ASI

Gode oppskrifter på turmat finnes her: http://www.oytun.no/pdf.php?pdf=turmat Du kan spare både penger og ikke minst vekt ved å tørke selv, og det er overhodet ikke vanskelig. Mat til en uke vil du med varmluftsovn fint kunne lage i løpet av en kveld. Bare husk å skjær grønnsaker tynne, kjøp kjøttdeig med høy kjøttprosent (altså ikke utvannet). Brukte selvtørket kjøttdeig i sommer, den var like god etter 20 dager i normal sommertemperatur. Hva utstyr angår, så oppfordres forrige taler til å lese gjennom hvor trådstarter skal... før fjellduken avskrives. Pasvik i mars / april kan fort bety 30 minus om natta, og med en sovepose som skal tåle -16, bør man så absolutt forsterke med fjellduk. Jeg ville definitivt ha brukt en varmere sovepose evt. hatt med en lakenpose, rett å slett for å slippe å legge ved på bålet til enhver tid hele natta. Presenningen kan nok gjøre nytte ved snøfall. Bygg i alle tilfeller opp en reflektor

Ja, når man kun skal på korte dagsturer så er jo det en mulighet, men på turer av flere dagers varighet så blir det litt vel mye... men det er jo i slike områder problemet er størst. Jaaa.... det er nå så som så å finne pinner på bakken under 1 - 3 meter snø da... men absolutt en mulighet på sommeren. Jeg tror jeg skal presisere litt; jeg tenker mer på leirbål av typen som brenner i flere timer, ikke bare det typiske kaffebålet, når man ligger i gapahuk er det veldig greit å ha et bål foran åpningen som brenner noen timer. (Hva bål av bjørk angår, så må jeg tegne litt, evt ta noen bilder. Men boka til Yngve Ryd om samisk båltradisjon kan anbefales: http://www.capris.no/product.aspx?isbn=9127107507 )

Strengt tatt bør man alltid padle langs land med en kano, nødvendigvis ikke helt opp i kanten, men det er liten vits i å være 3 km fra land, fisket er jo som regel noe bedre om du dorger nære land, enn langt ut på. Det å være vant til å tenke ut fra liten båt kan være en fordel, da du har kunnskap om hvordan du skal møte bølger inne. Hadde bølger på borti en meter mot øyene i østenden av Pieskehaure, dessverre har jeg ikke noen bilder av dette, prioriterte å holde kanoen opp mot vinden, men ved å gå i sikk sakk delvis mot og delvis med vinden klarte vi det. Problemet var at vinden helst ville kaste oss på land på øyene, men vi ville forbi, så vi måtte et stykke ut fra land noen ganger. Også på Miekak hadde vi sterk medvind, men der var det ingen hindringer, så der var det bare å holde kanoen på rett kjøl. Jeg vil tro at hvordan vinden oppleves og takles er et spørsmål om erfaring, trygghet og kano. Vi var 5 personer og en strihåret vorsther fordelt på 2 16,5 Ally kanoer, 3 i en og 2 + hund i en. Ally kanoer med last for 20 dager er generelt stabile, en glassfiberkano ville ikke holdt, og tatt bæreetappene i betraktning så ville jeg ikke prøvd en gang. Opplevde på Femunden i 2008 at det var helt greit å være utpå, men når vi kom på land og så ut på vannet lurte vi på hva vi drev med, så det er nok veldig kanoavhengig. Bruker en del Haslekanoer og glassfiberkanoer i speidersammenheng, og sammenliknet med Ally er det veldig vinglete, og mye lettere å velte. Ingen av oss 5 kan sies å ha vært så veldig erfarne padlere, 2 av oss har vært speidere og hatt litt trening på flatt rolig vann, alle 5 har vært elever på Øytun folkehøgskole og padlet ned Altaelva, men utover det tok vi 12 dager i Femundsmarka året før og en treningstur i Sanddøla i Lierne / Grong i Nord - Trøndelag som testturer, så vi kan neppe sies å være så veldig proffe på dette med vind.

