klart seg sånn nokonlunde, men nederst har nok traktorvegen forsvunne . Det er vel framleis uklårt om det er trygt å gå der også.

Vegen er planlagt opna fredag 14. mai heimeside for fjellvegen

Kan ikkje seie noko om snøforholda i påska, men med tanke på at Tinderittet er avlyst, er det nok relativt lite snø. Slik eg har skjøna det på arrangørane er det forholda frå 1200 og nedover som har vore problemet. Kan også nemne at Sognefjellsvegen opnar i morgon (23. april), så no er det fritt fram for vårskiturar på Smørstabbreen

Hadde eit utal turar opp Stoltzen dei tre åra eg budde i Sandviken. Legg merke til at eg skriv opp, ned har eg nemleg berre gått ein einaste gong. Og det var for å finne ut kor inni hel.... dumt det er å gå den vegen. Ad tempo har eg såvidt kome under 12, det skjedde som deltakar i 2001 der eg vart klokka inn på 11.49. Hamna i ei gruppe med relativt treige folk, gjekk forbi rundt tjue på veg oppover. Det var eigentleg greitt å kome forbi, dei fleste var glade for å ta eit skritt til sida og slappe av litt . Det var også god motivasjon å ha ein rygg framfor/over som eg kunne sikte meg inn på. Syklisten Mads Kaggestad brukte 11.58, så eg slo då i det minste nokon. Sprakk så det sang ved "Melkesyren", dei siste trappene var heilt jæv.... Under treninga på førehand var spørsmålet om eg greidde tre trappetrinn i gongen på slutten (tretrappene). I løpet vart det til å konsentrere seg om å løfte beina såpass at eg greidde eit trinn utan å tryne. Det vart med denne eine gongen i løpet Brukte Stoltzen spesielt mykje om våren for trening til ein ny sommar i fjellet. Kunne vere litt folksomt søndagar, elles var det relativt folketomt. Utsikta på toppen (Pilen) er meget bra mot Byfjorden og Vågen.

Har brukt Helsport Dovre eit par år no. Den har funka veldig bra vår/sommar/haust. Komforttemp. er -2, vekta er 1300 gram. Trur prisen er i overkant av tusenlappen.

På Vestvidda kan det vere i tidlegaste laget med 1. juli. Litlos opnar 2. juli i år, så bruene nordover frå Haukelisæter vert nok lagt ut då. Det vil normalt vere ein del snø i området Haukelisæter-Litlos. Austover vert det kjapt mindre snø. Er ikkje så veldig kjend med fisket, men det er ikkje så mykje å hoppe i taket for ved Hellevass. Det beste fiskeområdet på Vidda er nok rundt Sandhaug, blant anna Bjornesfjorden. Viss valet likevel fell på Sauarflot (Hellevass-Mogen) kan de rekne med ein stille ferie. Truleg ingen andre i området, med unntak av villreinen

Syrdalsbreen skal frå Mjølfjell stort sett vere i same retning som Lodalskåpa, kanskje ein anelse til høgre. Dermed vert det nok fjellet bak tekstane Mjølfjell og Skorafjell. Mot venstre fell det mot Store Breen som er hundre meter lågare. Blåskavlen er utanfor biletet.

Flotte bilete må eg seie Det gir mange gode turminne. Bilete fire: er ikkje Finse eit par cm over teksten "to Finse"? (jf bilete fem, Hardangerjøkulen) ... og det liknar på Lodalskåpa ja, bilete 8. Irriterar meg over at eg ikkje finn at Fresvikbreen/Syrdalsbreen/Blåskavlen nord for Mjølfjell

Hei Tenkte eg kunne kome med eit lite forslag for ein langtur her vest. Byrjar ved Hardangerfjorden og endar opp i Sognefjorden. Start i Skjeggedal og gå til Reinaskorbu med flott utsyn undervegs til Folgefonna og Ringedalsvatnet. Er du heldig kan du ta trallebana opp frå Skjeggedal til Topp. Ein annan attraksjon er Trolltunga (for dei som ikkje har høgdeskrekk). Vidare kan du gå Vestvidda med Tyssevassbu, Torehytten (avstikkar til Hårteigen), Stavali/Hadlaskard, Viveli og Garden. Herifrå vert det meir kupert mot Rembesdalseter (praktfull utsikt til Simadalen) og deretter Hallingskeid og over Vossaskavlen til Kaldavass. Frå Kaldavass til Grindafletene, her på halvøya mellom Flåm og Gudvangen er det mange flotte dagsturmål (Vindeggi, Syrdalsbreen, Flenjabrjostet). Frå Grindafletene er det fin avslutning ned til Flåm. Dette skulle vere ein brukbar ferie