Begynte å tenke litt over dette med bålved i helgen; etter diverse lovverk og uskrevne regler skal vi ta døde grener og ved vi finner på bakken (det siste er naturlig nok ikke mulig vinterstid). Men om vi ser på det estetiske i dette er rett og slett skandaløst hvordan det ser ut enkelte steder, gran og furu står ribbet fra rot til "praktisk hoppehøyde". Samtidig ser vi at krattskog av bjørk får stå i fred, bjørka vokser opp i klynger på 3 - 5 trær, enn om vi istedet bare tok ei fersk bjørk ved rota i stedet, gjøres det rett synes det knapt, og de færreste steder (kanskje spesielt i nasjonalparker) vil dette føre til økonomisk tap for grunneier (som lovverket er utformet for å beskytte) siden bjørka langt til fjells sjelden blir hugd. Med litt øvelse er det jo ikke spesielt vanskelig å få til et godt bål med fersk bjørk. Synspunkt?

Neida, bare ta det med ro, sto stort sett vanlige biler parkert oppover der på forskjellige steder. Bilen min har ikke bakkeklaring utover normalen.

@ Otto Støver: Nei, ingen fra friskhuset. Kun 5 "søringer" med bakgrunn fra Øytun Folkehøgskole for noen år siden. Dog er undertegnede mer eller mindre fast i Bodø. Men det er flere som har tatt den turen. Og den kan anbefales, ihvertfall ned til Norra Bergnässet. @ Ut i naturen: Køkjøring på veien opp til Låmivatnet låter som en gullgruve for bergingsselskapene, da det står klart å tydelig nede ved kirka at all kjøring skjer på eget ansvar..., tviler dermed på at forsikringsselskapene punger ut helt uten videre om noe skjer. (Det er forøvrig fullt ut kjørbart, men være forberedt på å ta det litt rolig enkelte steder.)

1. Det er forbrukerkjøpsloven som gjelder jf. §1. 2. Det er en mangel ved varen jf. §15 og 16. (Skisko forventes å opptre i par.) 3. Forbrukeren kan da kreve retting jf. § 26. Deretter blir det litt mer komplisert. Forbrukeren har i det tilfellet her overholdt alle sine plikter, betalt, hentet ut varen, oppdaget feilen innen rimelig tid, og informert selger. Forbrukerkjøpsloven gir da forbruker rett til å kreve retting / omlevering (§29, 30), prisavslag §31, dog uinteressant), kreve heving (§32) og kreve erstatning (§33). Siden forbruker her har krevd retting / omlevering må vi se på §§ 29 og 30. (For øvrig sier ikke §32 noe om at selger kan kreve heving). Da har vi de nøyaktige lovtekstene her: ”§ 29. Retting og omlevering (avhjelp) Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.” Spørsmålet her er om omlevering er umulig eller volder selgeren umulige kostnader; forutsatt at Halling har rett når han hevder at Oslo Sportslager fremdeles markedsførere skoen, dog til en høyere pris; kan vi umiddelbart slå fast at det ikke er umulig – de har sko på lager. Så var det om kostnadene er urimelige for selger; det er de i ikke, selger har sko på lager, og det er tvilsomt at selvkost ved innkjøp av skoene har gått opp vesentlig i forhold til tilbudsvarene. Ergo har Halling hatt rett i at så lenge sportslageret har sko, så plikter de å sende nye, hvorvidt de ødelegger et par de har stående ved å sende den manglende eller sender et nytt par er egentlig ikke så interessant, men om Halling sender inn skoen, så er det Oslo sportslager som skal dekke kostnadene han har ved forsendelsen, jf. § 31. ”§ 30. Gjennomføring av avhjelp Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres. Dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader. ” 1. Det er forbrukerkjøpsloven som gjelder jf. §1. 2. Det er en mangel ved varen jf. §15 og 16. (Skisko forventes å opptre i par.) 3. Forbrukeren kan da kreve retting jf. § 26. Deretter blir det litt mer komplisert. Forbrukeren har i det tilfellet her overholdt alle sine plikter, betalt, hentet ut varen, oppdaget feilen innen rimelig tid, og informert selger. Forbrukerkjøpsloven gir da forbruker rett til å kreve retting / omlevering (§29, 30), prisavslag §31, dog uinteressant), kreve heving (§32) og kreve erstatning (§33). Siden forbruker her har krevd retting / omlevering må vi se på §§ 29 og 30. (For øvrig sier ikke §32 noe om at selger kan kreve heving). Da har vi de nøyaktige lovtekstene her: ”§ 29. Retting og omlevering (avhjelp) Forbrukeren kan velge mellom å kreve at selgeren sørger for retting av mangelen eller leverer tilsvarende ting (omlevering). Dette gjelder ikke hvis gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. Ved avgjørelsen av om kostnadene er urimelige etter første ledd annet punktum, skal det særlig legges vekt på verdien av en mangelfri ting, mangelens betydning og om andre beføyelser kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for forbrukeren. Selv om forbrukeren verken krever retting eller omlevering etter loven, kan selgeren tilby retting eller omlevering dersom dette skjer uten opphold. Dersom selgeren sørger for slik retting eller omlevering i samsvar med loven, kan forbrukeren ikke kreve prisavslag eller heving.” Spørsmålet her er om omlevering er umulig eller volder selgeren umulige kostnader; forutsatt at Halling har rett når han hevder at Oslo Sportslager fremdeles markedsførere skoen, dog til en høyere pris; kan vi umiddelbart slå fast at det ikke er umulig – de har sko på lager. Så var det om kostnadene er urimelige for selger; det er de i ikke, selger har sko på lager, og det er tvilsomt at selvkost ved innkjøp av skoene har gått opp vesentlig i forhold til tilbudsvarene. Ergo har Halling hatt rett i at så lenge sportslageret har sko, så plikter de å sende nye, hvorvidt de ødelegger et par de har stående ved å sende den manglende eller sender et nytt par er egentlig ikke så interessant, men om Halling sender inn skoen, så er det Oslo sportslager som skal dekke kostnadene han har ved forsendelsen, jf. § 31. ”§ 30. Gjennomføring av avhjelp Avhjelp skal skje uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren innen rimelig tid og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Selgeren har ikke rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel, med mindre det foreligger særlige grunner som gjør at ytterligere avhjelp er rimelig. Hvis selgerens avhjelp vil medføre at forbrukeren i mer enn en uke vil bli avskåret fra å bruke tingen, kan forbrukeren kreve å få stilt en erstatningsgjenstand til rådighet for selgerens regning. Dette gjelder likevel bare hvis kravet fremstår som rimelig sett i forhold til forbrukerens behov og den kostnad eller ulempe som selgeren påføres. Dersom det ikke foreligger en mangel, kan selgeren bare kreve betaling for undersøkelser som har vært nødvendige for å avgjøre om det foreligger en mangel, og betaling for reparasjon av tingen, dersom selgeren har gjort forbrukeren uttrykkelig oppmerksom på at han eller hun selv må dekke slike kostnader. ” Hvorvidt kjøper har rettighet til å få dekt noe utover ny levering, blir mer finjuss; jeg vil tro at om forbruker har gjort kravet gjeldene innenfor tilstrekkelig tid til å rette opp feilen, så vil det faktisk være mulig, spesielt når selger kan sies å gjøre ting vanskeligere enn nødvendig. Men jeg tror nok at kravet vil begrenses til de mer - kostnader man vil ha med å skaffe seg et par sko på kort varsel. Så jo, man kan faktisk ha krav utover heving av kjøpet.

far off topic... Jeg synes du er lite konsekvent her, rot(t)ehodet I Trøndelag så legger vi riktignok også på et ekstra konsonanttrykk av og til, men vi "spiser" tross alt opp minst like mange. (Æ syns du e lite konnsekvent her, rottehue, I Trøndelag så legg vi riktinok også på eit ekkstra konnsonanttrykk av og te, men vi "spis" tross alt opp minst lik mang.) Men for å holde oss litt til topic, slenger ved et bilde fra området

Området er ikke så folketomt som man kanskje skulle tro. På vestsiden av Pieskehaure er det flere naust og det ligger en del båter der, disse kan neppe tilhøre annet enn nordmenn som går inn fra Sulis, tross alt mye kortere det enn fra nærmeste vei på svensk side. Tror vi så folk nesten hver dag. (Det ligger en fiskecamp i Miekak som disponerer en del areal, og der er ikke det ordinære fiskekortet gyldig, ut herfra brukes det også helikopter til omkringliggende vann, men heldigvis for deg, ikke helt opp dit du skal, 3 kg. røya ble tatt akkurat utenfor området deres.). Siden det ligger flere turisthytter langs stien kan du nok regne med å treffe folk. Jeg sikter til vannene som ligger overfor stien mellom Pieskehaure og Vájmok, ser ut som det er en del mindre vann, som da i tillegg ligger utenfor stien, og det kan ofte være et sikkerstikk. Vi hadde bare en tur ut fra selve vassdraget, så det vi tok var stort sett i vanna vi padla i.