Uansett kva formeining ein skulle ha, så har DN gjeve løyve til kvisting av Hellevass-Haukeli denne påska. Reknar med det alt er gjort (kjekt med skuter ). På den aktuelle strekka vert nok reinen uroa meir sommarstid enn vinterstid (les: påska). Vintertrafikken er stort sett avgrensa til påska, medan sommartrafikken varar i drøye to mnd. Kan hende at sjølve kvisterekka kan vere eit hinder for reinen, men er litt tvilande til dette. Har tross alt sett spor etter større flokkar som har kryssa kvista løyper lengre nord på vidda, men det kan jo vere unntaksvis at dette skjer. Sommarstid kan det vere mykje rein i området, då eg var der i august 2000 var visstnok mesteparten av reinstamma ved Hellevass. Namn som Simletind og Dyredokk finn ein også i nærleiken.

gjekk nokre km frå Heimsand mot Nautgardstinden sist helg. Det hadde komme ti cm nysnø, så det såg ikkje så gæli ut, men det var ikkje det heilt store viste det seg. Kan nok vere at det er betre å gå opp lenger aust, td Russli el. Hindsæter

I sommarprogrammet til DNT Oslo ser det ut til at Myrdal fjellstove er heilårsopen, men at det må bestillast på førehand. Elles er det berre Vatnahalsen som er einaste alt. i nærområdet.

Prøvde dette på brekurset i fem-mannstaulag. Gjekk først oppover i ein snøbakke, helning rundt 40 grader, og nr to i taulaget rykka til(som avtalt). Meiner å hugse at eg ikkje stoppa før ankeret måtte trø til. Øksa var jæ... farleg i fallet, både for meg sjølv og dei nedanfor. Vil normalt ikkje gå i taulag på to så lenge det ikkje vert sikra. Det einaste ville vere på snødekt bre. Kan jo vise til ulukka på Skogadalsbreen for ei par år sidan, der det så vidt eg hugsar var siste mann i taulaget som falt og dro med seg resten.

Hei Gjekk Finse-Haukelisæter i månadsskiftet mai-juni for eit par år sidan. Brukte fire dagar. Finse-Kjeldebu: ok, men måtte vade til livet i elva ved Kjeldebu. Noko overvatn på Langavatnet. 6-7 timar, overskya, yr ved vadinga. Kjeldebu-Sandhaug: greitt til rv 7. Følgde vegen til Tinnhølen, det var jæ... dumt, skia av og på kvar 30 m. Hadde vore langt betre om me hadde gått på austsida av Bjoreio, der var det meir enn nok snø. Tinnhølen-Sandhaug var ok. 10 timar, fantastisk ver. Sandhaug-Hellevassbu: Normannslågen gjekk fint å krysse, ikkje overvatn. Følgde slepa til Hansbu. Her var Kvenno open. Måtte rote oss gjennom kratt og rotten snø til Midtra Krokavatnet der me kom over nokonlunde greitt. Over til Bjørnavatnet bra med snø (til juni å vere vil eg tru), mykje overvatn på Øvsta Bjørnavatnet. Vidare til Hellevassbu fint. 7-8 timar, fantastisk ver. Hellevassbu-Haukelisæter: einaste dagen me stod tidleg opp for å utnytte skaren (og for å nå ein dusj før bussen kom). Veldig gode forhold heilt til bakken ned til Haukelisæter. Unntaket var dårleg is og overvatn på Årmotvatni, rota oss bort mot bekkeinntaket . 4-5 timar, men tok oss god tid, la blant anna inn tvangspause for å ikkje komme for tidleg fram , framleis strålande ver. Kommentarane om snø må sjåast i lys av at det er snakk om månadsskiftet mai-juni.

Klagen er no ute på høyring. Tilsynsutvalget for Jotunheimen nasjonalpark i Vågå kommune kom med sitt svar tidlegare i veka. Dei meiner at den omsøkte sikringa bør kunne tillatast på grunn av at ruta er spesiell og kjent og svært mykje brukt. Tilsvarande utval i Lom har kome med liknande svar. M.a.o. meiner dei det same som tidlegare.