Jeg så for sent at jeg "ikke trengte" å se på kart, nå ser jeg det ikke akkurat som en belastning å se på kart , så jeg så litt videre, når jeg også til slutt fant BD 10 kartet, du kan bruke det også, ruta fra Pieskehaure er med der. På norsk side er det M711 Kartblad 2229 III "Låmivatnet" som gjelder, og evt. 2129 II Sulitjelma, "Det store Saltfjellkartet" dekker det meste på norsk side. Ser det er en del småvatn nord for stien som jeg definitivt ville lagt ruta om!

Ja, vi brukte kano nesten ned til E45, Piteälvsbroen for å være nøyaktig. Øystein Køhn har beskrevet ruta i "100 padleperler i Norge" (selv om akkurat den gikk i Sverige - det er en del bæring, og jeg tror man skal være langt dyktigere enn vi var om man skal bære så lite som Køhn legger opp til), med gode forhold skal det være mulig å komme til Piteå, men jeg må innrømme at om (mest korrekte er vel når) jeg skulle gjort det igjen, ville jeg heller brukt mer tid høyere opp, før Tjeggelvass fremfor å padle videre. Bladet "Friluftsliv" har også en reportasje hvor de padler til Arjeplog. Jeg ser fiskekortet mitt er kjøpt på www.svenskafiskevatten.se , men det er da sikkert blitt mulig via inatur.se. Og vi fisket, største røya var på rundt 3 kg, ellers greit med matfisk, vi prioriterte det grunnet forflytning. Så var det kartet, det går stier begge steder. Det går en sti fra Pieskehaurestugan mot Vájmok (der er det også ei turisthytte), går sammen med vintermarkert løype en periode, ned i Tarradalen, møter Padjelantaleden (kryss) og går ned mot Kvikkjokk (som til noens skuffelse kommer av samisk "Guojkkajåhkkå" som betyr fossbakken) forbi Tarraure og gjennom Pärlälvens fjällurskogsreservat. (Kartet er forøvrig BD 14 Kvikkjokk - Jäkkvik fra Läntmäteriet, tror også at BD 10 kan være en fordel, da det kanskje er noen småvann nord for BD 14, jeg finner ikke mitt BD 10 nå, så jeg er ikke sikker.) Is: Kjørte opp mot Låmivatnet 21.06 og da lå det 2 meter snø i veien før man kom fram, men isen var begynt å blautes opp. Da vi kom opp for begynne turen 2. uka i juli, var det helt greit, men jeg mener at det lå godt med snø ned til et vann på 1000 m.o.h. vi gikk til en hviledag. Har ikke skrevet noe om det, lite pr-kåt, dessuten er det ikke så sensasjonelt, men skal holde et bildeforedrag for Bodø og omegns turistforening 21.04.

Du har valgt deg et fantastisk område! Padlet nedover Piteå vassdraget i sommer, fra Låmivatnet over i Eidevatnet (som du kaller Muorkkejavrre, begge navna brukes). Det går merket sti fra Muorkkejavrre til grensa, etter grensa er det sti, men merkinga er mer utydelig. Vi bar kanoene langs denne ned til Pieskehaure, og det gikk greit. Skal sjekke kartet i løpet av helga, men mener stien går videre til Pieskehaurestugan, på nordsiden Pieskehaure, og at den i det minste er tegnet inn på kartet videre. Fiskekort kan du kjøpe på nettet, skal se om jeg finner adressen, tror ikke det var inatur.se, men deter mulig. Tror det kostet 400 svenske pesetas for et årskort. Snøen på veien til Låmivatnet ligger nok til mot slutten av juni. Mer kommer.

Oi, det tenkte jeg ikke på, selvsagt... Jeg holdt jo nesten på å falle i den fellen at det skyldtes erfaring og kunnskap. Nei, livet er farlig, ingen har overlevd det hittil

Jeg lurer nå litt på hvordan folk overlevde i fjellet før gore - tex, andre membraner, og merkelig klær uten lommer og stormklaffer???

@Mannen fra Sennavassdalen Før vi roter oss inn i en diskusjon om rasjonalitet, bør vi muligens avklare hva vi legger i ordet? Rasjonalitet kan defineres ut fra å gi ønsket resultat på en ikke – tilfeldig måte. Det vil si at rasjonelle beslutninger må baseres på hvilket mål man har. Målet for rådene økonomisk tankegang (dvs. neo-klassisk) er pr definisjon maksimering av velferd, og velferd måles i BNP. Målet for handlingene skal ergo føre fram til en økning i BNP. Problemet er bare at som målsetning for menneskeheten er dette relativt uinteressant, fordi en rekke av de beslutningene man ut fra dette vil oppfatte som rasjonelle, vil under ingen omstendighet føre til at folk får bedre liv. (BNP er egentlig uegnet som velferdsmål, da blant annet en rekke reparasjonsutgifter (så som forsvar, politi, opprydding etter ulykker) fører til økning i BNP, om det fører til økt trivsel og livskvalitet er en helt annen sak.). Ser man på sammenhenger mellom forbruk og folks selvrapporterte trivsel / lykke / livskvalitetsnivå rundt omkring i verden finner man at forskjeller i forbruksnivå mellom land har omtrent ingen betydning for om folk er lykkelige, det man derimot vil se er at innenfor et lands grenser rapporteres det ofte at de 5% rikeste også er de mest lykkelige, (se for eksempel Easterlin 1974,; Frank, 2005; Frey 2008). Samtidig får vi det vi kaller skift i preferanser fordi naboen har noe, og vi vil derfor forbruke mer, noe som øker sløsingen drastisk, men vi blir ikke lykkeligere av den grunn (Jeurissen og van de Veen, 2008). Undersøkelser fra USA viste at i 1995 oppnådde ikke folk å bli mer fornøyd livet om kjøpekraften økte over 13000$ (Gardner og Assodourian, 2004). Poenget er at målet for konvensjonell tenking er i utgangspunktet irrasjonelt, da det fører til at strekker oss mot noe vi egentlig ikke har interesse av, ergo må man redefinere målet for den økonomiske utviklingen fra å være en ukritisk vekstfilosofi til å rette seg inn mot de faktorer som bidrar til folks økte, varige livskvalitet. Eksempler på hva som konstituerer det er for eksempel:” • the basics for survival, including food, shelter and a secure livelihood • good health, both personally and in terms of a robust natural environment • good social relations, including an experience of social cohesion and of a supporting social network • security, both personal safety and in terms of personal possessions • freedom, which includes the capacity to achieve developmental potential. In short hand form, the term essentially denotes a high quality of life in which daily activities unfold more deliberately and with less stress. Societies focused on well – being involve more interactions family, friends and neighbours, a more direct experience of nature, and more attention to finding fulfilment and creative expression than in accumulating goods.” (Gardner og Assodourian, 2004 s. 165) Det vil si at avgjørelser skal fremdeles ta på rasjonelt grunnlag, men målformuleringen blir en annen. Når for eksempel et godt ytre miljø er et av målene (det er det ikke i neo-klassisk økonomi) må den rasjonell handling baseres på hvordan den faktisk påvirker det ytre miljø, ikke på hvorvidt den bidrar til å øke BNP som i dag. Dette handler mao. ikke om å resirkulere blindt, men om å faktisk slutte å sette det som i noen tilfeller er et middel (dvs. økonomisk vekst) som målet for enhver beslutning. Når man endrer på hva som er definert målsetning blir helt andre beslutninger rasjonelle, og en helt annen ressursdisponering er vel så rasjonell. Dette handler verken om religion eller irrasjonalitet, kun om å endre på hva vi oppfatter som målsetning. Dessverre er neo-klassisk økonomi blitt ukritisk akseptert som det rasjonelle for enhver handling. For ordens skyld: Easterlin, Richard (1974): ”Does Economic Growth Improve the Human Lot ? Some Empirical Evidence.” I: David, Paul A. og Reder, Melvin W.: Nations and Households in Economic Growth Essays in honor of Moses Abramowitz. New York / London: Academic press Frank, Robert (2005): ”Does absolute income matter” I: Bruini, luigino og Porta Pier Luigi (2005): Economics and Happiness framing the analysis Oxford: University Press Frey, Bruno S. (2008): Happiness a Revolution in Economics. Cambridge: The MIT Press Gardner, Gary og Assodourian, Eric (2004): ”Et nytt syn på det gode liv”. I Starke, L. (red), Jordens tilstand 2004. Oslo: Cappelen. Jeurissen, Ronald og van de Veen, Bert (2008): ”Frugal marketing: Can selling less make business sense?” I: Bouckaert, Luk; Opdebeeck, Hendrik og Zsolnai, Laszlo (2008): Frugality Rebalancing Material and Spiritual Values in Economic Life

Mannen fra Senavassdalen skrev: Argumentet ditt er korrekt ut fra et snevert, neo-klassisk utgangspunkt. Det du imidlertid glemmer er at slike utregninger ikke tar hensyn til framtidige generasjoner, det er mao. kun et argument som bygger på kortsiktig nytte i nuet. Mannen fra Senavassdalen skrev: Økonomi har aldri vært, og kommer aldri til å bli en eksakt vitenskap. Selv om vitenskapsidealet i neo-klassisk økonomi er hentet fra klassisk mekanikk, bør du, før du kjøper en økonomisk utregning, sammenligne den statiske tilstanden i klassisk mekanikk med dynamikken i et reelt samfunn. Verdensbildet i økonomien kan sammenlignes med en bil, om noe går i stykker kan vi erstatte dette, og bilen vil fungere like fint. Problemet er at i ressursforvaltningsøyemed er ikke dette i nærheten av å fungere; Georgescue- Roegen (Se The entropy law and the economic process) trakk i sin tid fram termodynamikkens lover som en langt bedre beskrivelse på hvordan vi forbruker ressurser. Når vi bruker ressurser vil de bli spredt, og for hver omforming vil de blir mer og mer spredt, og kan brukes til mindre og mindre. I et langsiktig ressurforvaltningsperspektiv er det totalt uvesentlig om I er større eller mindre enn 0. Men det er klart om man har tenkt å emigrere til Mars, så blir det jo mer intressant. Politikk handler heller ikke om rasjonelle, eksakte beslutninger, snarere om hvordan man ideelt sett kan skape gode samfunn i nåtid og fremtid. Å begynne å regne på hva som lønner seg for rike mennesker i den vestlige verden i mars 2010, vil sjelden bidra til dette på sikt.

Kildesortering kan kun regnes som midlertidig problemsløsning. En endelig løsning må ta utgangspunkt i følgende figur: http://www.loop.no/infoarkiv/avfallspyramiden/ da poenget er at vi må hindre at avfall oppstår. Det vil igjen kreve en omfattende omlegging av den vestlige livsstil, vi kan enten begynne frivillig, eller bli tvunget til det. Å leve i den tro at den økonomiske doktrine om stadige nye teknologiske nyvinninger og substitutt kan fortsette i evig tid er en illusjon, og eventuelt forsvar for denne bør gi en beskrivelse av hvordan vi skal klone jordkloden. I følge Herman Daly (Beyond Growth, 1996) kan jordklodens ikke fornybare ressurser sammenlignes med et timeglass som ikke kan snues, det brukes opp før eller siden, men vi kan begrense farten. For de som har tilgang til via høgskoler / universitet kan kanskje følgende artikler være intressante: http://www.emeraldinsight.com/Insight/ViewContentServlet?Filename=Published/EmeraldFullTextArticle/Articles/0060330804.html http://www.jstor.org/stable/1056148?origin=crossref de 8 punktene som listes opp på slutten er spesielt intressante

På canis.no vil du finne en rasevelger hvor du kan legge inn kriteriene dine. http://www.canis.no/oppdretter/rasevelger.php?mid=126&s=9 Med lite, eller middels på mosjon vil ingen av de polare spisshundene (Alaskan Malamute, Sibierian Husky, Alaskan Husky, Grønlandshund komme opp) men dette vil være litt forskjellig hva man legger i mye mosjon.

Det er jo godt at de lærer å slå inn åpne dører etterhvert... (merkelig greier det der, kunnskap som har vært akkumulert opp i generasjoner blir plustelig ugyldig fordi ingen har forsket på det...) Nå var egentlig min kommentar rundt rypejegere som er for fine mer generell enn rettet mot stakkars Herr D som muligens har fått mer kjeft enn fortjent, men jeg syntes tråden la opp til noen kommentarer rundt dette med å skyte predatorer. Så selv om det er med utgangspunkt i Herr Ds innlegg, er det fremdeles ment generelt. F.eks. at nevnte bestander er for store i forhold til byttedyrbestandene, jeg legger selvsagt til grunn et premiss om at store jaktbare småviltbestander er et gode, og følgelig er det mer enn god nok grunn til å skyte smårovvilt. Har du spurt? Meg bekjent kjøper man jaktkort for småvilt, og i det inngår alt jaktbart fra rev og nedover (med unntak av dyr med kvote, som bever). Dårlig oppdragelse.... vorstheren min tar stand på alt, små hunder, katter, småvilt, elg, rein.... kan forøvrig også kalles enda dårligere oppdragelse

Det er som vanlig på sin plass å gjengi noen utsagn fra lederen i norsk fangstmann etter eget hode: Rypejegere som er for fine til å skyte eller ikke bruker muligheten til å skyte smårovilt som rev, kråke, måke, ravn og skjære bør fratas retten til å jakte. Har en liten teori: I biologien lærte vi om trofiske vekselsvirkninger; gaupa spiser hare og da går harebestanden ned, når harebestanden går ned vil gaupa slite mer med mattilgangen, og bestanden synker, da blir det mindre press på hare og bestanden øker. Dette gjelder for de fleste relasjoner mellom rovvilt og aktuelt bytte. Men; når både kråke, måke, rev, ravn og skjære har en usedvanlig god evne til å finne mat på søppelhaugen vil de ikke lenger få den nedturen de skulle hatt, og i kombinasjon med jegere som ikke er sitt ansvar bevisst på å skyte disse artene, vil disse bestandene vokse, vokse og vokse, mens byttebestandene vil synke og synke, siden predatorene bare substituerer med mat fra søppelhaugen o.l. Det er to løsninger: Skyt og fang rev, måke osv. og slutt å kast mat! Forøvrig kan vi forby pelsfarmer så vi får opp skinnprisene på viltfangede skinn igjen, da vil det fort bli gjort noe med både rev og minkbestandene. Men "miljøvernere" og "biologer" vil nok si jeg har et forkvaklet og gammeldags syn på naturen; til det er det bare å si: farfaren min tok ut 5-600 ryper med snarer før krigen, etter at jakta har blitt leid ut til byfolk skytes det knapt 50 - 100 ryper i det samme området, men bestanden vokser ikke likevel... kan det ha noe med at det plutselig er abnormalt store bestander av måke, ravn og kråke tro... Min far på 69 kunne forøvrig ikke huske at det var måke i fjellet da han var ung... (Hva jaktområde angår; dra til Nordland, der er det så langt mellom fuglene uansett nå at bestanden skal ha ufortjent mye uflaks om noen klarer å finne de to rypene som sitter på hver sin side av Saltfjellet:))

Jeg har foretatt deler av turen du har tenkt deg ut på, Låmivatnet (Sulis) - Piteälvsbroen (nord for Moskosel). Nå har jeg ikke helt forstått hvordan du har tenk å gjøre dette, men om du har tenkt å feste kanosekken bak på så sier jeg lykke til, du kommer til å tippe bakover - bare prøv. Om dere er to kan det hende at det går å feste fronten / bakende til sekken, men du mister muligheten til å bytte arm. Vi valgte å gå to turer konsekvent, og selv om det tar tid er det utrolig befriende å gå uten vekt for å løsne opp i skuldrene. En mulig løsning kan kanskje være at du legger kanoduken øverst i sekken og inn mot ryggen, fordeler stengene på sidene og flytematta bakerst, men du skal gå et stykke for at det skal lønne seg å demontere kanoen. Du må regne med bæringer på opp til 10 km (evt. plukk ut og inn av kanoen i hytt å pine) og på en del strekninger er det bratt, smale stier og en del kratt. Det er en meget fin tur, du kan glede deg. Men for min egen del kan jeg fastskå at om jeg skal ta den igjen, så blir det stopp mye før, enten i Ørnvik, på Stenudden eller Norra Bergnäset. Rett og slett fordi det er mer attraktivt å bruke tiden høyere opp, hovedsaklig mellom Pieskehaure og Tjeggelvass.

Denne lista vil i liten grad inneholde spesielt moderne plagg; favoritter handler som kjent om sjel: Jakke: Missing Link Expedition bomullsanorakk fra midten av 90- tallet (for lengst ute av salg, søren også), solbleket, frynsete på armene og strengt tatt for kort. Etterfølger innkjøpt (Fjällreven Mårma) "forhold" foreløpig ikke etablert på samme måte. Ullgenser: Komagenseren til forsvaret, 25 kroner, enkelt og greit. Fleecejakke: Rød jakke fra Jeger og fangstmann, betaling for en artikkel da jeg var 18, knapt obsververt på tur uten de siste 10 åra. Votter: Sjølsydde vindvotter med innlegg av reinskinn, helst i kombinasjon med litt tovede ullvotter. Støvler: Jörnkangan, ingen over ingen ved siden, evt. par skaller vinterstid.

og: Hvis jeg forstår dette rett, så er det greit at vi skal bruke avl av hudyr til å tilfredstille våre behov for kjøtt, skinn, osv. men det blir umoralsk å hente de samme ressursene fra frittlevende dyr i naturen? Det er like og ikke mer utnytting av andre individer å kun planlegge livet deres ut fra våre behov! Nå har Fjellbukken forklart dette realtivt godt før, men det bør være på det rene at for et dyrs naturlige instinkter er det bedre å kunne leve livet i det fri, fremfor å være resultat av en planlagt inseminering med det til hensikt å ende opp som mat og skinn. Følgelig er det mindre lidelese i å få et skudd eller ei skur før det blir svart etter et liv i det fri, fremfor å konsekvent stå på bås, nå tror forøvrig ikke undertegnede at norske husdyr i det store og det hele (med unntak av en og annen dyretragedie) har det spesielt ille. Men så lenge man spiser kjøtt eller bruker ressurser fra dyr, bør man holde seg for god til å påstå at jakten medfører mer lidelse. Forøvrig er det interessant å høre at folk som forhåpentligvis har en viss interesse for friluftsliv trekker fram syntetprodukter som en god løsning; tror det er på tide å lese hvilke utslipp og hvilken forurensing gore-texen fører til. Her er jeg faktisk enig med deg; bort med svineriet. (Men dette handler heller ikke om forvaltning av matressurser, men om dyr som kun plages for ren underholdningsverdi.) Forøvrig kan vi godt avskaffe pelsdyrhold, så kanskje skinnprisene går opp så flere ser nytten i fangste mår, mink, rev og røyskatt i det fri!

Ehhh.... er du virkelig så naiv at du ikke klarer å sjelne mellom aktiv og passiv regulering... Mener du virkelig ikke at når vår livsstil gir generalistene helt soleklare fordeler i forhold til spesialister (sjekk ei grunnbok i biologi om begrepene er forvirrende) så bør vi kompensere ved å ta ut generalister? Mulig vi kan la være, men vil vi virkelig ha en natur som kun består av søppeletende smårovdyr? For det er konsekvensen på sikt, søppelhaugene som matfat er ikke regulerende i den grad man får trofiske vekselsvirkninger mellom arter som f.eks. hare og gaupe. Søppelhaugene minsker ikke ved at predatorene tar ut for mye, slik en småviltbestand vil minske når rovviltbestanden vokser og dermed på en naturlig måte sørger for at rovviltebestanden får en knekk. Nå var det heller ikke snakk om at kråka tar store drøvtyggere, det var helst småviltet, og det gikk så klart fram at kommentaren din om elgen blir bare useriøs. Informasjon fra seriøse leksikons forlag vil alltid rangeres foran vilkårlig wikipediainformasjon, Caplex er i likhet med andre seriøse leksikon gått gjennom av fageksperter, du finner liste bakerst i et hvert leksikon over hvem som har hatt redaktøransvar for et hvert fagfelt, det finner du ikke i wikipedia. Prøv å levere en akademisk oppgave med henvisning til wikipedia, så skal du få se karakteren F lyse mot deg ganske så raskt.

Noe jeg synes er fraværende i diskusjoner vedrørende handling er hvordan de enkelte arter er i stand til å tilpasse seg menneskets livsstil. Det er f.eks. liten tvil om at en rekke av generalistene blant småroviltet, kråke, måke, rev, grevling, mårhund, røyskatt, mink, med flere, i mange tilfeller får en langt høyere vekst og overlevelsesrate fordi de drar nytte av "vårt" avfall. Siden en rekke av byttedyrene deres ikke gjør dette (når så du sist en tiur på prydbuskene i hagen, eller en rype i kornneket?) vil de bli utsatt for et langt større press når småroviltbestandene vokser til himmels, fordi noen mener at vi ikke skal ta ut dyr vi ikke har direkte nytte av. Man må gjerne leve i den tro at man ved å ikke gå på jakt eller foreta andre former for forvaltningsgrep lar naturen gå sin gang, men man kan ikke forvente å bli tatt alvorlig, all den tid det bør gå klart fram at vår vestlige livsstil direkte favoriserer en rekke arter nær toppen av næringskjeden. (Og når vi i tillegg gjennom skogbruk innskrenker leveområdene for skogsfugl, og jegerorganisasjonene kommer med ramaskrik om noen foreslår fredning av våre ville hønsefugler så bidrar vi til ytterligere påvirking av dynamikken.) Nei, jeg sier som John Sivert Opdahl i Norsk Fangstmann, rypejegerene som ikke skyter smårovilt når de har sjansen bør nektes å gå på jakt. Og det innebærer at vi skal kjempe med nebb og klør mot at mårhunden blir etablert, bekjempe kråke, ravn og måke i fjellet, og skyte rev og mink når muligheten er der. God jakt!